Nasjonale Festningsverk som produkt og produkttenkning viktig for



Like dokumenter
En duett om bruk og vern

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Kapittel 1. Innledning

Bevaring, bruk og utvikling av kulturhistoriske. eiendommer i Forsvaret. Christian Borhaven Forsvarsbygg nasjonale festningsverk

Et godt varp

Forslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Ny bruk av eldre driftsbygninger

Sak XX/XX PLANPROGRAM. Kulturminneplan

Norsk kulturminnefonds strategiplan

All virksomhet på festningene våre må være tuftet på festningenes verdighet. Med verdighet mener vi:

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

FestningsNYTT. Endring i porteføljeansvar Nye festningsforvaltere QR-koder på festningene Ny båt på Oscarsborg festning Nye kommandanter

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato

Innspill til Kulturminnemelding for Oslo 2019

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet


Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Kultur og identitet

Verdiskapingspotensiale i Nasjonale Festningsverk

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

FORSVARSBYGG nasjonale festningsverk

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

UTGAVE 2 JUNI FestningsNYTT INNHOLD LEIETAKERUNDERSØKELSEN QR-KODER SOMMERPROGRAM

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Planprogram

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Høring - regionreformen - ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver

FestningsNYTT nytt liv på historisk grunn

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Kultur og natrubasert turisme

Årskonferansen Fornebu 25/4

Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen Suksessfaktorer i by- og tettstedsutviklingsprosjekter med fokus på vern og ny bruk av eldre bygninger

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Fakta. byggenæringen

Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

FestningsNYTT NYTT LIV PÅ HISTORISK GRUNN

De verdalske befestninger

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?

Strategidokument kulturminnevern

UTGAVE 1 MARS Festningsnytt. TALLENE FRA 2012 ER KLARE: Høye besøkstall og positiv mediedekning NÆRINGSUTVIKLING REHABILITERINGSPROSJEKTER

20. Side februar Riksantikvarens bystrategi

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Kapittel 2. Etablissementet De verdalske befestninger

NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE

Fredrikstad mot 2030

FESTNINGENES ARENATOPP

STYRK FESTNINGSARENAEN SOM MERKEVARE. Veiledningen tar i hovedsak for seg arenatoppen, og viser med eksempler hvordan og hvorfor den skal brukes.

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.meld. nr. 33 ( )

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regionreformen. Kristin Lind. Forum for natur og friluftsliv, Gardermoen 20.

UTGAVE 1 APRIL Festningsnytt. Grønne festninger

Kulturminner og byliv. vitalisering av historiske byområder

Verdensarvutredning i Lofoten

Å arbeide i et internasjonalt perspektiv. Strategi for Riksantikvarens internasjonale virksomhet

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Trøndelag fylkeskommune Seksjon Kulturminner

Regionale handlingsprogram

HOVEDPLAN FESTNINGSMARSJEN OSCARSBORG 2015

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar Steinar Stjernø

Planens verdigrunnlag. Verneverdier og utvalgskriterier i Kulturminner for Hedmarks framtid.

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

St.meld. nr. 33 ( ) «Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020

Kursdagene 07. Anne Kathrine Slungård Markedsdirektør i Entra Eiendom

Om tabellene. Januar - desember 2018


Søknadsnr Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Vi bevarer kunnskapen

Transkript:

Nasjonale Festningsverk som produkt - hvorfor er merkevareforvaltning, bevaring og utvikling av og produkttenkning viktig for festningsverkene Seminar om kulturminner og verdiskaping, M/S Lykkeper, 10. mai 2006 Leif Johnny Johannessen Leder Plan og Utvikling

Nasjonale Festningsverk er et forretningsområde i Forsvarsbygg

Nasjonale Festningsverk har ansvaret for kulturminnevernet i Forsvaret Vi forvalter og utvikler de nasjonale festningsverkene Vi bidrar til å ta vare på Forsvarets øvrige militære kulturminner og arkeologiske kulturminner på Forsvarets grunn Vi gir kulturminnefaglige råd og driver holdningsskapende arbeid i Forsvaret og samfunnet for øvrig Nasjonale Festningsverk skaper nytt liv på historisk grunn

Det er 14 nasjonale festningsverk Akershus Festning, Oslo Austrått Fort, Ørland, Sør Trønderlag Bergenhus Festning, Bergen, Hordaland Fredrikstad Festning, Fredrikstad, Østfold Fredriksten Festning, Halden, Østfold Fredriksvern Verft, Stavern, Vestfold De Stjør- og Verdalske befæstninger, Nord Trønderlag Karljohansvern, Horten, Vestfold Kongsvinger Festning, Kongsvinger, Hedmark Kristiansten Festning, Trondheim, Sør Trønderlag Møvik Fort, Kristiansand, Vest-Agder Oscarsborg Festning, Drøbak, Akershus Trondenes Fort, Harstad, Troms Vardøhus Festning, Vardø, Finnmark

Nasjonale Festningsverk gir nytt liv på historisk grunn Nasjonale Festningsverk har fått i oppgave å forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Nasjonale Festningsverks forretningsidé er å bringe festningene inn i en ny tid og bevare deres egenart og historie gjennom å utvikle festningene til inntekstbringende, og etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser. Det er årlig omkring 1 250 000 besøkende på de nasjonale festningsverkene Festningsverkene skal i henhold til Stortingets beslutning forbli i statlig eie

Forsvarlig forvaltning gjennom utvikling Festningsverkene skal ivaretas som nasjonale kulturminner Siden juni 2002 har det blitt arbeidet med å legge til rette for eksisterende og ny bruk samtidig som det er en målsetting å redusere behovet for tilskudd størst mulig. Utfordringen er å finne brukere som kan bidra til å levendegjøre festningsverkene samtidig som man oppnår en økonomi i balanse. Oppgaven er altså todelt mellom å ivareta en forvalterrolle og være en tilrettelegger for allmenn bruk, nærings- og kulturliv. NFV skal ikke selv drive næringsvirksomhet på festningsverkene. Spesialkompetanse knyttet til utvikling av helhetlige løsninger/destinasjonsutvikling er en kritisk suksessfaktor.

Festningsverkene representerer noe unikt i nasjonal sammenheng Dette skal gjenspeiles i de elementene som benyttes for å gi Nasjonale Festningsverk et gjenkjennelig uttrykk i ulike sammenhenger

Hvorfor er vi opptatt av merkevare/merkevarebygging? For å kunne ta en tydelig posisjon slik at vi fremstår og oppfattes for noe unikt Festningsverkene oppfattes som et attraktivt besøksmål for publikum Festningsverkene oppfattes som en attraktiv arena for etablering av virksomhet Festningsverkene oppfattes som noe kvalitativt unikt Festningsverkene oppfattes som del av et hele, samtidig som egenarten til det enkelte festningsverk beholdes Kunne styre omdømmet vårt gjennom å arbeide helhetlig og systematisk for å bli opplevd slik man ønsker av dem man retter seg mot Samsvar mellom forventing og opplevelse NFV er de beste til å forvalte festningsverkene

Festningsverkene har en egenverdi i seg selv De får en større verdi når de anvendes som kilde for ny kunnskap, formidling, bruk og opplevelse

Hvordan arbeider Nasjonale Festningsverk? 1. NFV definerer kulturminnets kjerneverdier - egenarten, sårbare områder, brukskonflikter 2. Definere målgrupper - hvem er det vi ønsker skal bruke festningen, både som leietagere og besøkende 3. Produktutvikling hva skal være innholdet i struktur og opplevelser 4. Informasjon/markedsføring/merkevarebygging - program, profil, markedsføring i samarbeid med aktørene på festningene 5. Medieovervåking og kvartalsvise medieanalyser 6. Kundetilfredshetsundersøkelser - måling av de besøkendes opplevelse av stedet, organiseringen, opplevelsene osv 7. Ringvirkningsundersøkelser - måling av direkte og indirekte virkning ut fra en tradisjonell forståelse av verdiskaping.

Hva er unikt med Nasjonale Festningsverk? Kulturminnefaglig spisskompetanse i statlig sammenheng Et utviklingselement som er enestående i statlig kulturminneforvaltning Festningene har stor lokal støtte og tilhørighet Festningene er unike arenaer for kulturelle aktiviteter Strandsoner og andre attraktive områder er gjort tilgjengelig for allmennheten Omfattende erfaring med tilrettelegging for nye aktører og leietaker God erfaring i kartlegging av kundetilfredshet og ringvirkninger

Hva er vårt marked? Lokalsamfunnene utgjør vesentlige interessenter til festningene idet 60 % av utleiearealene skal omstilles mot sivile leietakere mens FMO leier 40 %. Kommune og fylkeskommuner har interesser knyttet både til arealforvaltning, verdibevaring, utvikling og formidling. Storsamfunnet: Det knyttes store forventninger til at festningene skal være tilgjengelige for publikum. NFV sørger for at festningene fremstår som tradisjonsbærende og historiefortellende og forvaltes på en verdig måte. Andre statlige aktører: En rekke offentlige instanser som MD, FAD og Riksantikvaren har betydelige interesser knyttet til statens ivaretakelse av egne kulturminner.

Hva er det å skape verdier? Aktiviteter som skaper resultater som verdsettes i et samfunn enkelt eller vanskelig målbare I kulturhistorisk sammenheng - ikke-økonomiske verdier relatert til kulturell forståelse I markedsmessig sammenheng - aktiviteter og prosesser som skaper kundeopplevd verdi

Verdiskapning omfatter aktiviteter som: Gir grunnlag for arbeidsplasser, produksjon og inntekter Skaper og legger grunnlag for innsikt, forståelse, kunnskap, identitet, stedsforståelse, trygghet og samhold Verner, skjøtter, bevarer eller aktiviserer kulturarven ut fra et bærekraftig perspektiv

Festningsverkene bidrar til verdiskaping Samfunnsmessig ressurs: Inntekter gjennom husleie, turisme og fritidsaktiviteter som direkte føres tilbake til kulturminnet eller annen virksomhet i nærheten (ringvirkning) Verdier som forlenges i tid gjennom bruk av fredete og bevaringsverdige bygninger, som med godt vedlikehold har lang levetid Tradisjonelt vedlikehold skaper behov for spesialprodukter og spesialutdannede håndverkere

asdfasdf Vi skaper nytt liv på historisk grunn asdfasdfasdf

Erfaringer og resultater ca 100 000 av 190 000 kvm utleid per 2005 ca 120 nye virksomheter er etablert etter at Forsvaret trakk seg ut i 2002 Ca 1,5 mill besøkende på festningene i 2005 Hele 87 % av respondentene er ganske eller meget fornøyd med sin opplevelse av festningene Ferdige verneplaner for Akershus Festning, Bergenhus Festning, Oscarsborg Festning, Hegra Festning, Karljohansvern og Kongsvinger Festning

Elementer for tilretteleggingen: 1. Profilprogram 2. Websider - 3. Produkter som del av vernestrategi og øke inntjeningen

Eksempel profilarbeid: Nye informasjonsskilter for Akershus Festning

2 Festningsverkenes hjemmesider asdfasdfasdf

Verneplaner for de nasjonale festningene

Kommersiell-komersialisme-kommers kommersiell~iel l adj -elt, -elle som gjeld, er styrt av handelsinteresser kommersialisme~ialis me system der økonomiske interesser dominerer kommers (lat. commercium 'handel') 1eldre nemning for handel 2overf: ståk, turing; moro; oppstyr

Grenser for kommersialisering? Kulturarvturisme forsøker å kombinere: formidling av kunnskap om fortiden tilstrekkelige inntekter til aktører ressurs i lokal og regional reiseliv og næringsutvikling er det mulig å kombinere dette? vitenskap, fornuft og sannhet vs populær kultur og form uten innhold

Når skal man dra i nødbremsene? Kunde eller borger? hvis man har noe å formidle eller et mål ved inntjeningen, kan man tillate mye marked har man ingenting utenom salgsviljen, er det på tide å stoppe opp eller finne andre samarbeidspartnere