Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Vi bevarer kunnskapen

Transkript

1 Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Vi bevarer kunnskapen

2 Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Fortid, nåtid og fremtid! Hvorfor er vi her, hvilke utfordringer har vi og hvordan ser fremtiden ut?

3 Bakgrunnen for opprettelsen av fartøyvernsentrene var en erkjennelse av at en del eldre tradisjonelle håndverksteknikker knyttet til våre flytende kulturminner var i ferd med å forsvinne.

4 UNESCO konvensjonen Immateriell kulturarv Norge har sammen med 187 andre land ratifisert UNESCO konvensjonen som sidestiller håndverkskunnskapen tilhørende kulturminnet med selve objektet. Dette gjelder blant annet språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen som alle er eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og gjennom andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament. Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner og ritualer, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globaliseringen, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil. UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Konvensjonen er også en kilde til utvikling, og dermed en ressurs for mange folkegrupper.

5 Etter en lang drakamp om plassering,men med støtte fra de fleste partiene, ga Stortinget Miljøverndepartementet/Riksantikvaren oppdraget med å opprette tre nasjonale kompetansesentrene for fartøyvern. Fartøyvernsentrenes primære formål var å sikre håndverkskunnskap som er nødvendig for å bevare de flytende kulturminnene for de kommende generasjoner gjennom istandsetting.

6 Venezia charterets paragraf 9: En restaurering bør forbeholdes eksepsjonelle omstendigheter. Hensikten må være å avdekke kulturminnets estetiske og kulturhistoriske verdier. Den må bygge på respekt for kulturminnets egenart og det autentiske kildemateriale. Arbeidene må avsluttes der hvor gjettingen begynner. ( ) En restaurering skal alltid innledes med og ledsages av en grundig undersøkelse av kulturminnet og det historiske kildematerialet. Dagens hovedprinsipp, er at fartøyet bevares slik det var da det ble tatt ut av ordinær drift.

7 Nasjonale Fartøyvernsentre TRE: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Gratangen TRE: Hardanger Fartøyvernsenter Norheimsund STÅL: Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Kristiansand

8 Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum har det nasjonale ansvaret for kunnskap om: Semidiesel motorer Tekniske installasjoner Nordnorsk og samiske båtbyggertradisjoner. Det regionale ansvaret (Nord Norge) ligger å ivareta håndverk knyttet til de flytende kulturminnene gjennom aktiv utøvelse. Vi bevarer kunnskapen

9 Fartøyvernsentrenes oppgaver Sikre og videreføre håndverkskompetanse slik at nasjonen kan ta vare på flytende kulturminner i et langsiktig perspektiv Være utfyllende til det frivillige fartøyvernet og virksomheten ved kommersielle båtbyggeri og verft. Utøve Fellestjenester Fartøyvernkonsulentstillinger sentrale (to konsulenter ved NNFA) Drive systematisk kunnskapsbygging og formidle denne Utføre befaringer og gi tilstandsvurderinger Utarbeide vedlikeholdsplaner Dokumentasjon og forsking Faglig rådgiving, kurs og kompetansebygging Skaffe spesielle materialer og utstyr Skaffe nødhavn for verneverdige fartøy Flid 1 Fuglø Frank Roy

10 Dagens organisering av NNFA STATEN MD KKD Riksantikvaren ABM-U BDF Kristiansand HFS Norheimsund NNFA Gratangen Museum Fartøyvern Bygningsvern Båtmuseum

11 NØKKELTALL Det gis pr i dag 48.5 mill over statsbudsjettet til landets flytende kulturminner. 239 registrerte fartøy 2012 (Riksantikvaren) 211 fartøy med offisiell vernestatus, fartøy fredet, fartøyvernsenter ca 80 personer NNFA Omsetning 2012: 13 millioner 22 % tilskudd / 78 % egeninntjening Antall ansatte i alle avdelinger: 27 Publikum alle avdelinger: ca 4500

12 Ivaretakelse av håndverket og de flytende kulturminnene Samarbeid og dialog med fartøyeiere. Intervju med eldre kunnskapsbærere Arkiv, museer, verft, private samlinger

13 Utøvelse av håndverk Kontinuerlig utøvelse en forutsetning for å holde håndtverk i hevd. Dokumentasjon av håndverket og oppgavene som praktiseres. -men sikrer ikke alene kunnskapen - det må også være en plan!

14 Kompetansesenter - nasjonalt og regionalt! Fartøyeiere Skole Kystlag, o.l Forskning NNFA Fartøyvern sentrene Andre Verft FAKTA - Formidling Av Kunnskap Til Alle - gjennom å tilgjengelig gjøre kompetanse!

15 Nasjonalt delelager for fartøydeler Den 31.mai 2011 ble det første nasjonale delelager for fartøydeler åpnes ved Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum og er unikt i sitt slag i Europa. Delelageret fungerer både som fysisk bank for delene og en søkbar delebase på internett for teknisk- og historisk informasjon. Senterets webadresse er: Mangler fortsatt finansiering!

16 Ny fartøyvernplan Mandag lanserte miljø- og utviklingsministeren den nye fartøyvernplanen for de neste sju årene. Fartøyvernplanen er ment å være et viktig redskap for å sikre bevaringen av en norsk, historisk flåte. Frivillige organisasjoner og fartøyvernsentrene er viktige i arbeidet med å bevare våre historiske fartøyer i et langsiktig perspektiv. Den nye planen tar inn de udekkede fartøyene, mindre ro og seilbåter, som ikke var en del av fartøyvernet tidligere. Planen sier blant annet håndverket skal kunne bevares uavhengig av økonomiske konjunkturer i samfunnet. I tillegg tar planen høyde for en større regional forvaltning av fartøyvernet. Her er Hordaland Fylkeskommune, som er vertsfylket til Hardanger Fartøyvernsenter, kommet langt og har allerede bemerket seg i forhold til planer om regional forvaltning. I planens første år ble oppdragsmengden til fartøyvernsentrene betydelig redusert. Dette betød at NNFA etter all sannsynlighet ville måtte permittere ansatte i løpet av året. Gjennom intenst arbeid klarte vi å finne annet arbeid slik at permittering ble unngått. For det nordnorske fartøyvernet var dette katastrofalt da lengere permitteringer gjør det mulig at vital kompetansen forsvinner ut av landsdelen og landet. Dette i tillegg til at mens fartøyvernsentrene arbeider hardt med å ivareta håndverket knyttet til de flytende kulturminnene er fag som seilmaker, smed, bøkker og trebåtbygger allerede på listen over truede håndverksfag. Til tross for at myndighetene har slått fast at det er viktig å videreføre gamle håndverksfag både ut fra næringspolitiske og kulturelle begrunnelser!!!

17 Fremtiden Fremtiden ser altså ikke lys ut men med den rette hjelpen er det mulig å få fartøyvern og kystkultur på dagsorden igjen. Enhver kommune uten egne flytende kulturminner er en fattig kommune.

18 Hva kan dere bidra med? Dere kan aktiv bidra med hjelp til å øke bevillingene til Post 74, midler til istandsetting av fartøy, og til post 72,7, midler til fellestjenester ved fartøyvernsentrene. Dette slik at flere fartøyer I Nord-Norge blir berget fra forfall og destruering før det for sent. Videre må fylkene arbeide for en større innflytelse innen kulturminnevernet. Dette gjelder spesielt innen nasjonale kystkultur- og fartøyvernplaner. Dagens fartøyvernplan legger opp til større regional forankring innen fartøyvernet. De nordnorske fylkene har her en stor mulighet til å øve innflytelse i utviklingen av fartøyvernet gjennom å etablere en felles nordnorsk verneplan for fartøy og kystkultur. Nøkkelordet er politisk trykk det mangler vi i Nord-Norge!

19 Fartøy og bygningsvern? Likt formål (sikre håndverk) Like hovedoppgaver (forskning, utøvelse, dokumentasjon, formidling) =SYNERGIER Formålstjenelig og samfunnsøkonomisk!

20 Nordnorsk Bygningsvernsenter Drives helt uten tilskudd. Faglig rådgivning Antikvarisk istandsetting Nettverk innen bygningsfagene for hele Nord Norge

21 Nordnorsk Båtmuseum En av landets største samlinger av udekkede fartøyer og landets største samling av Nordlandsbåter går for tiden gjennom en større endring. Alle tilskudd som var øremerket driften av dette museet og museumsaktivitetene i Gratangen kommune ble overført til Sør-Troms museum gjennom en avsluttet konsolidering. Styret har besluttet å videreføre driften av båtmuseet som en avdeling I stiftelsen og vi har igangsatt en rekke tiltak for å bedre driften. Situasjonen er ikke optimal og en av målsettingene må være å få en bedre finansiering for å kunne videreutvikle samlingen. Fra 2013 skal det bygges minst en mindre båt ved museet som en del av formidlingen og vi skal bygge nytt magasin/formidlingsbygg I 2013.

22 Skisser

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Referansepunkter

32

33

34 Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum Vi bevarer kunnskapen Takk for oppmerksomheten!