Temamøte A: Fagbibliotek i forandring Fører elektroniske ressurser og nettbasert undervisning til behov for endring i fagbiblioteksektoren? Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen Bibliotekdirektør Dagmar Langeggen, Handelshøyskolen BI. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 1
Trenger vi fagbiblioteket? BIBSYS brukermøte 13.03.13 Kai A. Olsen, professor i informatikk, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen 2
IT erobrer verden Papirbok og e-bok. Utgitt på Scarecrow/ Rowman, desember 2012. 653 sider. Jeg skal gi et kort sammendrag her. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 3
For 10 000 år siden Hadde vi et fysisk samfunn. Skulle du ta en tidsreise hit, ville det vært bedre å ta med en øks enn en PC. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 4
I de neste 10 000 år Har det fysiske samfunnet utviklet seg: jordbruk, hus, byer, skip, industri, telekommunikasjon, tog, biler, fly Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 5
Samtidig: Et virtuelt samfunn I disse 10 000 årene har vi gradvis bygget et virtuelt (symbolsk) samfunn : skriftspråk tall og regnekunst penger boktrykkerkunsten lover og regler lagerstyring, skipspapirer regnskap, administrasjon, byråkrati undervisning Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 6
Det virtuelle blir viktigst På Bjønsons tid var det å eie en stor gård eller en fabrikk ensbetydende med makt. I dag er det virtuelle viktigst: bank og forsikring media design og engineering forskning markedsføring merkenavn Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 7
Eksempel: Google kjøper Motorola Når Google kjøper mobilprodusenten Motorola (for ca. 100 milliarder kroner) er et viktig argument at de vil få kontroll med Motorolas 20 000 patenter. De er ammunisjon i den juridiske kampen som foregår, blant annet mot Apple. Det virtuelle er viktigst. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 8
Et produktivt skille Det virtuelle og det fysiske samfunnet er selvfølgelig innvevd i hverandre Men det er lettere å forstå utviklingen om vi definerer et skille. For eksempel å skille mellom: symbolene og papiret i boka Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 9
Automatisering med datamaskinen Datamaskinen erobrer det virtuelle (symbolske) samfunnet. Maskinen kan bearbeide, lagre og overføre symboler med høye hastigheter. Kan håndtere ubegrensede datamengder. Billig! Kan vi beskrive en operasjon eksakt og entydig kan den nesten alltid automatiseres også fysiske operasjoner. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 10
Mellommenn forsvinner You know, you can do this just as easily online. Med tilgang til Internett kan vi: Bestille billetter selv Utføre banktjenester Skaffe informasjon Hente ned musikk og filmer Handle på nett Bedre brukergrensesnitt åpner for nye tjenester. På flyplassen, butikken og på bussen gjør vi mer selv. Behovet for mellommenn og hjelpere forsvinner. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 11
Vi endrer representasjonsformer Musikk på plater til streaming. Mynter og sedler til biter i en datamaskin. Kart fra papir til skjerm. Regninger fra papir til bits. Brev fra papir til e-post. Aviser fra papir til skjermer. Bøker fra papir til bits. Dramatiske konsekvenser! Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 12
Politikere vil endre verden og oppdager at det ikke er så lett. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 13
Men IT gjør det Bomstasjoner automatiseres. Platebutikken blir borte. Bankene fjerner kassen. Reisebyrå legges ned. Fotobutikker har problemer. Videoutleie forsvinner. Aksjehandel automatiseres. Undervisning kan gå online. Bokhandlere legges ned (Borders gikk konkurs, nå har Barnes & Noble problemer). 600 byer i England er uten bokhandel. Overlever norske bokhandlerne ebøkene? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 14
Alle områder påvirkes Finnes denne hytta? Eksempel: IT for arkitekter. Hvem tegner detaljene, hvem visualiserer, hvem beregner styrke, hvem definerer materialbehov, hvem lager detaljtegningene, hvem lager planene? Svar: Datamaskinen. Med dette kan en arkitekt gjøre samme jobb som 10 (100?) gjorde tidligere. Finnes denne lugaren? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 15
Ting tar tid før? Det tok 30 år fra den første e-posten ble sendt til Posten merket nedgang i antall brev som ble sendt. Men vi brukte også disse 30 årene til å bygge opp en IT infrastruktur. I dag er det meste på plass. Da går det fortere. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 16
Fagbibliotekene Biblioteket i Celsus, år 135. Har vært her i flere tusen år. Fagbibliotekene har vært sentrale ved alle læresteder. Lærestedene er bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. Brukerne dro dit bøkene var lagret. Hva skjer med fagbibliotekene når bøkene ikke lengre er på papir? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 17
Basert på fysiske media? Sentrale oppgaver før: Kjøpe inn bøker, tidsskrift, m.m. Organisere samlinger. Hjelpe til med søking. Administrere utlån. Stort sett basert på at mediet er fysisk (papir)! Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 18
Tidsskrift før Var jeg en hyppig gjest på biblioteket. Innen mitt fagområde hadde vi vel et tjuetalls tidsskrift. Jeg gikk gjennom disse og kopierte interessante artikler. Ba biblioteket skaffe artikler det var referert til. Ba biblioteket kjøpe inn bøker. Under forskningspermisjon på utenlandske universiteter (Stanford, Pittsburgh, Roma, Madrid) fikk jeg tilgang til langt mer komplette bibliotek, men likevel endte jeg opp med å søke i de samme 20 tidsskriftene. Litt kjappere å følge opp referanser, men i praksis, liten forskjell på Høgskolen i Molde og Stanford University i denne sammenheng. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 19
Tidsskrift nå Nå søker jeg i store tidsskriftsdatabaser, helst i alle tidsskrift. Det kreves i dag at vi har oversikt over det meste av det som er skrevet. Altså må vi ha (helst) komplette elektroniske bibliotek. Kostnadene er i dag så høye at institusjonene, spesielt de mindre, har vanskeligheter med å oppfylle dette kravet. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 20
Kan åpen publisering bli redningen? "if it isn't on the net it doesn't exist" Flere åpne online tidsskrifter kommer. Press fra myndigheter for å publisere åpent (som i UK og i Norge?). Men hvorfor tidsskrift-modellen? Mer logisk som databaser, f.eks. ArXiv (databasen med 800 000 artikler). Ellers legger mange forfattere ut pdf av artiklene, kanskje i en tidlig utgave. For forfatterne er ønsket om å bli synlig viktig - artikkelen som ligger i kø for å bli trykket ses av ingen. Jeg er helt sikker på at dette vil ordne seg, akkurat som platebransjen har fått Spotify og Wimp vil vi få tilgang til alt for eksempel gjennom en nasjonal ordning eller ved at open access blir normen. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 21
Søkemotor: Er Google redningen? Kanskje løsningen er å bruke Google som grensesnitt, og bygge tilgang bak dette (både til åpne og lukkede kilder). Det eneste vi som søker vil merke er at vi da får fulltekst til flere artikler. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 22
Bøker i dag Jeg kjøper de fleste fagbøker (ebøker) på Amazon til min Kindle (det tar noen sekunder og koster fra 100-200 kr pr bok). Kjøper fysiske bøker fra internasjonale nettbokhandlere (det tar noen dager og koster 200-300 kroner). Dekkes over forskningsmidler (noen tusen i året, langt mindre enn hva det koster å delta på en konferanse). Uansett den store kostnaden er i tid til å lese boka, ikke selve innkjøpet. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 23
Organisasjonene styrt av representasjonene Platebutikken var avhengig av at musikk ble solgt på fysiske media. Fagbibliotekene er avhengig av at bøker og tidsskrift utgis på papir. I en IT-verden legges platebutikkene ned. De kunne kanskje tenkes å være en møteplass og et kompetansesenter for musikkinteresserte men det er det ingen som vil betale for. Hva med fagbibliotekene? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 24
Trenger vi fagbiblioteket? Sentrale oppgaver, søking, framhenting og bokbestilling, er overtatt eller kan overtas av brukerne. Arkivfunksjonen er overtatt av datamaskinen. Samlingene blir borte. En tjeneste som utlån er meningsløs i en elektronisk verden. Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 25
Tenke nytt Skal en overleve må en tenke helt nytt. Så nytt at universitetet ikke kan bruke biblioteket som en salderingspost. Kanskje en skal gå fra inn til ut fra import til eksport? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 26
Framtidens bibliotek? Framtidens fagbibliotek kan gi hjelp til: Å finne fram til aktuelle publiseringssteder for et manus. Gjøre våre egne arbeider mer synlige på nett, for å øke treffprosenten, referanser m.m. Å presentere (arkivere, registrere) forskningsresultater og studentoppgaver (B.Sc, master og PhD) Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 27
Framtidens bibliotek kan Hjelpe institusjonen, forskningsprosjekter, forskere og studenter å bygge presentasjonssider og portaler - både for undervisning og forskning. Høgskolen i Molde oppretter nå en åpen undervisningsplattform - er det en jobb for framtidens bibliotek å organisere dette? Være med å utforme en overordnet informasjonspolitikk for institusjon (åpne kilder, tilrettilegging i forbindelse med e-læring ). Det trengs, norske høgskoler og universiteter lukker det meste av informasjon inne bak passord i motsetning til MIT og mange andre. Trenger biblioteket ny kompetanse? Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 28
Det som er sikkert IT erobrer verden Ingen, eller nesten ingen, vil kunne forvente å operere slik de alltid har gjort. Overgangene kan gjøres smidigere og mindre smertefulle om vi ser hva som kommer. Uansett hva vi gjør framtiden er her snart! Kai A. Olsen, BIBSYS, 19.03.2013 29
Fagbibliotek i forandring Fører elektroniske ressurser og nettbasert undervisning til behov for endring i fagbiblioteksektoren? Må bibliotekets rolle endres for å tilfredsstille brukernes behov?
Er ditt bibliotek forberedt på å få Johan Roos som rektor? BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 2
Bruk av ny teknologi kan være avgjørende for akademias evne til fortsatt å fremstå som attraktive og relevante BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 3
Biblioteket må posisjonere seg som strategisk virkemiddel Den digitale forskningsarena Den digitale læringsarena Den digitale arbeidsarena BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 4
Det fine med å bruke biblioteket som virkemiddel er at BI får resultater her og nå Biblioteket gjør BI til et bedre sted å forske for dagens forskere og de som rekrutteres Gir fart til forskning som allerede er i gang Bidrar til effektivisering av forskningsprosessene Referansehåndtering Strukturerer, ikke bare bøker og tidsskrifter, men også forskningsdata og software Biblioteket digitaliserer BI og løser dagens behov Digitalt bibliotek Digital veiledning Den digitale læringsarena Digitalt pensum Den digitale forskningsarena Biblioteket gjør BI attraktive for studenter og studentene styrker hverandre gjennom biblioteket Markedsføring og rangering fungerer i morgen, læringsmiljø i dag word of mouth Biblioteket gjør noe i dag og får takk i morgen (oppslagstavle, nye og forbedrete fasiliteter, tjeneste) BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 5
Det fine med å bruke biblioteket som virkemiddel er at vi ivaretar mange av rollene allerede Innholdsleverandør Kunnskapsorganisator Formidler Vertsskap Pådriver Veileder BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 6
BIBSYS brukermøte, 13. mars 2013. Dagmar Langeggen. Handelshøyskolen BI 7