Tilstandsanalyse av utvendige overflater. Sverre B. Holøs, Seniorforsker,. Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse, Spesialrådgivning Tilstandsanalyse Tilstandskontroll Planlegging av konstruksjoner Kontroll Vurdering Rapportering Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne brukbarhet 2 Før jeg starter foredraget vil jeg si litt om hvem jeg er og hva jeg representerer. Jeg har min utdannelse innen biologi fra UiO, og har vel kommet bakveien inn i byggebransjen, via Mycoteam, Teknologisk Institutt og eget firma, før jeg ble ansatt ved SINTEF Byggforsk, som er et av instituttene i forskningsstiftelsen SINTEF. Dette preger sikkert foredraget, slik at det blir en del fokus på sopp- og andre fuktskader. Jeg vil nevne at dette foredraget delvis bygger på stoff utarbeidet av min kollega Trond Bøhlerengen, og jeg har også gjort stor bruk av stoff fra Byggforskserien. Tilstandanalyser består av flere faser. Hovedvekten kommer nok til å ligge på kontroll og vurdering. Jeg benytter anledningen til å minne om at det er nokså mange ulik funksjonskrav det kan være stilt krav til. Bygningslover og forskrifter >1924 Lokale forskrifter 1924: Bygningslov (for byene). Fokus på styrke og brann, men også noe om ventilasjon og isolering mot fukt og kulde. 1928: Byggeforskrift. Krav til materialer og oppbygging av konstruksjoner, dimensjonering, snø-, vind- og egenlast, brann, tekning. 1949: Ny Byggeforskrift. Krav til isolasjon, lydforhold og takfall inn. 1965: Bygningslov for hele landet (!) Generelle krav. Lite konkrete krav til bygninger, materialer eller konstruksjoner. 1969: Byggeforskrift. Funksjonskrav og noe konkret. 1985: Byggeforskrift. Funksjonskrav og noe konkret. 1985: Plan oggenerelle krav. Lite konkrete krav til bygninger, materialer eller konstruksjoner. BF 1987: Som for 1985, krav til tekning, takfall, drenering tatt bort. Nye krav til varmeisolasjon, tetthet, lydisolasjon, m.m. TF 1997: Funksjonskrav. Endrede krav til varmeisolasjon, lydisolasjon, fuktsikring, dokumentasjon, kontroll m.m. TF 1997 Rev. 2007. Skjerpede krav til energibruk og universell utforming. 3 4 Et viktig kravnivå for en bygnings funksjon er forskriftsnivået som gjelder for den aktuelle bygningsdelen. Hjemmesiden til Statens Bygningstekniske etat (www.be.no) og Direktoratet for Brann-og Eksplosjonsvern inneholder gode oversikter. Det er en langsiktig trend at krav er blitt stadig mindre spesifikke i lov og forskrift. Det kan oppstå spissfindige diskusjoner om hvilke lovverk som egentlig gjelder for bygninger som har vært gjennom en det større eller mindre ombygginger. Alder er et viktig moment både i forhold til hvilken konstruksjon som kan forventes og hvilken restlevetid som gjenstår.
Levetid for taktekkinger (BKS 700.320 utdrag av tabell 4) Bygningsdel Materiale/ konstruksjon 232 Skifer Taktekning og membraner Tegltakstein Betongtakstein Tiltak Intervaller (år) Hen- Kort Middels Lang visning Utskifting. 10 30 50 Omlegging. 50 60 80 544.102 Utskifting.. 10 30 40 Omlegging. 30 50 60 544.101 Utskifting. 10 30 40 Omlegging.. 30 50 60 544.101 Forsinkede stålplater, malt Maling. 10 15 20 744.202 Stålplater med plastbelegg Omlegging. 30 40 50 544.103 Reparasjon. 10 20 30 744.202 Aluminiumsplater Omlegging. 40 50 60 544.103 Båndtekning, sinklegert (falsede plater) Omlegging. 30 40 50 544.221 Maling. 10 15 20 744.202 Båndtekning, kobber (falsede plater) Omlegging. 40 50 60 544.221 Asfalttakshingel Fjerne begroing. 5 10 15 Omlegging. 20 25 30 544.105 Bordtak/treshingel Utskifting. 10 15 20 Omlegging. 20 30 40 544.106 544.107 Torvtak Utbedring. 10 20 30 544.803 Omlegging. 30 40 50 544.803 Asfalttakbelegg Reparasjon. 5 10 15 744.201 Omlegging. 15 25 35 544.203 744.201 Takfolie, mekanisk festet Reparasjon. 5 10 15 744.201 Omlegging.. 15 25 35 544.202 744.201 Takfolie med singelballast Omlegging. 15 20 25 544.202 Membraner på terrasser og balkonger Reparasjon. 2 4 8 725.121 Omlegging. 15 25 35 525.304 525.305 725.121 Asbestsementplater (eternitplater) Omlegging. 30 35 40 Sementbaserte plater Omlegging. 20 25 30 Skrå tak skadeårsaker og sjekkpunkter Tekning Undertak m.m. Gjennomføringer Lufting Renner og nedløp Obs. fra undersiden Fuktmerker Det er vanskelig å si noe særlig fornuftig om tilstanden på taket fra bakkenivå, men trygg adkomst kan kreve at man har planlagt på forhånd. Taksikringsutstyr finnes etter hvert i brukervennlig utforming, men krever fremdeles stabile festepunkter. Viktige sjekkpunkter befinner seg under stein, og lar det ikke besiktige fra bakken. Andre viktige sjekkpunkter kan befinne seg inne på loftet eller i isolert skrå himling. 7
8 Detaljer i skrå tak Omlegg på undertak er viktig i forhold til konsekvensene av innvendige utettheter. Dersom det er åpne skjøter, for eksempel i undertak av trefiberplate, oppstår det luftlekkasjer som kan gi dramatiske vannmengder i takkonstruksjonen. Noe ser vi innenfra, men skjøtene er kun synlige fra utsiden! Flate tak hva ser vi etter? Flate tak er fine å inspisere etter regnvær. Da er det lett å se slukene rage opp over vanndammene Betydningen av vanndammer på taket må vurderes etter plassering og type tekking. Noen svanker i en hel pvc-membran har liten betydning, mens vann som står mot hjørner med oppbrett gir mer grunn til skepsis. Flate tak - Sjekkpunkter Tekning Fall Sluk/nedløp Gjennomføringer Gesimsdetaljer Beslag Obs. fra undersiden Innv. himling? Skorstein - Sjekkpunkter 9 10 Detaljer rundt sluk, gjennomføringer, beslag, parapeter, hus for ventilasjonsanlegg gir informasjon om tilstand og kvalitet på arbeider og løsning. Vær obs på korrosjon ikke minst galvanisk korrosjon. Fungerer nedløp vinterstid? En spesiell utfordring kan ligge gjemt under tekkingen på kompakte tak. Her er det sjelden at det tettes mot regn ved isolasjons- og tekkearbeider, og det kan bygges inn mye fukt. Skorsteiner er verdt en ekstra kontroll. De kan utgjøre fare for sikkerhet på flere måter! Frostskader Mørtelfuger Puss Saltutslag Sprekker/riss Beslag Gjennomgang i undertak 13
Bygningsdel Materiale/ Tiltak Intervaller (år) Henkonstruksjon Kort Middels Lang visning 225 Yttervegger Teglsteinsmur Omfuging. Det etterfylles med egnet mørtel etter fjerning av løs fugemørtel og rengjøring. 20 40 60 742.302 723.235 Plasstøpt betong Lettklinker, porebetong Mur av glassbyggestein Reparasjon. Betongen utbedres mekanisk eller elektrokjemisk. 15 25 40 720.111 720.112 720.232 742.302 Reparasjon av puss 20 40 60 723.235 742.864 Reparasjon. Ødelagte steiner byttes. Kontroll 10 20 30 523.641 av fuger og eventuelt omfuging Bindingsverk av tre Reparasjon. Utskifting av ødelagte deler 40 60 80 523.251 Bindingsverk av Reparasjon. Utskifting av ødelagte deler 40 60 80 523.254 stålprofiler Laft, uten utvendig Reparasjon. Utskifting av ødelagte deler 20 40 60 523.291 kledning 23 Sekundære bygningsdeler, utvendig 231 Utvendig komplettering, vegg Keramiske fliser Bytte fugemasse. Fugemassen i 8 12 20 542.305 bevegelsesfuger fjernes og erstattes med ny. Det vurderes å etablere nye bevegelsesfuger. Omfuging. Løs mørtel fjernes og ny påføres. 15 20 30 542.305 Trekledning Utskifting. Ny kledning og vindsperre monteres etter prinsippet om totrinnstetning. 40 50 60 720.115 720.116 Stålplater, forsinket Utskifting. All platekledning skiftes. 20 40 50 542.201 (f.eks. bølgeblikk) Stålplater, forsinket og Utskifting. All platekledning skiftes. 20 30 40 542.201 plastbelagt eller lakkert Aluminiumsplater Utskifting. All platekledning skiftes. 30 40 50 542.201 Kobberplater Utskifting. All platekledning skiftes. 40 60 80 Asbestsementplater Utskifting. Plater skiftes i henhold til forskrift 20 30 40 773.340 (eternitplater) om asbest. Ny kledning monteres. 773.341 Sementbaserte plater Utskifting. All platekledning skiftes. 20 30 40 542.502 Plater av polymerbetong Teglforblending Omfuging. Fjerning av løs fugemørtel, rengjøring og etterfylling med egnet mørtel. Natursteinsforblending Omfuging. Etterfylling med egnet mørtel etter fjerning av løs fugemørtel og rengjøring. Løse plater festes. Mur / forblending med Slemming. Det slemmes med egnet mørtel slemming etter fjerning av løst materiale. Fasadeelementer av betong Puss Utskifting. All platekledning skiftes. 30 40 50 Bytting av tettelister. Eksisterende tettelister fjernes. Ny fuge bygges opp med totrinnstetning. Omfuging. Eksisterende fugemasse fjernes. Ny fuge bygges opp med totrinnstetning. Eksponert fugemasse bør om mulig unngås. Ompussing. Bom og løs puss hogges ned. Underlaget rengjøres. Full ompussing anbefales normalt hvis flatene med bom og sprekker utgjør mer enn 25 % av veggens areal. Ny puss må tilpasses underlaget. 30 40 60 723.235 742.302 30 40 60 20 30 40 542.801 742.663 10 20 30 523.621 573.105 8 12 16 523.621 573.104 20 40 60 720.111 720.112 742.302 742.864
19 Utvendig treverk - Sjekkpunkter For utvendig treverk er det viktig å kontrollere alle steder med høy oppfukting og dårlig opptørking. Det kan for eksempel være bak en uegnet overflatebehandling Tømmervegg - Sjekkpunkter Laftevegger kan være vanskelige å vurdere. Viktige sjekkpunkter finnes i laftenov, syllstokker og rundt dører og vinduer. Skadene kan være nokså godt skjult, og utviklingshastighet varierer mye. I disse bygningene kan vi fort også støte bort i avveining mot verneinteresser. Innvendig isolerte laftevegger bør betraktes med dyp mistenksomhet! 25 Betongfasade - risskartlegging Riss i betong byr også på tolkningsmessige utfordringer. Jeg vil gi et eksempel på at nokså små riss kan ha betydelige konsekvenser i uheldige konstruksjoner. Etterisolering Puss på isolasjon Puss og maling løsner 55 Pussede yttervegger i tegl må betraktes som kritiske konstruksjoner i vårt klima. Holdbarheten er som regel god, men små variasjoner i materialvalg (pussammensetning, maling, teglbrenning) eller fuktbelastning (skader, bruk, etterisolering) kan gi rask nedbrytning. Puss på isolasjon er også følsomt for utførelse, værforhold, m.m. 31
38 Alvorlig? Vinduer et svakt punkt Plassen tillater ikke noen omfattende gjennomgang av alle mulige varianter av utvendige fasadematerialer. La oss slå fast at norsk klima ikke er egnet for alle løsninger, og at frostsprengning og korrosjon er faktorer som kan få dødbringende konsekvenser når tak og fasader er involvert. Dersom du ikke kjenner holdbarhet og nedbrytningsmekanismer for materialene som er brukt, er det bedre å si fra om det enn å sette en god tilstandsgrad basert på et greit utseende. Vinduer og dører har begrenset og sterkt variabel levetid. Både verne- og energihensyn kan komplisere bildet utover teknisk levetid. Uisolerte kjellervegger - Sjekkpunkter Utvendig: Fall på terreng Takvann Drenering Når registreres fukt? Grunnmurplate 36 Yttervegger under terreng er vanskelige å undersøke (man vil jo ikke gjerne grave opp), men indikasjoner på problemer kan ofte oppdages inne. Fundamenteringen av gammel bebyggelse er krevende å vurdere (flåtefundamenter og senket grunnvannsstand er stikkord). Vær oppmerksom på endringer i terrengnivå (fortau!) og ny innredning. Konklusjon? Ingen enkel sammenheng TG-KG-Svikt! Symptomkataloger er vel og bra men.. En god tilstandskontroll er mye verdt en dårlig temmelig lite! (Tilstandskontrolløren er sin lønn verdt og vel så det!) 43 45 minutter er nokså snau tid til å gjennomgå tilstandskontroll av alle de forskjellige utvendige flater man kan risikere å støte på. Jeg håper at jeg har trukket fram noen eksempler på områder og problemstillinger som kan være til nytte i forbindelse med tilstandsanalyse for vedlikehold. 39