August Gode løsninger for pusset sokkel

Transkript

1 August 2012 Gode løsninger for pusset sokkel 1

2 2

3 SOKLER GENERELT Gode løsninger for pusset sokkel Sonen mellom luft og terreng er en utsatt detalj i alle klima, også i norsk. Benytt derfor en godt definert sokkel for å ta hensyn til problemer som kan oppstå i denne sonen. Denne anvisningen behandler utvendig fuktsikring for Leca grunnmurer og andre sokkelløsninger. Anvisningen tar hensyn til krav i Teknisk Forskrift til 13-16, samt anvisninger fra SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad , Utvendig fuktsikring av bygninger. Bakgrunnen for veiledningen er bla. basert på Mordal og Torbergs rapporter (Mordal og Torberg, 2009, NTNU) samt egne veiledninger (Weber Proffhåndbok, 2010) og anvisninger i Sintef Byggforsk Byggdetaljblader. SOKLER GENERELT Området der bygget møter bakken er utsatt for en rekke ulike påkjenninger som f.eks mekanisk i form av slag og støt, tilsmussing (sprut fra omkringliggende masser), fukt og frost. Figur 1: En nesten god løsning; 20 cm kulting vil gjøre dette til en fullgod løsning. Figur 2: Dårlig fuktsikring rundt detaljer og vannuttak medfører høyere fuktbelastning og større risiko for skader. 3

4 SOKLER GENERELT Når en pusset overflate står i kontakt med jordmasser vil det suges opp fuktighet (kapillært oppsug). Med tid vil det lagrede vannet forårsake frostsprengning, saltutslag og opprissing av sokkelen med følgeskader som maling som flasser og avskalling av puss, vanninntrengning, mose- og algevekst. Denne problemstillingen gjelder for nye sokler med både mur og isolasjon i veggen, samt murte teglsteins sokler på eldre murverk. Kapillært oppsug kan skje fra både løsmasser, jord, gress, belegningsstein satt i sand inntil veggen, fra store snømengder, og tette asfalt- og flisdekker mm. Man bør derfor prøve å unngå å pusse ned i bakken. Ved å forhindre kapillært oppsug av vann, vil risikoen for skader minskes betraktelig. Vær oppmerksom på at lokale forhold kan gi økt belastning på visse bygningsdeler, og bør prosjekteres spesielt. Figur 3, Saltutslag på innside av vegg pga for dårlig drenering og utvendig fuktsikring. Figur 4, Vedlikehold og detaljering er viktig for å holde en sokkel skadefri. Figur 5, Detaljering og løsning for å lede takvann bort fra fasaden. 4

5 OVERFLATEBEHANDLING AV SOKKEL OVERFLATEBEHANDLING AV SOKKEL Overflatebehandling av sokkelen vil alltid medføre risiko for avflassing av maling. Det anbefales at det benyttes dampdiffusjonsåpne malinger basert på silikat; Weber.ton 303 Silikatmaling, eller Silikonemulsjon; Weber.ton Silikonharpiksmaling. Vær oppmerksom på at selv mange mineralske dampdiffusjonsåpne malinger har en stor kapillærsugende kapasitet. FUKTINNTRENGNING I KJELLERE Ved fuktinntrengning i kjeller vil det synes fuktroser, saltutslag mm på innsiden av veggen. Weber anbefaler at det i slike tilfeller gjøres tiltak på utsiden av veggen (drenering og fuktsikring) og ikke innenfra. Se også SINTEF Byggforsk Byggforvaltning, blad , Fukt i kjellere for årsaker og utbedring. Tegningen under (Figur 6) viser en skjematisk ideell oppbygging av utførelse av yttervegg mot terreng. God drenering og fuktsikring Godt definert sokkelløsning Korrekt oppbygget puss Figur 6, Ideell oppbygging av puss ned mot terreng. 5

6 FORUTSETNINGER FOR FUKTSIKKER SOKKEL FORUTSETNINGER FOR FUKTSIKKER SOKKEL Forutsetninger for god fuktsikring av sokkel kan oppsummeres i følgende 6 punkter: 1. Terrenget rundt grunnmur skal ha tilstrekkelig fall bort fra bygget. Normalt anbefales et minimum fall 1:50, minimum 3m ut fra bygget 2. Takvann skal ledes bort i rør eller så langt bort fra byggverket som mulig, slik at det ikke fører til fuktpåkjenning av bygningsdeler under terreng 3. Grunnmuren skal ha en god og velfungerende drenering, og at denne vedlikeholdes ved behov. Gode drener ende masser kan være løs Leca, ensgradert finpukk eller grus med sortering 8-11 mm eller mm. Laget skal ha minimum 20 cm tykkelse/dybde inntil veggen. Tilbakefylling med sprengstein og resirkulert knust betong kan også benyttes. For å hindre gjentetting av drenslaget, bør det legges inn en fiberduk i over gangen mot de stedlige jordmassene. 4. Det skal benyttes grunnmursplate ( knotteplast ) av typen Platon eller tilsvarende utenpå grunnmuren og dens fundament. Grunnmursplaten skal være tett i toppen og rundt hele grunnmuren og den skal avsluttes med topplist etter produsentens anvisninger. 5. Benytt kulting (anlegging av drenerende masser opp i dagen). Kulting langs sokkelen hindrer tilsmussing, vannoppsug og biologisk vekst hvis den er utført riktig.bredden skal være ca 20cm. 6. Det skal være tilstrekkelig tetthet mot nedbør og fuktinntrengning rundt dører og vinduer. Sålebenker (utvendig overflate i underkant av vindu) skal ha fuktsikker utførelse. I tillegg til disse 6 forutsetningene vil et godt takutstikk gi en god beskyttelse av fasaden og bidrar til ytterligere fuktsikring. Vi viser generelt til gjeldende produktdatablader, og brosjyrer for detaljerte opplysninger om produktene. Se Takvann ledes bort fra veggen Tilstrekkelig fall bort fra veggen Kulting Grunnmursplate/ "Knotteplast" God og velfungerende drenering Figur 7, Prinsipp av grunnmur. Fem forutsetninger for beskyttelse av grunnmur og fasade er tegnet inn. (Ikke i målestokk) 6

7 LECA LØSNINGENE LECA LØSNINGENE Alle utvendige Leca-overflater skal være pusset etter Webers anvisninger, de utvendige overflatene skal være uten hull, sprekker og andre skader. Se Grunnmursløsningen Webers generelle anbefalning på behandling av sokkel er pussing med Weber Grå Slemming (alternativt Hvit) i 2 sjikt til ca cm over terreng. Fiberpuss-systemet (Weber.base 261 Fiberpuss med tilhørende sluttbehandling) skal starte med Weber 400 Startlist cm over terreng og skal overlappe slemmemørtelen med ca 10-15cm. Startlisten festes mekanisk med egnet rustfri stift. Startlisten fungerer som pusslire, pen avslutning og beskyttelse av Fiberpussen. Under terreng skal det benyttes grunnmursplate med topplist som utføres iht leverandørs anvisninger. Topplist/kanlist benyttes for å forhindre inntrengning av vann og andre materialer i bakkant av platen. Vanligvis avsluttes topplist i underkant av terreng (ca 5 cm). Det skal benyttes drenerende masser inntil veggen for å forhindre fuktopptrekk. Fiberduk benyttes for å beskytte de drenerende massene mot silt, leire og sand. Denne løsningen er også beskrevet i Proffhåndboken og hos Sintef Byggforsk. Se også beskrivelse av Fiberpussystemet på våre hjemmesider Figur 8, Standardløsningen for Leca grunnmur. Dreneringsplate med topplist avsluttes under bakkenivå. Bak dreneringsplate og opp til minimum 25cm over bakkenivå benyttes Weber Grå Slemming. Fiberpussystemet starter med Startlist. Se Figur 9 for detalj i overgang slemmemørtel/fiberpuss. Weber Fiberpuss system Weber 400 Startlist Grunnmursplate med topplist Weber Grå Slemming Kulting langs mur. Fall på min. 1:50 ut fra vegg. Fiberduk (brettes opp) Innvendig puss/ slemming etter Webers anvisninger Leca Isoblokk 35 cm Leca Laftestrimmel 140 mm Fiberduk (brettes opp) Fall ut fra vegg. Leca Iso Leca Fugearmering i min. hvert 2. skift 7

8 LECA LØSNINGENE Weber Fiberpuss system: 1. sjikt: Weber.base 261 Fiberpuss (t= 4-6 mm) Weber.therm 397 Armeringsnett 2. sjikt: Weber.base 261 Fiberpuss (t= 3-4 mm) Sluttbehandling Weber 400 Startlist Festes utenpå slemmingen Weber Grå Slemming. Trekkes på med brett i ca 4 mm tykkelse og kostes ut. Alternativt kostes slemmingen ut på 2. sjikt. Figur 9, Detaljskisse av overgang mellom Weber Grå Slemming og Weber Fiberpuss systemet. Overlappingen er ca 15 cm med Weber 400 Startlist som festes mekanisk med egnet rustfri stift. Startlisten fungerer som pusslire, pen avslutning og beskyttelse av Fiberpussen. Puss ned mot belegningsstein/ fast dekke Puss ned mot belegningsstein/ fast dekke er utsatt for fuktopptrekk og vil medføre risiko for avskalling, begroing etc. Vi anbefaler derfor at det monteres et beslag i nedkant mot det faste dekket for å forhindre disse skadene. Best beskyttelse oppnås ved montering av beslaget slik at dekket og pussen blir fysisk adskilt. Figuren nedenfor viser en prinsippskisse for montering av et slikt beslag. Fiberduk benyttes for å beskytte de drenerende massene mot silt, leire og sand. Beslaget skal i toppen freses på skrå oppover i puss/underlag og overlappe grunnmursplaten. Ved ettermontering- se prinsippskissen i Figur 12. Figur 10, Puss dratt ned bak belegningsstein. Stor fuktakkumulering forårsaker først begroing og senere frostskader. Figur 11, Montering av beslag ned mot belegningsstein beskytter pussen. Før montering av beslag freses det inn et kapillærbrytende spor for å stoppe fuktopptrekket i pussen. (Se prinsippløsning i Figur 12) 8

9 LECA LØSNINGENE Grunnmursplate Weber Fiberpuss system Beslag Weber Grå Slemming Belegningsstein; fall på min. 1:100 ut fra vegg Innvendig puss/ slemming etter Webers anvisninger Leca Isoblokk 35 cm Leca Laftestrimmel 140 mm Bærelag av grus/ knust stein, ca 100 mm Fiberduk Leca Fugearmering i min. hvert 2. skift Figur 12, Prinsippskisse for montering av beslag ned mot fast dekke/ belegningsstein. Beslaget skal i toppen freses på skrå oppover i puss/underlag og overlappe grunnmursplaten. Puss ned i bakken Ved løsninger hvor puss skal trekkes ned mot og under bakkenivå, er det svært viktig at det benyttes god drenering. Puss trukket ned i bakken forutsetter at alle de 6 punktene nevnt innledningsvis blir oppfylt, men vær allikevel obs! på at løsninger hvor puss trekkes ned i bakken alltid medfører risiko for avskalling og avflassing etc. Prosjekterende og utførende må ta ansvar for disse løsningene. Resultatene vil ellers bli avflassing av sluttpuss og eventuelt frostskader. Ved løsninger hvor puss trekkes ned i bakken kan følgende prinsipper vurderes: 1) Startlist (Weber 400 Startlist) ved overgang til Fiberpuss, evt spesialtilpasset beslag som overlapper grunnmursplaten. Pussen skal kun være i kontakt med drenerende masser og godt over fiberduk. 2) Benytt Weber Grå Slemming (2 sjikt) skal alltid benyttes under grunnmursplate 3) Grunnmursplaten skal ha topplist/kantlist for å forhindre inntrengning av vann og andre materialer i bakkant. 4) Det skal benyttes drenerende masser, pyntestein e.l (kulting) som ligger over fiberduk i fall (min 1:50) ut fra bygningen 9

10 ANDRE SOKKELLØSNINGER ANDRE SOKKELLØSNINGER Forutsetningene 1-6 gjelder også for andre underlag. Vi anbefaler også her at det benyttes drenerende masser, grunnmursplate og fiberduk for å forhindre kapillært oppsug. For andre underlag enn beskrevet her, anbefales det å ta kontakt med leverandøren for å få anvisninger iht. produkter, detaljer og løsninger mm. Ny og gammel tegl i sokkelen Tegl i sokkelen medfører også en del utfordringer mhp kapillært sug både i tegl, mørtelfuger og i pussjiktet. Vær oppmerksom på at løsninger hvor puss trekkes ned i og mot bakken alltid medfører risiko for avskalling og avflassing etc. Prosjekterende og utførende må ta ansvar for disse løsningene. Vi anbefaler også her at det benyttes drenerende masser, grunnmursplate og fiberduk for å forhindre kapillært oppsug som beskrevet for sokler av Leca. Figur 13, Frostskader i svak mørtel på gammel tegl, 1 år etter ompussing Generelt på sokler av tegl bør det benyttes en 2 sjikt puss på naturlig avgrensende sokkel som trekkes ned mot bakken. Det skal benyttes sterke mørtler med: Grunning av Weber.base M5 Murmørtel evt., Weber.base 103 Rødgrunning Grovpuss med Weber.base KC 35/65 Evt. overflatebehandling utføres med dampdiffusjonsåpne malinger. Vær oppmerksom på at mineralske dampdiffusjonsåpne malinger har en stor kapillærsugende kapasitet. Andre forslag til pussoppbygninger på tegl finnes i Weber Produktguide. Vær også oppmerksom på at mange malinger har et kapillært oppsug.puss ned mot bla. asfalt kan medføre utfordringer- da det medfører problemer med dreneringen. Fall ut fra vegg er svært avgjørende. For å reduserer risikoen for, eller ved allerede eksisterende pusskader, anbefales det å slisse inn et kapillærbrytende spor- gjerne i kombinasjon med beslag for å forhindre videre fuktopptrekk. Sporet legges ca 5 cm over terreng. (se prinsippskisse Figur 12 og Figur 14). Ødelagt puss hogges ned og det pusses på nytt. Vær oppmerksom på at fuktopptrekk kan variere fra 5 cm og opp mot 40 cm eller mer, avhengig av bakveggens og pussens egenskaper. Benytt evt pussmørtler med fastheter tilsvarende KC 35/65 eller mer for disse soklene. 10

11 ANDRE SOKKELLØSNINGER Eksisterende murvegg Puss på eldre tegl/rehabilitering For eldre bygningsmasse med teglsokler, betongsokler og granittsokler, må hvert tilfelle vurderes og prosjekteres spesielt. Ta gjerne kontakt med oss i Weber for spørsmål og for forslag til løsning. Lokale forhold og oppbygging av sokkel og grunnmur vil fordre ulike løsninger. Fasadene er ofte pusset med svakere kalkmørtler som kan være uegnet i en sokkel. 3 sjikts puss Beslag, slisses inn 50 mm etter at veggen er ferdig pusset Belegningsstein, asfalt el.l. Puss på etterisolerte grunnmurer Vi anbefaler på generelt grunnlag at det ikke pusses på isolasjon ned i bakken. Weber anbefaler i disse tilfellene at det benyttes beslagsløsninger eller egnede varmeisolerende drensplater og kantelementer i overgangen for å forhindre fuktopptrekk. Følg ellers de generelle forutsetningene som beskrevet over. Grunnmuren/sokkelen skal pusses med slemmemørtel og beskyttes med grunnmursplate før isolasjonen legges på. Benytt fortrinnsvis trykkfaste isolasjonsplater. Følg ellers leverandørens anvisning for montering og behandling. Figur 14, Prinsippskisse for innslissing av kapillærbrytende spor i kombinasjon med beslag på eksisterende mur ned mot belegningsstein eller asfalt. Samme prinsipp kan benyttes dersom bakvegg er av annet murmateriale. For nybygg anbefales drenerende masser, grunnmursplate mv. som for sokler av Leca. Beslag Weber Grå Slemming Overgangslist Figur 15, Forslag til løsning for etterisolasjon av grunnmur i skrånende terreng (Sokkel med økende høyde). Muren skal slemmes med Weber Grå Slemming. Varmeisolerende drensplater monteres iht leverandørens anvisning. Benytt egnet fiberpuss etter isolasjonleverandørens anbefaling. Isolert kantelement Varmeisolerende drensplater med utvendig fiberduk (evt. utvendig varmeisolasjon og grunnmursplate av plast mellom betong og isolasjon) 11

12 SOKKEL MED BESLAG OG FLIS-/NATURSTEINSKLEDNING SOKKEL MED BESLAG OG FLIS-/ NATURSTEINSKLEDNING Vi anbefaler at leverandør at beslag, fliser mv. kontaktes for å få gjeldende anvisning for montering og detaljering. Ta gjerne også kontakt med lokal blikkenslager ifh montering og materialer som kan velges. Undersøkelser viser at heldekkende beslag har generelt bedre egenskaper enn montert flis. Beslag kan monteres med innslissing slik at den også fungerer som et kapillærbrytende sjikt i underliggende puss. Beslag i overgang sokkel/fasade kan være følgende materialer. Beslag i varmforsinket stål med plastisolbehandling. Beslaget/Hatteprofilen må ha tilstrekkelig fall utover for å forhindre akkumulering av vann, skitt og mose. Beslaget skal monteres på ferdig slemmet/pusset underlag. Drensåpning, min. én åpen stussfuge pr. meter Grunnmursplate med topplist Weber Grå Slemming Kulting langs mur.fall på min. 1:50 ut fra vegg Forblending Drenering (luftespalte) Murplate Vindsperre Dampsperre Innvendig kledning Fuktsperre Glidesjikt Fuktsperre ført opp og festet til bunnsvill Leca Blokk/ Finblokk Bruk av fliser som sokkel anbefales utført med en hatteprofil i stål for å forhindre fuktinntrengning bak flisene. Under terreng skal det benyttes slemmemørtel og grunnmursplate med topplist rett i nedkant av flisene. Flisene skal monteres på ferdig slemmet/ pusset underlag. Figur 16, Løsning for etterisolering av fasade og sokkel med bruk av Leca Blokk/Finblokk. Det benyttes Weber Grå Slemming på sokkelen. Se ellers detaljer som beskrevet i standardløsningen i Figur 8. Figur 17, Bruk av fliser som beslag ned mot bakken. Belegningsstein/kulting er ikke ferdig på dette bildet. 12 Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 Postboks 216 Alnabru 0614 Oslo. Tlf.: Fax: