PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARGHAUGEN ID 2014013

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARGHAUGEN ID 2014013 Utarbeidet av UNO design og arkitektur Dato 02.09.15 Side 1 av 45

Innhold 1 Sammendrag... 6 2 Bakgrunn... 6 2.1 Hensikten med planen... 6 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold... 6 2.3 Tidligere vedtak i saken... 6 2.4 Utbyggingsavtaler... 6 2.5 Krav om konsekvensutredning... 6 3 Planprosessen... 7 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, ev. Planprogram... 7 3.2 Møter og andre deltakere... 7 4 Planstatus og rammebetingelser... 8 4.1 Overordnede planer... 8 Fylkeskommunale planer... 8 Fylkesplan for Nordland 2013 2025, vedtatt av Fylkestinget 27.02.13... 8 Kommuneplanens arealdel... 8 4.2 Gjeldende reguleringsplaner... 8 4.3 Tilgrensende planer... 8 4.4 Temaplaner... 8 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer... 9 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 9 5.1 Beliggenhet... 9 Avgrensning og størrelse på planområdet... 9 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk... 9 5.3 Stedets karakter... 10 Struktur og estetikk/ byform... 10 Eksisterende bebyggelse... 10 5.4 Landskap... 12 Topografi og landskap... 12 Solforhold... 13 Lokalklima... 13 Estetisk og kulturell verdi... 13 5.5 Kulturminner og kulturmiljø... 13 5.6 Naturverdier... 13 Side 2 av 45

5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet.... 14 5.8 Landbruk... 15 5.9 Trafikkforhold... 15 Kjøreatkomst/ vegsystem... 15 Trafikkmengde... 16 Kollektivtilbud... 17 5.10 Barns interesser... 18 5.11 Sosial infrastruktur... 18 Skolekapasitet... 18 Barnehagedekning... 18 Annet... 19 5.12 Universell tilgjengelighet... 19 5.13 Teknisk infrastruktur... 19 5.14 Grunnforhold... 20 Stabilitetsforhold... 20 5.15 Støyforhold... 21 5.16 Luftforurensing... 21 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon)... 21 Risikomatrise... 21 5.18 Næring... 24 5.19 Analyser/ utredninger... 25 6 Beskrivelse av planforslaget... 25 6.1 Planlagt arealbruk... 25 6.1.1 Reguleringsformål... 25 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål... 25 6.2.1 Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives... 26 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming... 26 6.3.1 Bebyggelsens høyde... 27 6.3.2 BYA, BRA, % -BYA eller % -BRA... 28 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling... 28 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet... 28 6.5 Parkering... 29 6.6 Tilknytning til infrastruktur... 30 6.7 Trafikkløsning... 30 Side 3 av 45

6.7.1 Kjøreatkomst... 30 6.7.2 Utforming av veg... 30 6.7.3 Krav til samtidig opparbeidelse... 30 6.7.4 Tilgjengelighet for gående og syklende... 30 6.7.5 Felles atkomstveger, eiendomsforhold... 30 6.8 Miljøoppfølging... 31 6.9 Universell utforming... 31 6.10 Uteoppholdsareal... 31 Privat og felles uteoppholdsareal... 31 Størrelse, lokalisering, kvalitet på uteoppholdsareal... 32 Lekeplasser... 32 Ivaretakelse av eksisterende og ev. ny vegetasjon... 32 Offentlige friområder... 32 Turveier... 32 Adkomst og tilgjengelighet... 32 Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse... 32 6.11 Kollektivtilbud... 32 6.12 Kulturminner... 32 6.13 Sosial infrastruktur... 32 6.14 Plan for vann- og avløp, el samt tilknytning til offentlig nett... 33 6.15 Plan for avfallshenting/ søppelsug... 33 6.16 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS... 33 6.17 Rekkefølgebestemmelser... 33 7 Konsekvensutredning... 33 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget... 34 8.1 Overordnede planer... 34 8.2 Landskap... 34 8.3 Stedets karakter... 34 8.4 Byform og estetikk... 34 8.5 Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi... 34 8.6 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven... 34 8.7 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk... 35 8.8 Trafikkforhold... 35 8.9 Barns interesser... 35 Side 4 av 45

8.10 Sosial infrastruktur... 36 8.11 Universell tilgjengelighet... 36 8.12 Energibehov energiforbruk... 36 8.13 ROS... 36 Støy... 36 Luftforurensning... 36 8.14 Økonomiske konsekvenser for kommunen... 36 8.15 Interessemotsetninger... 37 9 Innkomne innspill... 37 9.1 Merknader... 37 9.2 Referat møte med naboer 06.01.15... 43 10 Avsluttende kommentar... 45 Side 5 av 45

1 Sammendrag Planforslaget tilrettelegger for boligbebyggelse med økt utnytting. Tidligere var Bodø Dagsenter etablert i eksisterende bygning, denne omreguleres til boligformål. Etter vurdering av størrelse, terreng, beliggenhet, skala og type bebyggelse i tilgrensende område, kan tomten forsvare 7 nye eneboliger. I tillegg til et leilighetsbygg med 12 leiligheter. 2 Bakgrunn Eiere av Varghaugen, gnr/bnr 40/9, gnr/bnr 40/1, gnr/bnr 40/553 og gnr/bnr 40/18 er Byggmester Erling Skipnes as. Eier ønsker å utnytte hele tomten til boligområde, noe som er i tråd med kommuneplanens arealdel 2014-2026. Eksisterende bygning på eiendom har tidligere vært regulert til offentlig formål, denne foreslås omregulert til boligformål. Navn/adresse endres når tiltak iverksettes. 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å omregulere tomten fra offentlig bebyggelse til boligformål med økt utnytting. Eksisterende bygning bevares og det planlegges 7 eneboliger i rekke på 2 et. med mulighet for sokkelleilighet i skrånende terreng. I tillegg er det planlagt et leilighetsbygg på 3 et. med til sammen 12 leiligheter og parkering under bakken. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Grunneier og forslagstiller er Byggmester Erling Skipnes as. Planlegger: UNO design og arkitektur as v/ Siv. ark MNAL Unni Furfjord og Siv. ark Tove Ovesen Storgata 28 Postboks 445 8001 Bodø Orgnr. 990 907 935 2.3 Tidligere vedtak i saken Det er ikke gjort vedtak i saken tidligere. 2.4 Utbyggingsavtaler Bodø kommune er eier av offentlig vei og det kan derfor utarbeides en utbyggingsavtale som ivaretar grenseskillet mellom private og offentlig formål, dersom det anses som nødvendig. 2.5 Krav om konsekvensutredning Det er ikke krav om konsekvensutredning da formålet ikke gir noen vesentlige virkninger for miljø og samfunn i henhold til gjeldende forskrift om konsekvensvurdering. Planen er også i henhold til Kommuneplanens arealdel 2014-2026 og temakart byutviklingsområder for Bodøsjøen, Alstad og Grønnåsen. Side 6 av 45

3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, ev. Planprogram Oppstart av planarbeid ble annonsert i Avisa Nordland 23. 07. 2014, samt på kommunens nettsider www.bodo.kommune.no. Varsel om planoppstart ble sendt ut i brevs form til berørte parter 23. 07. 2014. Høringsfrist ble satt til 04. 09. 2014. Oppstartskonferansen ble avholdt med Bodø kommune 25. 06. 2014. Tilstede var: Konsulent Unni Furfjord fra UNO design og arkitektur as, fra Byggmester Erling Skipnes as: Lars Arne Ellefsen og Gunn Skipnes, fra Bodø Kommune: Anne Lise Bolland, Daniel Wie Sandbakk, Bjørn Håvard Stamnes, Mats Marthinussen, Kari Valberg og Vesa Jaanti. Avklaringer: - Eksisterende bygg på gnr/bnr 40/9 skal beholdes. Dette selges som bolig/hybelutleie. Husform tilpasses omgivelser og terreng på tomten. 7 nye eneboliger i rekke og 12 leiligheter er planlagt utenom eksisterende hus. Boligene får et kubistisk preg- med pulttak nedskalert i høyde og volum. Det er gode lysforhold på tomten. Sol/skyggekart er ikke nødvendig. Boligene blir på 2 3 etasjer. Eneboliger med mulighet for utleieenhet. Det er gjort avtaler om fjerning av uthus som naboeiendommer har etablert. - BYA settes til 35 % for planområdet. Høyder på gesims og møne fastsettes i planen. - Størrelse leiligheter: 3-4 roms, 70 90 m 2. - Sone C for parkering og uteoppholdsareal. - Plan anbefales tilpasset prosjektet da en forventer snarlig utbygging. - Volumskisser må inn i planbeskrivelsen. - Adkomst i øst må ikke gå gjennom L Engens vei. Veien stenges for gjennomkjøring fra Louise Engens vei. Skiltvedtak tas med Byteknikk. - Stigningsforhold og siktlinjer adkomst må beskrives. - Utbyggingsavtale må varsles. 3.2 Møter og andre deltakere - Avklaringsmøte 20.01.14. Tilstede UNO design og arkitektur AS, Unni Furfjord. Byggmester Erling Skipnes AS: Lars Arne Ellefsen og Gunn Skipnes. Byteknikk: Knut Olaisen. Byplan: Kari Valberg og Kristoffer Seivåg - Arbeidsmøte 19.09.14. Tilstede: UNO design og arkitektur AS, Unni Furfjord og Tove Ovesen. Byggmester Erling Skipnes AS: Lars Arne Ellefsen og Gunn Skipnes. Byplankontoret: Kari Valberg og Mats Marthinussen. Byteknikk: Knut Olaisen. - Møte med naboer 06.01.15, se referat under punkt 9.2. - Befaring på tomten med naboer 30.04.15 Side 7 av 45

4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkeskommunale planer Fylkesplan for Nordland 2013 2025, vedtatt av Fylkestinget 27.02.13 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Området er avsatt til: Bebyggelse og anlegg nåværende. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplan for Grønnåsen, plan nr. 1172 vedtatt 18. 01. 1993. I reguleringsplanen er området avsatt til offentlig tjenesteyting. Det har i eksisterende bygg vært drevet et dagsenter for Bodø kommune. Illustrasjon viser utsnitt fra eksisterende reguleringsplan. Kilde: Bodø Kommune. 4.3 Tilgrensende planer Tilgrensende plan er Reguleringsplan for Grønnåsen plan nr. 1172. 4.4 Temaplaner Parkering og opphold sone C Byutviklingsområde Bodøsjøen/Alstad/Grønnåsen Nøyaktighetsområder 10 Hovednett for sykkel. Side 8 av 45

4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Nasjonale retningslinjer for funksjonshemmede, lek-/ uteareal. Naturmangfoldloven 7. Krav til alternative energikilder og begrensninger i klimagassutslipp iht. gjeldende plan og bygningslov og forskrifter. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Planområdet ligger på Grønnåsen, ca. 5 min med bil fra Bodø sentrum, 10 min med sykkel og i ca. 20 min gangavstand. Planområdet grenser mot boligbebyggelsen i sør og vest. Mot nord grenser området til veien Varghaugen. Mot øst grenser planområdet mot Louise Engens vei. I området rundt er det stort sett boligbebyggelse. Det er ca. 4,5 km til flyplassen, 3,2 km til Jernbanestasjonen, 3,5 km til hurtigruta og 2,0 km til City nord. Beliggenhet Illustrasjon viser planområdet stiplet. Kilde: Bodø Kommune. Avgrensning og størrelse på planområdet Eiendommen som reguleres er på 4713 m 2. Reguleringsplanområdet er noe større enn eiendommen siden Reguleringsplangrensen går utenfor deler av tilgrensende vei i nord, Varghaugen og Louise Engens vei i øst. Planområdet er på 5,7 daa. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet ligger i et område med boligbebyggelse rundt. Planområdet er i dag regulert til offentlig bebyggelse. Bygget som står på tomten har tidligere vært brukt til dagsenter. Eksisterende bygg er i to etasjer med loft og har en grunnflate på 268 m 2. Det er også en garasje som vil bli revet. Omkringliggende arealer er eneboliger for det meste i form av eneboliger og små leilighetsbygg. Side 9 av 45

Tilgrensende bygg nord for planområdet er et næringsbygg/lager. Ca. 50 meter nord for planområdet går jernbanene, på andre siden av den fortsetter boligbebyggelsen. Grønnåsen skole ligger ca. 450 meter mot nord vest. Dagligvarebutikk ligger ca. 500 meter fra planområdet. 5.3 Stedets karakter Struktur og estetikk/ byform Området bærer preg av bebyggelse fra 90-tallet og høy fortetting, med form og fasadeuttrykk fra datidens byggeskikk. I de senere årene er det bygget noen nye eneboliger og leilighetsbygg. Området ble bygget ut over kort tid, det har gitt en enhetlig type bebyggelse med lite variasjoner i utrykket. Vest for planområdet ligger Grønnåsen, en ås med skog. Deler av dette grøntområde er regulert til boligformål, mens ca. 1.9 dekar er avsatt til friluftsområde og skal ikke bygges ut. Og i nærområdet er det skolebygg med store utearealer for lek, to barnehager i en radius på 800 meter. Veiene er godt utbygd med fortau. Det er en del grønt mellom boligene som gir området et vennlig uttrykk selv om det er relativt kort avstand mellom boligene. Bygget nord for tomten er regulert til næring og er et gammelt lager. Eksisterende bebyggelse Eksisterende bygning på tomten er i dag brukt som bolig. Planområdet ligger i et av Bodøs mest konsentrerte boligområder, hvor bebyggelsen mellom rv. 80 og friområdet hovedsakelig består av eneboliger, rekkehus og nyere leilighetsbygg. Tilgrensende område i nord og øst består av litt eldre og større eneboligtomter med hager, også disse områdene begynner å bli fortettet. Vest for området forbi Grønnåsen skole, og rett vest for dagligvarebutikken er det også en del leilighetsbygg. Det er også et relativt nytt leilighetsbygg rett i bakkant nord- øst for planområdet. Lagerbygget i bakkant av planområdet er eneste næringsformål i området. Eneboligene som grenser mot planområdet i sør har hoved fasaden vendt vekk fra planområdet. Illustrasjoner under viser strukturen i den omkringliggende bebyggelsen og her kommer tettheten frem, samt den ulike type bebyggelse. Leilighetsbygg i området Leilighetsbygg i bakkant av planområdet (Alle foto: planlegger) Side 10 av 45

Eneboliger i rekke i Louise Engens vei Tett bebyggelse i området rundt Bildet viser veien Varghaugen og bebyggelsen rundt. Bildet viser eksisterende vei og eksisterende hus på tomten. Bebyggelsen i grense sør for planområdet. Boliger i Louise Engens vei. Bildet viser området for fremtidig adkomst. Bildet viser landskapet der eneboligene kommer. Side 11 av 45

Illustrasjon: Bebyggelsesstruktur, planlegger. Kilde: Kartgrunnlag, Bodø kommune. 5.4 Landskap Topografi og landskap Planområdet ligger på en høyde som stiger gradvis fra tilgrensende bebyggelse i sør og opp mot Varghaugen. Nordligste del av tomten ligger på ca. kote 36 og sørligste del av tomten ligger på ca. kote 30. Illustrasjon: Stigning i landskap, planlegger. Kilde: Kartgrunnlag, Bodø kommune. Dette gjør at en kan utnytte stigningen på tomten i bebyggelsen, og har gode sikt- og solforhold fra alle steder. Området har høyeste punkt mot nord. Tomten henvender seg mot sør og har utsikt mot Saltenfjorden. Selve Grønnåsen er et relativt stort grøntområde og grønt belte i området. I tillegg gjør de mange små grønne etablerte hagene mellom eneboligbebyggelsen at Grønnåsen fremstår som grønt og frodig når en går i området. Som forbipasserende i bil langs rv. 80 ser en mest hustak, samt selve Grønnåsen som et bakteppe for bebyggelsen. Side 12 av 45

Solforhold Hellingen på tomten er mot sør og det er gode solforhold, spesielt på dagtid og ettermiddagstid. Lokalklima Klimaet er som ellers i Bodø. Det er meget gode solforhold på tomten. Vindforhold er som ellers i Bodø. Bodø har i gjennomsnitt 45 døgn med snøfall og middels snødybde i perioden desember til april ligger i området 12-20 cm. Data for Bodø er hentet fra eklima.no for nærmeste målestasjon Bodø Lufthavn, 11 Moh. (1970-1988) og Heggmoen, 7 Moh. (1990-2010). Estetisk og kulturell verdi Eksisterende bygg har liten estetisk eller kulturell verdi. Som grøntområde har det en viss rekreasjonsverdi for tilgrensende bebyggelse, samtidig gjør plassering og infrastruktur det naturlig å fortette området. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen registrerte kulturminner på planområdet. Det ligger et hus 200 m øst for planområdet, hvor hele eiendommen og huset på eiendommen er vernet. Den vernede eiendommen har ingen konsekvenser for planområdet. Foto planlegger 5.6 Naturverdier I Miljøstatus.no er det ingen registrerte naturtyper. Byplan var på befaring 25.06.14 for å sjekke om eksisterende allé består av sjeldne trær. De konkluderte med at den ikke er bevaringsverdig. Det er registrert et Lindetre sørøst på tomten. Side 13 av 45

5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet. Utsnitt fra Salten friluftsråds kartlegging. Lys rosa= svært viktige områder som lekeplasser, skolegårder og friluftsområder i nærmiljøet. Mørk rosa = svært viktig som lysløyper, gapahuker, turstier og andre kvaliteter. Gult= viktig som grønn korridor og turløyper. Planområdet har god tilgjengelighet til Bodømarka via turstier som går fra Grønnåsen skole til Bodømarka, hvor en har utallige muligheter for friluftsliv. Veien opp til Soløyvannet går rett ved planområdet. Ved Soløyvannet er det gode muligheter for blant annet rulleski, ski, sykling og aking i bakker. Det er etablert lekeplasser og ballplasser ved skolen, og flere gang-/sykkelstier både til sentrum og Bodømarka/Maskinisten. Det er også flere barnehager i nærheten som kan brukes til lek på fritiden. Det er flere grønne områder avsatt til offentlig friområder i tillegg til friluftsområdet på selve Grønnåsen. Side 14 av 45

Gule linjer er fortau, røde sirkler er store lekeområder og friområder i nærmiljøet. Illustrasjon planlegger. kilde ortofoto: Bodø kommune. 5.8 Landbruk Det er ikke landbruk i planområdet. 5.9 Trafikkforhold Kjøreatkomst/ vegsystem Adkomsten til planområdet er i dag fra Varghaugen med innkjøring nord på eiendommen. Det er også mulig å komme seg til planområdet ved å kjøre gjennom Louise Engens vei. Ny avkjøring reguleres inn i planen. Denne adkomsten legges i østre del av planområde fra Varghaugen. Louise Engens vei vil bli stengt for gjennomkjøring, slik at det tilgrensende boligområdet i sør blir mer skjermet for trafikk enn det er pr. dags dato. Bilde viser skille mellom Louise Engens vei og Varghaugen. Kilde: Bodø kommune v/byteknikk. Side 15 av 45

Trafikkmengde Dagens bruk av tomten gir ingen stor belastning i forhold til trafikk. Innkjøring til tomten er fra Varghaugen. Det er et hus på tomten i dag, hvor trafikk har vært knyttet til driften av Bodø Dagsenter. Det er også mulig å kjøre gjennom Louise Engens Vei pr. dags dato. Det er for øvrig en del trafikk til tilgrensende boligområder. Iht. til målinger utført av Bodø kommune i Varghaugen 31, august 2012 er ÅDT = 220. Det er gangsti øst for Varghaugen, dvs. at en må krysse veien Varghaugen for så å gå videre på fortau/sti til skole og barnehage. Louise Engens vei har ikke fortau, veien er smal og det er med på å dempe farten for bilistene på veien. Gatene benyttes som leke- og uteoppholdsareal for barn og unge. Det er fortau og sykkelvei hele veien til sentrum og City nord. Sykkelnett i handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø, viser tilgjengeligheten til nærområder. Hentet fra Bodø kommunes sider Side 16 av 45

Hovedgangveisystem hentet fra Bodø kommunes sider Kollektivtilbud Det er gode bussforbindelser til sentrum og ut mot Mørkved. Nærmeste busstopp er Soløyvannsveien, det er også god kollektivdekning fra bussholdeplassen ved rv.80/jensvoll. Side 17 av 45

Illustrasjonene over er hentet fra Bodø Kommunes sider 5.10 Barns interesser For området med boliger gjelder kommunens krav til lek- ute- og oppholdsarealer. 5.11 Sosial infrastruktur Skolekapasitet Nærmeste barneskole er Grønnåsen skole. Nærmeste ungdomsskole er Alstad ungdomsskole på andre siden av rv. 80. Det har vært dialog med skolekontoret som sier at skolekapasiteten er god. Barnehagedekning To små private Barnehager som ligger ca. 300 meter fra planområdet, i tillegg til Jensvoll barnehage og Grønnåsen barnehage. Tusseladden og Grønnåsen barnehage ligger ca. 100 meter fra planområdet, og Jensvoll Barnehage som ligger lengst unna, ligger ca. 600 meter fra Planområdet. Side 18 av 45

Annet Det lokale idrettslaget er Grønnåsen Idrettslag. B&OI holder til på Alstad. Det er også korps på Alstad. Illustrasjon hentet fra Bodø kommunes sider. 5.12 Universell tilgjengelighet Universell utforming skal ivaretas der det er hensiktsmessig og fysisk mulig. 5.13 Teknisk infrastruktur Vann og avløp: Det ligger vannledning i veien Varghaugen Side 19 av 45

Eksisterende VA kart. Det er to nettstasjoner for energiforsyning i området i følge Nordlandsnett. En bak Grønnåsen skole og en ved barnehagen/soløyvannsveien. 5.14 Grunnforhold Utsnitt av berggrunnskart som viser at grunnen består av Kalkglimmerskifer (kilde:www.ngu.no) Stabilitetsforhold Området rundt hvor tiltakshaver har bygd tidligere, har erfaringsmessig i stor grad bestått av silt/fjell. Det er sannsynlig at det også gjelder tomten som reguleres. Noe sprengning må beregnes. Grunnundersøkelser vil bli gjort i forbindelse med byggesaken. Eventuell grunnforurensning vil også fremkomme da. Side 20 av 45

5.15 Støyforhold Varghaugen ligger ikke innenfor flystøysoner. Det er heller ikke behov for støyrapport da planområdet ligger et godt stykke fra rv. 80 hvor det er satt opp støyskjermer/ vegetasjon mot boligområdet. Det er lite gjennomgangstrafikk i området per dags dato, da de som skal til eiendommer i Louise Engens vei kjører Louise Engens vei. De som skal til eiendommer i Varghaugen kjører opp langs Soløyvannsveien og Varghaug. Jernbanespor er så langt unna at det heller ikke er problematisk i forhold til støy. 5.16 Luftforurensing Luftforurensningen i planområdet er i hovedsak knyttet til trafikk fra rv. 80, Soløyvannsveien og Jernbanen. Det er ikke kjent at planområdet har luftforurensningsverdier som overstiger grenseverdiene for konsentrasjon av tillatt luftforurensning. 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Risikomatrise Hendelse/situasjon Aktuelt Risiko Sannsynlig Virkning ja/nei ja/nei Kommentar Natur-, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Nei Nei 2. Snø / isras/vann Nei Nei Overvann håndteres i VA plan. Det er planlagt en god del grønt areal som naturlig vil drenere regnvann og smeltevann. 3. Flomras Nei Nei 4. Elveflom Nei Nei 5. Tidevannsflom Nei Nei 6. Radongass ja Nei Det er ikke gjennomført målinger. Fra 1.7.2010 er det lovpålagt krav om radonsperre i alle nye bygninger hvor det oppholder seg mennesker. 7. Vind Nei Nei 8. Nedbør Nei Nei 9. Sårbar flora Nei Nei 10. Sårbar fauna - fisk Nei Nei 11. Naturvernområder Nei Nei 12. Vassdragsområder Nei Nei 13. Fornminner Nei Nei 14. Kulturminner Nei Nei Side 21 av 45

Bygde omgivelser Kan tiltak i planen få virkninger for: 15. Veg, bru, kollektivtransport ja Nei Jernbanen ligger ca. 80 meter fra planområdet, den er sikret med gjerde rundt for å hindre at mennesker beveger seg inn i området langs jernbanelinjene. Det er gangbro mellom Grønnåsen og svartlia, slik at en kan krysse jernbanen til fots. Områdene rundt har vært bebygd i flere tiår og det bor mange barn i alle aldersgrupper i området fra før. Vargtunet ligger på bysiden av Jensvolldalen og vil dermed ikke ha behov for denne undergangen hverken som bilvei, sykkelvei eller gangfelt. Vargtunet berører ikke dette området, dessuten blir dette kravet ivaretatt i arbeidet med reguleringsplan for Jensvolldalen. Det vil ved innflytting bli gitt informasjon angående Jernbanen til nye beboere. 16. Havn, kaianlegg Nei Nei 17. Sykehus, Nei Nei omsorgsinstitusjon 18. Skole barnehage Ja Nei Flere barn på skolen og i barnehager. Barn må krysse Louise Engens vei for å komme til fortau. Herfra er det trygg skolevei. 19. Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy Ja Nei Veiene er dimensjonert for utrykningskjøretøy. Det er også mulig å komme til boligene i sør, mellom Side 22 av 45

eksisterende bebyggelse og fra Varghaugen ved eksisterende bolig. 21. Kraftforsyning Nei Nei Det er en trafostasjonbak Grønnåsen skole og en ved barnehagen/ Soløyvannsveien. 22. Vannforsyning Nei Nei Kommunal vannforsyning finnes i området VA-plan godkjennes av Byteknikk 23. Forsvarsområde Nei Nei 24. Rekreasjonsområder Nei Nei Mange muligheter for rekreasjon i tilgrensende områder og i planområdet Forurensningskilder Berøres planområdet av: 25. Akutt forurensing Nei Nei 26. Permanent forurensing Nei Nei 27. Støv og støy; industri Nei Nei 28. Støv og støy; trafikk Nei Nei 29. Støy; andre kilder Nei Nei 30. Forurenset grunn Nei Nei 31. Høyspentlinje Nei Nei 32. Risikofylt industri Nei Nei 33. Avfallsbehandling Nei Nei 34. Oljekatastrofeområde Nei Nei Forurensing Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt Nei Nei forurensing 36. Støy og støv fra trafikk Nei Nei 37. Støy og støv fra andre Nei Nei kilder 38. Forurensing av sjø Nei Nei 39. Risikofylt industri Nei Nei Transport - Er det risiko for: 40. Ulykke med farlig gods Nei Nei 41. Vær/føreforhold Nei Nei begrenser tilgjengelighet 42. Ulykke i av- og påkjørsler Ja Nei Området er tett bebygd noe som gjør at en ikke kan utelukke hendelser, men infrastruktur er i Side 23 av 45

43. Ulykker med gående - syklende 44. Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre forhold - Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45. Fare for Nei terror/sabotasje 46. Regulerte vannmagasin Nei med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende henhold til Statens vegvesens standarder og krav til utforming av vei, jfr. Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A 1. Ja Nei Området er tett bebygd noe som gjør at en ikke kan utelukke hendelser, men infrastruktur er i henhold til Statens vegvesens standarder og krav til utforming av vei, jfr. Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A 1. Nei Nei Nei 48. Andre forhold Nei Nei Nei Nei Nei 5.18 Næring Ikke aktuelt. Side 24 av 45

5.19 Analyser/ utredninger Norconsult har i forbindelse med adkomsten til planområdet sjekket adkomstveien Varghaugen, holder standard og krav iht. Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A1 med tanke på den økte biltrafikk planen medfører. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Planområdet er planlagt til framtidig boligområde med eneboliger i rekke og leiligheter. Tomten er på 4713 m 2. (4,7 daa). Planområdet går til veg grense nord for del av veien i Varghaugen og del av Louise Engens vei i øst- Planområdet er på 5,7 daa. 6.1.1 Reguleringsformål Eiendommen reguleres til boligformål. 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 12.5 nr. 1: Boligbebyggelse (1110) 4.8 daa 12.5 nr. 1: Veg (2010) 0.5 daa 12.5 nr. 1: Veg (2018) annen veggrunn 0.4 daa Side 25 av 45

6.2.1 Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives Varghaugen er en egen tomt som reguleres til boligformål og veg. Adkomst fra Louise Engens vei/ Varghaugen. Illustrasjonen under viser hvordan området er planlagt. Situasjonsplan viser planlagt bebyggelse på eiendommen som reguleres. Tilgrensende vei er ikke tatt med. Kilde: planlegger. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Planforslaget legger opp til etablering av to forskjellige typer boligbebyggelse. Syv eneboliger hvor boligene er knyttet sammen i grupper på to og tre, og et mindre leilighetsbygg. Ved å legge eneboligene i grupper får en større åpenhet i planområdet og åpenhet mot eksisterende boliger i tilgrensende områder. Eneboligene vil ha parkering i carport/garasje i tillegg til en plass utenfor carport/garasje. Eneboligene er planlagt i 2 etasjer med ev. sokkeletasje der terrenget tilsier dette. Eneboligene i grupper/rekker plasseres sør og vest i planområdet. Disse legges inn i terrenget med adkomst fra nord. Boligene mot vest terrasseres i terrenget, mens boligene mot sør vil få sokkel og hovedetasje mot boligene i sørøst. Boligene mot sør ligger på det nærmeste 6 meter eller mer fra tilgrensende eiendommer, mens de mot vest ligger i byggegrensen, 4 m fra eiendomsgrensen. Leilighetsbygget plasseres mot nordøst med hovedfasade mot sør og vest. Adkomsten til leilighetsbygget er tenkt fra nord med svalgangsløsning og heis fra parkeringskjeller. Det eksisterende bygget blir skilt ut med egen tomt som enebolig. Tomten som blir skilt ut er på 859 m 2, og har en bebyggelse på 268 m 2 pluss 24 m 2 parkeringsareal. Det er da 564 m 2 areal til andre formål, slik at Kommunens krav til ute-/ oppholdsareal er dekket på tomten. Området mellom bebyggelsen vil bli avsatt til fellesområde og uteoppholdsareal. Side 26 av 45

Eneboligene vil få pulttak og ha samme skala som eksisterende bebyggelse i området for å skape et helhetlig miljø. De nye boligene vil få et mer moderne utrykk hvor tak og langfasade blir formet som en ramme rundt boligen. Boligene er tenkt kledd med tre som legges både horisontalt og vertikalt, med innslag av platekledning for å bryte opp fasadene. Leilighetsbygget er i 3 etasjer og vil tilpasses eneboligene i materialvalg og utforming. Leilighetsbygget i 3 etasjer vil ikke overstige kote 47.6 i mønehøyde. Se snitt under. Leilighetsprosjektets beliggenhet på tomten og landskapet rundt, gjør at området tåler et leilighetsbygg i 3 etasjer. Leilighetsbygget ligger på den høyeste delen av planområdet, men vil ha overkant gulv 1 etasje tilsvarende høyde på veien i bakkant. Det er ingen boligbebyggelse i bakkant av leilighetsbygget som vil miste sol eller utsikt. Landskapet stiger mot marka og bebyggelsen følger landskapet. Boligområdene på Grønnåsen, i Rønvik og Bodøsjøen som inngår i KPA 2014-2026 har vanligvis mønehøyde på 11 m. Varghaugen og området rundt er sammenlignbart med øvrige boligområder på Grønnåsen, Bodøsjøen og Rønvik mtp. tetthet, skala og type bebyggelse, og tåler derfor tilsvarende byggehøyder. I området er det fra før leilighetsbygg i 3 etasjer. Disse fungerer godt i bomiljøet og viser at området som helhet tåler 3 etasjer godt. I byutviklingen vil det være viktig med fortetting med boenheter i ulike størrelser som passer til ulike livssituasjoner. Spesielt Varghaugen egner seg godt til dette siden infrastruktur allerede er så godt opparbeidet. 6.3.1 Bebyggelsens høyde Rekkene med eneboliger vil tilpasses terrenget slik at de får naturlig adkomst til hovedetasjen fra innkjørselen/parkeringen. Adkomst til sokkel vil være fra sør, eller mellom boligene mot sør. Overkant gulv hovedetasje for eneboliger mot sør vil ligge på ca. kote 34.4 og møne på ca. kote 41.5. Eneboligene mot vest vil ha overkant gulv på ca. kote 34.4 og møne på ca. kote 41.5. De to eneboligene nærmest innkjøringen vil ligge på kote ca. 32.8 og 31.7. Leilighetsbygget vil ha overkant gulv 1 et. på ca. kote 34.7. og møne på ca. kote 45.7. Denne plasseringen medfører minst sprengning og bearbeiding av tomt, samtidig som det gir gode utsikts og solforhold for boligene. Den planlagte bebyggelsen vil heller ikke ta noe sol fra tilgrensende bebyggelse. Se vedlagt solstudie. (vedlegg, tegningsnummer A 10) Boligene i to og tre etasjer, samt leilighetsbygget i tre etasjer vil gli godt inn i omgivelsene da eksisterende bebyggelse i området også består av to og tre etasjes bygg. Leilighetsbygget vil få overkant gulv 1 et. på høyde med veien Varghaugen. Det betyr at en fjerner ca. 1 m av terrenget på høyeste punkt, for at leilighetsbygget skal passe bedre inn i omgivelsene. Side 27 av 45

6.3.2 BYA, BRA, % -BYA eller % -BRA % BYA settes til 35% 6.3.3 Antall boliger, leilighetsfordeling 7 eneboliger i gruppe/rekke, hvorav 3 av disse har sokkel med mulig utleie. Gjennomsnittlig størrelse på eneboligene vil variere fra ca. 45 m 2 i grunnflate til ca. 74 m 2 i grunnflate pr etasje. Leilighetsbygget vil bestå av 12 leiligheter, 3-4 roms på 70-90 m 2. Denne type og mengde bebyggelse tåler tomten og området, da det er i henhold til øvrig bebyggelse og skala. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Planen legger opp til en bebyggelse med felles gårds-/uterom med lekeplasser og uterom for beboerne. Uterommene vil få gode solforhold og vil kunne bli et godt møtested for beboerne. Det legges opp til eneboliger i rekke/gruppe og leiligheter i forskjellige størrelser for folk i ulike livssituasjoner. Det er naturlig å tenke at området er attraktivt for barnefamilier siden det er god dekning av både skoler og barnehager i området. Felles uteoppholdsareal er oversiktlig og godt synlig fra boenhetene. Det vil også få gode solforhold da det ligger orientert mot sør og vest. Det at parkeringen til leilighetene legges under bakken gjør at en får mesteparten av biltrafikken unna de felles uteområdene. Type enebolig i rekke, illustrasjon: UNO design & arkitektur as Side 28 av 45

3D av bebyggelsen i omgivelsene, illustrasjon: planlegger. 3D av bebyggelsen i omgivelsene, illustrasjon: planlegger. 6.5 Parkering Parkering for eneboligene i rekke/gruppe er på egen tomt. Det er beregnet 2 plasser per enebolig, en i carport/garasje og en utenfor bolig. Parkering til eventuell leilighet i sokkeletasjen vil bli etablert på egen tomt langs den interne adkomstveien. For leilighetsbygget vil parkeringen bli etablert i parkeringskjeller med heis. Det vil bli også bli HC-parkering ute på bakkeplanet. Parkering for boenheter over 50 m 2 er 1,4 parkeringsplasser pr enhet i KPA 2014-2026 sone C og 1 parkeringsplass for enheter under 50 m 2 i sone C. Side 29 av 45

6.6 Tilknytning til infrastruktur Før det kan gis rammetillatelse skal det foreligge godkjent skisse for VA-plan. Før det kan gis igangsettingstillatelse må godkjente detaljplaner for kommunalteknisk anlegg, samt vei, parkering og fortau, foreligge. Planene skal godkjennes av Byteknikk. 6.7 Trafikkløsning Adkomstveien til planområdet er i dag fra Varghaugen (veien) til det gamle dagsenteret. Adkomsten til den planlagte bebyggelsen blir fra det som per i dag er definert som Louise Engens vei. Illustrasjon under punkt 5.9 viser hvor skillet går i dag. Veien frem til den nye adkomsten omreguleres til offentlig vei. Adkomst til den nye boligbebyggelsen etableres fra denne. Adkomst til gamle Bodø dagsenter opprettholdes med mindre justeringer. Endringer må godkjennes i byggesaken. Louise Engens vei vil bli stengt for gjennomkjøring. Skiltvedtak tas med Byteknikk. Veien Varghaugen ble nedgradert til Gang- og sykkelvei i 97, det kan tolkes dit hen at regulerings- endringen fra kjørevei til Gang - og sykkelvei vei begrunnes med at en ikke ønsket forstyrrende biltrafikk forbi dagsenteret. Nå er driften lagt ned og forutsetningene/behov for nedjustert vei er borte. 6.7.1 Kjøreatkomst Ny avkjøring/adkomst til ny bebyggelse, reguleres inn i planen. Adkomsten legges øst i planområdet med stigning i henhold til krav fra Statens vegvesen, veg og gateutforming, håndbok N100, figur B1, generelle utformingskrav. Ved å legge adkomsten via Varghaugen og stenge Louise Engens vei for gjennomkjøring unngår en økt trafikk i tilgrensende boligområde i sør. Iht. til målinger utført av Bodø kommune i Varghaugen 31, august 2012 er ÅDT = 220. Trafikkbelastningen vil øke ved etablering av opptil 19 nye boligenheter, da Varghaugen vil bli den naturlige tilkomsten til planområdet. For eksisterende bygg vil eksisterende avkjørsel gjelde med ev. mindre justering. 6.7.2 Utforming av veg Atkomstveien Varghaugen er i henhold til Statens vegvesens standarder og krav til utforming av vei, jfr. Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A 1. Veier internt i planområde vil ha veibredde på 5 m. inkl. areal til grøft. Stigningsforhold vil ikke overstige 1:8. Høyeste punkt på den interne veien ligger på ca. kote 34.4 og laveste punkt som er atkomst på ca. kote 31.7 6.7.3 Krav til samtidig opparbeidelse Adkomst til planområdet opparbeides samtidig som første byggetrinn. 6.7.4 Tilgjengelighet for gående og syklende Eksisterende gangsti langs Louise Engens vei, ned til gang og sykkelvei ved Soløyvannsveien og opp til Grønnåsen skole knytter området sammen. Det er ellers fortau langs veiene i området. God tilgjengelighet for gående og syklende. Gode forbindelser til rekreasjonsområder i umiddelbar nærhet. 6.7.5 Felles atkomstveger, eiendomsforhold Adkomstveger vil være felles. Side 30 av 45

6.8 Miljøoppfølging Energikrav: Bygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og forsyning som fastsatt i de til enhver tids gjeldende teknisk forskrift. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/ eller fossile brensel hos sluttbruker. Dette forhold dokumenteres i byggesak. 6.9 Universell utforming Universell utforming skal ivaretas i byggesaken, iht. til enhver tids gjeldende lover og forskrifter for utfyllende krav. Felles uterom og alle arealer tilknyttet offentlig ferdsel skal så langt det er mulig ha universell utforming. 6.10 Uteoppholdsareal Privat og felles uteoppholdsareal Det anlegges to felles områder for lek og uteopphold i boligområdet. Disse utformes i henhold til de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge i planleggingen, og i henhold til bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel. Alle eneboligene har egne uteområder i forkant av boligene. Det er tilstrekkelig leke-/ uteareal på hver tomt, i tillegg til private balkonger på ca. 30 m 2 til ute opphold. Eneboligene i rekke har balkonger som vender sør og vest og får dermed solrike terrasser store deler av døgnet. Leilighetene får balkonger på ca. 7 m 2 hver for privat opphold. Disse vender mot sør og vest. Planen viser felles lekeplasser som mørk og lys grønn, mellomgrønn er private uteplasser. Eksisterende bygg vil ha tilstrekkelig uteareal på egen tomt. Tilgrensende vei er ikke tatt med. Illustrasjon: planlegger. Side 31 av 45

Størrelse, lokalisering, kvalitet på uteoppholdsareal Felles leke/uteoppholdsareal i planområdet blir på til sammen 532,6 m 2 fordelt på to plasser hvor den største er 375,9 m 2 og den minste 280,2 m 2. Disse vil bli utformet som lekeplasser og uteopphold for beboerne i tillegg til det private arealet. Eksiterende bygg som omreguleres til enebolig, vil dekke kravet til ute- oppholdsareal på egen tomt. Lekeplasser I tillegg til lekeplasser på tomten og flere små lekeplasser mellom eksisterende bebyggelse, er det ca. 100 meter til Grønnåsen barnehage, ca. 200 meter til Grønnåsen skole og 120 meter til skogen og uteområdene ved skolen. Ivaretakelse av eksisterende og ev. ny vegetasjon Eksisterende vegetasjon blir ivaretatt så langt det er mulig. Noe ny vegetasjon etableres for å avgrense soner og formål i planområdet. Offentlige friområder I det grønne området ca. 300 meter vest for planområdet er deler regulert til offentlig friområde. I tillegg er skog, mark og Bodømarka tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Turveier Flere turveier knytter planområdet og nærområdet til skog og mark. Adkomst og tilgjengelighet Adkomsten til de nye boligene er planlagt fra Louise Engens vei via Varghaugen, med felles avkjørsel og innkjørsel til eneboligene og leilighetene. Stigningsforhold og dekker opparbeides etter gjeldende krav til universell utforming. Adkomst til eksisterende bolig blir på eksisterende avkjørsel i Varghaugen. Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse Det er i bestemmelsene satt krav om utomhusplan som viser områdets kvaliteter knyttet til lek og uteopphold, samt kvalitet på materialer, i forbindelse med søknad om rammetillatelse. 6.11 Kollektivtilbud Buss har trase langs rv. 80 hvor det er gode bussforbindelser. Nærmeste busstopp er 300 meter unna planområdet. 6.12 Kulturminner Det ligger et hus 200 meter øst for planområdet. Hele eiendommen er vernet, huset inkludert. Vernede hus og område har ingen konsekvenser for planområdet. Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. 6.13 Sosial infrastruktur Det planlegges til sammen 19 nye boenheter, i tillegg til eksisterende enebolig. Bebyggelse vil være attraktiv for folk i forskjellige livssituasjoner. Dette vil kunne gi et boligområde med variert alderssammensetning. Det er rimelig å anta at på grunn av tomtens lokalitet og type bebyggelse, vil spesielt eneboligene tiltrekke seg småbarnsfamilier. Mens leilighetsbygget kanskje vil være attraktivt for mindre familier. Disse vil ha behov for skole, barnehage og lekeplasser, noe det er god dekning for i området. Side 32 av 45

6.14 Plan for vann- og avløp, el samt tilknytning til offentlig nett Ovenfor skisse til VA-plan utarbeidet av Norconsult. Byteknikk har godkjent skisseplan VA og planen er i så måte tilstrekkelig for en rammetillatelse. Detaljplaner må på plass før IG gis. EL- og telekabler: Status og kvalitet forutsettes avklart ved oppstart av byggesøknad. VA- rammeplan skal være godkjent før byggesøknad. 6.15 Plan for avfallshenting/ søppelsug Det etableres stasjoner for søppelsug ved adkomst til parkeringskjeller/adkomst. 6.16 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Det er ikke kommet frem behov for avbøtende tiltak i ROS analysen. 6.17 Rekkefølgebestemmelser Før det kan gis rammetillatelse skal det foreligge godkjent skisse for VA-plan. Før det kan gis igangsettingstillatelse må godkjente detaljplaner for kommunalteknisk anlegg samt vei, parkering og fortau foreligge. Planene skal godkjennes av Byteknikk. 7 Konsekvensutredning Det er konkludert med at planen ikke faller inn under krav om konsekvensutredning, da formålet ikke gir noen vesentlige virkninger for miljø og samfunn i henhold til gjeldende forskrift om konsekvensutredning. Planens formål er i henhold til Kommuneplanens arealdel 2014-2026 hvor område er avsatt til Bebyggelse og anlegg nåværende. Side 33 av 45

8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Reguleringsplanen er i tråd med overordnede retningslinjer og bestemmelser i Kommuneplanens arealdel 2014-2026, og ligger innenfor byutviklingsområdet. 8.2 Landskap De nye volumene passer godt inn i landskapet og omgivelsene, og følger terrenget på tomten på en god måte. Høyden på tomten og terrenget bevares. Uteområdet i sentrum av planområdet vil bli et relativt stort grøntområde som gjør at en bevarer en viktig kvalitet på tomten. Det at eneboligene trekkes så langt unna eksisterende bebyggelse i sør gjør at en bevarer inntrykket av romslige tomter mot eksisterende bebyggelse. Det meste av trær på tomten blir fjernet og det vil bli plantet ny vegetasjon for å skjerme lekeplass. Det vil sannsynligvis også komme noe ny beplantning i forkant av eneboligene for å skjerme private uteplasser. 8.3 Stedets karakter Volumene har samme skala og høyde som eksisterende bebyggelse i området. Tomtens form og at den ligger i skrånende terreng mot en høyde gjør at området fremstår litt som et eget boligområde i bebyggelsen på Grønnåsen. Ved å planlegge kommende boliger i samme høyde og skala som eksisterende boliger og i tillegg tilpasse dem til tomten, tåler de å få en mer sørvendt henvendelse enn tilgrensende bebyggelse i sør. Bebyggelsesstrukturen ellers i området har ulike henvendelser. Området fremstår som om det er bygd i grupper rundt samleveier. Det planlagte prosjektet bryter ikke med stedets karakter, men tilfører nye kvaliteter i form av nyere type formmessig bebyggelse mht. volum og bygningsutforming. 8.4 Byform og estetikk Det planlagte prosjektet tilfører nye kvaliteter i form av nyere type bebyggelse med høy vekt på helhetlig arkitektonisk og estetisk utforming. Bygningsmassen skal tilpasses omgivelsene i skala og form, men på en mer moderne og tidsriktig måte. 8.5 Kulturminner og kulturmiljø, ev. verneverdi Det ble gjort befaring på planområdet. 25. juni 2014. Befaringen ble gjennomført for å sjekke ut om eksisterende allé består av sjeldne trær, og om man kan rette opp atkomst for å få bedre svingradius og siktlinjer uten å ødelegge verdifulle trær. På tomta i og i nærheten av alléen ble det observert følgende treslag: Furu, Lerk, Gran, Bjørk, Rogn, Hegg, Svenskasal, Gråor, Lind. I hagen til eksisterende bygg vokser Gullregn, Bogespirea og Leddved bl.a. Alleen i seg selv er et virvar av ulike treslag, og har derfor ikke uvurderlig verdi som allé. Det eneste treet som kan være verdt å bevare på tomta er et lindetre som står plassert som vist på kartet. Det er et edellauvtre som sannsynligvis ble plantet i perioden ca. 1910 1930. Eksemplaret har vokst fritt, ser friskt ut og har en naturlig form på kronen. 8.6 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Lind er viktig som vertstre for en rekke insekter, edderkoppdyr, fugler og sopper. Fra en studie i Polen er det funnet 280 ulike arter knyttet til et Lindetre. Altså viktig for det biologiske mangfoldet. I planområdet er det kun ett tre av denne typen, og med en helhetlig utbygging kan det bli vanskelig å bevare treet, da det står tett inntil en av de planlagte boligene. Side 34 av 45

8.7 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Planområdet brukes i dag til akebakke for barn om vinteren og ellers til lek i skogen. De felles uteområdene som planlegges vil være opparbeidede lekeplasser og uteområder. De vil også kunne bli brukt av barn i nærområdet, men ikke på samme måte som i dag. Bodømarkas nærhet og avstand til uteområder ved Grønnåsen skole, gir barna i boligområdene gode muligheter for aking om vinteren og lek i skogen om sommeren i nærmiljøet. For de aller minste barna vil den minste lekeplassen i skråningen sør-vest i planområdet kunne brukes til å ake i om vinteren. 8.8 Trafikkforhold Norconsult har kontrollert standarden på Varghaugen som atkomstvei til planområdet. Konklusjonen er at veien holder standard og krav for å kunne ta den økte mengde trafikk som reguleringsplanen medfører. Ref. vedlegg fra Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A 1. Varghaugen ble gjort om til Gang- og sykkelvei pga. av at en ikke ønsket noe mer gjennomkjøring i forbindelse med Bodø Dagsenter. Nå er dagsenteret borte og en trenger ikke lengre den roen. Veien reguleres til offentlig vei i denne reguleringsplanen, noe som betyr at den ikke lenger har gang/sykkelvei som juridisk formål. Det er bekreftet fra Byteknikk at skiltvedtak for å stenge Louise Engens vei for gjennomkjøring, blir gjort i forbindelse med byggesaken, samt at Varghaugen er beste adkomstvei til området. Kollektivtilbud Planforslaget vil ikke gi noen konsekvenser for kollektivtilbudet. 8.9 Barns interesser Området egner seg for familier siden det er skoler og barnehager i nærheten. Kommunens krav til lek uteareal er 35 m 2 pr boenhet, fordelt på lekeplass ved inngang, nærlekeplass og strøkslekeplass. Ved etablering av 15 30 boenheter er det også krav til felles lekeareal på minimum 300 m 2. I planforslaget oppfyller eneboligene kravet til lekeareal på egen tomt, hvor alle enhetene har mellom 100 m 2 135 m 2 uteareal på egen tomt i tillegg til balkonger på 25 m 2 30 m 2. Side 35 av 45

Leilighetene har balkonger på 7 m 2 som dekker noe av kravet til lek- og uteareal. Resterende areal dekkes på felles lek 2 og felles lek 1 i planen. Felles lek 1 dekker også kravet om felles lekeplass på 300 m 2, ved etablering av 15 30 enheter. Alle lekeplassene er innenfor 150 meter. I tillegg er det strøkslekeplass på skolegården til Grønnåsen skole. 8.10 Sosial infrastruktur Skolekapasitet er tilfredsstillende per dags dato. Barnehagekapasitet er tilfredsstillende per dags dato. 8.11 Universell tilgjengelighet Universell utforming må ivaretas i byggesaken, viser til enhver tids gjeldende lover og forskrifter for utfyllende krav. Felles uterom og alle arealer tilknyttet offentlig ferdsel skal så langt det er mulig ha universell utforming. 8.12 Energibehov energiforbruk Energikrav: Bygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og forsyning som fastsatt i de til enhver tids gjeldende teknisk forskrift. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel hos sluttbruker. Dette forholdet dokumenteres i byggesaken. 8.13 ROS Støy Det er ikke foretatt støyberegninger da trafikkstøyen av planlegger og av Bodø Kommune ikke vurderes som problematisk. Det er lite støy i området fra lokal veitrafikk. Planområdet ligger ca. 300 meter unna RV 80 hvor det er støyskjerming. Område ligger også utenfor støyområde for jernbane og utenfor flystøysone. Innflygningen til Bodø lufthavn går av og til over området, avhengig av vindretning. Den planlagte bebyggelsen er i så liten skala at den ikke vil gi konsekvenser i forhold til støy. Luftforurensning Det er ikke mer luftforurensing i planområdet enn andre områder utenfor sentrum. Ny boligbebyggelse på planområdet vil ikke medføre mer luftforurensing i området, da planlagt bebyggelse ikke er av den størrelsen at den vil øke luftforurensningen. 8.14 Økonomiske konsekvenser for kommunen Økonomiske forhold avklares i utbyggingsavtale mellom Byggmester Erling Skipnes AS og Bodø Kommune. Side 36 av 45

8.15 Interessemotsetninger Det har vært en del spørsmål om vei, adkomst og økt trafikkbelastning fra naboer. Undersøkelser viser at veien holder krav og standard for planlagt type bebyggelse. Tiltakshaver har engasjert Norconsult til å kontrollere standarden på Varghaugen som atkomstvei til planområdet. Konklusjonen er at veien holder standard og krav for å kunne ta den økte mengde trafikk som reguleringsplanen medfører. Ref. vedlegg fra Statens Veghåndbok, Veg og gateutforming, figur A1. 9 Innkomne innspill 9.1 Merknader Det kom inn 8 merknader ved varsling om oppstart av planarbeid. Fristen ble satt til 4. september. 01.09.14 Nordland Fylkeskommune: - Minner om å planlegge med tanke på en utforming som er tilrettelagt for alle grupper, inkl. personer med funksjonsnedsettelser. - Ny bebyggelse og eventuelle rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, og at det bør legges særlig vekt på tilgjengelige og attraktive byrom. - Alternative energikilder må vurderes, og det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutslipp. Side 37 av 45

- Hensyn til barn og unge må ivaretas i planleggingen. Sikker skolevei, samt god tilgang til lekeareal og andre uteområder må være i fokus. Fokus på sikring av områder der barn og unges ferdsel og tilstedeværelse kan utgjøre særlig risiko for liv og helse. - Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser og trekke berørte parter aktivt inn i prosessen. - Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planleggingen og utbyggingen, spesielt viktig i forhold til utbygging, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegge i kommunenes ROS analyser. Vår kommentar: Tas til følge. Universell utforming innarbeides både i planlagte boliger og utearealer. Det legges stor vekt på utforming og arkitektur i planlagte bygg og uteområder. Det anlegges utearealer med forskjellige kvaliteter med tanke på opparbeidelse. Felles lek 1 vil få en opparbeidet utførelse, mens felles lek 2 vil få en mer naturlig utførelse. Begge vil anlegges med flater som drenerer regnvann. Det er også planlagt en god del privat grøntareal i form av gress. Det vil også være med på å drenere regnvann, som er den største klimatiske utfordringen. Det er gode forbindelser for gående og syklende i området og nærhet til skoler og lekearealer. Det har vært flere møte med berørte parter gjennom prosessen. 01.09.14 Fylkesmannen i Nordland Viser til barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn Viser også til pbl. 5-1, som handler om medvirkning. Kommunen har i henhold til bestemmelsens annet ledd et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Viser til de rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging punkt 4, Kommunen skal organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer frem, og ulike grupper barn/unge selv gis anledning til å delta. Viser også til krav om utforming av arealer som skal brukes av barn samt miljø, støy, beliggenhet og tilgjengelighet for folk i alle livssituasjoner. Viser også til rundskriv T-2/08 som sier at det er krav til erstatning for arealer som brukes til lek uansett arealets formelle eller reguleringsmessige status. Kravet om erstatningsareal skal gjelde all slags omdisponering og tar utgangspunkt i barns faktiske bruk av arealet, arealets nytteverdi for lek og opphold i dag og i fremtiden. Planens konsekvenser for barn og unge må i det videre planarbeidet vurderes, og kravene til planleggingsprosessen og fysisk utforming i de rikspolitiske retningslinjene for barn og planlegging må oppfylles i prosjektet. Vår kommentar: Tas til følge. Det har i løpet av plan prosessen vært organisert et møter for naboer og andre berørte parter hos Bodø Kommune. Samt et på tomten. Side 38 av 45