Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som samfunnsutforskere Utvikling av samtids- og fremtidskunnskap sammen med samtiden og fremtiden Hvordan: Samfunnsvitenskapelig tenkemåte grunnpilar i arbeidet. Samarbeid med Redd Barna og Ungdom i Svevet / Universitetet i Nordland/ KoRus-Sør.
MER OM HVORDAN: Samfunnsutforskning: Hovedpilar i Barn og Unges Samfunnslaboratorium. Her får Unge Utforskere veiledning av samfunnsforskere og forskere med spesialkompetanse innen området som utforskes. Erfaringslaboratorier: Mindre gruppe av barn og unge med erfaring fra et område, deler dette som ledd i utvikling av området. Læringslaboratorier: Mindre gruppe av barn og unge generelt laborerer over et gitt tema. Samfunnslaboratorier: Større grupper av barn og unge laborerer over et gitt samfunnsaktuelt temaområde.
Barn og Unges Samfunnslaboratorium Pr september 2014 har 400 barn og unge, deltatt i ulike medvirkningsprosjekter. Av disse har 100 barn og unge, gjennomført egne utforskningsprosjekter.
Unge Utforskere - Lier Barn som bekymrer: Hva gjør vi?
Unge Utforskere - Lier I Lier var det samlet sett 73 barn og unge som medvirket i arbeidet. Dette fordelte seg på følgende måte: Unge Utforskere Høvik skole: En klasse fra 5. trinn med 20 elever og en klasse fra 9. trinn med 30 elever, deltok. De utforsket selvvalgte undertemaer innen vårt hovedtema: Barn som bekymrer. I alt ble det etablert 11 utforskningsprosjekter. Læringslaboratorium med barnehagebarn ved Hennummarka Barnehage: Det ble gjennomført 3 læringslaboratorier med til sammen 20 barn på 5 år. Erfarings- og læringslaboratorier med spesialister: Det ble gjennomført et erfarings -og læringslaboratorium med 4 spesialister, det vil si ungdommer som har erfaring med barneverntjenesten og andre tjenester i Lier kommune.
Høvik skole: Til sammen ble det etablert elleve mikroprosjekter, hvorav fire stykker på 5. trinn og syv stykker på 9. trinn. Elevene ble introdusert for rammen om prosjektet, herunder tema som Lier kommune ønsket å utforske: Hvordan skal voksne snakke med barn som bekymrer. Innen denne rammen kunne elevene selv velge tema og danne naturlige grupper.
Unge utforskere - Lier Hvordan og Hva I alt 125 genuine informanter og 52 respondenter deltok i undersøkelsene. Ca. 15 respondenter er de samme som også har blitt intervjuet. Materialet inneholder derved ca. 160 genuine informanter. Dette er et betydelig antall. Utforskningsprosjektene, som er å betrakte som mikroprosjekter, gav kunnskap både knyttet til trivsel på skolen, mobbing, elevrelasjoner, hvordan elevene ønsker at lærerne opptrer og hva som er bra.
Ett mikroprosjekt: 9.klasse/ Eleveundersøkelse Mobbing og plaging hjemme og på skolen Friminuttene er best, men også mest utsatt for mobbing og stygge kommentarer. Lærerne følger ikke med. Man har det greit hjemme. Man har som oftest noen å være med. Mobbeofrene har det vondt og står utenfor alene. Jentene er oftere alene i friminuttene. RÅD: Lærere må få tillit av elevene, så elevene kan åpne seg. For å gjøre det må de snakke med dem. Det burde være flere som har inspeksjon. Ett mikroprosjekt: 5.klasse / De Unge Forskerne Hvordan vi kan hjelpe de som ikke har det bra på skolen. Elevene må bli flinkere til å inkludere hverandre. Elever som blir mobbet, burde lærerne snakke med alene, så ta ut mobberne. Elever kan hjelpe hverandre ved hjelp av samarbeid. Det er hjelp i TL (trivselslederene). Spørre om og være med på leken. Inkludere andre som er alene. Man kan dele. Vise omsorg. Lærerne må ikke røyka bak skolen.
10 hovedanbefalinger 1) Faste spørsmål på helsestasjonen om hvordan ungdommen har det. 2) Barnehagebarna må vite at det er en i barnehagen de kan prate med om alt. 3) Det må være noen på skolen som vi vet vi kan gå til. Dette må vi få vite når vi begynner på skolen. 4) Snakk med oss alene først.* 5) Stol på oss. ** 6) Vi må stole på deg. 7) Følg opp. 8) Vær snill. 9) Snakk med fin stemme. 10) Vær tydelig.
1.1 Ett klart råd! Det er som vist et tydelig spor i det samlede materiale som viser at det er nødvendig at barna og ungdommen vet hvilken person de kan snakke med når de har det vanskelig. Dette er i seg selv et svært interessant funn. Både fordi det er et klart og tydelig råd, dernest fordi det også viser retning knyttet til hvordan det kan være lurt å organisere tjeneneste rundt barn og unge: Det må først og fremt være tydelig for barna og ungdommen selv, hvem de kan snakke med når de har det vanskelig! Så viser materialet oss, slik vi har pekt på, hva som skal kjennetegne de fagpersoner som får dette oppdraget. Gjennom dette har barn og unge i Lier bidratt til øket innsikt både i organisering av tjenestene og kjennetegn ved en god tjeneste på dette området.
Ett klart råd Det er nødvendig at barna og ungdommen vet hvilken person eller personer de kan snakke med når de har det vanskelig. Dette er i seg selv et svært interessant funn. Både fordi det er et klart og tydelig råd, dernest fordi det også viser retning knyttet til hvordan det kan være lurt å organisere tjeneneste rundt barn og unge: Det må først og fremt være tydelig for barna og ungdommen selv, hvem de kan snakke med når de har det vanskelig! Så viser materialet oss, slik vi har pekt på, hva som skal kjennetegne de fagpersoner som får dette oppdraget. Gjennom dette har barn og unge i Lier bidratt til øket innsikt både i organisering av tjenestene og kjennetegn ved en god tjeneste på dette området
Huseby skole: Demokrati i praksis Ung borger og medvirker 4 temalaboratorier organisert som samfunnslaber Familie Medvirkning Akutten Verdens Beste Familielaboratoriet: - Konstruerte to familier med sammensatte behov, basert på innspill fra et Ungdomspanel ( 17 elever fra 9. og 10.klasse som har valgfaget Demokrati i praksis )
Saupstad Det er et tydelig trekk at elevene mener det er viktig at hvert enkelt familiemedlem har noen å snakke med, at familien kan snakke sammen og at de bruker de tjenester som er tilgjengelig i området. For å kunne gjøre dette, påpeker elevene at det er viktig med informasjon om hvem som har slike oppgaver i kommunen. Mange gir uttrykk for at gutten på 15 år som har skoleproblemer, må få langt bedre oppfølging fra skolens side. Det vises til at lærerne må følge opp elever som gjør det dårlig på skolen, og/eller som viser at de ikke trives eller ikke har det bra. Mange kommenterer at det er viktig at skolen samarbeider med andre instanser slik at gutten får skikkelig hjelp.
Saupstad og Lier Det er også mange som er opptatt av at jente som bla har begynt med selvskading, må tas vare på av jevnaldrende som må bli mer hyggelige mot henne. De viser til at det må bli slutt på dissing og mobbing, og at elevene selv må være med å ta ansvar for hverandre. Elevsolidaritet var også en gjennomgangsmelodi i Liermaterialet Det er svært interessant, i lys av at mobbing øker. Vi må derfor stille spørsmålet til den voksne verden: Hvilke paradokser er det vi etterlater i oppvekstverdenen?
Saupstad og Lier Et annet fellestrekk er et tydelig behov for å vite hvem som har ansvaret for vanskelige temaer. Vi må vite hvem vi kan gå til sier barn og unge I den sammenheng er det en interessant observasjon at vi i ingen eller svært liten grad, trekker barn og unge inn i utvikling av tjenester. Hva med å involvere barn og unge i utvikling av eks. nettbasert tjeneste, der barn som har det vanskelig kan ta kontakt, barn og unge som er bekymret for en med - ungdom kan ta kontakt.
Eksempler på andre prosjekter i Barn og Unges Samfunnslaboratorium Mobbing Trivsel og læring i skolen Omskjæring av jenter Ungdom og rus Idrett og inkludering Orkestre og inkludering Samfunn, miljø og klima
Barn og Unge som samfunnsutforskere Kunnskapsutvikling Medvirkning: Kultur for medvirkning = Den nye innovasjonskraften? Ny læringsform i skolen Empowerment Ordentlig Morsomt «Vi er veldig glad for at vi har fått være med på dette. Vi har lært om samfunnsforskning, og det er veldig spennende. Vi har også lært mer om rus. Vi har lært dette på en morsom måte. Denne læringsformen er mye morsommere enn vanlige måter vi ellers må lære på i skolen.»