1 Argumenter for håndverk generelt og urmakerfaget spesielt. Definisjon av ståsted er viktig. Hva vil vi være. Selvstendige, frie håndverkere, eller håndlangere for industrien? En definisjon av hva vi vil er viktig fordi den knytter faget til språket. Vi må kunne utrykke hva vi er med ord, det holder ikke bare å vise til hva vi gjør rent praktisk. For eksempel: legge frem et ur i en debatt, å si, se her, og håpe at uret taler for seg selv. Det må språklige argumenter og forklaringer til for å bli tatt på alvor. De som har definisjonsmakt, de som blir hørt og som har makt til å ta avgjørelser i samfunnet har akademisk bakgrunn, universitets utdannelse. Disse utrykker seg gjennom språket, og forstår lite annet. Håndverk dreier seg om kunnskap gjennom handling. Det er en kunnskap som vesentlig ligger utenfor språket. Taus kunnskap. Hvordan skal en akademiker kunne utale seg om noe slikt? De gjør det nå likevel med den største selvfølgelighet, og skyter skivebom, for eksempel når det gjelder læreplaner for praktiske fag. Hvor timetallet for praktisk arbeide er alt for lavt. De teoretiske fagene blir derimot styrket. Denne prioriteringen avslører en manglende kunnskap om hva håndverk dreier seg om. Håndverk utrykker seg gjennom gjenstander. Skal håndverkerne bli hørt og få mulighet til selv å definere sin virksomhet må de lære å beskrive hva de driver med i de fora som tar beslutninger om for eks. læreplaner, forskning, og næringsutvikling. Industri. Industri er en strømlinjeformet måte og produsere gjenstander på. Arbeidsprosessene er oppstykket. Maskiner overtar mer og mer, menneskelig arbeidskraft blir overflødig. Målet er å produsere flest mulig, helt like gjenstander, til lavest mulig pris. Produksjonsprosessen elimineres til et minimum, gjerne ved hjelp av automatisering. Det er det ferdige produktet som er målet. Tilvirkningsprosessen betraktes som et nødvendig onde. Industriarbeideren står ikke i noe personlig forhold til de gjenstandene han er med på å skape. Han er mer eller mindre fremmedgjort overfor produktet. Industrialiseringen har langt på vei gjort håndverket overflødig. Håndverket har ikke klart å definere et eget ståsted basert på sine egne verdier Nå er det viktig for håndverkerne å avgrense sitt eget område og innse, at industri er en ting, og håndverk noe helt annet. Håndverk. Håndverk er en småskala produksjonsform, en produksjonsform som setter mennesket i sentrum istedenfor maskinen. Selve arbeidsprosessen er viktig fordi den gjør håndverkeren i stand til å sette sitt personlige preg på produktet, han følger det selv fra begynnelsen og frem til den ferdige gjenstanden. Riktig materialvalg, kunnskap om verktøy og faglig dyktighet er viktige komponenter i tilvirkningsprosessen. Håndverkeren står personlig ansvarlig for det han gjør. Det betyr at han ikke kan tillate seg å ha en fremmedgjort holdning til arbeidet sitt. Håndverk gir rom for personlig frihet og mulighet for å utvikle kreative evner. Dette gir håndverkeren en egen faglig identitet, som igjen gir trygghet og en sikker posisjon i samfunnet. Håndverk er arbeidsintensivt. Det kan skapes mange arbeidsplasser innenfor håndverksnæringene. Når industrien enten flagger ut produksjonen, eller automatiserer arbeidsprosessene slik at arbeidskraften blir overflødig, kan kanskje håndverkene tilby nye muligheter?
2 Håndverkets idealer. Håndverkere stiller krav til kvaliteten på det de gjør. Produktet skal være solid laget, det skal ha holdbarhet, det skal kunne repareres. Disse idealene har røtter langt bakover i håndverkets historie. Gamle erfaringer har gått i arv fra den ene generasjonen til den neste. Industrien har i sin markedsføring en ensidig fokusering på pris. Dette gjør at konkurransen stadig fører til dårligere kvalitet. Når kvalitet ikke er noe viktig argument, blir kvaliteten det eneste det er mulig å spare på for å få prisene ned. For håndverket er produktets pris bare et av mange momenter når produktets kvalitet skal vurderes. Naturlig nok vil håndverksprodukter falle langt dyrere en tilsvarende industriprodukter. Skal håndverket kunne konkurrere med industrien, må det kunne vise til kvaliteter som industriproduktene ikke har. Bevegelseskunnskap, taus kunnskap. Alle håndverk er bærere av taus kunnskap. Denne kunnskapen er ikke så lett å gjøre rede for gjennom språket. Det er lettere å vise hva en gjør en å forklare det med ord. Det å lære seg et håndverk er å foredle et mylder av bevegelser. Hvert enkelt håndverk rommer en slik kunnskap om akkurat dette håndverkets foredlete bevegelser. Ved å opprettholde disse kunnskapene vil en dypest sett si at en opprettholder menneskenes muligheter for å være mennesker. Mye av det vi ser og oppfatter ligger utenom språket. Dette er en kunnskap det er viktig å ta vare på. Vi kan kanskje snakke om en slags bevegelsenes økologi. I biologien er arts mangfoldet en viktig forutsetning for å holde biosfæren i balanse. Ved å opprettholde kunnskapen om bevegelsene, som håndverkene representerer, er vi med på å opprettholde et mylder av muligheter for menneskelig utfoldelse, trivsel og overlevelse. Idrett er også bevegelses kunnskap. På idrett drives det forskning. Idretten har sin egen høyskole utdanning. Hva finnes på håndverk? Kan man bli professor på fotball bør man kunne bli det på urmakeri også. Å ta vare på håndverkene er å bevare en faglig biotop for forskning på fremtidig bevegelseskunnskap. Håndverk som livsstil. Håndverk er ikke bare et yrke, en måte å tjene penger på. Det er en måte å leve på. Alt er ikke bare et spørsmål om penger og økonomi. Trivsel, trygghet, frihet og rom for egen utvikling kjennetegner håndverkene. Utvikling av en egen faglig og personlig identitet er det rom for innen håndverksfagene. Kan hende er mulighetene for å tjene seg rik innen et håndverk nokså begrenset. Til gjengjeld finnes det mange andre muligheter som kan være vel så viktige. Å skape seg sin egen arbeidsplass innenfor håndverk er ingen umulighet. Etableringsomkostningene bør være overkommelige. Håndverk kan være en fleksibel arbeidsplass med hensyn til lokalisering og arbeidstid. Håndverk kan også by på spennende utfordringer. For eksempel når det gjelder å ta vare på gamle arbeids teknikker eller å utvikle nye. Håndverk kan tilpasses et lokalmiljø. Det kan ta i bruk og videre utvikle lokale råstoffer, eller gammel kunnskap knyttet til lokale tradisjoner. Historisk blikk på urmakerfaget. Industrialiseringen av urmakerfaget tok til rundt 1850. I Sveits hadde man lenge en mellomform, ebaucheverk, eller halvfabrikata. Disse urene ble levert mer eller mindre ferdige til urmakerne som selv tok arbeidet med å få urene i salgbar stand. Resultatet var mye avhengig
3 av urmakerens dyktighet. Dette ble kalt avtrekking av uret. Delene i disse urverkene var ikke hundre prosent utskiftbare. Svenneprøven i faget var lenge preget av denne måten og ferdigstille et ur på. Det var ikke uvanlig at urmakeren signerte uret med sitt navn på skiven. Kundens tillit var dermed knyttet til urmakeren som fagmenneske. Ikke til et varemerke. Siden, etter hvert som industrien perfeksjonerte seg, og ble i stand til å produsere utskiftbare deler, ble tilliten knyttet opp mot varemerket, eks. Omega, Longines. I USA klarte industrien å produsere hundre prosent utskiftbare deler nesten med det samme. Dette fikk Sveitserne erfare ved verdensutstillingen i Philadelphia i 1876. Konklusjonen Sveitserne tok med seg hjem fra USA, var industrialiser eller forsvinn. De tok utfordringen. Treplanting. Plant et tre som neste generasjon kan høste av, eller selg et ur som neste generasjon kan reparere. En slik tankegang sier noe om kvalitet. Det er en tankegang som også tar med, at det kommer noen etter oss. Det er en økologisk riktig tankegang. Når jeg får noen kroner i kassa i dag, kommer det av at noen sådde noe for en generasjon siden som var så bra at jeg kan høste av det i dag. Denne formen for tankegang ligger nedarvet i håndverket, men neppe i industrien, som er avhengig av et akselererende forbruk for å overleve. Den industrielle forbrukstenkningen er ikke bare gal, men galskap. Håndverket bygger på ideer som er bærekraftige. Er det på tide å velge side? Tenk på de gamle Gustav Becker veggurene, loddregulatorene. De er hundre år nå. Og de blir sikkert hundre år til om det finnes noen som kan ta vare på dem. Hva forteller ikke disse urene om messing og stålkvaliteter. G.B. urene var industriprodukter, men de var bygget på håndverkets idealer. Sammenlikn med dagens veggur. De vil neppe overleve de neste 25 årene. Når både stål og messing tilsettes bly for å spare skjæreverktøyet må det gå ut over noe. Ur og pølser. Hva er det egentlig vi driver med for tiden? Alt skal være billig. Og vi får utvilsomt det vi ber om, dårligere kvalitet. Det ville ikke forundre meg om jeg en dag får se en kiosk som reklamerer for ur og pølser. Hva om for eksempel Swatch Group skulle finne på og kaste seg inn i kjøtt bransjen, med tilhørende kiosker i riktig kjede uniformering. Ville vi kunne stanse det? Pølser er et farse produkt, er ur iferd med å bli det? Argumenter for urmakerfaget. Finnes det gode argumenter for å bevare og videre utvikle urmakerfaget? Den ene siden av faget, den som bærer selve håndverkstradisjonen er reparasjonsarbeidet. Denne siden av faget er minst influert av industrien, fordi man her har kommet i nærkontakt med de urene som etter hvert er blitt bærere av fagets historie. I disse urene kan en ved selvsyn se hvilke kriterier man i tidligere tider satt for et kvalitetsur. På reparasjons feltet er det mange oppgaver knyttet til vedlikehold av gamle antikvariske ur. Alt fra tårnur, gulvur, veggur, til lommeur, skipskronometere, og armbåndsur. Service arbeid på relativt nye ur, både mekaniske og elektroniske er aktuelle arbeidsområder som vil kreve dyktige fagfolk. For å skape faglig identitet er det viktig at urmakerne har kjennskap til fagets historie. For å kunne dømme om kvalitet er det viktig å ha kjennskap til hva man har prestert opp gjennom fagets kanskje syv hundre år lange utvikling. Historiekunnskap er viktig for å ha et faglig holdepunkt for å kunne treffe riktige valg for fremtiden.
4 Når det gjelder salgssiden som er helt dominert av industrien er fremtidsutsiktene mer tvilsomme. Industrien står neppe på håndverkets side i denne utviklingen. Priskrigen mellom de store aktørene fører til dårligere ur. I veggur har dårligere materialer ført til en kvalitets forringelse, når det gjelder armbåndsur blir verkene stadig av en billigere utførelse. Det vil neppe lønne seg å reparere disse urene for fremtiden. Ideelt sett skulle en generasjon urmakere selge de urene som den neste kunne leve av å reparere. Vi reparer enda de kvalitets armbåndsurene som ble solgt for tredve førti år siden. Dagens armbåndsur fra mellompris skiktet vil neppe leve så lenge. Bare de aller dyreste mekaniske armbåndsurene har en kvalitet som opprettholder den kvaliteten som urmakerfaget egentlig skulle kunne gå god for. Kan vi gjøre noe på dette feltet? Kan faget stille kvalitetskrav overfor industrien? Eller finne frem til leverandører som vil levere ur med en kvalitet og en pris som urmakerne kan godkjenne. Altså armbåndsur som det fortsatt kan være verd å reparere om en tredve, førti år? Skal faget ha en fremtid må det igjen kunne selges produkter med en slik kvalitet at håndverkets idealer gjenspeiles i dem. Vi må ta håndverket vårt tilbake og stille kvalitetskrav overfor industrien. Kravene skal vi definere selv. Samtidig må det drives entusiastiske kampanjer overfor publikum som forteller hva virkelig urmakerhåndverk ønsker å være. Vi kan ikke leve av å klippe hverandre. Når det gjelder markedskommunikasjon er det nettopp det vi har gjort. Nå høster vi resultatene. Markedskommunikasjon må bety noe annet enn reklame. Reklamen bygger på å skape illusjoner om et produkt. Markedskommunikasjon må bygge på ærlighet, på riktig informasjon. Den må fokusere på produktet selv, og ikke på illusjonen om det. Mobiltelefonene med sine ur og andre atributter er her. Den bransjen kan kommunisere med markedet, ikke bare med seg selv. Småskala produksjon. Hva vet vi om fremtiden? Fremtiden kan være i morgen. Kanskje ligger den i et CAD tegneprogram. Produser ditt eget ur på bakrommet. Tegn dine egne deler, kanskje mangler du et sentrumsdrev til Longines 19,75N, tegn det. Kanskje kommer det i posten fra en skjevøyd luring fra Taiwan. Kanskje har du alt maskinen på bakrommet i form av en printer som bygger delen opp lag for lag. Teknologien er på vei. Eller så gjør vi det på gamlemåten i en gammel Lorch 8mm. dreibenk med deleskive og høydesuport. Det har sine kvaliteter det også. Som å spille på et antikt instrument. Gammel kunnskap har sine kvaliteter som ikke bør gå tapt. Utvikling betyr nødvendigvis at mann må gi avkall på noe av det gamle. Jeg liker best Ole Brum som sa: Ja takk, begge deler. Urmakerfagets fremtid. Urmakerfagets fremtid beror på at det kan etableres og vedlikeholdes et fagmiljø som er seg bevist sine håndverksmessige kvaliteter, og som kan markedsføre sitt ståsted overfor publikum. Da nytter det ikke med kortlivete industrielle moteluner. Standhaftig, selvbevist, håndverkstradisjon må vite og bygge på sin egen identitet. Industrien får promotere sine klokkebutikker. Fagurhandelen må stå på håndverkets krav til soliditet, forankret i håndverkstradisjonen. Urmakerfaget er et fag med i hvert fall syv hundre år gamle tradisjoner. Som alt annet håndverk hviler urmakerfaget på de to pilarene, kvalitet og varighet. I tillegg for urmakerfaget kan vi liste opp fire stikkord i tillegg. Det er, estetikk, mekanikk, etikk og autentisitet. Kanskje hviler mye av fagets fremtid på at vi makter å bruke disse stikkordene på en forstandig måte..
5 Estetikk: Det kan sies mye om formgivning av ur. God formgivning vil alltid fange øyet. Vi skal huske at estetikken også gjelder urverket. En vitenskapsmann kan si at en matematisk formel er vakker. Det samme bør urmakeren kunne si om de urverkene han setter høyest. Mekanikk: Funksjon som skaper form er et slagord fra funksjonalismen. I de mekaniske urene kommer dette fullkomment til utrykk. I de gamle lommeurene og i vår tids mekaniske armbåndsur demonstreres dette med fin forståelse for mekanikk og form. Det er dette samspillet mellom mekanikk og estetikk, som gjør det moderne mekaniske uret til et spennende objekt. Det mekaniske urverket demonstrerer de fleste av mekanikkens prinsipper i et mikrokosmos. Etikk: Felles for alle gamle håndverk er en nedarvet håndverksmoral. Det er ting håndverkeren for skams skyld ikke kan gjøre. Håndverksarbeidet er nøye knyttet til håndverkeren selv. Det forteller noe om hvem han er. Arbeidet former håndverkeren. Det forplikter ham til alltid å gjøre sitt beste. Rettskaffenhet er et ideal, som må komme tilsyne i arbeidets utførelse, i materialvalg og i behandlingen av verktøyet. Dette fører naturlig til det siste stikkordet. Autentisitet: At noe er ekte betyr alt for et håndverksprodukt. Når det gjelder dagens mekaniske ur, som for de flestes vedkommende er rene industriprodukter, går det likevel an å skille mellom hva som er basert på industri, og hva som enda bærer med seg noe av det gamle håndverkets idealisme. Skal faget overleve må vi finne ut av hva vi vil være. Vi må markedsføre det med stor tro på oss selv. Vi må leve oss inn i håndverkets idealer, å ta disse idealene med oss inn i fremtiden. Uten en sikker håndverksidentitet vil det ikke være noen fremtid.