Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO
Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst Effekter av handelsrestriksjoner: importtoll og eksportsubsidier Inntektsfordeling
Velferd og bytteforhold (Terms of trade) Bytteforhold (terms of trade): prisen på eksport relativt til prisen på import Dersom et land er (netto) tøyeksportør og prisen på klær relativt til prisen på mat går opp, gir dette forbedret bytteforhold. Høyere relativ pris på eksportvarer landet kan kjøpe flere importvarer Et forbedret bytteforhold betyr derfor økt velferd Høyere relativ pris på importvarer Landet kan kjøpe færre importvarer Et dårligere bytteforhold betyr derfor redusert velferd.
Norges bytteforhold til utlandet 2.2 2.2 Norge, med olje 1.8 1.8 1.4 1 Fastlands-Norge Danmark Finland Sverige 1.4 1 0.6 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 0.6 Kilder: Danmarks Statistik, EcoWin, Statistikcentralen (Finland) og Statistisk sentralbyrå
Norges bytteforhold mot utlandet 1) Pris på eksport/pris på import. 1978 2009 1) Anslag for 2008 og 2009 Kilder: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank
Effekter av økonomisk vekst Vekst skjer oftest ujevnt på tvers av sektorene i en økonomi. Ujevn vekst gjør at den relative tilbudskurven skifter Eks.: det har skjedd en raskt vekst innen computer industrien mens det har vært liten produktivitetsvekst innen tekstiler. Virkningen av økonomisk vekst nasjonalt og internasjonalt avhengig av hvordan produksjonsmulighetene påvirkes avhengig av hvordan bytteforholdet (ToT) påvirkes. Hvordan modellerer vi skjev (biased) økonomisk vekst? Ricardo: teknologisk fremgang i én sektor Heckscher-Ohlin: økt tilgang på én produksjonsfaktor (for eksempel arbeidskraft eller kapital) Spørsmål vi skal lære å besvare: Hvordan påvirkes Norge av økonomisk vekst i Kina?
Effekter av økon. vekst (forts)
Effekter av økonomisk vekst Case 1: Vekst i et lite land Et lite land oppfører seg som pristaker på verdensmarkedet. Et lite land påvirker (pr. Definisjon) ikke de relative verdensmarkedsprisene og ToT. Vekst i et lite land øker konsum- og produksjonsmuligheter i landet; har ingen virkning på resten av verden.
Effekter av økonomisk vekst Case 1: Vekst i et lite land
Effekter av økonomisk vekst Case 2: Vekst i et stort land Et stort land påvirker relative verdensmarkedsprisene og ToT Ujevn vekst og resulterende skift i den relative tilbudskurven gir endret bytteforhold (ToT) Vekst (biased growth) i klesindustrien i et stort land gir redusert relativ pris på klær og dårligere ToT for kleseksportører. Vekst (biased growth) i matindustrien i et stort land gir redusert relativ pris på mat og dårligere ToT for mateksportører. NB: Avgjørende for virkningen av vekst på TOT er IKKE i hvilket land veksten skjer, men i hvilken sektor den skjer. Anta at Hjemlandet eksporterer mat og Utlandet eksportere klær.
Effekter av økonomisk vekst; Case 2 (forts)
Effekter av økonomisk vekst, Case 2 (forts)
Effekter av økonomisk vekst Case 2: Vekst i et stort land (forts) Eksport-biased vekst er vekst som ekspanderer et lands PMK disproporsjonalt i produksjonen av landets eksportvare. Import-biased vekst er vekst som ekspanderer et lands PMK disproporsjonalt i produksjonen av landets importvare. EKSEMPEL: Vekst i klesindustrien: skifter RS utover og gir lavere relativ pris på klær. er eksport-biased vekst for Utlandet er import-biased vekst for Hjemlandet lik effekt på relative priser, ToT og dernest velferd, uavhengig av om veksten skjer i Hjemlandet eller utlandet.
Effekter av økonomisk vekst Case 2: Vekst i et stort land (forts) Import-biased vekst i Hjemlandet Relativ pris på klær går ned Utvidete produksjonsmuligheter Forbedret ToT for Hjemlandet Økt velferd i Hjemlandet pga Økte PM Forbedret ToT
Effekter av økonomisk vekst Case 2: Vekst i et stort land (forts) Eksport-biased vekst i et stort land Økte produksjonsmuligheter i eksportnæringen (+) Dårligere ToT (-) Total effekt på velferd:? Import-biased vekst i et stort land Økte produksjonsmuligheter importkonkurrerende næring (+) Forbedret ToT (+) Total effekt på velferd: + Generell (jevn) vekst i et stort land Økte produksjonsmuligheter Uendrete relative priser og ToT Total effekt på velferd: + Virkning av vekst i stort Utland på velferden til Hjemlandet: Jevn vekst i stort Utland: (ToT uendret) 0 Vekst i Hjemlandets eksportnæring: (ToT dårligere) - Vekst i Hjemlandets importnæring: (ToT bedre) +
Har vekst i Asia gitt lavere velferd i i-landene? Virkningen på realinntekt av endrete ToT: % endring i realinntekt= % endring i TOT x Importandel (import/totalinntekt)
Virkninger av handelsrestriksjoner: Importtoll og Eksportsubsidier Importtoll: skatt som blir lagt på import Eksportsubsidier: tilskudd som blir gitt til nasjonale produsenter som eksporterer Importtoll og eksportsubsidier representere begge former for politikk som kan men ikke må påvirke ToT Importtoll og eksportsubsidier påvirker velferden i et land og evt. i andre land (avhengig av størrelsen på landet)
Importtoll og Eksportsubsidier: Virkninger på velferd ved fullkommen konkurranse Toll og eksportsubsidier gir alltid lavere velferd for verden sett under ett Toll gir som oftest alltid lavere velferd for hvert enkelt land, inkludert det landet som innfører tollen Generell regel: hva en toll kan utrette for et land kan et annet virkemiddel gjøre bedre Unntak fra disse tre hovedreglene: Nasjonalt optimal toll Second-best argumenter Toll er fordelaktig for grupper som produserer importkonkurrerende produkter, men dårlig for landet i sin helhet.
Virkning av innføring av toll på produsentoverskudd Økning i PO= a
Virkning av innføring av toll på konsumentoverskudd Reduksjon i KO= a+b+c+d
Netto virkning av innføring av toll for et lite land Lite USA Lite USA i $ RoW Konsumenter -(a+b+c+d) - $ 45 mill 0 Produsenter a $ 21 mill 0 Skatteinntekt for staten c $ 18 mill 0 Netto for landet -(b+d) -$ 6 mill 0
Stort land og endrete ToT: Virkning av innføring av en liten toll f
Stort land og endrete ToT: Virkning av innføring av en liten toll Stort USA RoW World Konsumenter -(a+b+c+d) g Produsenter a -(e+f) Skatteinntekt for staten Netto gevinst/tap for landet c+e 0 > < = e-(b+d) 0 g-(e+f)<0 g-(b+d+f)<0 Toll gir Økt innenlandsk pris Redusert verdensmarkedspris Redusert import Redusert konsum Økt innenlandsk produksjon Forbedret ToT fordi pris på import reduseres
Virkninger av toll på handel, produksjon, konsum og velferd Toll virker som en kile mellom innenlandske priser og verdensmarkedspriser Stort land: Tollinnføring påvirker verdensmarkedsprisene (og ToT) og gir effektivitetstap: vi kunne fått samme produksjonsmengde til lavere samlet kostnad dersom noe av hjemlandets produksjon ble overtatt av utlandet (mao vi får underkonsum ) overføring av overskudd: produsent- og konsumentoverskudd fra utenlandske produsenter og innenlandske konsumenter til innenlandske produsenter Lite land: Tollinnføring har ingen effekt på verdensmarkedsprisene og gir Effektivitetstap men tollen rammer kun landet selv og ikke verden for øvrig, har mao ingen internasjonal overføringseffekt
Stort land og endrete ToT: Virkning av innføring av optimal toll Gevinst for landet= e-(b+d)
Optimal toll Innføring av toll kan være fordelaktig for et land dersom det gjennom innføringen av toll endrer verdensmarkedprisene (og ToT) Innføring av toll er aldri fordelaktig for verden sett under ett Innføring av toll er aldri fordelaktig for et lite land Optimal toll er avhengig av priselastisiteten i utlandets eksporttilbud Jo mer elastisk tilbudet er, jo lavere er optimal toll Jo mer uelastisk tilbudet er, jo høyere er tollen = 1/priselastisiteten i utlandets eksporttilbud = 1/ => 0 for et lite land Priselasititet til tilbudet: % endring i tilbudet når prisen stiger med 1%. Eks: priselasititet=5 (dvs. når prisen stiger med 1% så søker tilbudet med 5%) gir optimal tollsats på 1/5 el. 20%
Virkningen av importtoll og eksportsubsidier En to-land-to-goder (med store land) modell predikerer at en importtoll innført av Hjemlandet kan (avh. av landets størrelse) øke velferden i landet på bekostning av Utlandet. en importtoll kan gi forbedret ToT verdensmarkedsprisen på import synker verdensmarkedsprisen på eksport øker pga endret relativt tilbud og etterspørsel en eksportsubsidie innført av Hjemlandet reduserer innenlandsk velferd mens det øker Utlandets velferd. en eksportsubsidie gir dårligere ToT verdensmarkedsprisen på eksport synker verdensmarkedsprisen på import øker pga endret relativt tilbud og etterspørsel
Virkningen av importtoll og eksportsubsidier innført av andre land Eksportsubsidier innført av utlandet på varer som Hjemlandet importerer, reduserer verdensmarkedsprisen på Hjemlandets import og forbedrer Hjemlandets ToT. Hjemlandet eksporterer, reduserer verdensmarkedsprisen på Hjemlandets eksport og forverrer hjemlandets ToT. Importtoll by innført av utlandet på varer som Hjemlandet eksporterer, reduserer verdensmarkedsprisen på Hjemlandets eksport og gir forverret ToT. Hjemlandet importerer, reduserer verdensmarkedsprisen på Hjemlandets import og gir forbedret ToT.
Importtoll, eksportsubsidier og fordelingen av inntekt innen et land Importtoll øker inntekten for importkonkurrerende produsenter, idet den tillater dem å øke sine priser for å matche økte importpriser; skifter ressurser fra eksportsektoren til den importkonkurrende sektoren. Ekportsubsidie øker inntekten til innenlandske eksportører; skifter ressurser fra den importkonkurrerende sektoren til eksportsektoren.
Gir handel økte inntektsforskjeller i et land? Heckscher-Ohlin modellen predikerer at eierne av de faktorene som et land er relativt rikelig utstyrt med vil vinne på handel, mens eierne av de faktorene som det er relativ knapphet på vil tape på handel. MEN: inntektsfordelingen i et land påvirkes av en rekke økonomiske faktorer, hvorav handel kun er én og i mange tilfeller, bare en liten. Teknologisk fremgang Endrete preferanser (forbruksmønstre) Det vil alltid være bedre å kompensere de som evt. taper på handel, enn å hindre handel som så dann, da økonomien sett under ett vinner på handel.
Handel, inntektsforskjeller og politikk Politisk skjevhet innen handelspolitikk: potensielle vinnere i forhold til handelsrestriksjoner er bedre politisk organisert enn de som taper på handelsrestriksjoner. Tapene knyttet til handelsrestriksjoner er som oftest spredt på mange, mens gevinstene ved handelsrestriksjoner er konsentrert blant få. Eksempel fra USA: SUKKER Hver innbygger i USa betaler $8 pr. år for å begrense importen av sukker; den totale kostnaden ved politikken er $2 milliarder pr. år; fordelene ved denne politikken, $1 billion, tilfaller en mindre gruppe sukkerprodusenter. Eksempel fra Norge: TEKO-VARER Handelsrestriksjoner i form av kvoter for teko-varer på 80- tallet kostet mer enn 0.5 mrd. kroner pr. år. Dette førte til en opprettholdelse av maksimalt 6-800 arbeidsplasser. (se Melchior i R&R, 1998)