Alternative miljøvennlige energikilder i boliger

PROSJEKTOPPGAVE BÆREKRAFTIG UTVIKLING INGENIØRENES UTFORDRING? Prosjektoppgave i TØL 1001 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Alternative miljøvennlige energikilder i boliger Av Arnt Ove Tangjerd Suran Esmail Lars Klevenberg Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side1

Forord Denne rapporten er skrevet som prosjekt oppgave i faget «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder». Gruppen består av Arnt Ove Tangjerd, Suran Esmail Jalal og Lars Klevenberg. Besvarelsen er gjennomført med hjelp og veiledning via fronter. Temavalget kom som følge av en prosess der utgangspunktet var oppgaveteksten: Bærekraftig utvikling - Ingeniørenes utfordringer? 06.11.2011 Arnt Ove Tangjerd Suran Esmail Lars Klevenberg Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side2

Abstract Sustainability has become a term that involves all aspects of society. This paper attempts to clarify how sustainability and use of energy in buildings are connected. Alternative and environmentally friendly sources of energy in houses will put demands on how structures are adapted for their efficient use. This paper will first look at the current situation in Norway as regards to how much energy is consumed by buildings and households. It also looks at what the trends are and how already implemented technologies is impacting the sector. We further go on to look at witch technology s are available and the possibility there are. In conclusion we try to summarize a plausible result this will have in a sustainable development perspective. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side3

Innholdsliste Forord... 2 Abstract... 3 Innledning... 5 Energibruk... 6 Energiproduksjon... 6 Fornybar energi... 7 Iverksatte tiltak av et visst omfang i boliger; Varmepumpe... 8 Redusert energibruk i boliger over tid... 9 Temperatur har betydning... 9 Konstruksjonstilpasninger... 10 Passivhus... 12 Reduser varmetapet...12 Reduser elforbruket...12 Utnytt solenergien...12 Vis og reguler energiforbruket...12 Velg effektiv energiforsyning...12 Miljøvennlige Bygg... 15 Miljøvennlige byer og bygninger... 15 Prinsipper for miljøvennlige bygninger:... 16 Bevaring av energi (konservere) energi:... 16 Solar solceller (PV celler)... 17 Geotermisk energi(ren energi fra jorden)... 19 Varmepumper... 20 Hvordan virker et geotermisk system?... 21 Tørr damp planter:...21 Fordampningsstasjoner:...22 Dualkrets stasjoner:...22 Jordvarmeenergi...22 Jordvarmepumper:...23 Hva med eksisterende bygninger?... 24 Vilkårene for kraftkrevende industri i Norge... 25 Kyotoprotokollen... 26 Målsetningene i kyotoprotokolen:...26 Konklusjon... 27 Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side4

Innledning Bærekraftig utviklinger et begrep som siden det først ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987, har vokst til å omfatte en stadig større del av samfunnsdebatten. I et ingeniørfaglig perspektiv har begrepet vel så omfattende implikasjoner hvorav et er energibruk. Energiproduksjon i Norge er i stor grad miljøvennlig vannkraft. Beste anvendelsen av denne knappe resursen er dog et spørsmål som må vurderes i et bærekraftig utviklings perspektiv. En vesentlig del av elkraft produksjonen i Norge brukes i boliger og i stor grad til oppvarming. Alternative energikilder er da et tema som vil være relevant. Vi har derfor valgt å se på hvilke alternativer som finnes og hvordan boliger kan tilpasses for anvendelse av disse. Kartlegging av tilpasninger i bygninger og samfunnsøkonomiske virkninger av ulike former for fornybar/miljøvennlig kraftproduksjon vil være en svært omfattende oppgave. Med hensyn på ressursene vi har tilgjengelig i dette prosjektet har vi gjort en del avgrensninger. Kartleggingen er gjort i form av undersøking av de mulige tilpasninger og forberedelse fasen for tilknytting av miljøvennlige energi kilder. For å begrense forskningsarbeidet her er to av de mest aktuelle formene for ny fornybar energiproduksjon solenergi og geotermisk energi. I tillegg her vi nevnt saltkraftvann som et alternativ som er litt mer begrenset og litt mer langsiktig prosess å produsere energien på begrensningen er avhengig av sjøsiden og der elven ender i havet. Rapportens målsetning er å gi en oversikt over emnet. Metoden som er anvendt er hovedsakelig ved hjelp av litteratur søk. Statistisk materiale og tekniske beskrivelser av løsningene er analysert og gjengitt. Dette er forsøkt analysert i lys av uttalte politiske målsetninger og tekniske forskrifter i et bærekraftig perspektiv. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side5

Energibruk For å studere problemstillingen er det hensiktsmessig å starte med å se på hvor stor andel av forbruket som går til bygninger og mer spesifikt boliger. Videre er det interessant å se effekten av innførte tiltak fra myndighetenes side har hatt så langt. Hovedkilden for dette er offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Energiregnskapet til Norge er publisert årlig og det tilgjengelige datamaterialet strekker seg langt tilbake og gir oss et bilde på trenden. Energibruken i Norge i 2010 er det høyeste noensinne. I følge energibalanse beregningene til SSB [SSB 1] er energibruken til sum - posten "andre sektorer" i like stor grad økende som de andre sektorene. Posten inkluderer i tillegg til husholdninger; tjenesteyting, bygg og anlegg, fiske og jordbruk. Forbruket er det høyeste for denne sektoren noensinne. Det til tross for at strømprisene var rekordhøye. Husholdningene betalte i gjennomsnitt ca. 1 krone per kwh i 2010 (inklusive overføring og avgifter). Prisen for fyringsolje lå på omtrent det samme, så det var ikke mye å spare på å gå over til olje. Forbruk av strøm og petroleumsprodukter steg, med henholdsvis 6 og 9 prosent, fra året før. Økningen har sammenheng med den kalde vinteren. For de tjenesteytende næringene har også bedre markedsforhold sammenlignet med 2009 betydd noe[ssb1]. Energiproduksjon Videre påpekes det at Norges totale energiproduksjon gikk ned med rundt 4 prosent i 2010 fra året før. Strømproduksjonen gikk også ned på grunn av lavere tilsig til vannmagasinene enn normalt. Kraftproduksjonen i følge rapporten endte på 124,5 TWh, 6 prosent mindre enn året før. Lavere strømproduksjon samtidig som forbruket steg, førte til økt behov for import av strøm. I 2010 hadde vi en nettoimport (import minus eksport) av strøm på rundt 7,5 TWh, mens vi året før hadde en nettoeksport på rundt 9 TWh. Tidligere har vannkraft stått for 98-99 prosent av kraftproduksjonen, men i 2010 utgjorde vannkraften bare rundt 95 prosent. Utviklingen tenderer altså i feil retning. Strømproduksjon må økes for å holde tritt med forbruket hvis import av ikke miljøvennlig elkraft ikke skal være nødvendig. Løsningen må med andre ord være besparelser som ikke går ut over kraftkrevende industri. Bruk av energi i bygninger vil altså være en del av løsningen i et bærekraftig perspektiv. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side6

Fig 1 Energiproduksjon Fornybar energi I 2009 ble det vedtatt et EU-direktiv som sier at andelen fornybar energi innenfor EU skal øke til 20 prosent innen 2020. Dette er mer enn en fordobling av fornybar andelen fra nivået i 2005, som var på 8,5 prosent i snitt i EU-landene. Alle EU-landene har fått individuelle krav til økning i fornybar andel. Direktivet er EØS-relevant, så det vil derfor trolig også bli implementert i Norge. SSB beregner fornybaretandelen for Norge, hovedsakelig på grunnlag av data fra energibalansen. Ifølge beregningsmodellen ligget andelen på mellom 57 og 62 prosent for Norge i årene 2004-2008, men steg i 2009 til 65 prosent. Den store økningen kan trolig tilskrives finanskrisen og medfølgende nedgang i energibruken. Norge og Island er de land som har høyest andel fornybar energi beregnet etter EU-direktivets metode [Bøeng 2010] Norge har altså vesentlige energiresurser som dekker opp for kravene til fornybar energi. Det er dog et paradoks i lys av kravene til energibesparelser i alle sektorer. Langsiktige målsetninger om bærekraftig utvikling forklarer i stor grad dette. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side7

Fig 2 Energiforbruk eneboliger Boliger Når det gjelder boliger er utviklingen noe mer positiv. Jfr. SSB statistikk er strømprisene i Norge nå på samme nivå som andre europeiske land. Den historiske fordelen med billig strøm skulle gi incentiver for husholdningene å iverksette tiltak for besparelser. Dette reflekteres i stor grad i andelen av boliger som har installert varmepumper. I følge tall publisert av SSB [SSB 2] har 18,5 prosent av husholdningene installert varmepumper pr 2009. Andelen var hele 33 prosent for eneboliger. Iverksatte tiltak av et visst omfang i boliger; Varmepumpe Installasjon av dagens varmepumper er ikke entydig positivt. I Følge datamaterialet referert i SSB rapporten, som kommer fra nettleverandørene over strømforbruket for årene før og etter installering av varmepumpa viser at rundt 40 prosent har økt sitt strømforbruk, mens 60 prosent har redusert det. Tallene er korrigert for temperaturforskjeller. Materialet viser også at noen av de som hevder at de har redusert strømforbruket sitt, faktisk har økt det. Dette kan skyldes at folk flest ikke har så god oversikt over strømforbruket sitt. Resultatene fra elverkene viser imidlertid at strømsparingen ved installasjon av varmepumpe varierer veldig blant folk. Noen sparer mye, mens andre altså øker strømforbruket, og derfor blir gjennomsnittlig strømsparing begrenset. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side8

Det kan være ulike grunner til at strømforbruket øker, eller ikke endres noe særlig, når man får seg varmepumpe. For det første er det mange som reduserer bruk av ved eller olje fordi varmepumpe er mer lettvint, og siden strøm til oppvarming i praksis blir billigere. Rundt 55 prosent sier de bruker mindre ved enn før, mens rundt 7 prosent sier at de bruker mindre olje. Endring i adferd har også betydning. Omtrent 25 prosent sier de har økt innetemperaturen, mens 33 prosent sier at de varmer opp flere rom enn før. Om lag 25 prosent bruker den til kjøling om sommeren. Svarene tyder på at mange ønsker å øke inne komforten når de får seg varmepumpe. Effekten av at strøm til oppvarming teoretisk sett blir billigere når man får seg varmepumpe, bidrar trolig til dette. Ute og innetemperatur har også stor betydning. Jo varmere man har det inne, og jo kaldere og fuktigere det er ute, jo dårligere er effekten. Det ser ut til å være en tendens til at de som bor i varmere strøk har bedre effekt av varmepumpa, enn de som bor i kaldere strøk. Ellers kan manglende vedlikehold og service bidra til at varmepumpa mister effekt over tid. Om ikke strømforbruket nødvendigvis er noe særlig lavere hos husholdninger med varmepumpe enn andre, så viser resultatene at forbruk av ved og olje er en god del lavere hos de som har varmepumpe enn de som ikke har det. For boliger over 150 kvadratmeter var den totale energibruken hos husholdninger med varmepumpe 11-12 prosent lavere enn hos de som ikke hadde varmepumpe i 2009. Spesifikt energiforbruk per kvadratmeter var rundt 15 prosent lavere. Forskjellen skyldtes først og fremst lavere forbruk av ved og olje, mens strømforbruket var nokså likt. Redusert energibruk i boliger over tid Den totale energibruken per husholdning var om lag 20 400 kwh i 2009, noe som er rundt 3 prosent lavere enn i 2004, og 10 prosent lavere enn i 1993.[SSB 2] Tall for energibruk i husholdninger i den årlige energibalansen viser også en markert nedgang i forbruk av olje, og et strømforbruk på rundt 16 000 kwh per husholdning i 2009. Forbruket per husholdning har hatt en nedadgående trend siden midten av 1990-tallet, trolig på grunn av høyere krav til isolasjon i nyere boliger. Folk i nye boliger oppgir i større grad at isolasjonen i boligen er god, enn de som bor i eldre boliger. Økte energipriser gir dessuten folk motivasjon til å spare energi. Temperatur har betydning Det har dessuten vært varmere enn normalt stort sett hvert år siden slutten av 1980-tallet. I 2009, 2006 og 2004 var temperaturen henholdsvis 1, 1,8 og 1,3 grader over normaltemperatur for perioden 1961-1990. Hvis temperaturen i 2009 hadde vært som normalt, så er gjennomsnittlig forbruk beregnet til å Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side9

være om lag 21 000 kwh. Energibruken er ikke temperaturkorrigert for tidligere årganger, men man kan anta at temperaturkorrigert forbruk også ville vært høyere. Stor variasjon i energibruk mellom ulike boligtyper Energibruken varierer mye mellom ulike bolig- og husholdningstyper. Husholdninger i enebolig og våningshus bruker langt mer energi enn de som bor i en blokkleilighet. I 2009 var gjennomsnittlig energibruk i en enebolig på rundt 25 700 kwh. I et våningshus (bolig på gårdsbruk) ble det i gjennomsnitt brukt rundt 30 600 kwh, mens det i en blokkleilighet ble brukt bare om lag 10 500 kwh. Dette har sammenheng med større areal i frittliggende boliger, at det ofte er flere personer som bor der. Energibruken per person er imidlertid også en god del høyere i eneboliger og våningshus enn i blokkleiligheter, noe som blant annet har sammenheng med at det er større areal per person. Dessuten er det flere yttervegger i frittliggende boliger og dermed større varmetap enn i blokkleiligheter hvor det er andre boliger omkring. Andel husholdninger som har enten oljeovn eller kombinert ovn for olje og ved har gått noe ned, fra rundt 19 prosent i 2006 til 14 prosent i 2009. Andelen som har ren oljeovn har gått ned fra 16 til 5 prosent. Rundt 72 prosent har mulighet til å fyre med ved, enten i kombinert ovn eller ren vedovn. Denne andelen har ligget nokså stabilt over tid. For frittliggende boliger er det over 90 prosent som har mulighet til å fyre med ved. Av de som har varmepumpe er det om lag 17 prosent som har luft- luftvarmepumpe, mens knapt 2 prosent har annen type basert på varme fra berg, jord, vann. Om lag 8 prosent har felles eller egen sentralfyr, og denne andelen har vært nokså stabil de siste årene. Rundt 15 prosent brukte varmepumpe til hovedoppvarming i 2009, mens rundt 48 prosent bruker elektriske ovner som hovedoppvarming. Internasjonale sammenligninger viser at nordmenn er de som bruker mest strøm per person, noe som skyldes at vi bruker mer strøm til oppvarming. I andre nordiske land er det mer vanlig å bruke fjernvarme. Med disse tallene er det på sin plass å studere hvilke muligheter vi har i Norge for i større grad anvende alternative energikilder spesielt til oppvarming og hvordan de kan implementeres i eksisterende og nye bygninger. Konstruksjonstilpasninger Hva slags anpasninger man skal gjøre kommer an på hvilken eller hvilke typer energi man vil benytte seg av. Ved utnytting av solenergi bør man ha store flater mot sør, da det er derfra man får mest sol. Dersom man benytter seg av vindkraft er det en forutsetning at huset ligger på eller i nærheten av et vindutsatt område, eksempelvis på en høyde. Bygg som befinner seg i nærheten av et dalføre med elv Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side10

kan benytte seg av vannkraft, dersom de får lov til å sette opp et slikt lite privat kraftverk. Dersom man mener saltkraft er veien å gå, må jo huset ligge et sted hvor en elv går uti havet. Det er ikke bare plassering og synlige konstruksjons anpasninger som kreves for å få et mest mulig energieffektivt hus, men også hva som ligger i veggene. Ved å isolere mest mulig effektivt, vil man kunne redusere energiforbruket i stor grad. Ifølge www.passiv.no har et gjennomsnittlig passivhus et energibehov som er 25 % av en gjennomsnittlig vanlig bolig, noe som gjør det enklere å være selvforsynt med energi. Fig 3 et eksempel på en fasade som er dekket av solfolie noe som gjør denne bygningen nærmest selvforskylt med energi. Fig 4 Kyotopyramiden Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side11

Passivhus Her ser vi de forskjellige trinnene man må følge når man skal bygge et passivhus, og vi vil presentere de forskjellige trinnene nærmere nå, og vi begynner i bunn. Reduser varmetapet Dette gjøres blant først og fremst ved å isolere huset bedre. Dette gjøres ved å ha bedre isolasjon i vegger, doble glass i vinduer og tettere karmer og lister i dører og vinduer. Fig 5 den vanligste måten å etterisolere på. Der hvor isolasjon sprutes inn i hulrom i vegg, gulf og på loft. Dette har vist seg å være den mest effektive løsningen man så langt har kommet frem til. Reduser elforbruket Dette gjøres ved energieffektive løsninger i hjemmet. Eksempelvis tidsbegrenset elektrisk fyring, bevegelses sensor på lys i lite brukte rom, sparepærer og alternative varmekilder eller energibærere (noe vi vil komme tilbake til). Utnytt solenergien Solcellepanel og solfanger er den beste løsningen for dette, selv om solcelleteknologien fortsatt er forholdsvis dyr, kan man i alle fall installere en solfanger anlegg for å varme opp vann for vannbærende anlegg. Man kan også ha mange vinduer vendt mot sør, slik at man passivt samler mest mulig solenergi. Vis og reguler energiforbruket Man har løsninger for dette som for eksempel smart-hus teknologi eller intelligente hus. Disse systemene kan gi brukerne en tilbakemelding på hvordan deres energiforbruk er til enhver tid, noe som gjør det enklere å regulere. Teknologien brukes også til å regulere energibruken. Eksempelvis med programmerbare ovner, som ikke fyrer når huset står tomt. Velg effektiv energiforsyning Man må velge en energiforsyning som er mest mulig effektiv med tanke på vær, vind og geografisk og topografisk plassering. Her må man se hva som blir den mest effektive, men i veldig mange tilfeller er Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side12

solenergi den sikreste måten, dersom man ikke skal ha huset nede i bunnen av sørenden av en bratt dal. På åskammer og topper vil eksempelvis vindmøller kunne være en god løsning. Av konstruksjonsmessige tilpasninger er mulighetene mange. Det som er gjeldende i dag kan være avleggs om 5 år. Men der vi står i dag er vannbåren varme fra solfangeranlegg det mest brukte, og dette er også det mest miljøvennlige Fig 6 Hvordan virker solfangesystemet Fig 7 Slik ser det ut på bygg Solfangeren varmer opp vannet som i sin tur transporteres rundt i huset for oppvarming. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side13

Den viktigste anpassingen er den økte isolasjonen som gir et redusert energibehov, som gjør det enklere å klare seg på alternative energikilder. Enkelte Norske aktører, slik som Mikrokraft (www.mikrokraft.no), leverer løsninger for egne kraftverk. Mikrokraft leverer fortrinnsvis små vannkraftverk. Fig 8 eksempel på et minivannkraftverk. Med et likt lite kraftverk kan man begynne å nærme seg selvforsynt med strøm. Men dette fordrer at boligen ligger i umiddelbar nærhet av et vassdrag, og at man får tillatelse til å bygge noe slikt. Selv om dette er en meget miljøvennlig løsning, er det mange argumenter mot å velge den. Pris er en, det er kostbart å anskaffe, kostbart å vedlikeholde, og man skal nok ha det en lang stund før investeringen er spart inn. I tillegg er det dette med beliggenhet, man må ha hus i nærheten av et vassdrag, noe de færreste boliger i Norge har tilgang til. Man kan også benytte seg av jordvarme og gass for å redusere energiforbruket. Slik teknologi er under stadig utvikling og det man skriver om den ene dagen er nærmest utdatert den neste. Men helt sikkert er det at mulighetene er mange og at fremtiden vil gjøre denne teknologien billigere og mer tilgjengelig for folk flest. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side14

Miljøvennlige Bygg Fig 9 Hva trengs for å gjøre bygg miljøvennlige. Verdens energibehov er økende. Dette er som følge av blant annet befolkningsvekst og økonomisk vekst eller økt levestandard. Ettersom etterspørselen etter energi vokser og fossilt brensel er fortsatt dominerende, er økte utslipp uunngåelige. Energi og transportsektoren står for om lag 60 % av de totale globale utslipp. Miljøvennlige byer og bygninger Det er mange begreper og definisjoner utviklet i dette området. Grønne bygninger eller bærekraftig arkitektur må oppfylle behovene til stede uten å miste av syne den rette for fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov i tillegg. Grønn bygninger er bare bygninger er designet og implementert og forvaltes på en måte som setter miljøet i betraktning, og finner også at interessene til en grønn bygning viser bygningen for å redusere påvirkningen på miljøet ved å redusere kostnadene ved etablering og drift. Det er mange eksperter som mener at det er en sammenheng mellom den imponerende bygningen og landet. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side15

Fig 10 Hus som følger terrenget og naturen. Prinsipper for miljøvennlige bygninger: Bygninger og byer er preget av klimautfordringer i tre viktigste kjennetegn: Uttømming av energi og ressurser. Miljøforurensning, inkludert utslipp komme ut av røyk og gassform eller flytende og fast avfall. Den negative innvirkning på helsen til brukerne av bygningene ved bruk av kjemiske ferdig eller andre forurensende stoffer er forskjellige. Basert på disse negativer prinsippene om grønn arkitektur ideer og teser transportør er i stand til å overvinne den forrige ulempen, og kan skreddersy disse prinsippene er som følger: Bevaring av energi (konservere) energi: Bygget må være utformet og berømmet på den måten som reduserer behovet for fossilt brensel og større avhengighet av naturlige energi kilder. Fra uminnelige tider samfunnet forstått og oppnådde dette prinsippet i mange tilfeller. Har blitt påvirket av alle folkeslag, og siden begynnelsen av skapelsen til miljømessige faktorer i sin design for sine bygninger. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side16

Solar solceller (PV celler) Fig 11 Kyotopyramiden vist på en annen måte Solar solceller som produserer strøm direkte fra sollys faller på dem. Rent måte ikke forurensende eller påvirker negativt på miljø og diskret og uten belegg av alle rom i bygningen. I tillegg trenger de litt vedlikehold, siden de inneholder ingen bevegelige deler, kan også installeres og brukes uten hinder. Solseller som er laget hovedsakelig fra materialet silisium (sand) og er materialet tilgjengelig i stor skala, og fordi cellene er gruppert i enheter, de er raske å installere og kan øke antallet og ekspansjon stadig. Samt PV moduler genererer elektrisitet i stedet for å bruke energi i driften. Så det er ingen signifikant tap av elektrisitet på grunn av ledning. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side17

Fig 12Det er ikke umulig å konstruere hus for å utnytte solenergi på en god måte. Monteringen av disse cellene er under et isolerende lag (vanligvis av glass) for å danne PV panel (PV panel) for å oppnå en større mengde energi. PV celler finnes i ulike former og farger og ulike spesifikasjoner som kan anvendes på ulike bygninger uten at det påvirker karakteren av arkitektoniske Utforminger. Det finnes i gjennomsiktig og halvgjennomsiktig, noe som gjør at ikrafttredelse av lys, som benyttes i stedet for vanlig glass i vinduer og glassflater og belysning organer så passelig med fargen, som for eksempel grå og brun, svart og grønt i tillegg til blandede farger. Noen typer celler er også fleksible for å tilpasses forksjellige vinkler i bygget. Bruk av PV celler i tillegg til direkte lys og spredt lys som reflekteres fra overflater i tilknytning til kraftproduksjon, hvor de kan jobbe når himmelen er overskyet, i motsetning til hva noen tror kanskje at disse cellene fungerer bare når solen er lys og klar himmel. I løpet av natten når solen går ned, PV cellene slutter å virke slik at du kan lagre elektrisitet generert i løpet av dagen i batterier som skal brukes i timene av mørket og kan installeres PV systemer i bygninger på ulike måter, som kan monteres i taket eller på utvendige vegger av bygningen, i tillegg til eventuell bruk som en etterbehandling ekstern eller en paraply for regn. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side18

Geotermisk energi(ren energi fra jorden) Fig 13 Jordenergi (Jorda Kan sammenlignes med en varm ovn, som varmen 99 Prosent av arealet av Planeten enn tusen grader Celsius. Det er mulig å utnytte en miljøvennlig geotermisk Kraftproduksjon) Fig 14Det er mulig å benytte det i eneboliger og små hus, men også i store byer vil det være en god investering. De landene som inneholder en stor mengde aktivitet i form av varme under jordet! Hver aktivitet har underjordiske potensial til å generere geotermisk energi til å gi store mengder elektrisitet. Menneskelig aktivitet har vært brukt i form av underjordiske varme kildene i varmt vann i flere århundrer, men det første forsøket på å generere elektrisk kraft fra jordet var i tjuende århundre. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side19

Produksjonen av elektrisitet fra underjordiske kilder aktivitet kan være en kilde til effektiv og meget sterk og gyldig metode for bruk, men området er nøkkelen for å få anlegget til å levere energieffektive geotermisk. Geotermisk energi er energi fra varme lagret i bakken, eller utledet fra varmen slippes ut fra jorden til ytre luftrom eller i havet. Det første eksperimentet er utført av Prince i Peru Jeanora 4. juli 1904 da den første opplevelsen av et generatordrevet geotermiske felt til HARDELOT Italia. Det største kraftverket ved geotermisk energi i verden innen Gizrs, California, USA. I 2008 dekket den geotermiske energien mindre enn 1 % av verdens energiforbruk. I uttalelse fra eksperter, at USA kan knyttes til den store utfordringen av fossile energikilder for å bore flere prosjekter geotermisk energi utvinning. Varmepumper Valget av "underjordiske kraftsystemer" tilgjengelig, men i stedet for å gi energi, er det opptatt av å gi varme og oppvarming av vann, som de bruker til å varme vann til boliger, eller bare for å holde varmen innendørs. Systemene underjordiske termiske aktiviteten dreier seg om å bruke varmekraft fra bunnen av bakken. varmepumper er forskjellige fra geotermisk energi systemer, er den primære forskjellen dybden av varmepumper som går gjennom de første meterne av jordoverflaten. Mekaniske turbiner: borer over hele verden til å forlenge røret med begge parter vise seg i form av et U bokstavet, og da er pumpet inn i vanlig vann gjennom en part i rør til bunnen, når du kommer vannet ned og som et resultat av friksjon med høy temperatur, fordamper vannet sterkt (med en temperatur opptil 1000 grader) det er avhengig av dybden til dampen kommer ut fra den andre enden danner et enormt press, går dampen sterkt mot toppen, på slutten dampen kommer opp, det settes enorme turbiner vil generere energi. Og dampen stiger til toppen av hovedmotoren av turbinen. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side20

Fig 15 Jordvarmepumpe Hvordan virker et geotermisk system? Varmepumpen består av fire hovedkomponenter: Fordamperen (absorberer varme) fordampning stas joner Dualkrets stasjoner Tørr damp plante r Tørr damp planter: Denne metoden er den eldste og mest utbredte, den samme metoden brukt i Italia i 1904. Disse plantene bruker vannet naturlig i dype lag, som ligger under påvirkning av trykk og temperatur uoverkommelig høy, blir utvunnet ved å bore dype brønner kommer ut i form av vanndamp på grunn av høy temperatur og på grunn av trykkforskjellen. Dette går i damp rør og viser deretter turbiner generatorer som produserer elektrisk kraft. Kondensert vann pumpes til bakken gjennom brønner Basmy siste injeksjonsbrønner. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side21

Fordampningsstasjoner: Disse stasjonene er brukt i høytrykks væske under bakken der de er konsentrert i en bolle med et lite hull som leder til en annen bolle og et moderat press, da bevegelsen av væske fra det første fartøyet til den andre gjennom hull fordamper på grunn av hastigheten forskjell og høyt trykk. Driver dampturbinen og slå elektriske generatorer produserer elektrisitet. De resterende kondensat pumpes til bakken gjennom injeksjonsbrønner. Dualkrets stasjoner: Disse stasjonene er brukt i underjordiske væsker med høyt kokepunkt (ca 200 C) pumpes til toppen hvor du varme opp vannet med en normal kokepunkt (100 C) i det siste røret passerer det varme væsken. Fordamper vannet som var oppvarmet på grunn av varmen fra væsken i røret den andre. Driver dampturbinen generator og kondenserer igjen og nærmer seg til varme røren, og flytte denne måten i rotasjonen fortsetter. Hentet vann pumpes tilbake til bakken gjennom injeksjonsbrønner. Fordelen med den fantastiske varmepumpen er at man kan bruke i mange steder. Selv kald og snørik steder gir effektive resultater. Det spares masse penger for samfunnet og sluttbrukeren og reduserer verdien av regninger men det er klart at det er langsiktig investering som blir vanskelig å få dekke det individuell uten statshjelp og stønad! Fig 16 Dualkretssystem Jordvarmeenergi Fig 17 Jordvarmeenergi Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side22

Jordvarmepumper: Som vi alle vet, at temperaturen på jordoverflaten varierer mye, avhengig av plassering og høyde, årstid, vær og strøm. Underjordisk varme varierer avhengig av dybden. På en dybde på 30,5 til 122 meter under overflaten av jorden, stabiliserer temperaturen i grader på mellom 7 og 21 C, avhengig av omfanget. Geotermisk varmepumpe er et verktøy eller en metode for å ta varmen, og kommer opp til overflaten, hvor den kan brukes til oppvarming av bygninger i kaldt klima. System kan reverseres, i varmt vær å ta varmen fra huset og underjordiske avkjøles. Og kan bruke deler av varmen til å varme vann. Dette konseptet er. Den britiske Fysikeren Lord Kelvin kom med ideen av pumpen å ta varme fra jorden i 1852 men fikk ikke utvikle dette konseptet. Det første moderne varmepumpesystemet ble installert i bakken i et hus i Andbanaboles, Indiana i 1945. oppfinnelsen utviklet seg mer senere, det var interesse for disse systemene i Europa. Fortsatt geotermisk varmepumper til å operere i Nord-Amerika og Europa. De fleste varmepumper bruker en jordsløyfe systemet er lukket. Og installasjon er en serie av rør under bakken. Dette kan være en rett pipe eller ringformet, vertikalt eller horisontalt avhengig av bygg arealet og konstruksjonen, og kan varmen hentes fra jorda eller grunnvann. Kuldebærer som fyller røret, væsken plukker opp varmen under jorden og sender det til bygningen. Inne i bygningen, transformator temperatur, hvor man skal ta varmen fra under bakken og snu den til et trykksystem. Og så varmerom vil bli sirkulert til alle deler av bygningen gjennom varmerør. Og varme kan også brukes til å gi varmtvann. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side23