SØKERENS NAVN OG ADRESSE...

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 3 av 45 Innhold 1 SAMMENDRAG...6 1.1 INNLEDNING...6 1.2 DET FERDIGE ANLEGGET...6 1.3 ANLEGGSARBEIDENE...6 1.4 UTSLIPP AV ANLEGGSVANN...7 1.5 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP FRA ANLEGGSVIRKSOMHETEN...7 1.5.1 Fra renseanlegg for arbeider i dagen...8 1.5.2 Fra renseanlegg for tunnelvann...8 1.6 RESIPIENTOVERVÅKING...8 1.6.1 Før anleggsarbeidene starter...9 1.6.2 I anleggsperioden...9 1.6.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet...9 2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE... 12 2.1 GENERELT... 12 2.2 KONTAKTPERSON... 12 3 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL EVENTUELLE OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER... 13 3.1 PLANSTATUS... 13 3.2 RETTIGHETER... 13 3.3 TILTAKSOMRÅDET... 14 3.4 DET FERDIGE ANLEGGET... 15 3.5 GENERELT OM ANLEGGSARBEIDENE... 16 3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar... 16 3.5.2 Innføring Oslo S... 16 3.5.3 Tunnelen inkludert riggområder for tunneldriften... 17 3.5.4 Dagsone Ski... 18 3.5.5 Ski stasjon... 18 4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE... 19 4.1 OVERSIKT OVER BERØRTE VANNMILJØER... 19 4.2 ALNA... 20 4.3 LJANSELVA-VASSDRAGET... 20 4.3.1 Gjersrudtjern... 20 4.3.2 Gjersrudbekken Ljanselva... 20 4.4 GJERSJØEN-VASSDRAGET... 23 4.4.1 Dalsbekken, Roåsbekken og Blåveisbekken... 23 4.4.2 Gjersjøen og Gjersjøelva... 24 4.5 SJØRESIPIENT... 25 4.5.1 Bekkelagsbassenget... 25 4.5.2 Bunnefjorden... 25 5 UTSLIPP DAGSONEARBEIDER SAMT RIGG- OG DEPONIOMRÅDET PÅ ÅSLAND... 27 5.1 GENERELT... 27 5.2 BEREGNING AV VANNMENGDE... 27 5.2.1 Vannmengder Innføring Oslo S... 27 5.2.2 Vannmengder dagsone Ski... 28 5.2.3 Vannmengder Ski stasjon... 28 5.2.4 Vannmengder rigg- og deponiområdet på Åsland... 29 5.3 RISIKO FOR GRUNNFORURENSNING... 30 5.3.1 Innføring Oslo S... 31 5.3.2 Dagsone Ski... 31 5.3.4 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 32 5.4 VANNHÅNDTERING INNENFOR ANLEGGSOMRÅDET... 32 5.4.1 Oslo S... 32 5.4.2 Dagsone Ski og Ski stasjon... 33

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 4 av 45 5.4.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 33 5.5 GRENSEVERDIER... 34 5.5.1 Oslo S... 34 5.5.2 Dagsone Ski og Ski stasjon... 35 5.5.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland... 35 6 UTSLIPP FRA TUNNELARBEIDER... 36 6.1 FORUTSETNINGER FOR BEREGNING AV VANNMENGDER... 36 6.2 ANLEGGSOMRÅDENE TUNNELEN... 37 6.2.1 Mosseveien... 37 6.2.2 Sørhavna (Sjursøytunnelen)... 37 6.2.1 Furubråtveien... 38 6.3 FORSLAG TIL UTSLIPPSGRENSER FRA TUNNELDRIFTEN... 39 6.4 RENSING AV DRIFTS- OG DRENSVANN FRA TUNNELDRIFTEN... 39 7 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP FRA ANLEGGSVIRKSOMHETEN... 40 7.1 FRA RENSEANLEGG FOR ARBEIDER I DAGEN... 40 7.1.1 Fra renseanlegg for tunnelvann... 40 8 RESIPIENTOVERVÅKING... 42 8.1 FØR ANLEGGSARBEIDENE STARTER... 42 8.2 I ANLEGGSPERIODEN... 42 8.3 ETTER AT ANLEGGSARBEIDENE ER AVSLUTTET... 43 8.4 MÅLEPUNKT... 43 8.4.1 I Ljanselva Gjersrudbekken og Myrer- og Maurtubekken... 43 8.4.2 Målepunkt i Dalsbekken... 44 9 REFERANSER... 45 Figurer Figur 1-1 Tiltaksområde og utslippspunkter for Follobanen..6 Figur 1-2 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Oslo kommune... 10 Figur 1-3 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Ski kommune... 11 Figur 3-1 Oversiktskart, tiltaket med rigg- og anleggsområder, tunneler og tverrslag... 14 Figur 3-2 Angrepspunkter (i blått) og driveretninger for Follobanen... 17 Figur 4-1 Nedbørfelt og utslippspunkt i nordre del av traseen... 19 Figur 4-2 Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv... 20 Figur 4-3 Nedbørfelt og utslippspunkt. Dagsome Ski og Ski stasjon... 22 Figur 4-4 Fosforkonsentrasjonen 1971-2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp)... 24 Figur 4-5 Nitrogenkonsentrasjon 1971-2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp)... 25 Figur 6-1 Utslipspledning til sjø fra Sørhavna (Sjursøytunnelen)... 38 Figur 8-1 Overvåkingspunkt i Gjersrudbekken og Ljanselva nedstrøms samløp... 43 Figur 8-2 Målepunkt i Myrerbekken nedstrøms Åsland... 44 Figur 8-3 Forslag til overvåkingspunkter for dagsone Ski og Ski stasjon... 44

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 5 av 45 Tabeller Tabell 1-1 Anleggssteder, forslag til utslippsgrense samt resipient... 7 Tabell 4-1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter... 20 Tabell 4-2 Tilstandsklasser for Gjersjøbekkene i 1994-2011... 23 Tabell 4-3 Tilstandsklasser for Gjersjøen 2011 (middelverdier for sesongen)... 24 Tabell 5-1 Vannmengde, forutsetninger... 27 Tabell 5-2 Antatt utslippsmengde i byggegrop, Innføring Oslo S. Areal 48 000 m 2... 28 Tabell 5-3 Utslippsmengder dagsone Ski. Totalt areal 33 000 m 2... 28 Tabell 5-4 Utslippsmengder Ski Stasjon. Totalt areal 9 600 m 2... 29 Tabell 5-5 Utslippsmengder rigg- og deponiområde Åsland. Totalt areal 335 500 m 2... 30 Tabell 5-6 Anbefalte akseptkriterier for påslipp til Alna... 34 Tabell 5-7 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Blåveisbekken og Roåsbekken... 35 Tabell 5-8 Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Myrer- og Maurtubekken... 35 Tabell 6-1 Beregningsforutsetninger ved boring / sprengning:... 36 Tabell 6-2 Forutsetninger for beregninger av forventet utslipp av vann pr tverrslag... 37 Tabell 6-3 Forslag til utslippskrav... 39 Vedlegg 1. Follobanen Resipientvurdering Marine primærresipienter, delområdene Påhugg Mosseveien og Innføring Oslo S. NIVA- notat nr N 22/13, 06.08.2013 2. Miljørisikovurdering for ferskvannsforekomster ved utbygging av dobbeltsporet jernbane gjennom Follo.. NIVA-rapport nr 6530-2013, 08.05.2013

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 6 av 45 1 SAMMENDRAG 1.1 Innledning Jernbaneverket Utbygging søker om tillatelse til utslipp av anleggsvann fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen. Follobanen omfatter ny Jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon og består av tre delprosjekter; innføring Oslo S, tunnelstrekning fra Oslo S til Ski og dagsone Ski fram til grense mot Ski stasjon samt de arbeidene på Ski stasjon hvor avrenningen vil være mot nord. Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenningen fra rigg- og deponiområdet ved Åsland. Avløpsvann fra anleggsarbeidene kan i noen grad være forurenset og vannet vil bli samlet opp og renset før det slippes til resipient. Arbeidene med Follobanen vil pågå i en periode på 5 6 år. Utslipp av vann fra anleggsdriften vil ha en varighet på 2-5 år. 1.2 Det ferdige anlegget Det ferdige anlegget nytt dobbeltspor fra Oslo S til Ski stasjon og ny/ombygd Ski stasjon vil ha samme utstyr, teknologi osv. som andre jernbaneanlegg i Norge, og vil ikke medføre forurensende utslipp til vann eller grunn. Drift av ferdig anlegg antas derfor ikke å være søknadspliktig etter forurensningsloven. 1.3 Anleggsarbeidene Follobanen og inngående Østfoldbane, vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser / EPC-kontrakter (Engineering, Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 4 entrepriser: 1. Innføring Oslo S: Arbeider bestående av kulvert og arbeider i dagen nord for tunnelene 2. Indre del av Follobanen: Arbeider Figur 1-1 Tiltaksområdet og utslippspunkter for Follobanen

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 7 av 45 består av etablering av toløpstunnel, samt inngående Østfoldbane, i tillegg omlegging av Alna mm. Dette vil utføres med konvansjonell metode medboring og sprengning. 3. Resten av Follobanen: Arbeidet består i etablering av to løps tunnel. Tunnelene vil drives med tunnelbormaskin (TBM) 4. Dagsone Ski og Ski stasjon: Arbeidene vil bestå i kulvert og arbeider i dagen sør for tunnelene, samt godsspor. 1.4 Utslipp av anleggsvann En oversikt over aktuelle resipienter er vist i Tabell 1-1 og i Figur 1-1. Forslagene til grenseverdier for utslipp til ulike resipienter er vist i Tabell 1-1. Utslippspunktene, mengder og konsentrasjoner er også vist i Figur 1-2 og Figur 1-3. Tabell 1-1 Riggområde Anleggssteder, forslag til utslippsgrense samt resipient Suspendert stoff [mg SS/l] Hydrokarboner [mg THC/l] ph Resipient Dagsone Oslo S 100 10 - Ved utslipp til Alna Mosseveien (tunnel) 100 10 - Ved utslipp til Alna Sørhavna (tunnel) 400 20 - Ut for Kongshavn på 20 m dyp Furubråtveien (tunnel) 400 20 - Paddehavet på 20 m dyp Åsland 100 10 6 8 Myrertjernbekken / Maurtubekken Dagsone Ski 100 10 6 8 Dalsbekken Ski stasjon 100 10 6 8 Gjersjøen/Bunnefjorden Utslippene renses før det slippes til over nevnte resipienter. Ved «dagsone Oslo S, dagsone Ski og Ski stasjon» er det snakk om vann fra byggegroper og overflateavrenning i forbindelse med anleggsarbeid i dagen. Ved riggområdene «Mosseveien, Sørhavna og Furubråtveien» gjelder det anleggsvann fra selve tunneldriften som vil skje ved boring / sprengning, mens for riggområdet «Åsland», søkes det om tillatelse for overvannsavrenning fra det store riggområdet for tunnelarbeider og TBM-driften med avrenning til Myrerbekken, samt avrenning fra et areal for massedeponi med avrenning til Maurtuebekken. (Anleggsvannet fra tunneldriften ved Åsland, vil etter rensing, bli sluppet på avløpsnettet til Bekkelaget renseanlegg og ikke belaste resipient. Tillatelse fra VAV er gitt.) Når det gjelder vannrensing og utslipp, vil entreprenøren være ansvarlig for at renseanleggene prosjekteres, utformes og opereres slik at utslippskravene overholdes, og at utslippene fra renseanleggene dokumenteres iht de krav som settes av Jernbaneverket og myndighetene. Ved uønskede hendelser (uhell, ulykker, funksjonssvikt med mer) er entreprenøren ansvarlig for å iverksette avbøtende tiltak når dette er nødvendig, også de tiltakene som gjennomføres i resipientene. 1.5 Måleprogram for utslipp fra anleggsvirksomheten Alle renseanlegg for avløpsvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper og anleggene skal ha daglig tilsyn, og det vil bli etableret drifts- og kontrollrutiner for å sikre en stabil drift slik at grenseverdiene overholdes. Når renseanleggene er i stabil drift skal det tas ukeblandprøver. Ukeblandprøvene baseres på daglige stikkprøver, alternativt mengdeproposjonale prøver der dette er mulig og hensiktsmessig.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 8 av 45 1.5.1 Fra renseanlegg for arbeider i dagen Kontinuerlige målinger ph turbiditet vannmengde ut av renseanleggene Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbar varsling dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig. Ukentlige blandprøver Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukesblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre: Suspendert stoff (SS) Olje (THC) Total nitrogen (tot-n) Total fosfor (tot-p) Det skal tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres det på ƩPAH 16 tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni en gang per måned. Innføring Oslo S: Hver måned skal det tas stikkprøver som analyseres det på tungmetallene og de organiske parametrene spesifisert i Tabell 5-6. 1.5.2 Fra renseanlegg for tunnelvann Kontinuerlige målinger Turbiditet ph vannmengde ut av renseanlegget Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbare indikasjoner dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig. Ukentlige blandprøver Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukeblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre: Suspendert stoff (SS) Total nitrogen (tot-n) Total fosfor (tot-p) Sulfat (SO 4 ) Olje (THC) Hver måned skal det tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres på ƩPAH 16 NO 3, NH 4 samt tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni. 1.6 Resipientovervåking Jernbaneverket vil stå for all resipientovervåking før, under og etter at anleggsarbeidet er avsluttet.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 9 av 45 1.6.1 Før anleggsarbeidene starter I Dalsbekken foreligger det kun relativt ferske vannkvalitetsdata. Der vil følgende undersøkelser gjennomføres før anleggsstart: a) Sammenstilling av PURA sine vannprøver b) bunndyrsprøver c) overfiske med elektrisk fiskeapparat nedstrøms influensområdet d) visuell vurdering av vannføring og bekkens karakter Videre vil undersøkelsene ibm. Statens vegvesens (SVV) overvåking ifm. byggingen av nye E6, VAV og PURA sin overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser utført ifm konsekvensutredningen for Follobanen danne grunnlaget for dokumentasjonen av førtilstanden før jernbanebyggingen starter. I Alna, Gjersrudbekken, Ljanselva og Myrerbekken vil en benytte foreliggende undersøkelser som grunnlagsdata for førtilstanden. 1.6.2 I anleggsperioden I Myrer-, Maurtu- og Gjersrudbekken, Ljansselva og Dalsbekken, vil overvåkingen omfatte: a) Visuelle observasjoner b) Kontinuerlige logging av a. ph b. turbiditet Hensikten med de kontinuerlige målingene av ph og turbiditet i bekkeresipientene, er å oppdage uhellsutslipp fra renseanleggene tidlig, slik at avbøtende tiltak kan iverksettes umiddelbart. c) Stikkprøvetaking (6 ganger pr. år) av: a. ph b. Suspendert stoff (SS) c. Total nitrogen (tot-n) d. Total fosfor (tot-p) e. Sulfat (SO 4 ) f. Tungmetaller g. THC (og PAH) d) Stikkprøveundersøkelse av fisk, bunndyr og ferskvannsflora (hvert 2. år) I tillegg vil supplerende undersøkelser bli utført etter behov, som etter ev uhellsutslipp ved arbeidsoperasjoner som krever spesiell oppmerksomhet (kryssing av bekker, store masseflyttinger med mer) og liknende.der det er hensiktsmessig bør en benytte de samme prøvetakingspunktene som benyttes av VAV (Oslo kommune) og PURA. 1.6.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet Etter at anleggsarbeidene er avsluttet vil det bli utført etterundersøkelse i de samme bekkene som blir overvåket i anleggsperioden. Undersøkelsesomfanget hvert sted, vil avhenge av anleggsaktiviteten nær bekken, omfanget av utslipp til bekken samt resultatene av måleresultater under anleggsperioden.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 10 av 45 Figur 1-2 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Oslo kommune

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 11 av 45 Figur 1-3 Utslippspunkt, mengder og grenseverdi for konsentrasjon, Ski kommune

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 12 av 45 2 SØKERENS NAVN OG ADRESSE 2.1 Generelt Jernbaneverket Utbygging søker om tillatelse til utslipp av anleggsvann fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen. Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenning fra rigg- og deponipområdet på Åsland. En nærmere beskrivelse av selve anlegget og utslippspunktene er gitt i hhv. kap. 3.4, kap. 5 og kap. 6. Når det gjelder avløp fra kontor- og anleggsrigg er ikke dette omtalt i denne søknaden, da dette er forutsatt knyttet til kommunalt VA-anlegg. 2.2 Kontaktperson Jernbaneverket Utbygging Besøksadresse: Trelastgata 3, Oslo Postadresse: Postboks 217 Sentrum, 0103 Oslo Kontaktpersoner: Håvard Kjerkol eller Kristine Wasrud Telefon: Håvard Kjerkol 91656219, Kristine Wasrud 41447166 e-post: hkj@jbv.no eller Kristine.Wasrud@jbv.no

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 13 av 45 3 REDEGJØRELSE FOR FORHOLDET TIL EVENTUELLE OVERSIKTS- OG REGULERINGSPLANER 3.1 Planstatus I forståelse med de berørte kommunene, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet har planleggingen skjedd med følgende forløp, jamfør KU-forskriften 14 og 18: Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket, med alternative løsninger. Utredningen var basert på planprogram fastsatt av Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet avgjorde etter høring og offentlig ettersyn av konsekvensutredningen hvilket alternativ som skulle legges til grunn for reguleringsplanene. Konsekvensutredningen og beslutning i tilknytning til den erstatter altså kommunedelplan(er) for tiltaket. Det er deretter utarbeidet / under utarbeidelse reguleringsplaner for hver av de berørte kommunene. Dette er: Reguleringsplan for Follobanen i Oslo (dagsone innføring Oslo S, tunnelstrekning i Oslo kommune, tverrslag i Oslo kommune). Planforslag sendt inn i mai 2013 for høring og offentlig ettersyn. Forventet planvedtak er høsten 2013. Reguleringsplan for utvidet riggområde ved Åsland, som følge av tunneldrift med fire tunnelboremaskiner fra Åsland. Planforslag sendt inn mai/juni 2013, og forventet planvedtak er første kvartal 2014. Reguleringsplan for Follobanen i Ski (strekningen Langhus Ski stasjon). Planen ble vedtatt 5. desember 2012. Reguleringsplan for Ski stasjon. Planen ble vedtatt 5. desember 2012. Det er i tillegg utarbeidet reguleringsplan for Follobanen i Oppegård kommune. Planen ble vedtatt 15. oktober 2012. Denne planen gjelder kun en tunnelstrekning, dvs. regulering under bakken (vertikalnivå 1). Reguleringsplanene er styrende for anleggsarbeidene, ved at de avklarer tilgjengelige arealer for utbygging og drift av jernbanen samt begrensinger i anleggsarbeidet knyttet til blant annet støy. I kontrakt med entreprenør vil det bli krevd at anleggsarbeidene gjennomføres i henhold til godkjente reguleringsplaner. 3.2 Rettigheter Tiltaket vil bli gjennomført på arealer regulert til jernbaneformål permanent og på arealer regulert til midlertidig anleggsformål. Førstnevnte arealer erverves av Jernbaneverket, mens sistnevnte leies. I begge tilfeller vil Jernbaneverket være ansvarlig for all virksomhet på arealene

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 14 av 45 3.3 Tiltaksområdet Tiltaksområdet, Follobanen, omfatter ny jernbane og strekker seg fra Oslo S og til Ski stasjon. På det meste av strekningen går den nye jernbanen i tunnel, og synlige tegn i dagen på strekningen fra Ekeberg til Langhus vil kun være noen få tverrslag og riggområder knyttet til tunneldriften, hvorav det største vil ligge på Åsland (tidligere bl.a.a. Åsland pukkverk). Tiltaksområdet er vist i Figur 3-1 og nærmere beskrevet i kap.3.4. Innføring til Oslo S Både utgående og inngående Follobane samt Østfoldbanen (omlagt) går gjennom Klypen. Trasé Trasékorridoren som er besluttet går i en sammenhengende tunnel mellom Oslo og Ski, med tilknytninger til eksisterende spor ved Oslo Sentralstasjon og Ski stasjon. Tunnelkonsept Store deler av dobbeltsporet skal bygges med to separate løp med tunnelboremaskin (TBM). To maskiner er forutsatt å bore nordover og to maskiner sørover, alle fra Åsland. Bryndiagonalen Follobanen vil omfatte forberedende arbeider i Ekebergåsen slik at en utbygging av en Bryndiagonal senere vil kunne gjennomføres uten ulempe for trafikken på Follobanen. (Vist i grønt på figuren til høyre). Innføring til Ski stasjon Innføring til Ski stasjon medfører relativt kompliserte ombygginger av eksisterende spor på Østfoldbanen, for å ivareta muligheter til kryssing. Ski stasjon Ski stasjon planlegges bygd om med to nye spor, nye plattformer og bedre tilgjengelighet for reisende. Nytt hensettingsspor sør på stasjonsområdet er eget prosjekt. Rigg- og anleggsområder Arealbehov i anleggsfasen er sikret i reguleringsplanene med midlertidige anleggsområder. Riggområdet på Åsland blir relativt stort, pga. nødvendig areal til TBMdriften. Figur 3-1 Oversiktskart, tiltaket med riggog anleggsområder, tunneler og tverrslag

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 15 av 45 3.4 Det ferdige anlegget Oslo S Det ferdige anlegget omtalt som Oslo S,vil være ny Follobane og ny Østfoldbane fra Oslo S til tunnelens påhugg i Ekebergåsen. Inne på Oslo S vil eksisterende kulverter bli noe ombygd og nye kulverter bygd for å organisere sporene riktig ved innkjøring / utkjøring. Alle 4 sporene (inn- og utgående Follobane og inn- og utgående Østfoldbane) vil bli lagt i en 650 m lang betongkulvert gjennom Klypen. Utgående Østfoldbane vil følge dagens banetrase sydover fra Loenga.De øvrige sporene vil gå i kulvert frem til fjelltunnelen starter under Mosseveien. Tunnelen Dobbeltsporet bygges med to separate løp med tverrforbindelser mellom løpene. Tunnelen vil ha en betongkledning i form av elementer og full utstøping. Tunnelen går fra ca. der Mosseveien møter Kongeveien i bunnen av Ekeberg-skråningen (ca. km 1,6), til ca. Roåsbekken (ca. km 22,6). Tunnelen inkludert portaler, blir i overkant av 20 km lang. De første 140 metrene fra nord, består av en trespors tunnel før den splittes i tre løp. Det vestligste er inngående Østfoldbane ( til km 2,9), mens de to andre er hhv inngående og utgående Follobane. Under Grønliåsen vi det bli etablert en rømningsstasjon med en ca. 1 km lang atkomst fra det tidligere pukkverket på Åsland hvor det vil bli etablert en rømningsplass. Dagsone Ski Dagsonen Ski omfatter parsell Langhus Ski. Parsellen inkluderer både ny Follobanen nord for Ski stasjon, fra fjelltunnelen til Ski stasjon, samt omlagt Østfoldbane fra ca. km 22,0 til ca. km 23,8. Follobanetunnelen bygges med dobbeltspor som føres inn på Ski stasjon. Østfoldbanen legges på østsiden, parallelt med Follobanen. Nord for Endsjø føres Østfoldbanen over Follobanen. Det bygges i tillegg to magasinerings- og forbindelsesspor; Godsspor vest og Godsspor øst. Dessuten bygges et uttrekksspor fra Østfoldbanen nordover ved Kapelldammen. Det nye anlegget nord for Ski medfører stor breddeutvidelse av sporområdet i forhold til dagens trase. Det skal etableres tunnelportal og støttemurer samt atkomstveier på tvers av jernbaneanlegget. Roåsbekken som krysser under dagens jernbanespor, ca. 1,5 km nord for Ski stasjon, legges om. Bekken senkes ca. 10 m for å komme under Follobanen. I tillegg legges Langhusveien om i ca. 600 m lengde samt at det etableres driftsveier på begge sider av sporanlegget. Ski stasjon Ski stasjon omfatter parsellen Kapelldammen Ski stasjon hvor det skal bygges nye plattformer, innføring av nytt dobbeltspor til Ski stasjon samt ny infrastruktur og kollektivknutepunkt i tilliggende områder. Traseen passerer Kapelldammen umiddelbart før Skimorenen. Skjæringen gjennom Skimorenen utvides for å gi plass til flere spor. Skjæringen krever at det bygges til dels høye murer.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 16 av 45 Syd for Skimorenen utvider traseen seg til stasjonsområdet på Ski. Nordbyveien bro som også skal bygges om, vil fungere som en portal inn mot det nye stasjonsområdet for reisende med tog. 3.5 Generelt om anleggsarbeidene Gjennomføring av tiltaket planlegges igangsatt høsten 2013, med ferdigstillelse av tiltaket i 2021. Parallelle arbeider vil foregå på hele strekningen Oslo Ski. 3.5.1 Kontraktsform, rollefordeling og ansvar Follobanen og inngående Østfoldbane, vil bli bygget ved bruk av totalentrepriser / EPCkontrakter (Engineering, Procurement, Construction). Arbeidene er planlagt delt i 4 entrepriser: 1. Innføring Oslo S: Arbeider bestående av kulvert og arbeider i dagen nord for tunnelene 2. Indre del av Follobanen: Arbeider består av etablering av toløpstunnel, samt inngående Østfoldbane, i tillegg omlegging av Alna mm. Dette vil utføres med konvansjonell metode medboring og sprengning. 3. Resten av Follobanen: Arbeidet består i etablering av to løps tunnel. Tunnelene vil drives med tunnelbormaskin (TBM) 4. Dagsone Ski og Ski stasjon: Arbeidene vil bestå i kulvert og arbeider i dagen sør for tunnelene, samt godsspor.. Totalentreprise betyr at entreprenøren har ansvaret både for prosjektering og bygging basert på reguleringsplanene, forutsetninger satt av Jernbaneverket, og myndighetskrav. Kontraktsformen medfører at byggherren i større grad gir ytelsesbaserte spesifikasjoner enn detaljerte beskrivelser av hvordan de enkelte elemente skal bygges. Entreprenøren får derved større frihet til å velge (teknisk) løsning enn ved byggherrestyrte kontrakter. Entrepreør blir også pålagt strenge krav til å dokumentere at løsningene som velges, tilfredsstiller de krav og har en kvalitet, som funksjonsbeskrivelsene tilsier. Når det gjelder vannrensing og utslipp, er entreprenøren ansvarlig for at renseanleggene utformes og opereres slik at utslippskravene gitt av myndighetene overholdes, og at utslippene fra renseanleggene dokumenteres iht de krav som er satt av Jernbaneverket og myndighetene. Ved uønskede hendelser (uhell, ulykker, funksjonssvikt med mer) er entreprenøren ansvarlig for å iverksette avbøtende tiltak når dette er nødvendig, også de tiltakene som skal gjennomføres i resipientene. Jernbaneverket vil foreta kontroll av entreprenøren, og vil også etablere et eksternt og uavhengig overvåkningssystem av resipienter. Jernbaneverket vil være ansvarlig for all kommunikasjon/kontakt med, og rapportering til, miljømyndighetene. 3.5.2 Innføring Oslo S Kulverten vil bli bygget i en spuntet byggegrop. Bredde for byggegropen vil variere fra ca. 40 til 70 meter. Det vil stedvis bli forgravet for å etablere spunt. For å ha kontroll på eventuelt forurenset vann (kan blant annet være påvirket av forurensede masser) fra tilstøtende arealer i Klypen, vil det bli gravd en avskjærende grøft langs spunten. Under sporområdet på Loenga må det gjennomføres tiltak for å sikre at det er muligheter for togdrift mens kulverten under sporene bygges.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 17 av 45 Eksisterende kulverter inne på Oslo S skal forsterkes og bygges om. Dette er tenkt utført ved blant annet bruk av Jet-peler. Det vil bli gjennomført grunnforsterkende tiltak i form av KCpeling langs store deler av parsellen. Det skal fraktes bort ca. 310.000 m 3 masse fra anleggsområdet. Toppmassene innenfor anleggsområdet er stedvis forurenset. Hoveddelen av de underliggende massene er leire, som til dels er bløt og som til dels antas å bli stabilisert med kalk og sement. Kalksementblandet leire har herdet når massene graves ut. Riggområder er forutsatt etablert i tilknytning til anleggsområdene. 3.5.3 Tunnelen inkludert riggområder for tunneldriften Follobanen er planlagt drevet ved konvensjonell boring og sprengning (D&B) fra portalen i nord ved Mosseveien og ca 700 m sørover. Herfra til Ski vil en benytte tunnelbormaskiner (TBM). Atkomster, tverrforbindelser mellom løpene, omlegging av Alna, rømningstunnel, redningsstasjon og monteringshaller med mer vil bli drevet ved D&B på hele strekningen. I tillegg til selve boringen med TBM og D&B, vil anleggsarbeidene omfatte massehåndtering, vann- og frostsikring, innredning av underbygning samt sporlegging og jernbaneteknikk. Tetting av tunnelene vil bli utført ved bruk av elementer (i TBM-drevet del) og ved full utstøping (der det bores / sprenges). Figur 3-2 Angrepspunkter (i blått) og driveretninger for Follobanen TBM-drift samt forberedende arbeider med boring / sprengning av tverrslag og atkomsttunneler, monteringshaller, rømningstunnel og rømningsstasjon, vil skje fra et stort riggområde på Åsland. Det vil bli benyttet 4 TBM-maskiner som alle vil bli montert i fjellhaller under Grønliåsen, med atkomst via to tunneler fra Åsland. På Åsland vil det i tillegg bli etablert en fabrikk for produksjon av de vanntette betongelementene til TBM-tunnelene, lager- og verkstedhaller, kontorer samt mellomlager og massedeponi for tunnelstein. Det meste av massene vil imidlertid bli transport ut av området og sannsynligvis sørover på E6. Deponi for massene som transporteres bort, er ennå ikke fastsatt. Indre deler mot Oslo er planlagt drevet ved boring / sprengning fra riggområder ved Mosseveien og ved Sørhavna (Sjursøytunnelen). I tillegg er det mulig at en vil benytte Furubråtveien i forbindelse med etableringen av avgreiningen til Bryn.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 18 av 45 I forbindelse med tunneldriften, søkes det om tillatelse til utslipp av renset anleggsvann fra tunneldriften, fra følgende anleggsområder; Mosseveien (tunnelens portal i nord), Sørhavna (Sjursøytunnelen), Furubråtveien (opsjon). I tillegg søkes det om utslipp av overvann fra riggområdet samt avrenning fra deponiet på Åsland. 3.5.4 Dagsone Ski Arbeidet omfatter omlegging av Roåsbekken og Langhusveien, grunnforsterkning, bygging av godsspor på begge sider av Follobanen, omlegging og tilbakeføring av Østfoldbanen, portal for Follobanen, kulverter og støttemurer. Follobanen vil legges under dagens nivå og dette vil kreve omfattende skjæringer i løsmasser. Det er svært varierende grunnforhold med soner med bløt og dels kvikk leire. Grunnen skal stabiliseres med kalksementpeler i to områder. Det blir behov for noe sprengning av fjellskjæring ved etablering av godsspor samt påhugg for tunnel. 3.5.5 Ski stasjon Arbeidene utenfor sporområdene vil omfatte ombygging av deler av Kirkeveien, Jernbaneveien, Nordbyveien og etablering av ny gateterminal (Jernbaneveien), omlegging av kabler og forlengelse av kabelbru og ombygging av Skeidarbygget. Arbeidene kan medføre noe sprengning, etablering av støttemurer samt etablering av et teknisk bygg i vest (TBV). På østsiden av sporene vil arbeidene omfatte riving av eksisterende stasjonsbygg og etablering av reisetorg og servicebygg på østsiden av stasjonen, samt etablering av parkeringsplasser på vestsiden av stasjonen. Anleggsarbeidene innenfor sporområdene vil i hovedsak bestå av spuntarbeider, etablering av pilarvegg i betong, bore- og injeksjonsarbeider, utgraving og utskifting av traubunn, utgraving for rørgrøfter, utkjøring av utgravde masser, innkjøring av masser til ny underbygning, etablering av plasstøpte fundamenter og brufundamenter, etablering av plasstøpte støttemurer, etablering av overvannssystem, samt oppgradering av Nordbyveien. Anleggsarbeidene vil foregå fasevis/seksjonsvis.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 19 av 45 4 MILJØTILSTANDEN I DE AKTUELLE RESIPIENTENE 4.1 Oversikt over berørte vannmiljøer Figur 4-1 Nedbørfelt og utslippspunkt i nordre del av traseen.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 20 av 45 Tilstanden i de aktuelle ferskvannsresipientene er som vist under, ikke i en god økologisk tilstand i dag. Der ikke annet er nevnt er beskrivelsene i de påfølgende kapitlene hentet fra vedlegg 1 og vedlegg 2. Tabell 4-1 Klassifisering av dagens miljøtilstand i aktuelle ferskvannsresipienter Total nitrogen, Turbiditet, Resipienter Miljøtilstand µg N/l F.N.U. Susp. Stoff mg/l Alna >1200 Ljanselv Gjersrudbekken 600 - >1200 2 - > 5 5 - > 10 Ljanselva v E18 >1200 > 5 > 10 Gjersjøvassdraget Dalsbekken 600-1200 2-5 5-10 Gjersjøelva 400-1200 1-5 3-10 Økologisk tilstand / Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget Dårlig Tilstand / Status iht. Miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendige for å nå miljømål Figur 4-2 Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv Vedlegg 1 og 2 er basert på informasjonen i en tidligere NIVA - rapport (Aanes og Berge, 2012). Denne rapporten var basert på at drivemetoden for tunnelen var boring / sprengning. TBM-drift fører til mindre utslipp og færre utslippspunkter, så belastningen på resipientene blir mindre enn forutsatt i over nevnte rapport. 4.2 Alna Alna drenerer et 69 km 2 stort nedbørfelt, med en middelavrenning på 20 l/s/km 2 [1], og renner ut i Oslofjorden øst for Hovedøya. Vassdraget er vernet. Under veis renner elva gjennom tett bebygde boligområder og områder med mye industri. Nedre del av Alna, fra Kværnerbyen, går i kulvert ut i sjøen (vest for Sjømannskolen). Vannkvaliteten er karakterisert som «svært dårlig» ( VAV, 2012b). 4.3 Ljanselva-vassdraget 4.3.1 Gjersrudtjern Gjersrudtjern har middels til stor verdi som en rik kulturlandskapssjø. Det er få påviste rødlistede arter sammenlignet med andre tjern av samme type i regionen, og Gjersrudtjern med våtmarksområdene vurderes som «viktig (B)» i henhold til Direktoratet for Naturforvaltning sin karakterisering. 4.3.2 Gjersrudbekken Ljanselva Myrer- og Maurtubekken: Nordlig del av Myrerbekken, nedstrøms dreneringen fra snødeponiet, er forurenset av salt og har også høye konsentrasjoner av nikkel (NIVA, 2009). Det er ikke funnet overvåkningsdata fra sørlig del av Myrerbekken, ved Åsland pukkverk. [1] Middelavrenning beregnet fra NVE sitt avrenningskart for perioden 1961 1990

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 21 av 45 Gjersrudbekken: Det er registrert moderat økologisk tilstand i Gjersrudbekken i 2012 (bunndyr). Det biologiske mangfoldet er moderat høyt. Det er en god bestand av stedegen ørret i bekken. Det er ikke påvist rødliste-arter i bunndyrsamfunnet. Partikkelkonsentrasjonen er forholdsvis høy (basert på 6 målinger), og består i dag trolig i stor grad av leirslam fra erosjon i områder nær vassdraget, fra Gjersrudtjernet samt partikler fra de nærliggende veganleggene E6 og Ljabruvegen. Ljanselva: Nedre delen av Ljanselva har en miljøkvalitet som klassifiseres som moderat økologisk tilstand (bunndyr, ved Kruttverksvegen). Det biologiske mangfoldet er moderat høyt. Det er ikke påvist rødlistede arter i bunndyr-samfunnet. Det er en god bestand av ørret, med meget høye tettheter i nedre del av Ljanselva. Dette er et område av vassdraget med mulig tilgang på laks og sjøørret. Nedre del av Ljanselva går gjennom leiregrunn og vil i perioder være preget av dette med høyt partikkelinnhold. Det forventes en større grad av sedimentasjon her enn lengre oppe i vanndraget. Etter samløpet mellom Gjersrudbekken og Ljanselva øker vannføringen og det blir en tilsvarende reduksjon i konsentrasjoner av partikler og andre forurensninger fra tunneldriften. På bakgrunn av vannprøver klassifiseres lokalitetens vannkvalitet som Meget dårlig (SFT tilstandsklasse 5) på grunn av høye konsentrasjoner av næringssalter (årsmidl. for 2010 var for tot-p 48 µg P/l og for tot N >1103 µg N/l) og en betydelig påvirkning av partikler: Årsmiddel i 2010 for STS var 20,4 mg/l og med en maksimumverdi på 190 mg/l. Tilsvarende verdi for turbiditet var henholdsvis 8,19 og 41,9 FTU. Samlet utslipp til Bunnefjorden av STS på bakgrunn av måleresultatene for 2010 var nær 250 tonn fra Ljanselva.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 22 av 45 Figur 4-3 Nedbørfelt og utslippspunkt. Dagsome Ski og Ski stasjon

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Side: 2008 2009 23 av 45 2010 2011 Tussebekken Tot-P 16 19 19 20 20 21 21 21 25 17 22 25 26 23 26 23 Tot-N 1000 1150 1285 1269 1264 973 1125 1183 1188 1128 1224 1316 1004 1075 1136 1075 4.4 Gjersjøen-vassdraget T.coli 68 510 100 209 262 186 82 937 688 1880 2550 920 342 Greverudbekken De enkelte, relevante, delfeltene av vassdraget er beskrevet under. Tabell 4-2 gir en Tot-P 27 26 86 26 64 63 36 67 43 32 60 32 144 188 34 37 oppsummering Tot-N 1291 1183 av utviklingen 1892 1331 av 1464 tilstanden 1409i enkelte 1133 1209 av bekkene. 1487 1312 1609 1265 2013 2542 1217 1267 T.coli 1350 16000 2900 3400 1664 1770 9110 47000 7960 39400 167600 19700 23000 Kantorbekken Tabell Tot-P 4-249 Tilstandsklasser 37 50 45 for 38Gjersjøbekkene 42 i 1994-2011 47 59 86 61 57 48 52 67 50 Tot-N 1491 1250 1385 1248 1591 1145 925 925 947 1283 1250 1072 991 1117 1208 1025 T.coli 1994 1995 1996 1997 5996 1998 1999 2900 2000 2001 2300 2002 2050 2003 3520 2004 2090 2005 1600 13510 2006 12800 2007 14150 2008 23050 2009 20700 2010 29900 2011 Tussebekken Dalsbekken Tot-P 16 38 19 54 19 43 20 42 20 40 21 61 21 50 21 39 25 56 17 45 22 48 25 45 26 61 23 51 26 51 23 51 Tot-N 1000 2245 1150 2592 1285 2241 1269 2508 1264 1845 1773 973 1125 1767 1183 2409 1188 2588 1128 2056 1224 2359 1316 2059 1004 2054 1075 2025 1136 2142 1075 1875 T.coli 1084 68 2400 510 1200 100 1610 209 1300 262 2140 186 1600 82 4000 937 3200 688 1880 4867 2550 2408 2570 920 1886 342 Greverudbekken Fåleslora Tot-P 27 19 26 31 86 30 26 24 144 64 63 35 36 28 67 32 43 34 32 60 28 32 39 144 91 188 23 34 36 37 30 Tot-N 1291 7882 1183 5025 1892 4458 1331 3596 1464 3736 1409 2382 1133 2548 1209 3975 1487 3505 1312 3302 1609 2913 1265 4238 2013 7107 2542 7758 1217 5758 1267 4025 T.coli 1350 269 16000 14000 2900 373 3400 530 1664 746 1770 228 9110 725 47000 1770 7960 2600 39400 2600 167600 724 19700 647 23000 854 Kantorbekken Gjersjøelva Tot-P 49 13 37 11 509 45 11 38 15 38 18 42 13 47 12 59 10 86 11 61 12 57 13 48 14 52 14 67 14 50 13 Tot-N 1491 1645 1250 1725 1385 1654 1248 1492 1591 1564 1145 1291 1308 925 1467 925 1465 947 1283 1365 1250 1541 1072 1643 1627 991 1117 1592 1208 1592 1025 1508 T.coli 5996 13 2900 36 2300 24 2050 16 3520 39 20908 1600 22 13510 31 12800 22 14150 23050 31 20700 46 29900 28 Dalsbekken Næringssaltene fosfor og nitrogen (P og N) er oppgitt med aritmetrisk middel for året (µg/l). Tot-P Termotolerante koliforme 38 bakterier 54 (T.coli) 43er gitt som 42 90-percentil, dvs. 40 at 90% av målingene 61 ligger 50 under 39denne verdien 56 (ant/100 45 ml) 48 45 61 51 51 51 (For Tot-N forklaring 2245 2592 av fargekoder, 2241 2508 se Figur 1845 4-2) 1773 1767 2409 2588 2056 2359 2059 2054 2025 2142 1875 T.coli 1084 2400 1200 1610 1300 2140 1600 4000 3200 4867 2408 2570 1886 Fåleslora Tot-P 19 31 30 24 144 35 28 32 34 32 28 39 91 23 36 30 4.4.1 Tot-N Dalsbekken, 7882 5025 4458 Roåsbekken 3596 3736 og 2382 Blåveisbekken 2548 3975 3505 3302 2913 4238 7107 7758 5758 4025 T.coli 269 14000 373 530 746 228 725 1770 2600 2600 724 647 854 Roåsbekken Gjersjøelva skifter navn til Dalsbekken etter samløp med Blåveisbekken. Tot-P 13 11 9 11 15 18 13 12 10 11 12 13 14 14 14 13 Dalsbekken Tot-N 1645 drenerer 1725 1654 arealer 1492 med 1564 leirholdige 1291 jorder, 1308 1467 hvor 1465 overflateavrenning 1365 1541 1643 1627 og erosjon 1592 1592i 1508 T.coli 13 36 24 16 39 8 22 31 22 41 31 46 28 perioder Næringssaltene fosfor er årsak og nitrogen til (P og en N) er meget oppgitt med stor aritmetrisk slamtransport, middel for året (µg/l). mye styrt av nedbørintensitet og vannføringen Termotolerante koliforme bakterier (T.coli) er gitt som 90-percentil, dvs. at 90% av målingene ligger under denne verdien (ant/100 ml) i vassdraget. Dalsbekken er med i overvåkingsprogrammet til PURA. PURA sin karakterisering av Dalsbekken er (PURA, 2010):

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 24 av 45 Ved prøvefiske i 2011 ble det bare påvist ørekyte (www.pura.no). Vi kjenner ikke til om det utført tilstrekkelige biologiske undersøkelser til å fastslå biologisk mangfold og tilstedeværelse av eventuelle rødlistede arter. 4.4.2 Gjersjøen og Gjersjøelva Gjersjøen er en relativt stor innsjø og har et volum på 61,2 mill m 3. Konsentrasjonen av tot-n var i 2010 og 2011 henholdsvis 1,56 og 1,48 mg N/l. Det ser ut som om forskjellene i de totale nitrogen-tilførslene mellom disse to årene (10 tonn) i liten grad avspeiles i forskjellene i midlere tot N verdier. Årsaken er trolig at deler av tilførslene som kommer til innsjøen er knyttet til partikler, og sedimenterer ut når de når Gjersjøen, og derved ikke blir en del av den løste fraksjonen i vannmassene ute i innsjøen. Miljøtilstanden i Gjersjøen med tilløpsbekker har lenge vært overvåket av NIVA. I det følgende vil miljøtilstanden omtales på bakgrunn av de siste årenes overvåking av vannkvaliteten. Resultatene viser, og dagens konsentrasjon av totalfosfor, klassifiserer innsjøen i tilstandsklasse «Moderat» iht. Vannforskriften. Nitrogeninnholdet har vært og er fremdeles veldig høyt, selv om det har vært en viss nedgang fra det høyest målte nivået i 1995 (1800 µg/l), så er fortsatt Gjersjøen «Svært dårlig» iht. Vannforskriften (og «Meget dårlig» iht. SFT s klassifiseringssystem) pga N- innholdet, men nitrogen vurderes som mindre vesentlig indikator for vannkvaliteten i Gjersjøen enn fosfor, og vil som regel ikke stimulere til algevekst i ferskvann. Det er innholdet av totalfosfor som påvirker mengden planteplankton i innsjøen, da det er en forutsetning og ofte den begrensende faktor, for planteplanktonvekst. Tabell 4-3 Tilstandsklasser for Gjersjøen 2011 (middelverdier for sesongen) År 2011 (SFT) 2011 (VD) Total fosfor (µg/l) 15 15 Klorofyll (µg/l) 5,0 5,0 Sikt (m) 2,6 2,6 Total nitrogen (µg/l) 1480 1480 Nitrogen oppfattes ikke som avgjørende viktig for tilstanden i Gjersjøvassdraget men er en del av overvåkningen da tilførslene fra vassdraget til Indre Oslofjord er viktig. Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 4-4 Fosforkonsentrasjonen 1971-2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp) Historisk utvikling viser at økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen var sterk i 25 årsperioden 1970-1995 med mer enn fordobling av verdiene fra rundt 800 µg N/L til over 1800 µgn/l. Det var en nedgang i nitrogenkonsentrasjonen på begynnelsen av 2000-tallet, mens det i periode fra 2005-2011 har vært en svak økning i konsentrasjonen av nitrogen i Gjersjøen.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 25 av 45 Vassdraget mottar også avrenning fra vei bl.a. E6 og E18. Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Naturtilstand Figur 4-5 Nitrogenkonsentrasjon 1971-2011 i Gjersjøen (0-10 m dyp) Tilstanden i Gjersjøelva er meget dårlig mht tot N >1200 µg N/l. Elva er moderat påvirket av partikler (se Tabell 4-2). Økologisk tilstand: Moderat på grensen til dårlig. 4.5 Sjøresipient De marine primær-resipientene som potensielt kan påvirkes av direkte utslipp ifm. anleggelse av Follobanen, strekker seg fra Bispevika i nord til sjøområdet utenfor Nordstrand i sør og inkluderer Bekkelagsbassenget og Paddehavet. Den nordre delen har et maksimaldyp på 24-26 m mellom Bleikøya og Hovedøya. Alna munner ut i dette området. 4.5.1 Bekkelagsbassenget Bekkelagsbassenget har et maksimaldyp på ca. 70 m. Dette bassenget tar i mot utslippene fra Bekkelaget renseanlegg. Alna har utløp nord i Bekkelagsbassenget som vil være resipient for utslipp fra Oslo S og Mosseveien (via Alna) samt Sørhavna (Sjursøytunnelen). Paddehavet mellom Ormøya og Ulvøya har et maksimaldyp på 14 m og har ingen kjente lokaliserte punktutslipp av betydning. Sør og sør-øst for Ulvøya er det dypere (> 20 m). Dersom det blir aktuelt å benytte tverrslag Furubråtveien, vil dette området være resipienten. 4.5.2 Bunnefjorden Den søndre delen av Paddehavet, utenfor Nordstrand, er en del av Bunnefjorden. I dette området er maksimaldypet ca. 38 m. I dette området er det ingen lokale tilførsler til sjø av betydning før en kommer til Ljanselva lenger sør. Ljanselva og Gjersjøelva renner begge ut i Bunnefjorden, ved henholdsvis Fiskevollbukta og Bestemorstranda. Både Ljanselva og Gjersjøelva renner ut i en åpen del av Bunnefjorden hvor bunnen skråner ned til dyp på rundt 120m. Med unntak av i grunnområdene, er bunnen i Bunnefjorden preget av en varierende grad av nedslamming. De dypere deler av Bunnefjorden og havnebassenget har de dårligste miljøforholdene. Undersøkelsene har vist en tydelig dybdegradient med dårligere forhold for bunnfaunaen med økende vanndyp og med en tydelig grense mot dårligere forhold ved 50-60 m i Bunnefjorden, ved ca. 50 m dyp i Bekkelagsbassenget og 20-25 m dyp i Havnebassenget.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 26 av 45 «Sjøresipient» for utslipp ved Åsland vil være Bunnefjorden ut for Ljanselva, mens utslipp ved Ski vil ha Bunnefjorden ut for Gjersjøelva, som «sjøresipient».

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 27 av 45 5 UTSLIPP DAGSONEARBEIDER SAMT RIGG- OG DEPONIOMRÅDET PÅ ÅSLAND 5.1 Generelt Arbeid som skal utføres og i alle fall avrenning knyttet til dette, er i prinsippet likt for de tre dagsonene; Oslo S, dagsone Ski og Ski stasjon samt rigg- og deponi-området på Åsland selv om detaljer varierer. 5.2 Beregning av vannmengde Tabell 5-1 viser forutsetningene brukt for beregning av vannmengdene for alle tre dagsoner; Oslo S, Ski og Ski Stasjon samt rigg- og deponiområdet ved Åsland,. All nedbørsdata kommer fra eklima. De målestasjonene som er benyttet er Vestre Vika (#18640) for Dagsone Oslo S og Rustadskogen ved Ås (#17870) for Dagsone Ski og Ski Stasjon og Lambertseter (#18020) for Åsland-området. To forskjellige vannmengder er beregnet, en som representerer gjennomsnittlig vannføring inn til byggegrop (Q gjennomsnitt ) og en «worst-case-scenario» (Q høy ). Q høy er beregnet ved bruk av rasjonell metode. Q gjennomsnitt er beregnet ved å dele opp gjennomsnitt årlig nedbør til m 3 pr. døgn, så mengdene vil variere gjennom året avhengig av våte og tørre perioder. Tabell 5-1 Vannmengde, forutsetninger Rigg- og deponi-området Dagsone Oslo S Dagsone Ski/Ski Stasjon Vannkilde ved Åsland Q gjennomsnitt Q gjennomsnitt Q gjennomsnitt Vann fra nedbør 763 mm/år 775 mm/år 830 mm/år Innlekkasje langs 10 l/min/100 m byggegrop. Minimal bidrag til Ikke relevant peler og stag anleggsvann ikke beregnet Q høy Q høy Q høy Q høy C = 0,8 er avrenningskoeffisient C = 0,8 er avrenningskoeffisient C = 0,8 er avrenningskoeffisient for I er nedbørsintensitet for 360 I er nedbørsintensitet for 360 min, 2 år returperiode hentet min, 2 år returperiode hentet rigg- og elementfabrikkområdet, fra IVF-kurve 18640 Vestre Vika (l/s*ha) A er dreneringsarealet (ha) fra IVF-kurve fra 17870 Ås (l/s*ha) A er dreneringsarealet (ha) mens C = 0,5 for deponiområdet I er nedbørsintensitet for 360 min, 2 år returperiode hentet fra IVF-kurve fra 18020 Lambert-seter (l/s*ha) A er dreneringsarealet (ha) 5.2.1 Vannmengder Innføring Oslo S Hovedkilden til vann som skal håndteres som lensevann fra byggegropa mellom Oslo S og påhugget for fjelltunnelen ved Ekeberg, vil være nedbør. I tillegg kommer det innsig fra grunnvann via spunt, peler og stag. I perioden med grunnarbeider som stagsetting, peling og støp, vil det i tillegg være et vannforbruk knyttet til renhold av utstyr, vannfylling og lensing av stålkjernepeler og annet. Vannmengdene fra dette arbeidet er små og vil gjøre seg mest gjeldene i tørrværsperioder, når det ikke faller nedbør. Med referanse til hva som kan aksepteres av innlekkasje i forhold til mulige konsekvenser for tilstøtende arealer og på gjennomsnittlig og maksimal døgnnedbør i Osloområdet, kan

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 28 av 45 mengden lensevann fra byggegrop oppsummeres til å være vannmengder pr døgn som vist i Tabell 5-2. Arealet som blir berørt av byggegrop og byggeaktivitet er anslått til 4,8 ha (48 000 m 2 ). Det er valgt også å beregne vannmengdene som må håndteres ved stor nedbørsintensitet basert på 360 minutters varighet og returperiode 2 år. Avrenningskoeffisienten er anslått til 0,8. Grunnlaget er målestasjon 18640 Oslo Vestre Vika, periode 1974 1988. Tabell 5-2 Antatt utslippsmengde i byggegrop, Innføring Oslo S. Areal 48 000 m 2 Vannmengde Vannkilde Mengde pr. døgn Enhet Q n gjennomsnitt Vann fra nedbør 100 m 3 /døgn Q i forventet Innlekkasje langs peler og stag 94 m 3 /døgn Q sum gjennomsnitt Sum 194 m 3 /døgn Q høy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 987 m 3 i løpet av 6 timer 5.2.2 Vannmengder dagsone Ski Utslippsmengder per døgn, presentert under, er basert på forutsetningene beskrevet i Tabell 5-1, og anleggsområdene som beskrevet under. Nedbørsfeltet til de enkelte sonene er grovt bestemt og tilsvarende areal beregnet med nøyaktighet på ca. 0,005 km 2. For så små felter vil nedbørsdata være sentrale for vurderinger av tilsigene til disse sonene. Areal byggegrop er stipulert til 3,3 ha (33000 m 2 ). Deler av det fremtidige anlegg vil ligge lavere enn nåværende grunnvannsstand Det er imidlertid ikke gjort beregninger på bidraget fra grunnvannsinntrengningen i byggegropen, da nedbørsmengden anses som representativ for gjennomsnittlige utslippsmengder til resipient. Intensivnedbøren er beregnet som for Ski stasjon. Pga det store anleggsområdet blir mengdene store. Tabell 5-3 Utslippsmengder dagsone Ski. Totalt areal 33 000 m 2 Vannmengde Vannkilde Mengde pr. dag Enhet Q n gjennomsnitt Vann fra nedbør 70 m 3 /døgn Q t gjennomsnitt Vann som trekkes med biler med mer 0 m 3 /døgn Q i forventet Innlekkasje langs peler og stag 0 m 3 /døgn Q div Vannforbruk diverse formål 0 m 3 /døgn Q sum gjennomsnitt Sum 70 m 3 /døgn Q høy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 690 m 3 i løpet av 6 timer 5.2.3 Vannmengder Ski stasjon Ved Ski stasjon vil det være to anleggssoner, nord og syd for Nordbyveien. Det nordlige anleggsområdet vil ha utslipp til Blåveisbekken og Roåsbekken. Det sørlige anleggsområdet vil ha utslipp til Finstadbekken hvor det allerede foreligger en tillatelse fra Ski kommune til utslipp. Anleggsaktivitetene i det sydlige anleggsområdet vil derfor ikke bli beskrevet under. Anleggsarbeidene vil i hovedsak bestå av spuntarbeider, etablering av pilarvegg i betong, bore- og injeksjonsarbeider, utgraving og utskifting av traubunn, utgraving for rørgrøfter,

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 29 av 45 utkjøring av utgravde masser, innkjøring av masser til ny underbygning, etablering av plasstøpte brufundamenter og bru, etablering av plasstøpte støttemurer, etablering av overvannssystem, samt oppgradering av Nordbyveien. Anleggsarbeidene vil foregå fasevis/seksjonsvis. Utslippsvann vil bestå av lensevann (hovedsakelig nedbør/grunnvann) fra byggegrop(er). Lensevann kan ha et høyt innhold av suspendert stoff som kan være skadelig for akvatiske organismer ved utslipp til resipient. Dersom det graves i forurensede områder kan også vannet inneholde konsentrasjoner av forurensende stoffer som tungmetaller eller olje. Påviste forurensninger håndteres separat. Forurensende stoffer vil i hovedsak være bundet til partikler. Det vil være behov for rensing av vannet mhp partikler før videre utslipp til resipient. Vannmengdene som skal slippes ut i Blåveisbekken, er vist i Tabell 5-4 I kraftige nedbørsperioder er avrenning til byggegrop beregnet til å være opp mot 200 m 3 over en periode/nedbørsintensitet på 6 timer (Q høy ), se Tabell 5-4. I tørre perioder vil vannmengdene være begrenset. Sedimentasjonsanlegget vil bli dimensjonert iht. verdien for Q høy [2]. Tabell 5-4 gir en oversikt over vannmengder fra byggegrop i Ski stasjon. Vannmengde vist er for største byggegrop som vil ha et areal på 0,96 ha. Tabell 5-4 Utslippsmengder Ski Stasjon. Totalt areal 9 600 m 2 Vannmengde Vannkilde Mengde pr. dag Enhet Q n gjennomsnitt Vann fra nedbør 20 m 3 /døgn Q t gjennomsnitt Vann som trekkes med biler med mer 0 m 3 /døgn Q i forventet Innlekkasje langs peler og stag 0 m 3 /døgn Q div Vannforbruk diverse formål 0 m 3 /døgn Q sum gjennomsnitt Sum 20 m 3 /døgn Q høy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) 200 m 3 i løpet av 6 timer 5.2.4 Vannmengder rigg- og deponiområdet på Åsland Arbeidene på Åsland består av to entrepriser; forberedende arbeider og hovedarbeider. Forberedende arbeider starter opp oktober 2013 og vil sannsynligvis vare til høsten 2014. Hovedarbeidene er har planlagt oppstart høsten 2014, og vil vare i en periode på ca 6 år. Tunnledriften avslutts etter ca 4 år Hovedpunkter i entreprisen «Forberedende arbeider på Åsland»: Etablering og drift av riggområdet Åsland med kontorrigg, verksted, vaskeplass og annen infrastruktur. Driving av to ca 1 000 m lange atkomsttunneler ved konvensjonell boring og sprengning fra Åsland til hovedløpet for Follobanen. Oppbygging av riggarealer for hovedentreprisen, inkl. legging av Myrerbekken i rør gjennom riggområdet [2] En returperiode av 2 år ble valgt fordi den lengste byggefasen er planlagt å ta nesten to år å gjennomføre. 360 minutter er kritisk varighet for vannvolum til byggegrop. Q høy er en «worst-case» vannmengde er beregnet ved bruk av rasjonal metode.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 30 av 45 «Hovedentreprise»: Etablering og drift av betongfabrikk med elementproduksjon Etablering og drift av deponi for tunnelmasser inkl. omlegging av Maurtubekken gjennom deponiområdet Etablering og drift av kontorrigg, verksted, vaskeplass, lastestasjon og annen infrastruktur. Etablering av rømningsstasjon og monteringshaller for TBM (konvensjonell boring og sprengning) Driving av hovedtunneler med TBM (tunnelboremaskin). 4 stk TBM-er skal drive hovedtunnelene, 2 stk. i retning Ski og 2 stk. i retning Oslo. Driving av 3 km rømningstunnel ifb. med kryssing av spor samt tverrforbindelsene mellom de to hovedløpene på Follobanen ved konvensjonell boring og sprengning. Under forberedende arbeider vil det bli tatt ut ca. 173 000 m 3 faste masser ved Åsland. Under hovedentreprisen vil også det meste av boringen / sprengningen skje før tunnelbormaskinene starter (antakelig i størrelsesorden 330 000 m 3 ). Avløpsvann fra selve tunneldriften vil etter rensing, bli sluppet på avløpsnettettil VAV. Vannmengdene som skal slippes ut samlet i Myrer- og Maurtubekkken, er vist i Tabell 5-5. I tørre perioder vil vannmengdene være begrenset. Tabell 5-5 Utslippsmengder rigg- og deponiområde Åsland. Totalt areal 335 500 m 2 Vannmengde Vannkilde Vann fra nedbør Q n gjennomsnitt (Q midl )(Q = 0,83 m per år /365 d per år*335 500 m 2 = 761,6 m 3 /d) Mengde fra riggområdet (til Myrer- og Maurtubekken)* Enhet 762 m 3 /døgn Q t gjennomsnitt Vann som trekkes med biler, mm 0 m 3 /døgn Q i forventet Innlekkasje av grunnvann 173 m 3 /døgn Q div Vannforbruk diverse formål 0 m 3 /døgn Q sum gjennomsnitt Sum 935 m 3 /døgn Q høy Q = C x I x A (2 år, 360 minutter) (Q rigg og elementfabrikk = 0,8*13,6l/s * 21,95 ha =239 l/s= 860 m 3 /h, m 3 i løpet av 6h = 860*6= 5 162 m 3 ) +( Q deponi = 0,5*13,6l/s * 11,6 ha =78,88 l/s= 284 m 3 /h, m 3 i løpet av 6h = 284*6= 1 704 m 3 ) 6 866 m 3 i løpet av 6 timer * Riggområdet med drenering til Myrerbekken er ca 148 500 m 3. Arealet for elementfabrikken og deponiet, med forventet avrenning mot Maurtubekken, er på ca 187 000 m 3. Det finnes ikke tall over vannmengdene som er pumpet til Myrerbekken i årene med pukkverksdrift, men de beregnede tallene for fremtidig utslipp forventes ikke å øke vannføringen i Myrerbekken nevneverdig i forhold til vannføringen i årene med pukkverksdrift. 5.3 Risiko for grunnforurensning Utslipp til jord er knyttet til faren for olje- og kjemikaliesøl fra anleggsdriften og eventuelle funn av forurensing fra tidligere aktivitet. Ved anleggsarbeid vil det være risiko for oljesøl, for eksempel ved fylling av drivstoff, oljeskift på maskiner, lekkasjer fra midlertidige oljelagre

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 31 av 45 eller avrenning av klebemiddel ved legging av asfalt. Tilsvarende vil det også genereres slam fra graving, og fra boring av stag og peler og injeksjonsarbeider i byggegropa i dagsonen. Kontraktene vil inneholde krav til lagring og beredskap og varsling i tilfellet uhellsutslipp. Dersom det blir aktuelt å grave i forurensede masser, må det også prøvetas for forurensningskomponenter som finnes i grunnen (for eksempel olje, PAH og tungmetaller). Alle forurensede masser og alt slam fra anleggsdriften er forutsatt levert godkjente mottak. 5.3.1 Innføring Oslo S Området hvor det skal arbeides har fra slutten av 1800-tallet vært benyttet til jernbanetrasé og verkstedvirksomhet for jernbane. Tidligere undersøkelser og graving i området viser at det er rester etter gammel jernbanevirksomhet, som skinner og sviller, gamle tanker, forurensede masser etc. som ikke er fjernet. Det er påvist forurenset grunn innenfor store deler av anleggsområdet Innføring Oslo S. Forurensningen finnes i de øvre lagene ned til masser av leiraktig karakter, dvs. i de øverste 1 2 m. Det er utarbeidet en miljøteknisk rapport med omfattende prøvetaking og det vil bli utarbeidet tiltaksplan for hele tiltaksområdet. Denne vil beskrive: - Hvor de ulike typer masser finnes innenfor anleggsområdet - Hvordan de ulike typer masser skal behandles - Hvordan forurenset vann innenfor anleggsområdet skal håndteres forsvarlig - Hva som bør gjøres dersom man støter på masser med større grad av forurensning enn beskrevet i tiltaksplanen. Bidrag til forurensning av vann i byggegrop som pumpes til sedimentasjonsbasseng vil i hovedsak komme fra: - Kontakt med forurensede toppmasser - Tilførsel av oppboret løsmasse, borkaks fra fjellboringer og sementmørtel fra injeksjon av stag og peler - Påvirkning av ferske kalksementpeler i spuntgropa som kan medføre høy ph - Spill og søl med drivstoff og olje fra borerigger og anleggsmaskiner i byggegropa - Rester fra sprengstoff der byggegropa har bunn og etter hvert vegger i fjell, inn mot påhugget - I tillegg vil vannet være påvirket av rene leirpartikler som løsgjøres i graveprosessen, noe som blakker vannet i byggegropa og gir en høy andel suspendert stoff. Det skal være en beredskap for å ta vare på forurenset vann fra akutte hendelser i byggegropa eller dersom det påtreffes uforutsett forurensning i massene. Jet-peling vil generere mye vann med sedimenter i. Dette vannet forutsettes håndtert i eget, lukket system. 5.3.2 Dagsone Ski Hovedutfordringen ved vannhåndtering for parsellen Langhus Ski, er knyttet til reduksjon av suspendert stoff før utslipp. Nedbør og grunnvannsinnsig vil i de tilfeller vannet er til hinder for fremdriften av anlegget, kreve lensing av byggegroper. Kombinasjonen av lang anleggsperiode, store nedbørsflater, varierende grunnforhold med store løsmasseskjæringer og stedvis stor innslag av leire eller tett morene gjør vannhåndteringen utfordrende. Anleggsarbeidet vil generelt løsgjøre partikler som blakker vannet i byggegropene og gir en høy andel suspendert stoff.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 32 av 45 I tillegg vil det under anleggsgjennomføringen være enkelte prosesser/forhold som har potensial til å innvirke negativt på vannkvaliteten i byggegropen; Omlegging av Langhusveien, med sprengningsarbeider Omlegging av Roåsbekken, med fare for partikkelspredning (spesielt rett etter åpningen) Grunnforsterkning med bruk av kalksementpeler Store skjæringer i løsmasser - vannhåndtering med høyt partikkelinnhold Etablering av Godsspor øst, delvis i tunnel og løsmasse-/fjellskjæring med sprengningsarbeider og betongarbeider Hvis det blir behov for å lense byggegrop ved utgraving av fyllmasse skal eventuelt lensevann samles opp og renses i rensecontainer. Slam og olje fra rensecontainer må leveres til godkjent mottak. Det må utføres en vurdering av fagpersoner hvor vannet skal pumpes. Dersom det blir aktuelt med påslipp av lensevann fra byggegropen på kommunalt nett må det sendes en søknad til kommunen. Dersom det oppdages sterk forurensning (synlig forurensning eller evt. lukt) i gravemassene, såkalte "hot-spots", skal arbeidet stanses og faglig ekspertise tilkalles. Vurdering av behov for eventuelle tiltak avgjøres på grunnlag av feltobservasjoner og analyser av masser i gravegrop. 5.3.3 Ski stasjon For Ski stasjon er det påvist forurensede masser sør for Nordbyveien bru, dvs. inne i stasjonsområdet. Forurensningsgraden nord for Nordbyveien bru er kartlagt i 2013. Nord for brua består grunnen av morenemasser, og det antas at forurensningsgraden er lav. Det foreligger en godkjent tiltaksplan for Ski stasjon. 5.3.4 Rigg- og deponiområdet på Åsland Forurensingssituasjonen i løsmassene på Åsland riggområde ble kartlagt vinteren 2013 (UFB -31-A-30031). Med unntak av området for tidligere asfaltverk (Vefald-området), er det funnet lite forurensing i massene. Majoriteten av prøvene viser konsentrasjoner av forurensing under Klifs tilstandsklasse 1 (normverdi), mens det for enkelte prøver viser mindre grad av forurensing (klasse 2 og 3). Felles for undersøkte masser (utenfor asfaltverket), er at det er funnet lite forurensning og få visuelle indikasjoner på forurensning. For området hvor asfaltverket ligger (Vefald-området), foreligger det en tiltakplan som er til behandling. Oppryddingen her vil bli gjennomført i henhold til denne. 5.4 VANNHÅNDTERING INNENFOR ANLEGGSOMRÅDET Lensevann fra byggegroper må renses for å overholde utslippsgrenser, samt for å redusere risiko for uhellsutslipp av forurensning fra anleggsdriften. Entreprenøren skal detaljprosjektere anlegget. 5.4.1 Oslo S Grunnforholdene i anleggsområdet består av siltig leire som er tett, og det er derfor ikke praktisk gjennomførbart å håndtere overvannet fra anleggsområdet ved å infiltrere det i grunnen. Lensevann fra byggegropen søkes derfor sluppet til Alnaelva. Økologisk og kjemisk tilstand i nedre del av Alna er karakterisert som svært dårlig. Sjøbunnen utenfor Alnas utløp er ikke sanert og som resipient vil dette området derfor vurderes som å ha større tålegrense. Vannet vil blandes med elvevannet og strømhastigheten vil bidra til at partiklene spres over et større område.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 33 av 45 Vann fra byggegrop med forurenset grunn vil ha forurensingskomponenter både løst i vannet og knyttet til partikler. Partikkelholdig vann fra byggegropa, dagsonen ved Oslo S, skal pumpes til renseanlegg som renses til 100 mg SS/l som ukemiddel med maksimalkonsentrasjon med stikkprøve på 1000 mg/l. Det skal etableres en beredskap bestående av en oljeavskiller som kan knyttes til sedimentasjonsanlegget for å kunne håndtere hendelser med høye oljekonsentrasjoner. 5.4.2 Dagsone Ski og Ski stasjon Utslippsvann vil bestå av lensevann (hovedsakelig nedbør) fra byggegroper og noe vann fra sprengnings- og borearbeider. Lensevann kan ha et høyt innhold av suspendert stoff som kan være skadelig for akvatiske organismer ved utslipp til resipient. Dersom det graves i forurensede områder kan også vannet inneholde konsentrasjoner av forurensende stoffer som tungmetaller eller olje. Forurensende stoffer vil i hovedsak være bundet til partikler. Det kan derfor være behov for rensing av vannet mhp partikler før videre utslipp til resipient. Ved graving ned i leire eller tett morene vil byggegropa fungere som et basseng med tett bunn. I perioder med mye nedbør og snøsmelting kan det derfor bli nødvendig å håndtere store vannmengder. Ved store nedbørsmengder er målet at innhold av suspendert stoff i Roåsbekken/Dalsbekken ikke skal øke nevneverdig som følge av utslipp fra anleggsområdet. Stor vannføring i bekken vil føre til økt erosjon i bekkeleiet og gjøre at partikkelinnholdet vil øke uansett. Målet med renseprosessen, som er beskrevet, er at vann som slippes ut ikke skal inneholde mer enn 100 mg SS/l som ukemiddel med maksimalkonsentrasjon på 1000 mg/l (ved stikkprøver), og ph skal ligge i området mellom 6 8. Ved utslipp til Dalsbekken (Blåveisbekken eller Roåsbekken) skal ph og turbiditet måles kontinuerlig. 5.4.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland Vannet fra riggområdet vil utelukkende være overvann/grunnvann fra anleggsområdet. Vann fra tunneldrivingen samt fra potensielt forurensede aktiviteter på riggområdet som verksted/vaskeplass, skal håndteres separat. Mest aktuelle forurensingsparameter er partikler fra anleggsområde. Som en del av de forberedende arbeider (oppstart høst 2013), vil en god del løsmasser graves ut for etableringen av påhugget til de planlagte tverrslagstunnelene, og benyttes på andre deler av riggområdet. I denne utgravingsperioden vil aktiviteten medføre partikler i overvannet på riggområdet sannsynligvis tilsvarende det en har hatt til nå i forbindelse med pukkverksdriften. I forbindelse med hovedarbeidene forventer en at avrenningen til Myrerbekken tilsvarer overvannsavrenning fra delvis bebygde områder med industri og handel. Suspendert stoff vil være den primære forurensningsparameteren fra deponiområdet. Ved deponering av masser fra konvensjonell boring / sprengning vil en også kunne ha mindre mengder nitrogenforbindelser. Da det kun er snakk om overvannsavrenning, vil ikke vannføringen i Myrerbekken / Maurtubekken øke vesentlig i forhold til dagens situasjon. Grunnet endringer i topografi og overflate i deler av nedbrøfeltet vil en få noe større (raskere) avrenning etter nedbør og noe mindre avrenning i tørre perioder.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 34 av 45 Rensing av overvannsavrenning og avrenning fra deponier vil normalt sannsynligvis skje i form av sedimentering, ev med tilsetning av fellingskjemikalier dersom en får problemer med å overholde kravene. Det er derfor forutsatt at vannet som slippes til Myrerbekken ledes via et sedimenteringsbasseng, eller tilsvarende renseinnretning, som vil senke partikkelnivået, alternativt til infiltrasjonsgrøfter der dette er hensiktsmessig. Overflateavrenningen på riggområdet er planlagt infiltrert lokalt der dette er mulig, eller ført til Myrerbekken etter rensing som beskrevet over. Avrenningen fra deponiområdet og betongelementfabrikken, er planlagt ført til Maurtubekken etter rensing. For vann fra riggområdet Åsland søkes det om tillatelse til utslipp av overvann samt avrenning fra deponi til Myrerbekken / Maurtubekken med grenseverdi for suspendert stoff på 100 mg SS/l som ukemiddel med maksimalkonsentrasjon på 1000 mg/l, og ph skal ligge i området mellom 6 8. 5.5 GRENSEVERDIER 5.5.1 Oslo S Anbefalte akseptkriterier for påslipp til Alna Basert på den innledende risikovurdering for Alnaelva og Alnaelvas utstrømssone presentert i UOS-10-A-13241 samt vedlegg 1og 2, søkes det om tillatelse til utslipp av vann fra dagsonearbeidene til Alna-tunnelen med følgende vannkvalitet, se tabell 5-6. Tabell 5-6 Utslippskomponent Anbefalte akseptkriterier for påslipp til Alna Gjennomsnittlig konsentrasjon pr. uke*** mg/l Maksimum enkeltverdier (NIVA, KlasseIV/V, Klif 2007) mg/l Suspendert stoff 100 1 000* Arsen 0,02 0,085 Bly 0,011 0,028 Kadmium 0,001 0,015 Kobber 0,008 0,008 Krom III 0,01 0,360 Kvikksølv 0,0014 0,0014 Nikkel 0,05 0,12 Sink 0,06 0,06 Olje (C 5 -C 35 ) 10 50** PAH 16 0,15 0,3** PCB 0,0001 0,0002** * Anbefalt av NIVA **Verdiene er ikke knyttet til klasse IV/V, Klif, 2007 *** I 90 % av prøvene

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 35 av 45 5.5.2 Dagsone Ski og Ski stasjon Forslag til grenseverdier for utslipp til Roåsbekken og Blåveisbekken er gitt i Tabell 5-7. Tabell 5-7 Utslippskomponent Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Blåveisbekken og Roåsbekken Gjennomsnittlig konsentrasjon pr. uke* Maksimum enkeltverdier Suspendert stoff 100 mg SS/L 1 000 mg SS/L THC 10 mg/l 50 mg/l ph 6-8 6 8** * I 90 % av prøvene ** i 90% av målingene. Blåveisbekken er allerede sterkt påvirket pga. avrenning fra landbruk. Det antas at utslipp av renset lensevann ikke vil påvirke vannkvaliteten nevneverdig. Målet med foreslåtte grenseverdier er at kvaliteten på vannet i bekken ikke skal påvirkes negativt over tid. 5.5.3 Rigg- og deponiområdet på Åsland Forslag til grenseverdier for utslipp til Myrer- og Maurtubekken er gitt i Tabell 5-8. Tabell 5-8 Utslippskomponent Foreslåtte grenseverdier for utslipp til Myrer- og Maurtubekken Gjennomsnittlig konsentrasjon pr. uke* Maksimum enkeltverdier Suspendert stoff 100 mg SS/L 1 000 mg SS/L THC 10 mg/l 50 mg/l ph 6 8 6 8** * I 90 % av prøvene ** i 90% av målingene.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 36 av 45 6 UTSLIPP FRA TUNNELARBEIDER Det meste av Follobanen-tunnelen vil bli drevet ved bruk av TBM. Kun den innerste delen av tunnelen mot Oslo S vil bli drevet ved boring sprengning. Videre vil tverrforbindelsene mellom løpene bli drevet ved boring sprengning. Hvor langt inn en vil benytte TBM er ennå ikke avklart, men til profil 2300 eller 2800 (Ekeberg hallene ved Sjursøya) er sannsynlig. Alt drifts og drensvann vann fra tunneldriften på Åsland (både boring / sprengning og TBM) vil bli sluppet til avløpsnettet (Bekkelaget renseanlegg) etter rensing. Tillatelse fra VAV foreligger. 6.1 Forutsetninger for beregning av vannmengder Bruk av borerigg, injeksjons- og sprøytebetongarbeider, spyling av røysa, innlekkasjer med videre, produserer drens- og driftsvann (tunnelvann) som må behandles før det slippes til resipient eller gjenbrukes. Av forurensningsparametre er suspendert stoff, nitrogenforbindelser, ph og hydrokarboner de viktigste (NFF 2009). Nitrogenforbindelsene lar seg ikke rense i konvensjonelle renseanlegg. Ved beregning av vannforbruk dimensjonering av renseanlegg, ved boring / sprengning av tunnelene, er det først og fremst vannforsyningen til boreriggene som er dimensjonerende for vannbehovet. Vannbehovet til riggene og innlekkasjene i tunnelen samt størrelsen på den delen av riggområdet som skal ha avrenning via renseanlegget, er dimensjonerende for vannmengden som skal renses, mens utslippskrav er dimensjonerende for rensegraden. Tabell 6-1 Beregningsforutsetninger ved boring / sprengning: Q b3 Borevann 3 boms rigg 180 m 3 /døgn Gjennomsnitt over døgnet Q b4 Borevann 4 boms rigg 225 m 3 /døgn Gjennomsnitt over døgnet Q i Innlekkasje etter tetting 8,6 m 3 /døgn / 100 m tunnel 6 l/min/100 m tunnel benyttet som et gjennomsnitt for 4 8 l/min/100 m. (Forventes å bli lavere) Q div Vannforbruk diverse formål 150 m 3 /døgn Vask, punktlekkasjer under driving samt avrenning fra anleggsområdene til renseanlegg Dimensjonerende vannmengde for renseanlegget blir beregnet ved følgende formel: Q dim = Q b + Q i [L/100] +Q div Hvor L er samlet lengde på tunnelstuffen som drives fra tverrslaget Arealene i dagen på riggområdene som føres til renseanlegget til tunnelen, er ikke endelig avklart, og det er også noe usikkert hvor langt en driver fra hvert tverrslag. Vi har heller ikke kvantifisert vannforbruk til vask av biler. Vi har i stedet regnet med vannforbruk til diverse formål på 2 m 3 /time samt at gjennomsnittlig innlekkasjene til tunnelen er satt noe høyere en forventet for å sikre kapasitet i renseanlegget. Målinger ved de seinere års tunneldrift viser at utslippet til resipient på ukebasis blir langt lavere enn det beregninger basert på forutsetninger over, gir. Vurderingene vist over er derfor egnet for vurdering av maksimale rensekapasitetsbehov, mens vi i det etterfølgende, har valgt å benytte erfaringstall for utslippsmengdene. Utslippsmengdene, totalt og per uke, presentert under, er basert på mengde sprengt berg fra hvert av tverrslagene (hvor langt en tenker seg å drive fra de enkelte tverrslag), inkl. atkomsttunnel og tverrforbindelser. Mengder per uke er basert på hvor mange stuffer en regner med å drive fra samtidig samt forventet inndrift fra hvert tverrslag. Da en ennå ikke kjenner

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 37 av 45 entreprenørens driftsopplegg, er prodksjonsmengde pr. uke kun anslag og vil kunne variere. Mengdene ved hvert anleggsområde vil også være gjenstand for endringer i løpet av prosjektperioden. Forurensningsbelastningene er beregnet basert på volum sprengt masse, totalt og per uke på hvert sted, basert på erfaringsdata fra seinere tids tunneldrift i Østlandsområdet; primært Vestfoldbanen, parsell Holm Nykirke. Forutsetningene er vist i Tabell 6-2. Tabell 6-2 Forutsetninger for beregninger av forventet utslipp av vann pr tverrslag Antatt totalt forbruk sprengstoff Forbruk sprengstoff pr. uke Tot utslipp av nitrogen til resipient Sannsynlig utslipp N til resipient pr uke Sannsynlig maks vannmengde pr uke 1,8 kg sprengstoff / fm 3 (spreng fjell, faste masser) 4 stuffer, 89 m 2 inkl overfjell), 20 m inndrift / uke for selve Follobanen. For tverrslag og tverrforbindelser er relevante tverrsnitt og antatte inndrifter/uke benyttet Antar 0,01 kg N i avløpsvannet / kg sprengstoff Forbruk av vann = 2 X 0,3 m 3 / fm 3 (basert på vannforbruk Sjøskogen; 0,3 m 3 / fm 3 og multiplisert med 2 som sikkerhetsfaktor ) 6.2 Anleggsområdene tunnelen 6.2.1 Mosseveien Det er mulig ca 100 m av Follobanen og inngående Østfoldbane vil bli drevet ved boring / sprengning fra påhugget i Mosseveien (Militærrampa). Alternativt vil denne delen av tunnelen bli drevet fra Sjursøytunnelen. Under følger sannsynlig utslipp av nitrogen og anleggsvann. Riggområde Tot utslipp av nitrogen til resipient Sannsynlig utslipp N til resipient pr uke Sannsynlig maks vannmengde pr uke [kg] [kg/uke] [m 3 /uke] Mosseveien 790 22 720 I korte perioder med stor boreaktivitet, forventes utslippet å kunne bli inntil 500-600 m 3 /døgn. For vann fra riggområdet Mosseveien søkes det om tillatelse til utslipp i Alna, med grenseverdi for hydrokarboner (THC) på 10 mg/l og suspendert stoff i ukeblandprøver på 100 mg SS/l og med maksimalkonsentrasjon på 1000 mg/l. Alunskifer Nordre tunnelportal og de første metrene av tunnelen vil være i alunskifer. Alunskiferen skal klassifiseres etter fare for syredannende egenskaper, utlekkingspotensial og leveres i tråd med resultatene fra klassifiseringen til godkjent avfallsdeponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. 6.2.2 Sørhavna (Sjursøytunnelen) Ca. 500 til 1 000 m av Follobanen, 1 200 m av Østfoldbanen, midlertidig omlegging av Alnaelva samt tverrslag og noen meter med tverrforbindelse er planlagt drevet ved boring / sprengning fra tverrslag Sørhavna (Sjursøytunnelen).

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 38 av 45 Under følger sannsynlig utslipp av nitrogen og anleggsvann fra Sørhavna (inkl. ev Bekkelagets del av inngående Østfoldbane). Riggområde Tot utslipp av nitrogen til resipient Sannsynlig utslipp N til resipient pr uke Sannsynlig maks vannmengde pr uke [kg] [kg/uke] [m 3 /uke] Sjursøytunnelen 5 300 100 3 400 I korte perioder bor boreaktivitet på flere stuffer, forventes utslippet å kunne bli inntil 800-1 000 m 3 /døgn. For vann fra riggområdet Sørhavna / Sjursøytunnelen søkes det om tillatelse til utslipp i sjø, med grenseverdi for hydrokarboner (THC) på 20 mg/l og suspendert stoff i ukeblandprøver på 400 mg SS/l og at ledningen føres til 20 m dyp (enten rett vest for riggområdet eller tilutløpsledningen fra Bekkelaget renseanlegg se Figur 6-1). Figur 6-1 6.2.1 Furubråtveien Utslipspledning til sjø fra Sørhavna (Sjursøytunnelen) Hvorvidt tverrslaget vil bli benyttet avhenger av om det er hensiktsmessig å klargjøre avgreininga til Bryn før TBM-ene passerer avgreiningspunktet eller ikke. Dette er ennå ikke endelig avklart. Under følger sannsynlig samlet utslipp av nitrogen og anleggsvann fra tverrslaget ved Furubråtveien. Riggområde Tot utslipp av nitrogen til resipient Sannsynlig utslipp N til resipient pr uke Sannsynlig maks vannmengde pr uke [kg] [kg/uke] [m 3 /uke] Furubråtveien 1 400 30 1 100 I korte perioder forventes utslippet å kunne bli inntil 500-600 m 3 /døgn. For vann fra riggområdet Furubråtveien søkes det om tillatelse til utslipp i sjø, med grenseverdi for hydrokarboner (THC) på 20 mg/l og suspendert stoff i ukeblandprøver på 400 mg SS/l og at ledningen føres til 20 m dyp.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 39 av 45 6.3 Forslag til utslippsgrenser fra tunneldriften Forslag til utslippsgrenser for vann fra tunneldriften er vist i Tabell 6-3. Tabell 6-3 Forslag til utslippskrav Riggområde Resipient Forslag til utslippskrav* Kommentar Partikler Hydrokarboner mg SS/l** mg THC/l Mosseveien Ut for Kongshavn 100 10 Til Alna. Maksverdi 1 000 mg SS/l Sørhavna Ut for Kongshavn 400 20 Til 20 m dyp Furubråtveien Paddehavet 400 20 Til 20 m dyp (Opsjon) * I 90 % av prøvene ** ukeblandprøve Forslagene til grenseverdier er basert på de naturfaglige undersøkelsene og vurderingene som er gjennomført i tiltaks- og influensområdet området, blant annet beskrevet i vedlegg 1 og 2. Verdiene er satt slik at utslippene ikke skal føre til varige endringer i resipientene. 6.4 Rensing av drifts- og drensvann fra tunneldriften Ved alle anleggssteder hvor det vil være tunneldrift, vil vann fra tunneldriften samt verksted og vaskehall føres til et renseanlegg. Renseanlegget vil normalt inkludere sedimentering samt phjustering og ved strenge utslippskrav, filtrering. Det vil imidlertid være opp til entreprenør å velge rensemetode, så lenge kravene overholdes.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 40 av 45 7 MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP FRA ANLEGGSVIRKSOMHETEN Alle renseanlegg for avløpsvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper og anleggene skal ha daglig tilsyn, og det vil bli etableret drifts- og kontrollrutiner for å sikre en stabil drift slik at grenseverdiene overholdes. Entreprenøren er ansvarlig for å gjennomføre egenkontroll med alle utslipp. Jernbaneverket er ansvarlig for å føre kontroll med at entreprenørens rutiner og program følges (se også kap. 3.5.1). Det skal føres daglig tilsyn, måling av slamnivå samt kontroll av eventuelle absorbenter på vannoverflaten i renseanleggene. Når renseanleggene er i stabil drift skal det tas ukeblandprøver. Prøvene skal blant annet analyseres på parametere som ph og suspendert stoff (SS). I tillegg skal det hvert kvartal, tas stikkprøver, hvor det også analyseres på tungmetaller, olje og PAH. Parameteromfanget avhengig av anleggsområdet, aktiviteten og behov. Prøvene tas ved utløp av renseanleggene. Ukeblandprøvene baseres på daglige stikkprøver, alternativt mengdeproposjonale prøver der dette er mulig og hensiktsmessig. Måleprogrammet evalueres hvert år, og vil være gjenstand for revisjon. Eventuelle endringer av parametre, prøvehyppighet og metode baseres på resultatene. 7.1 Fra renseanlegg for arbeider i dagen Fra utløp av renseanlegget skal det tas ukeblandprøver og stikkprøver. Prøvene skal analyseres på, suspendert stoff (SS), olje (THC), nitrogen og fosfor. I enkelte tilfeller analyseres det også på tungmetaller og organiske forbindelser. ph måles kontinuerlig eller ved daglig stikkprøvemåling. Kontinuerlige målinger ph turbiditet vannmengde ut av renseanleggene Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbar varsling dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig. Ukentlige blandprøver Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukesblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre: Suspendert stoff (SS) Olje (THC) Total nitrogen (tot-n) Total fosfor (tot-p) Det skal tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres det på ƩPAH 16 tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni en gang per måned. Innføring Oslo S: Hver måned skal det tas stikkprøver som analyseres det på tungmetallene og de organiske parametrene spesifisert i Tabell 5-6. 7.1.1 Fra renseanlegg for tunnelvann Kontinuerlige målinger

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 41 av 45 Turbiditet ph vannmengde ut av renseanlegget Hensikten med de kontinuerlige målingene er å optimalisere driften av renseanleggene slik at en får umiddelbare indikasjoner dersom anleggene ikke fungerer som forutsatt, og kan justere prosessen kontinuerlig. Ukentlige blandprøver Vannmengdeproporsjonal prøvetaking for uttak av ukeblandprøver. Vannet skal analyseres mhp. følgende parametre: Suspendert stoff (SS) Total nitrogen (tot-n) Total fosfor (tot-p) Sulfat (SO 4 ) Olje (THC) Hver måned skal det tas stikkprøver som i tillegg til parametrene over, analyseres på ƩPAH 16 NO 3, NH 4 samt tungmetallene Pb, Zn, Hg, Cr, Cu og Ni.

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 42 av 45 8 RESIPIENTOVERVÅKING Jernbaneverket vil stå for all resipientovervåking før, under og etter at anleggsarbeidet er avsluttet. 8.1 Før anleggsarbeidene starter I Dalsbekken foreligger det kun relativt ferske data vannkvalitetsdata. Der vil følgende undersøkelser gjennomføres før anleggsstart: a) Sammenstilling av PURA sine vannprøver b) bunndyrsprøver c) overfiske med elektrisk fiskeapparat nedstrøms influensområdet d) visuell vurdering av vannføring og bekkens karakter Videre vil undersøkelsene ibm. Statens vegvesens (SVV) overvåking ifm. byggingen av nye E6, VAV og PURA sin overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser utført ifm konsekvensutredningen for Follobanen vil danne grunnlaget for dokumentasjonen av førtilstanden i innsjøresipientene før jernbanebyggingen starter. I Alna, Gjersrudbekken, Ljanselva og Myrerbekken vil en benytte foreliggende undersøkelser som grunnlagsdata for førtilstanden. 8.2 I anleggsperioden I Myrer-, Maurtu- og Gjersrudbekken, Ljansselva og Dalsbekken, bør overvåkingen omfatte: a) Visuelle observasjoner b) Kontinuerlig logging av: a. ph b. turbiditet Hensikten med de kontinuerlige målingene av ph og turbiditet i bekkeresipientene, er å oppdage uhellsutslipp fra renseanleggene tidlig, slik at avbøtende tiltak kan gjennomføres. Det vil bli satt stedsspesifikke «alarmverdier» basert på de målte, naturlige variasjonene i resipienten. c) Stikkprøvetaking (4 ganger pr. år) av: a. ph b. Suspendert stoff (SS) c. Total nitrogen (tot-n) d. Total fosfor (tot-p) e. Sulfat (SO 4 ) f. Tungmetaller g. THC (og PAH) d) Stikkprøveundersøkelse av fisk, bunndyr og ferskvannsflora (hvert 2. år) I tillegg vil supplerende undersøkelser bli utført etter behov, som etter ev uhellsutslipp ved arbeidsoperasjoner som krever spesiell oppmerksomhet (kryssing av bekker, store masseflyttinger med mer) og liknende. Der det er hensiktsmessig bør en benytte de samme prøvetakingspunktene som benyttes av VAV (Oslo kommune) og PURA. Ved overskridelser vil Jernbaneverket og entreprenør varsles og avtalte tiltak for å stoppe / begrense det uønskede utslippet iverksettes. Tiltakene vil kunne være å stoppe (holde tilbake)

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 43 av 45 utslippene fra renseanleggene, utvide rensekapasiteten, siltgardin i resipienten etc. Entreprenøren vil være den som også utfører de avbøtende tiltakene i resipienten, etter pålegg av Jernbaneverket 8.3 Etter at anleggsarbeidene er avsluttet Etter at anleggsarbeidene er avsluttet vil det bli utført etterundersøkelse i de samme bekkene som blir overvåket i anleggsperioden. Undersøkelsesomfanget hvert sted, vil avhenge av anleggsaktiviteten nær bekken, omfanget av utslipp til bekken samt resultatene av måleresultater under anleggsperioden. 8.4 Målepunkt 8.4.1 I Ljanselva Gjersrudbekken og Myrer- og Maurtubekken Som beskrevet i kap. 4.2 overvåker VAV vannkvaliteten i Ljanselva. I forbindelse med Follobanen er det planlagt overvåking i ett eller flere av VAV sine punkt nedstrøms utslippspunktet fra riggområdet ved Åsland samt i Myrerbekken. Overvåkingspunktene til VAV er vist under. Figur 8-1 Overvåkingspunkt i Gjersrudbekken og Ljanselva nedstrøms samløp

Søknad om utslippstillatelse av vann fra midlertidig anleggsdrift Side: 44 av 45 Myrerbekken nedstrøms Figur 8-2 Målepunkt i Myrerbekken nedstrøms Åsland Målepunktet i Myrerbekken legges nedstrøms samløpet med Maurtubekken. Ytterligere målepunkt i Myrer- og Maurtubekken vurderes. 8.4.2 Målepunkt i Dalsbekken I forbindelse med PURA gjennomføres det overvåking av Gjersjøens nedbørfelt som nevnt i kap.4.2. Overvåkingspunktene for vassdrag for riggområdene ved dagsone Ski og Ski stasjon er vist under. Eksakt plassering og antall bestemmes etter at forundersøkelsene er gjennomført. Roåsbekken oppstrøms Roåsbekken nedstrøms Blåveisbekken Dalsbekken Figur 8-3 Forslag til overvåkingspunkter for dagsone Ski og Ski stasjon