Hias IKS Heggvin avfall og gjenvinning

Hias IKS Heggvin avfall og gjenvinning Søknad avfallshåndtering Vedlegg til søknadsskjema, Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen 17. desember 2013

Utgivelsesdato 17. desember 2013 Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Eva Therese Askeland Godkjent av Kjetil Hansen Signaturer Godkjent for utsendelse iht. foretakssystem Status Endelig Rapport nr. 02 Oppdragsgiver Hias IKS Side 2 av 35

INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN...4 2 OVERSIKTAVFALLSHÅND TERINGPÅHEGGVIN...4 2.1 EKSISTERENDE AVFALLSV IRKSOMHET...........4 3 BESKRIVELSE AV AVFALSHÅNDTERING, HOVEDGRUPPERINGER...6 3.1 GENERELT, FELLES......... 6 3.1.1 Transport,veiing,mottakskontroll......6 3.1.2 Mellomlagring.........6 3.1.3 Deponering,generelt.........7 3.1.4 Maskiner,anlegg,utstyr.........7 3.2 OMLASTINGOGSORTERING.........8 3.2.1 Restavfall,husholdningog næringsvirksomhet......8 3.2.2 Matavfall, husholdning.........8 3.2.3 Glass- og metallemballasje(småsamlere)......8 3.2.4 Papir............8 3.3 PRESSINGOGGJENVINNI NG.........9 3.3.1 EPS(isopor)......... 9 3.3.2 Plast husholdning,plastfolienæringog hardplasthusholdning......9 3.3.3 Drikkekartonghusholdningog pappfra næringog husholdning......9 3.4 KVERNING, KAPPING/ KLIPPINGOGGJENVINNING......10 3.4.1 Trevirkeren og uren/maling,trevirkeimpregnert...... 10 3.4.2 Metallavfall......... 10 3.5 BEHANDLING, AVVANNING, KVERNING, KOMPOSTERING OGJORDPRODUKSJON...11 3.5.1 Sandslam,sluk/sandfangog oljeutskillere......11 3.5.2 Hageavfallog røtter, kverningog kompostering/jordproduksjon......11 3.6 BEHANDLING/ SORTERINGFØRDEPONERING......12 3.6.1 Maskinellsortering,deponering...... 12 3.6.2 Behandling,deponering,forurensedemasser......13 3.6.3 Knusing,sorteringog disponering/deponering, ren - og forurensetbetong...14 3.7 DEPONERINGUTENFORBEHANDLING OGDEPONERINGEGENDEPONICELLE......15 3.7.1 Deponeringuten forbehandling...... 15 3.7.2 Deponeringi egencelle.........16 3.8 BEREDSKAPMELLOMLAGRI NG.........16 3.9 HÅNDTERINGAVFARLIGAVFALL.........17 3.10 ANDREFORHOLD......... 17 4 RISIKOVURDERING...19 VEDLEGGA, PLANTEGNING38-12(11.12.2013)SITUASJONPER01.11.2013, HEGGVINAVFALLOG GJENVINNING...22 VEDLEGGB, INSTRUKSMOTTAKOGSTIKKPRØVEKONTROLL, HIASIKS...24 VEDLEGGC, RUTINEFORKVERNINGAVIMPREGNERTTREVIRKEHEGGVINAVFALLOGGJENVINNING...26 VEDLEGGD RUTINEFORMOTTAKAVJORDFRALANDBRUKET (SMITTEFARLIGJORD)...30 VEDLEGGE,DISPONERI NGAVASBESTHOLDIG AVFALL...32 VEDLEGGFRISIKOMATR ISEMILJØASPEKTER...34 Side 3 av 35

1 BAKGRUNN Hias IKS sitt avfallsanlegg på Heggvin har i dag en tillatelse fra Fylkesmannen i Hedmark til deponering og mellomlagring av avfall datert 20.05.2008. I tillegg foreligger en midlertidig tillatelse til mellomlagring av brensel fra Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg (19.12.2011), og en annen midlertidig tillatelse til håndtering av rent metallavfall (24.06.2013). Fylkesmannen har pålagt Hias IKS å levere en søknad som omfatter all avfallsvirksomhet på Heggvin unntatt deponering. Bakgrunnen for pålegget om søknaden er fordi det er et behov for å se all avfallsvirksomhet på anlegget samlet, og fordi virksomheten har endret seg en del siden gjeldende tillatelse ble utformet (og siden søknaden for eksisterende tillatelse ble utarbeidet, søknad er datert 29.04.2004). Flere av avfallstypene som håndteres på anlegget vil etter forbehandling, sortering o.l. deponeres på anlegget, samtidig som flere av avfallstypene på ulike måter berører avfallet som deponeres. Pga. dette så vil deler av denne søknaden også berøre eller inkludere avfallstyper som til slutt deponeres. 2 OVERSIKT AVFALLSHÅN DTERING PÅ HEGGVIN 2.1 Eksisterende avfallsvirksomhet I tabell 2.1 er det gitt en oversikt over de avfallstypene som anlegget håndterer og den håndteringen som utføres på de ulike avfallstypene. I tabellen er det både angitt den mengden av de ulike avfallstypene som normalt håndteres på anlegget per i dag, og den mengden det søkes om tillatelse til å motta/håndtere på anlegget i en oppdatert tillatelse. Mengden det søkes om er angitt av Hias IKS som en forventet og mulig mengde av de ulike avfallstypene og er basert på erfaringer fra anlegget og kontakt med markedet og avfallsbesittere. For flere av avfallstypene antas det at omsøkt mengde ikke vil nås i løpet av den nærmeste tiden. Det er likevel vurdert at det er ønskelig å ha en relativt romslig ramme, slik at det ikke blir behov for å søke om tillatelse til økte mengder for ofte. I vedlegg A er det gitt en plantegning som viser dagens lokalisering av områder hvor de ulike avfallstypene håndteres. Lokalisering av de ulike avfallstypene vil variere avhengig av det som er mest hensiktsmessig for driften av anlegget. Det vil si at lokaliseringen av de ulike aktivitetene kan bli justert noe eller de kan bli flyttet til andre steder. Hias IKS foretar løpende oppdatering av plantegningen i vedlegg A ved endringer av lokalisering. Før flytting som medfører vesentlige endringer, vil Hias IKS også foreta forurensningsmessige vurderinger, og eventuelt informere/søke Fylkesmannen om endringen. Side 4 av 35

Tabell 2.1 Oversikt avfallstyper som håndteres på Heggvin avfallsanlegg, og håndtering av de ulike avfallstypene Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn pr. år) Nr Avfallstype Håndtering Normal mengde i dag Søkes om 8A Restavfall husholdning Omlasting i containere 6500 8000 8B Glass og metall, småsamlere Omlasting til transport 1200 3000 8A Restavfall næring Sortering og omlasting container 10000 15000 8A Matavfall husholdning Omlasting i containere 6500 8500 8D EPS (isopor) Presses og sendes gjenvinning 200 1000 1 Plast husholdning Presses og sendes gjenvinning 2000 5000 1 Plastfolie Næring Presses og sendes gjenvinning 300 800 1 Hardplast husholdning Presses og sendes gjenvinning 500 800 2 Kartonger husholdning Presses og sendes gjenvinning 200 500 2 Papp, næring og husholdning Presses og sendes gjenvinning 2500 7500 2 Papir inkl. avispapir Omlasting til transport 2000 10000 4 Trevirke, ren og uren/maling Kvernes, energigjenvinning 3000 15000 3 Trevirke, impregnert - Sortere ut, omlastes 1100 0 - Sortere ut, kverne, energigjenvinning 0 2000 20A Sandslam, sluk og sandfang Avvanning, deponering 4000 8000 20B Sandslam, oljeutskiller Avvanning, kompostering/deponi 500 1500 10 Asbest Deponeres i egen celle 1000 2000 21 Bunnaske, restavfallsforbrenn. Behandling, utsortering metaller, deponering 17000 20000 13 Aske, biobrensel Deponering 10000 15000 11 Forurenset masse, olje Behandles, brukes på deponi 20000 40000 11 Forurenset masse, ordinært avfall Evt. behandling, deponering 50000 70000 22 Forurenset masse, farlig avfall Mottak, behandl., "samdeponering" 0 20000 12 Betong, ren m/armering Knuses, sorteres, brukes på deponi 2000 5000 12 Betong, ren u/armering Knuses, brukes på deponi 2000 5000 12 Betong, forurenset m/armering Knuses, sorteres, deponeres 2000 5000 12 Betong, forurenset u/armering Knuses og deponeres 2000 5000 23 Ikke brennbare (inert) Deponering, egen celle (glassvatt mm.) 2000 5000 24 Avfall til forbrenning Mellomlagring 0 3000 25 Farlig avfall 1 Sorteres, leveres godkjent mottak 1000 1500 6+7 Hageavfall, kvist og gress/løv Kvernes, komposteres 5000 8000 14 Jord, smittefarlig Deponering eget område (14) 200 500 15 Grus og stein Gjenvinning, tildekking på deponi 200 500 16 Røtter Kvernes 350 600 18 Støperisand Deponeres 1500 3000 19 Metallavfall Kappes/klippes, sorteres,gjenvinning 5000 15000 26 Kompost/jord, "Hagemix" o.l. Jordproduksjon, mellomlagring (se 6+7, planlagt flyttet til Gålåsholmen) 5000 8000 Sum (tonn) 166750 318700 1 Forslag til forskriftsendring om å øke pliktmengden fra 400 til 1000 kg per år per avfallsbesitter (sommeren 2013), og å øke unntaksgrensen fra kravet om tillatelse fra 1000 til 1500 kg per år per avfallsbesitter. Side 5 av 35

3 BESKRIVELSE AV AVFAL LSHÅN DTERING, HOVEDGRUPPERINGER 3.1 Generelt, felles 3.1.1 Transport, veiing, mottakskontroll Transport Transport av avfall inn og ut av anlegget, skjer hovedsakelig med lastebiler og trailere eller eventuelt med varebiler. Unntaket fra dette er transport av avfall til gjenvinningsstasjonen som for det meste skjer med privatbiler evt. mindre varebiler. I løpet av de siste årene har det for øvrig vært en liten økning i trafikkmengden noe som henger sammen med økningen i mengde til og fra anlegget. Detaljer om trafikkmengden over vekta kan fremskaffes dersom det er ønskelig. Veiing Alt avfall som skal håndteres på anlegget skal veies og registreres før levering på anlegget. Mottakskontroll Mottakskontroll av avfall foretas i henhold til interne rutiner som skal være i tråd med krav i regelverk og tillatelser. En skriftlig rutine for mottak og stikkprøvekontroll på deponi er gitt i vedlegg B. Det foreligger også andre skriftlige rutiner for mottak av avfall enten som egne mottaksrutiner for andre avfallstyper (f.eks. mottak av oljeholdige masser) eller som en del av rutiner for håndtering av andre avfallstyper (f.eks. driftsinstruks farlig avfall). 3.1.2 Mellomlagring Mellomlagring "ubehandlet/råvare" Mellomlagring av avfall før omlasting, sortering eller behandling skal minimaliseres bl.a. for å hindre spredning og nærmiljøulemper, for å unngå uønskede endringer i avfallets egenskaper og for å redusere håndteringskostnader. Mellomlagringstid for ubehandlet avfall skal normalt ikke overstige 4-6 uker. Mellomlagring "behandlet/ferdigvare" Mellomlagring av avfall som er ferdig omlastet, sortert eller behandlet skal også minimaliseres av de samme grunnene som "ubehandlet" avfall. Det antas samtidig at mellomlagring av "ferdigvare" i utgangspunktet er bedre egnet for lagring f.eks. fordi det er bedre emballert, pakket, behandlet o.l. slik at det utgjør en mindre risiko for spredning, skader e.l. Mellomlagring av "ferdigvare" kan derfor i større grad enn "råvare" styres av mengde "ferdigvare" i forhold til kapasitet på trailer som transporterer avfallet ut av anlegget (eller evt. ønsket om en mer samlet utlegging på deponi). Mellomlagringstid for behandlet avfall skal normalt ikke overstige 4-6 uker. Side 6 av 35

3.1.3 Deponering, generelt Denne søknaden skal i utgangspunktet omtale all avfallshåndtering på anlegget, unntatt deponering. Flere av avfallstypene som håndteres på anlegget vil etter forbehandling, sortering o.l. deponeres på anlegget, samtidig som flere av avfallstypene på ulike måter berører avfallet som deponeres. Pga. dette så vil deler av denne søknaden også berøre eller inkludere avfallstyper som til slutt deponeres. Det antas at dette er ønskelig for å belyse virksomheten best mulig. Dokumentasjon, mottakskontroll Avfall som skal deponeres på Heggvin skal følge kravene dokumentasjon (testing, analyser/utlekking) og til mottakskontroll slik det er gitt i regelverket (avfallsforskriften) og i tillatelsen fra Fylkesmannen. Aktuelle veiledere fra Miljødirektoratet er et utgangspunkt for dette arbeidet. Hias IKS utarbeider egne rutiner som dekker gjeldende krav og vilkår. Hias IKS har bl.a. utarbeidet egen rutine for mottak og stikkprøvekontroll, se vedlegg B. Spesifikke rutiner for de ulike avfallstypene er angitt under den enkelte avfallstype der det foreligger. Behandling før deponering Behovet for behandling av de forurensede massene før deponering vurderes iht. prinsippene i avfallsforskriften og iht. egne krav eller behov. Behandling av avfallet før deponering utføres normalt ikke dersom behandlingen: - ikke medfører (samfunns)økonomiske lønnsomme gjenvinningstiltak og - ikke reduserer helse- og miljøskadene knyttet til avfallet For enkelte typer avfall som skal deponeres, kan det være andre forhold som avgjør om avfallet likevel skal behandles før deponering, f.eks. behandling som bidrar til enklere drift, bedre arbeidsmiljø o.l. For de avfallstypene som i dag behandles på en bestemt måte før det deponeres er dette beskrevet i teksten for hver enkelt avfallstype (se kapittel 3.6). Eventuelle rutiner og annet underlag som beskriver behandlingen er vedlagt der det er aktuelt. Utlegging, komprimering, tildekking osv. Deponitekniske forhold knyttet til utleggingen, komprimering, tildekking osv. omtales ikke nærmere i denne søknaden. For beskrivelse av dette vises til gjeldende tillatelse, regelverk og tidligere søknad (2004). 3.1.4 Maskiner, anlegg, utstyr Detaljer om maskiner, anlegg og utstyr er i hovedsak omtalt nedenfor under hver avfallstype/håndtering der det er relevant. Underlagsdokumentasjon for maskiner, anlegget o.l. foreligger i virksomhetens kvalitetssikringssystem og internkontroll i den det er aktuelt. Ytterligere beskrivelser av dette kan formidles på forespørsel. Side 7 av 35

3.2 Omlasting og sortering Følgende avfallsfraksjoner har omlasting som håndtering før avfallstypen videresendes til ombruk, gjenvinning eller lignende. Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 8A Restavfall husholdning Omlasting i containere 6500 8000 8B Glass og metall, småsamlere Omlasting til transport 1200 3000 8A Restavfall næring Sortering og omlasting container 10000 15000 8A Matavfall husholdning Omlasting i containere 6500 8500 2 Papir inkl. avispapir Omlasting til transport 2000 10000 3.2.1 Restavfall, husholdning og næring svirksomhet Restavfall tippes i egne binger med betongvegger på den nordlige delen av betongplate på anleggets sørlige del, merket med skilt nr. 8 (8A i tabell 2.1). Restavfallet er emballert i plastposer eller plastsekker. Restavfallet omlastes fra båsene til containere med lokk vha. hjullaster. Ferdig opplastede containere transporteres fortløpende til godkjent energigjenvinningsanlegg som i dag er Trehørningen avfallsforbrenningsanlegg (Eidsiva). 3.2.2 Matavfall, husholdning Matavfall tippes i egne binger med betongvegger på den nordlige delen av betongplate på anleggets sørlige del, merket med skilt nr. 8 (8A i tabell 2.1). Matavfallet leveres i papirposer. Matavfall skal fortløpende omlastes til container med lokk. Mindre mengder løst lagret matavfall i binge kan bli liggende til dagen etter, dvs. maksimal ett døgn. Matavfallet omlastes til containere med hjullaster. Mellomlagringstiden for ferdig opplastede matavfallscontainere er normalt ikke lengre enn en 1-2 dager. Ferdig opplastede containere transporteres fortløpende til godkjent gjenvinningsanlegg som i dag er Mjøsanlegget biogassanlegg (Glør). 3.2.3 Glass - og metallemballasje (småsamlere) Avfall med glass- og metallemballasje fra småsamlere tippes i egen binge med betongvegger på den østlige delen av betongplate på anleggets sørlige del, merket med skilt nr. 8 (8B i tabell 2.1). Avfallet lagres løst (i bulk) i bingen. Glass- og metallemballasjen omlastes fra bingen til lastebil eller container vha. hjullaster. Ferdig opplastet glass- og metallavfall transporteres fortløpende til godkjent mottaksanlegg for gjenvinning (Syklus Fredrikstad). 3.2.4 Papir Avfall med papir og avfall med avispapir tippes i plasthall utenfor pressen eller i bygningen med pressen på anleggets sørlige del. Papir er angitt med nr. 2 i tabell 2.1 og i plantegningen i vedlegg A. Innkommende papiravfall lagres løst. Papiret omlastes løst til containere eller lastebiler vha. hjullaster. Ferdig opplastet avispapiravfall transporteres fortløpende til godkjent mottaksanlegg for gjenvinning. Side 8 av 35

3.3 Pressing og gjenvinning Følgende avfallfraksjoner har pressing som håndtering før avfallstypen videresendes til gjenvinning. Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 8D EPS (isopor) Presses og sendes gjenvinning 200 1000 1 Plast husholdning Presses og sendes gjenvinning 2000 5000 1 Plastfolie Næring Presses og sendes gjenvinning 300 800 1 Hardplast husholdning Presses og sendes gjenvinning 500 800 2 Kartonger husholdning Presses og sendes gjenvinning 200 500 2 Papp, næring og husholdning Presses og sendes gjenvinning 2500 7500 3.3.1 EPS (isopor) Avfall av EPS (isopor) tippes i egen plasthall på anleggets sørlige del. Isoporavfallet er angitt med nr. 8D i tabell 2.1 og i plantegningen i vedlegg A. Avfallet lagres i store plastposer eller løst i hallen. EPS-avfallet kvernes og presses til blokker i eget anlegg i plasthallen. Etter pressing lagres blokkene på paller med krympeplast. Ferdig emballerte EPS-avfallet leveres godkjent gjenvinningsanlegg/mottaksanlegg. 3.3.2 Plast husho ldning, plastfolie næring og hardplast husholdning Hias håndterer flere ulike plastavfallsfraksjoner både myk og hard plast, fra husholdninger og fra næringsvirksomhet. Plastavfallet er angitt med nr. 1 i tabell 2.1 og i plantegningen i vedlegg A. Plastavfallet håndteres på følgende steder: - i bygningen med pressen - i plasthallene utenfor bygningen med pressen - på asfalt i området ved pressebygningen og plasthallene. Avfallet lagres hovedsakelig løst eller i plastsekk. Det meste av plastavfallet presses til blokker i presseanlegget. Etter pressing lagres blokkene utendørs i samme område (lasteplasser), og leveres godkjent gjenvinningsanlegg/mottaksanlegg. 3.3.3 Drikkekartong husholdnin g og papp fra næring og husholdning Hias håndterer drikkekartongavfall fra husholdning og pappavfall fra næring og husholdning. Kartong- og pappavfallet er angitt med nr. 2 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Kartongavfallet håndteres på følgende steder i bygningen med presseanlegget (papp og drikkekartong). Kartong- og pappavfallet presses til blokker i presseanlegget og leveres godkjent gjenvinningsanlegg/mottaksanlegg. Side 9 av 35

3.4 Kverning, kapping/klipping og gjenvinning Følgende avfallfraksjoner har kverning, kapping/klipping som håndtering før avfallstypen videresendes til gjenvinning. Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 4 Trevirke, ren og uren/maling Kvernes, energigjenvinning 3000 15000 3 Trevirke, impregnert - Sortere ut, omlastes - Sortere ut, kverne, energigjenvinning 1100 0 0 2000 19 Metallavfall Kappes/klippes, sorters, gjenvinning 5000 15000 3.4.1 Trevirke ren og uren /maling, trev irke impregnert Trevirke ren og uren/malt Avfall med ren og uren/malt trevirke tippes på asfaltplaten på anleggets sørøstlige del. Avfall med ren og uren/malt trevirke er angitt med nr. 4 i tabell 2.1. og i plantegningen i vedlegg A. Avfallet lagres løst (i bulk) på platen. På anlegget foretas det kverning av dette trevirket til grov flis. Kverning av trevirket foretas normalt 2-4 ganger i året avhengig av innkommende mengder. Kverningen utføres av en innleid kverneentreprenør. Ferdig kvernet trevirke lagres i egen haug på samme område. Ferdig kvernet flis leveres godkjent mottaksanlegg for energiutnyttelse. Trevirke impregnert Avfall med impregnert trevirke tippes på et eget sted på asfaltplaten på anleggets sørøstlige del. Avfall med impregnert trevirke er angitt med nr. 3 i tabell 2.1. og i plantegningen i vedlegg A. Avfallet lagres løst (i bulk) på platen. På anlegget foretas per i dag kun grovkutting og omlasting før levering til godkjent mottak. Hias IKS ønsker å foreta kverning også av impregnert trevirke (CCA og kreosotimpregnert trevirke). Hias søker derfor om tillatelse til å foreta kverning også av impregnert trevirket. Kverning av impregnert trevirket vil normalt foretas rett etter kverning av det øvrige trevirket, dvs. normalt 2-4 ganger i året. Ferdig kvernet impregnert trevirke lagres i egen haug på samme område. Ferdig kvernet flis leveres for energiutnyttelse på godkjent mottak for denne type avfall. En foreløpig rutine som beskriver kverningen av impregnert trevirke på Heggvin avfallsanlegg er gitt i vedlegg C. En risikovurdering av kverning av impregnert trevirke er gitt i avsnitt 4. 3.4.2 Metallavfall Håndtering av metallavfall er nylig omtalt i egen søknad til Fylkesmannen datert 06.06.2013. En midlertidig tillatelse til denne virksomheten er gitt 24.06.2013. Det antas at denne søknaden er dekkende for denne virksomheten, og det vises derfor i sin helhet til denne vedrørende håndtering av metallavfall på anlegget. Side 10 av 35

3.5 Behandling, avvanning, kverning, kompostering og jordproduksjon Følgende avfallsfraksjoner har avvanning/behandling, kompostering og jordproduksjon som håndtering. Mottak og kverning av hageavfall og røtter er omtalt ovenfor. Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 20A Sandslam, sluk og sandfang Avvanning, deponering 4000 8000 20B Sandslam, oljeutskiller Avvanning, kompostering/deponi 500 1500 6+7 Hageavfall, kvist og gress/løv Kvernes, komposteres 5000 8000 16 Røtter Kvernes 350 600 26 Kompost/jord, "hagemix" e.l. Jordproduksjon, mellomlagring (se 6+7, planlagt flyttet til Gålåsholmen) 5000 8000 3.5.1 Sandslam, sluk/sandfang og oljeutskillere Sandslam, gatesluk og sandfang Sandslam fra gatesluk og fra sandfang tømmes i mottak der sandslammet ligger igjen i et eget sandfang ved lagunen på østlig del av deponiet (rett nord for asfaltplaten for trevirke). Lagunene er felles for slamholdig vann både fra gatesluk/sandfang og fra oljeutskiller. Sandslammet er angitt med nr. 20A i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Slammet avvannes i lagunen og graves opp i binge inntil lagunen før deponering på eget deponi. Sandslam, oljeutskiller (slam fra oljeutskillere, EAL 130503) Slam fra oljeutskiller tømmes fra slamsugerbil til lagune med lecakuler på østlig del av deponiet (rett nord for asfaltplaten for trevirke). Lagunene er felles for slamholdig vann både fra gatesluk/sandfang og fra oljeutskiller. Oljeutskillerslammet er angitt med nr. 20B i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Slammet avvannes i lagunen og graves opp i binge inntil lagunen før deponering på eget deponi. 3.5.2 Hageavfall og røtter, kverning og kompostering/jordproduksjon Hageavfall, kvist Hageavfall av kvist o.l. tippes og samles i et område sentralt oppe på eksisterende deponi, rett sør for asfaltplate for metallavfall. Avfall med kvist er angitt med nr. 6 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Avfallet lagres løst oppe på deponiets foreløpige toppdekke. På anlegget foretas det kverning av dette kvistavfallet til grov flis. Kverning av trevirket foretas normalt 2-4 ganger i året avhengig av innkommende mengder. Ferdig kvernet kvistavfall lagres i egen haug på samme område og leveres til godkjent mottaksanlegg for energiutnyttelse. Hageavfall, gress/løv Hageavfall av gress, løv kvist o.l. tippes og samles i den sørlige delen av området oppe på det eksisterende deponiet (mot asfaltplaten for trevirke). Avfall med gress og løv er angitt med nr. 7 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Avfallet lagres løst oppe på deponiets foreløpige toppdekke. Gress- og løvavfallet benyttes til kompostering, jordproduksjon, behandling av oljeforurensede masser o.l. Side 11 av 35

Røtter Røtter tippes og samles i den nordlige delen av området oppe på det eksisterende deponiet (mellom lagerområde for bunnaske og deponeringssted for forurensede masser). Avfallet av røtter er angitt med nr. 16 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Avfallet lagres løst oppe på deponiets foreløpige toppdekke. På anlegget foretas det kutting og kverning av røttene til grov flis. Kutting og kverning av røttene foretas fortløpende normalt 2-4 ganger i året avhengig av innkommende mengder. Ferdig kvernede røtter leveres til godkjent mottaksanlegg for energiutnyttelse. Kompostering og jordproduksjon Hageavfall (gress/løv og kvernet kvist) samt kvernede røtter, som ikke leveres til mottaksanlegg utenfor Heggvin, benyttes i flere prosesser på anlegget: - kompostering/jordproduksjon - behandling av oljeforurensede masser - annen bruk, bl.a. strukturmateriale, stabilisering o.l. Hias IKS samarbeider med Grønn vekst om jordproduksjon på Heggvin avfallsanlegg. Produkter som kan produseres på Heggvin er "Hagemix" (finsoldet moldjord), dekkbark furu, "Biotak" (barkkompost/kompost) og landbrukskompost (på bestilling). Kompostering av hageavfall, røtter og lignende avfall er lokalisert til ulike/egnede steder oppe på deponiet. Per 1.11.2013 finnes et lager av ferdig produsert Hage-mix på den sørvestlige delen av deponiet. Dette er i det samme område som kvist, fliset kvist, gress, løv og bark også håndteres. Aktiviteten og lagerområdet for jord er angitt med nr. 26 i tabell 2.1 og i plantegningen i vedlegg A. 3.6 Behandling/sortering før deponering Følgende avfallsfraksjoner sorteres, behandles eller knuses før de deponeres. Håndtering av avfall Heggvin, utenom deponering Produsert mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 21 Bunnaske, restavfallsforbrenn. Behandling, utsortering metaller, 17000 20000 deponering 11 Forurenset masse, olje Behandles, brukes på deponi 20000 40000 22 Forurenset masse, farlig avfall Mottak, behandl., samdeponering 0 20000 12 Betong, ren m/armering Knuses, sorteres, brukes på deponi 2000 5000 12 Betong, ren u/armering Knuses, brukes på deponi 2000 5000 12 Betong, forurenset m/armering Knuses, sorteres, deponeres 2000 5000 12 Betong, forurenset u/armering Knuses og deponeres 2000 5000 3.6.1 Maskinell sortering, deponering Bunnaske fra forbrenning ordinært avfall (Trehørningen) Bunnaske som om mottas på Heggvin skal deponeres på anlegget etter at nødvendig behandling/sortering er utført. De generelle kravene til dokumentasjon og mottakskontroll for avfall som skal deponeres er omtalt i avsnitt 3.1.3, og bunnasken følger dette. Side 12 av 35

Bunnaske som mottas på Heggvin håndteres på følgende måte på Heggvin avfallsanlegg: - Mellomlagring og modning i ranker (fire måneder, sentralt oppe på deponiet) - Maskinell sortering med mobilt sorteringsutstyr (1 til 2 ganger i året, utsortering av magnetisk jern, ikke magnetiske metaller og større gjenstander, utføres av ekstern leverandør) - Eventuell lagring på deponi - Deponering på avtalt deponiområde (per i dag skjer deponering til dagens klargjorte deponiområde mot nord-nordøst) - Deponert bunnaske tildekkes med andre masser etter behov. Området for håndtering og for deponering av bunnaske er angitt med nr. 21 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. 3.6.2 Behandling, deponering, forurensede masser Forurensede masser, ordinært avfall Generelt Forurensede masser som er ordinært avfall og som om mottas på Heggvin skal deponeres på anlegget etter at nødvendig mottakskontroll og behandling er utført. De generelle føringene/kravene til dokumentasjon, mottakskontroll og behandling er omtalt i avsnitt 3.1. Noe forurensede masser som er ordinært avfall kan deponeres direkte uten behandling (se kap. 3.7), mens andre typer forurensede masser som er ordinært avfall må behandles før de deponeres. En vurdering av håndteringsmetode utføres for hvert parti/type forurensede masser med ulikt innhold og ulike egenskaper. Oljeholdige masser Det er utarbeidet egne rutiner for håndtering av oljeholdige masser: - Mottak av oljeholdige masser (V1.3, 13.02.2013) - Behandling av oljeholdige masser (V1.3, 13.02.2013) Rutinene er under revidering, og kan fremlegges på forespørsel. I gjeldende rutiner er det lagt opp til et skille mellom to typer oljeholdige masser: I) Masser som inneholder mindre enn 2000 mg/kg oljerelaterte komponenter II) Masser som inneholder mellom 2000 og 20000 mg/kg oljerelaterte komponenter Det er lagt opp til en enklere behandling av masser av typen I) (<2000 mg/kg), med lufting på barkseng i 3 sommermåneder eller mer etter behov. Massetype II) (2000 20000 mg/kg) skal gjennomgå en noe mer aktiv behandling/- kompostering med innblanding av bark og kompost, vending 1-2 ganger per måned og minimum 1 års behandling. Forurenset masse som er farlig avfall Gjeldende vilkår I gjeldende tillatelse datert 20.05.08, er det kun åpnet for deponering av forurensede masser der totalkonsentrasjonen av stoffene ligger under grenseverdien for farlig avfall iht. vedlegg 3 i avfallsforskriftens kap. 11. Det er samtidig åpnet for at anlegget kan motta forurensede masser som klassifiserer som farlig avfall, men at anlegget da må fremlegge rutiner for håndtering av slike masser for godkjenning av Fylkesmannen. Side 13 av 35

Søknad om tillatelse til deponering av forurensede masser som er farlig avfall Med bakgrunn i denne avgrensningen i gjeldende tillatelse, søker Hias IKS om tillatelse til å deponere denne type masser som er farlig avfall. Hias IKS legger til grunn at deponeringen av denne type masser (dvs. masser som er farlig avfall) skal skje innenfor rammene av "samdeponering" mellom ordinært - og farlig avfall på et deponi for ordinært avfall. Dette betyr bl.a. at massene (som er farlig avfall) skal være stabile og ikke-reaktive med utlekkingsegenskaper tilsvarende ordinært avfall, jfr. grenseverdiene for utlekking gitt i avfallsforskriften (pkt. 2.3.1 i vedlegg II, kapittel 9). I tillegg gjelder grenseverdier for TOC og ph (pkt. 2.3.2 i samme vedlegg). Planlagt lokalisering samdeponering av forurensede masser som er farlig avfall og tidsplan detaljregulering og "samdeponering" Samdeponering av masser som er farlig avfall og annet ordinært avfall er i utgangspunktet planlagt for de nye/utvidede deponiområdene nord for eksisterende deponiområde. For detaljer om nye/utvidede deponiområder vises det til pågående planprosess for å detaljregulere området for Heggvin avfall og gjenvinning. En planbeskrivelse for detaljreguleringen med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanlyse planlegges sendt til kommunen fra Hias IKS innen utgangen av 2013. Dette betyr at deponering av forurensede masser som er farlig avfall i utgangspunktet ikke vil være aktuelt før denne planprosessen er avsluttet og nye deponiområder er klargjort. Hias IKS vil parallelt med planprosessen arbeide med å utarbeide nødvendige rutiner og underlag for å sikre at "samdeponering" skal skje forsvarlig. Rutinene og underlagene vil formidles til Fylkesmannen for godkjenning i tråd med vilkåret om dette i gjeldende tillatelse (vilkår 3.1.2) og i tråd med denne søknaden. Kommentar om alunskifer Avfall av alunskifer er en spesiell type avfall som krever særskilt håndtering. Hias IKS planlegger at alunskifer skal være en av avfallstypene som kan mottas og deponeres på Heggvin avfallsanlegg, fortrinnsvis ved mottak av alunskifer som klassifiserer som ordinært avfall, jfr. foreløpige planer i detaljreguleringssaken. Deponering av alunskifer er i utgangspunktet planlagt for de nye/utvidede deponiområdene nord for eksisterende deponiområde. Hias IKS vil parallelt med planprosessen arbeide med å utarbeide nødvendige rutiner og underlag for å sikre at deponering av alunskifer skal skje forsvarlig. 3.6.3 Knusing, sortering og disponering/ deponering, ren - og forurenset betong Avfall av betong er angitt med nr. 12 i tabell 2.1 og i plantegningen i vedlegg A. Området for håndtering av betong er oppe på deponiet, per i dag mest på den nordlige delen av deponiet (nord og nordøst for metallavfallet). Ren betong, med/uten armering Betongavfall av ren betong med og uten armering tippes oppe på deponiområdet. Deretter knuses betongen og eventuell armering sorteres ut for gjenvinning. Knusing og utsortering av armering utføres av ekstern aktør etter behov, normalt 1-2 ganger i året. Deretter anvendes den rene betongen på deponiet bl.a. til tildekking, interne veier o.l. Alternativt blandes knust betongen sammen med annet avfall som deponeres bl.a. for stabilisering e.l. Side 14 av 35

Forurenset betong, med og uten armering Betongavfall av forurenset betong med og uten armering tippes oppe på deponiområdet. Deretter knuses betongen og eventuell armering sorteres ut for gjenvinning. Knusing og utsortering av armering utføres av ekstern aktør etter behov, normalt 1-2 ganger i året. Den knuste forurensede betongen deponeres på deponiet sammen med annet avfall. 3.7 Deponering uten forbehandling og deponering egen deponicelle Følgende avfallsfraksjoner deponeres direkte eller deponeres i egen celle. Håndtering av avfall Heggvin Mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 10 Asbest Deponeres i egen celle 1000 2000 13 Aske, biobrensel Deponering 10000 15000 11 Forurenset masse, Evt. behandling, deponering 50000 70000 ordinært avfall 23 Ikke brennbare (inert) Deponering, egen celle (glassvatt mm.) 2000 5000 14 Jord, smittefarlig Deponering eget område 200 500 15 Grus og stein Gjenvinning, tildekking på deponi 200 500 18 Støperisand Deponeres 1500 3000 3.7.1 Deponering uten forbehandling Generelt Avfall som deponeres på Heggvin uten behandling, skal være dokumentert og nødvendig mottakskontroll skal gjennomføres, samt at det skal foreligge en vurdering av behovet for behandling. De generelle føringene/kravene til dokumentasjon, til mottakskontroll og til eventuell behandling er omtalt i avsnitt 3.1. Noe avfall kan deponeres direkte uten behandling, mens andre typer avfall må behandles før de deponeres (se kap. 3.6). En vurdering av håndteringsmetode utføres for hver avfallstype. Aske fra biobrensel Aske fra biobrensel tippes oppe på deponiet før asken deponeres, evt. så kan asken deponeres direkte. Aske fra biobrensel kan deponeres separat eller sammen med annet avfall. Håndtering av aske fra biobrensel skjer per i dag oppe på deponiet i den nordvestlige delen, mens deponering hovedsakelig foretas i området mot nordøst. Aske fra biobrensel er angitt med nr. 13 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Forurenset masse, ordinært avfall Deler av de forurensede masser som er ordinært avfall deponeres uten at det foretas noen form for behandling. Massene kan tippes oppe på deponiet før deponering, eller de kan deponeres direkte på aktuelt deponisted. De forurensede massene kan deponeres separat eller sammen med annet avfall. Eventuell håndtering av massene kan foretas oppe på deponiet, og deponering foretas hovedsakelig i området mot Side 15 av 35

nordøst. Forurensede masser som er ordinært avfall er angitt med nr. 11 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Smittefarlig jord Mesteparten av den smittefarlige jorden som mottas på Heggvin kommer fra vasking av gulrøtter, poteter etc. og kan inneholde smitte. Smittefarlig jord tippes direkte på eget tippområde oppe på deponiet, og eksterne maskiner skal ikke komme i kontakt med denne jorda. Tippområdet/deponering av den smittefarlige jorden skjer i dag på et avgrenset område oppe på deponioverflaten mot vest. Den smittefarlige jorden er angitt med nr. 14 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Hias IKS har utarbeidet en egen rutine for deponering av smittefarlig jord ("Mottak av jord fra landbruket"), og denne er vedlagt. 3.7.2 Deponering i egen celle Asbestholdig avfall Asbestholdig avfall mottas pakket i plast og deponeres fortløpende i egen deponicelle. Deponert asbestavfall tildekkes med andre avfallsmasser (knust betong, bunnaske e.l.) eller tildekkingsmasser rett etter deponering. Deponiområde for asbestavfall er per i dag i det nordøstligste hjørnet av dagens deponi. Asbestavfall er angitt med nr. 10 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Hias IKS har utarbeidet en egen rutine for deponering av asbestholdig avfall, og denne er vedlagt. Ikke brennbart, inert Ikke brennbart avfall (inert avfall) deponeres fortløpende i egen deponicelle. Deponert inert avfall tildekkes fortløpende etter behov. Deponiområde for inert avfall er per i dag i en egen celle i den nordligste delen av dagens deponi, og mesteparten av avfallet som er deponert her til nå er isolasjon av glassvatt e.l. Inert avfall er angitt med nr. 23 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. 3.8 Beredskap mellomlagring Pakket/ballet restavfall eller ordinært avfall fra Eidsivas avfallsforbrenningsanlegg på Trehørningen kan mottas og mellomlagres på anlegget. Håndtering av avfall Heggvin, utenom deponering Produsert mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 24 Avfall til forbrenning Mellomlagring 0 3000 Hittil er det ikke foretatt mellomlagring av emballert/pakket forbrenningsavfall fra Trehørningen på Heggvin. Lokalisering av mellomlager kan være oppe på deponiet eller i klargjorte områder for deponering mot nord. Mellomlagringsavfall er angitt med nr. 24 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. Side 16 av 35

3.9 Håndtering av farlig avfall Farlig avfall fra husholdninger og fra virksomheter som genererer mindre mengder farlig avfall kan mottas og sorteres på anlegget. Håndtering av avfall Heggvin, utenom deponering Produsert mengde (tonn) pr. år Nr Avfallstype Håndtering I dag Søkes om 25 Farlig avfall 2 Sorteres, leveres godkjent mottak 1000 1500 Mottak og håndtering av farlig avfall skjer over disk til egen bygning på gjenvinningsstasjonen i vest eller i egen lagerhall i samme område. Farlig avfall er angitt med nr. 25 i tabell 2.1 og i plantegning i vedlegg A. For nærmere omtale av håndtering av farlig avfall vises til gjeldende tillatelse, tidligere søknader og øvrig underlag bl.a. i forbindelse med gjennomført tilsyn fra Fylkesmannen. 3.10 Andre forhold I punktene nedenfor er det gitt utfyllende opplysninger eller henvisninger til annet underlag som utdyper aktuelle punkter i søknadsskjemaet, se punkt 2 til 8 i søknadsskjemaet. Terrengbeskrivelse (pkt 2.4 i søknadsskjemaet): For nærmere terrengbeskrivelse for det aktuelle området på Heggvin avfallsanlegg vises til søknad 29.04.2004 samt øvrig saksgang for anlegget. Sikringssone (pkt 2.6 i søknadsskjemaet): For nærmere beskrivelse av sikringssone og lignende for det aktuelle området på Heggvin avfallsanlegg vises til søknad 29.04.2004 samt øvrig saksgang for anlegget. Redegjørelse transport (pkt. 2.8 i søknadsskjemaet): Detaljer omkring transport for denne utvidelsessøknaden er omtalt i kapittel 3 i den grad det er relevant. En generell omtale og beskrivelse av transport til og fra anlegget er tidligere gitt i øvrig saksgang for anlegget, bl.a. i søknad av 29.04.2004. Lokaliseringsalternativer (pkt. 2.9 i søknadsskjemaet): For nærmere beskrivelse av prosessen omkring lokalisering og lignende for Heggvin avfallsanlegg vises til tidligere saksgang for anlegget, både til Fylkesmannen og til kommunen. Produksjonsbeskrivelse (pkt. 3.2 i søknadsskjemaet): En beskrivelse av virksomheten og operasjonen med å håndtere avfall er gitt i avsnitt 3 med vedlegg. For øvrig vises også til tidligere saksgang og korrespondanse. 2 Plikt til å ta i mot inntil 400 kg per år og per avfallsbesitter, maksimum 1000 kg per år og avfallsbesitter uten særskilt tillatelse. Tillatt å mellomlagre inntil 100 tonn iht. standardiserte krav for kommunale mottak (og maks. 6 måneders lagringstid). Forslag til forskriftsendring om å øke pliktmengden fra 400 til 1000 kg per år per avfallsbesitter (sommeren 2013), og å øke unntaksgrensen fra kravet om tillatelse fra 1000 til 1500 kg per år per avfallsbesitter. Side 17 av 35

Miljømessig vurdering av produksjon (pkt. 3.7 i søknadsskjemaet): En beskrivelse av de miljømessige sidene av virksomheten er gitt i avsnitt 3 med vedlegg. Rensing avløpsvann/sv (pkt. 4.1 og 4.6 i søknadsskjemaet): For en generell beskrivelse av rensing av avløpsvann og sigevann på Heggvin avfallsanlegg vises til søknad 29.04.2004 samt øvrige saksdokumenter for anlegget. Vurderinger renseanlegg (pkt. 4.4 i søknadsskjemaet): Renseanlegget for sigevann på Heggvin avfallsanlegg er senest beskrevet i egen utredning april 2012. For øvrig vises det til søknad 29.04.2004 samt til øvrige saksdokumenter for anlegget. Nytt avvanningsanlegg for rensing av sigevann er under bygging nå, bl.a. for å ta ut mer forurensninger fra sigevannet. I tillegg ansettes det en driftsoperatør bl.a. for å følge opp renseanlegget bedre. Behovet for bedre og ytterligere rensing og rutiner vurderes fortløpende bl.a. i forhold til overvåkingsresultatene og i forhold til nye avfallstyper eller ny avfallshåndtering. Resipientvurderinger (kommunalt avløpsnett/ra) (pkt. 4.8 i søknadsskjemaet): For en vurdering av resipientforholdene for renset sigevann og annet forurenset vann fra Heggvin avfallsanlegg vises til søknad 29.04.2004 samt øvrige saksdokumenter for anlegget. Utslipp til luft (pkt. 5.7-5.9 i søknadsskjemaet): Søknaden gjelder i hovedsak virksomhet som er etablert og i drift per dags dato iht. gjeldende tillatelse fra Fylkesmannen. Dette tilsier ingen vesentlige endringer i utslippene til luft fra anlegget. Utslipp til luft fra anlegget er tidligere vurdert i søknad 29.04.2004 samt i øvrige saksdokumenter for anlegget. Det planlegges for øvrig å gjennomføre en ny luktutredning for anlegget bl.a. i forbindelse med mellomlagring av emballert restavfall før forbrenning hos Eidsiva/- Trehørningen (beredskap ved driftsstans o.l.). Avfall (pkt. 6.1-6.4 i søknadsskjemaet): En beskrivelse av avfallet og avfallshåndteringen er gitt i øvrige deler av søknaden. Støy (pkt. 7.1-7.4 i søknadsskjemaet): Søknaden gjelder virksomhet som er etablert og i drift per dags dato iht. gjeldende tillatelse fra Fylkesmannen. Dette tilsier ingen endringer i støy fra anlegget. Støy fra anlegget er seinest vurdert i 2009, og omtalt i enkelte andre saksdokumenter. Det planlegges å foreta en oppdatering av den foreliggende støyvurderingen første halvdel av 2014. Ekstraordinære utslipp (pkt. 8 i søknadsskjemaet): Søknaden gjelder virksomhet som er etablert og i drift per dags dato iht. gjeldende tillatelse fra Fylkesmannen Utover dette vises det til omtalen av ekstraordinære utslipp og/eller akuttutslipp for Heggvin avfallsanlegg i søknad 29.04.2004 samt øvrige saksdokumenter for anlegget. Side 18 av 35

4 RISIKOVURDERING Eksisterende virksomhet Søknaden omhandler, med to unntak, kun virksomhet som eksisterer på anlegget allerede. Søknaden omfatter derfor ingen ny risikovurdering av eksisterende virksomheten på anlegget. Ut i fra dette vises det til eksisterende risikovurderinger for eksisterende virksomhet. En rutine/mal for risikomatrise for miljøaspekter på anlegget er vedlagt. Planlagte/omsøkte nye operasjoner/virksomheter De to nye virksomhetene som er omtalt i søknaden er: I. Kverning av impregnert trevirke II. Deponering (samdeponering) av forurensede masser som er farlig avfall på deponi for ordinært avfall Det er foreløpig antatt at disse planlagte nye virksomheter ikke endrer dagens sum av belastning mht. risiko vesentlig, og at det derfor foreløpig ikke er behov for å foreta nye vurderinger av sum av belastning fra anlegget. Behovet for å vurdere dette på nytt seinere foretas fortløpende. Ang. I. Impregnert trevirke: En risikovurdering av planlagt kverning av impregnert trevirke er gitt i tabell 4.1 nedenfor. Ang. II. "Samdeponering": Samdeponering er beskrevet i kapittel 3.6. En risikovurdering av "samdeponering" av forurensede masser som er farlig avfall og ordinært avfall, vil utarbeides i god tid før det er aktuelt å foreta denne operasjonen. Samdeponering er i utgangspunktet planlagt for de nye/utvidede deponiområdene nord for eksisterende deponiområde. Planprosessen for nye deponiområder er startet og en planbeskrivelse for detaljregulering av Heggvin planlegges sendt til kommunen innen utgangen av 2013. Utarbeidelse av risikovurdering (og andre rutiner for samdeponering) vil etter planen foregå parallelt med planprosessen. Risikovurdering kverning av impregnert trevirke I tabell 3.1 nedenfor er det gitt en opplisting av antatt mest aktuelle uønskede hendelser som kan tenkes å oppstå i forbindelse med kverning av impregnert trevirke. I tabellen er sannsynligheten, konsekvensen og risiko av hendelsen omtalt. I tillegg inneholder tabellen kommentarer bl.a. om risikoreduserende tiltak der det er aktuelt. Side 19 av 35

Tabell 3.1 Risikovurdering av planlagt kverning av impregnert trevirke på Heggvin Nr. Uønsket hendelse Sannsynlighet 3 Konse - Risiko 5 Kommentar og kvens 4 eventuelle tiltak som reduserer angitt risiko 1 Utslipp til vann, grunnen o.l. 1.1 Utslipp/infiltrasjon av forurenset overflatevann til grunnen fra kverning og mellomlager Sannsynlig Mindre alvorlig Akseptabel, men tiltak bør vurderes Håndteringen foregår på asfaltplate med mulighet for oppsamling. Eventuelt forurenset vann fra aktiviteten går til samme rensing som øvrig sigevann fra deponiet. For øvrig foretas en oppgradering av renseanlegget for sigevann i 2014. 1.2 Påvirkning av renseanlegget/- renseprosess for sigevann Lite sannsynlig Alvorlig Akseptabel, men tiltak bør vurderes Kverningen og mellomlagringstiden skal minimaliseres så langt som mulig, dvs. muligheten for uønsket avrenning/spredning til grunnen minimaliseres. 1.3 Vesentlig økte utslipp av forurensinger fra renseanlegg sigevann til resipient (kommunalt avløpsnett) Lite sannsynlig Alvorlig Akseptabel, tiltak bør vurderes Kverningen og mellomlagringstiden skal minimaliseres så langt som mulig, dvs. muligheten for uønsket avrenning/spredning til grunnen minimaliseres. 2 Utslipp til luft 2.1 Vesentlige utslipp av støv som inneholder impregnert trevirke fra kverning av det impregnerte trevirket Mindre sannsynlig Betydelig Akseptabel, men tiltak bør vurderes Kvernemaskin bør ha et minimum av renseinnretning eller skjerming slik at støvspredning blir minimal. Vesentlig økte utslipp av støv som inneholder impregnert trevirke fra lagring av kvernet impregnert trevirke (flis) Mindre sannsynlig Betydelig Akseptabel, men tiltak bør vurderes Mengde mellomlagret flis fra kvernet impregnert trevirke minimaliseres. Samtidig vil opplasting på biler/containere skje med fukting eller andre tiltak dersom det støver mye. 3 Nærmiljøulemper, støy 3.1 Vesentlig økt støy fra anlegget pga. kverning av impregnert trevirke 4 Ekstraordinære forhold, akutthendelser Lite sannsynlig Mindre alvorlig Akseptabel, tiltak ikke nødvendig Kverning av annet trevirke utføres allerede. Mengden impregnert trevirke er liten (ca. 10 %) i forhold til mengden av annet trevirke, dvs. tiltaket vil ikke gi noe vesentlig økning i støy. 4.1 Brann i lagret kvernet impregnert trevirke Mindre sannsynlig Alvorlig Akseptabel, men tiltak bør vurderes Lagringstiden skal minimaliseres, dvs. at kvernet impregnert trevirke skal transporteres til godkjent mottak så raskt som mulig. Mengden kvernet impregnert trevirke er begrenset, se kap. 3.4. Kort lagringstid og begrenset mengde vil redusere risikoen. 5 Andre hendelser 5.2 Økt arbeidsmiljøbelastning for ansatte på anlegget pga. kverning av impregnert trevirke (luft/arbeidsatmosfære, støy, hudkontakt o.l.) Lite sannsynlig Mindre alvorlig Akseptabel, tiltak ikke nødvendig Begrenset omfang. Oppfølging og fortløpende oppdatering av IK/HMS-system og KS-system kreves. 3 Gradering sannsynlighet: Usannsynlig, lite sannsynlig, mindre sannsynlig, sannsynlig og svært sannsynlig 4 Gradering konsekvens: Ubetydelig, mindre alvorlig, betydelig, alvorlig og svært alvorlig 5 Gradering risiko: Akseptabel-tiltak ikke nødvendig (grønn), akseptabel-tiltak bør vurderes (gul) og Uakseptabel (rød) Side 20 av 35

Oppsummering risikovurdering Tabell 3.1 gir en vurdering av risikoen for de antatt mest aktuelle uønskede hendelsene. Det vil i tillegg finnes andre uønskede hendelser som ikke vurdert i denne tabellen, bl.a. fordi de i utgangspunktet anses å ha liten risiko. Tabellen viser ellers hvilken risiko de ulike hendelsene vil ha i utgangspunktet før det er gjennomført avbøtende/risikoreduserende tiltak. De aktuelle tiltakene er angitt i tabellen og disse vil bli fulgt opp av Hias slik at risikoen reduseres til et akseptabelt nivå. Det presiseres at tiltakene vil bli samordnet med anleggets IK/HMS-system samt KSsystem, og at disse systemene vil bidra til at oppfølgingen av den omsøkte virksomheten (behandling av metallavfall) vil foregå forsvarlig med lavest mulig fare for helse eller miljø. Med bakgrunn i risikovurderingen og de planlagte tiltak anses kverning av impregnert trevirke med angitt omfang ikke å medføre vesentlig økt risiko sammenlignet med dagens tillatelse. Side 21 av 35

VEDLEGG A, PLANTEGNING 38-12 (11.12.2013) SITUASJON PER 01.11.2013, HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING Side 22 av 35

Side 23 av 35

VEDLEGG B, INSTRUKS MOTTAK OG STIKKPRØVEKONTROLL, HIAS IKS Side 24 av 35

Side 25 av 35

VEDLEGG C, RUTINE FOR KVERNING AV IMPREGNERT TREVIRKE HEGGVIN AVFAL L OG GJENVINNING Side 26 av 35

Rutine for kverning av impregnert trevirke Heggvin avfall og gjenvinning, Hias IKS 1 Område Området for kverning og håndtering av impregnert trevirke er angitt i plantegning i vedlegg A (asfaltplate i sørøst). Det aktuelle området ligger ved det eksisterende området for håndtering av trevirke. Adkomst til området er lokal vei. Det aktuelle området har fast dekke av asfalt. Nøyaktig lokalisering av de ulike delaktiviteter (mellomlagring, kverning og opplasting) kan variere noe avhengig av mengder, transport og kverning. 2 Avfallsprodusenter Impregnert trevirke som kommer inn til anlegget har følgende opprinnelse: - næring/bygg- og anlegg - gjenbruksstasjoner - noe direkte fra private 3 Type avfall, impregnert trevirke Avfall fra impregnert trevirke omfatter både kreosotimpregnert og saltimpregnert trevirke. Følgende EAL-koder er aktuelle: *03 01 04 sagflis, spon, kapp, tre, sponplater og finér som inneholder farlige stoffer *17 02 04 tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer *19 12 06 tre som inneholder farlige stoffer *20 01 37 tre som inneholder farlige stoffer 4 Mengder impregnert trevirke Det søkes om tillatelse til å motta og håndtere inntil 2000 tonn ikke-kvernet impregnert trevirke. Kverning utføres normalt 2-4 ganger i året. Dette gir at det maksimalt vil være behov for å mellomlagre inntil 1000 tonn impregnert trevirke, enten ukvernet eller kvernet dersom kverning nettopp er utført. 5 Mellomlagringstid Maksimal varighet for mellomlagring vil være: - ikke-kvernet trevirke: Inntil 6 måneder - kvernet impregnert trevirke: Inntil 3 måneder 6 Forurensning, sikringstiltak og beredskap 6.1 Kverning og annen håndtering av impregnert trevirke Lokalisering Kverning av impregnert trevirke skal skje utendørs på fast dekke, på tilsvarende måte som dagens kverning av trevirke. Det faste dekket har mulighet for oppsamling av eventuelt forurenset overvann. Fremgangsmåte kverning Normal fremgangsmåte ved kverning av trevirke er: - henting av mellomlagret ikke-kvernet impregnert trevirke frem til kvern - mating av kvern med ikke-kvernet impregnert trevirke - kverning av impregnert trevirke i mobilt kverneanlegg - fortløpende transport av produsert flis til innendørs ferdigvarelager Side 27 av 35