Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal kommune?



Like dokumenter
Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Kjære unge dialektforskere,

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Årets nysgjerrigper 2009

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Strikkende Glede - et strikkeprosjekt

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Årets nysgjerrigper 2010

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa år, gjennomført juni 2010

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen?

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Rapport og evaluering

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Bruker alle stygge ord?

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Årets nysgjerrigper 2009

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Andre innspill: (gule lapper)

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Hvorfor blir mange barn tiltrukket av godteri?

hvorfor sto de der de sto?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet.

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Trivselsundersøkelsene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Guatemala A trip to remember

Hva er det flaueste? Årets nysgjerrigper 2015

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Ungdata junior Meløy kommune

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn?

Skoleundersøkelse om mobbing

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Forberedelser til åpen skole

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Nye innbyggere som ønsker seg småbruk

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Innlevert av 6B ved Løkeberg (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Årets nysgjerrigper 2010

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Hvorfor er så mange barn på Facebook før de har fylt 13 år?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

som har søsken med ADHD

Lisa besøker pappa i fengsel

Hvorfor er det slik?

Jeg bor på internatet 21 46% Jeg bor hjemme 22 48% Jeg bor i hybel/leilighet/hos andre i forbindelse med skolegangen 3 7%

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Høringsnotat «skolestruktursaken» fra elevrådet ved

Til deg som bor i fosterhjem år

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Kapittel 11 Setninger

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Sp.mål 1: Er du..? Sp.mål 2: Du går i..? Sp.mål 3: Hvordan kommer du deg til skolen? 67 Går/sykler. Kjører buss

Kortryllekunst og matematikk.

Innbyggerundersøkelse

Hvorfor knuser glass?

Abel 7 år og har Downs

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til deg som bor i fosterhjem år

Transkript:

Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal kommune? Innlevert av 5., 6., og 7. klasse, Eggedal skole ved Eggedal skole (sigdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2015

(Forsidebildet er hentet fra Sigdal kommunes nettside) EN RING AV GULL En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender. Der ingen er størst, der ingen er minst, der ingen er først, der ingen er sist. Vi holder fast så alle kjenner at ringen er smidd av gode venner Ansvarlig veileder: irene wærsted Antall deltagere (elever): 32 Innlevert dato: 29.04.2015 Deltagere: Gabija A., Erling B., Ine B., Amalie B., Peder E., Solveig F., Vilde H., Ada Marie N., Pinai P., Fredrik S., Håvard A., Mathias V., Julie Sofie F., Herman D., Hedda H., Matias O., Marius R., Ole Anders T., Jenny Ø., Emma A., Vinjar R., Ida H., Maria K., Linda H., Anne Kristine E., Sander B., Sofie B., Kristian B., Hedda M., Line S., Jan Peder A., Linn Jeanett B. 2

Dette lurer jeg på Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal kommune? Hvorfor er det slik Vi har forskjellige behov avhengig av hvor i kommunen vi bor. Legg en plan Spørreundersøkelse blandt barn og foreldre/ foresatte i Sigdal kommune Kan kommune hjelpe oss med prosjektet vårt? Intervju med innflyttere i Sigdal. Ut å hente opplysninger Spørreundersøkelse Dette har jeg funnet ut Konklusjon Fortell til andre Presentasjon for formannskapet i Sigdal kommune Dette skrev Sigdal kommune på sin Facebookside etter vår presentasjon: Avisa skrev om arbeidet vårt 3

Dette lurer jeg på Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal kommune? Dette prosjektet kom opp som en ide i forbindelse med Sigdal kommunes prosjekt "Bolyst og blilyst". Prosjektet "Bolyst og blilyst i Sigdal" ble opprettet i 2013 og har som mål å øke innbyggertallet ved å vise fram de gode kvalitetene bygda har, og få flere til å velge boligmarkedet i Sigdal. For kommunen er det viktig å skape blilyst, trivsel og stolthet for kommunens innbyggere. Kommunen ønsker å utvikle tiltak som gjør at ungdom som er ferdig med utdanning velger å flytte tilbake til bygda. Hva skal til for at ungom velger å etablere seg, og kan seg for seg en god fremtid i bygda? Dette gjelder også for andre som ønsker å flytte til Sigdal. Med dette utgangspunktet ønsker 5.,6., og 7. klasse på Eggedal skole å se på barnas trivsel i Sigdal kommune. Vi mener at barna har en stor betydning når det gjelder valg av boste for de som skal etablere seg eller flytte til et nytt seted. Vi stiller derfor spørsmålene, "Er det godt for barn å vokse opp i Sigdal kommune?" og "Hva kan bli bedre?" Ved hjelp av spørreundersøkelser og intervjuer håper vi å kunne belyse denne saken, og bevisstgjøre kommunepolitikerne med eventuelle funn vi gjør. 4

Hvorfor er det slik Vi har forskjellige behov avhengig av hvor i kommunen vi bor. Etter oppstart av prosjektet ble vi klar over at den langstrakte kommunen vår har ulike tilbud avhengig av hvilke område i bygda man er bosatt i. Prestfoss som er kommunens sentrum har vi kommunehus, legesenter, bank, lendsmannskontor og ambulansesentral. I Prestfoss er også bygdas ungdomsskole plassert. På Nerstad og i Prestfoss tror vi mange innbyggere pendler ut av bygda for å arbeide. Vi tror at folk i Eggedal i større grad har arbeid i bygda. Eggedal og Prestfoss har begge sentrum med butikker, og det er også restaurant, svømmehall, kirke, fysioterapaut og treningssenter på begge disse stedene. Nerstad har ingen dagligvarebutikker, men et industriområde med flere bedrifter. Prestfoss har få bedrifter. Eggedal har en stor bedrift, hjørnesteinsbedriften Sigdal kjøkken. Nerstad har en stor idrettshall, dette finnes ikke ellers i bygda. Presfoss er alene om å ha friidrettsbane. Eggedal har fjell med flotte skiløyper og alpinanlegg. Ettersom bygda vår er så langstrakt og tilbudene er varierte på de ulike plassene i bygda, tror vi at vi vil få ulike svar på hva som er bra med å vokse opp i Sigdal, ut i fra hvor spørreundersøkelsen er gjort. 5

Planlegging av spørreundersøkelser. (Fotograf: Irene Wærsted) 6

Legg en plan for undersøkelsen Spørreundersøkelse blandt barn og foreldre/ foresatte i Sigdal kommune For å finne ut hvordan det er å vokse opp i Sigdal tror vi det er lurt å lage en undersøkelse for barn og foreldre/foresatte i hele kommunen. Vi ser for oss at barn som går siste året i barnehagen kan klare å svare på en enkel spørreundersøkelse. Barn som går siste året i barnehagen får samme undersøkelse som barn til og med 3. klasse. Barn fra 4. til og med 7. klasse kan svare på en litt mer avansert undersøkelse. Foreldre/foresatte skal få en undersøkelse som er nokså lik den elevene fra 4. til og med 7. klasse skal få, men med noen egne spørsmål. Sammen med foreldrenes undersøkelse skal vi sende et følgebrev der vi forklarer om prosjektet vårt og hvor viktig det er at de svarer fornuftig på spørsmålene vi har laget. Samme følgebrev blir også sendt til skolene og barnehagene for at de skal leses høyt for alle barna som skal delta i undesøkelsen vår. Vi tror dette brevet vil bli viktig fordi barna får beskjed om hvor viktig det er at de gir fornuftige svar som kommunens politikere kan ha nytte av når de planlegger kommunens fremtid i forhold til økt bosetting, etablering av barnefamilier og å få unge som studerer utenfor bygda til å vende tilbake og bosette seg her. Vi ønsker ikke "tullesvar" i undersøkelsene våre. Spørreundersøkelsene vil bli den største delen og den viktigste delen av prosjektet vårt. Vi gleder oss til å se hvordan barn og foreldre/foresatte mener det er å vokse opp i Sigdal. Kanskje kan vi se en forskjell avhengig av hvor i bygda man bor? Kan kommune hjelpe oss med prosjektet vårt? Vi vil kontakte noen i kommunen som arbeider med prosjektet "Bolyst og blilyst i Sigdal". Kanskje de kan hjelpe oss med hvordan spørreundersøkelsene kan utformes og kanskje de kan si noe om hva de ønsker å vite mer om blant bygdas barn og foresatte/foreldre? Intervju med innflyttere i Sigdal. Vi har lyst til å kontakte noen som er innflyttere i bygda. Gjerne barnefamilier som ikke egentlig har tilknytning til bygda. Intervjuene tenker vi oss som vedlegg til rapporten i form av portrettintervju. 7

Tone Frøvoll, representant for prosjektet "Bolyst og blilyst i Sigdal" kom til skolen for å fortelle oss elevene om prosjektet deres. (Fotograf: Ide Frydenberg) 8

Ut for å hente opplysninger Spørreundersøkelse For å kunne besvare spørsmålet vi stilte oss, "Er det det godt for barn å vokse opp i Sigdal? Hva kan kommunen bidra med for at innbyggerne skal få det enda bedre?", måtte vi lage en undesøkelse. Vi ønsket i utgangspunktet å gjøre undersøkelsen blant barn som går siste året i barnehagen, til og med barn som går i 7. klasse. Ganske kjapt kom det en ide om at det kan være lurt å høre foreldrenes mening, for å få et litt større bilde av hva som menes i bygda. Vi var enige om at vi skulle lage undersøkelser ut i fra deltakernes alder. Dermed utarbeidet vi tre ulike undersøkelser, en for de største barna i barnehagen til og med 3. klasse, en for 4. til 7. klasse og en for foreldrene. Læreren vår delte oss inn i grupper og så utarbeidet vi undersøkelsene. Ettersom vi ikke har noen penger vi kan bruke på dette prosjektet, sendte vi også en søknad til Nysgjerrigperfondet, med ønske om støtte til blandt annet porto for utsending av undersøkelser. Vi fikk heldigvis støtte til prosjektet vårt! 1200 kroner. I alt ble det sendt ut 563 undersøkelser. Dette er fordelt på tre barneskoler, fem barnehager og foreldre til alle barna. Barn som hadde søsken i aldersgruppen vi delte ut til, fikk bare ett spørreskjema. Ganske raskt begynte det å komme tilbake undersøkelser til oss. Vi så ganske kjapt at ikke alle undersøkelsene ble levert tilbake, men er veldig fornøyd med at mange har svart. I alt fikk vi tilbake 381 undersøkelser. Vi har fått tilbake en svarprosent på 67, 67 %. Arbeidet med å hente opplysninger ut av undersøkelsene er godt i gang. Dette er et veldig tidkrevende arbeid, men spennende. Mange av elevene arbeider med dataopplysninger fra undersøkelsene, men noen gjør andre oppgaver. Vi har ei lita gruppe som skriver fakta om Sigdal kommune. Ei gruppe finner bilder fra bygda. Ei gruppe lager sin egen avisreportasje. ei er fotograf for å dokumentere arbeidet vi gjør og lage bilder til avisreportasjen. Vi elevene kommer stadig på nye ting vi kan gjøre for at forskningsarbeidet vårt skal få et bedre resultat. En av tingene er å lage avisreportasje, en annen ting er å intervjue folk som har flytta til bygda, for å høre om hvordan de trives i bygda. En av elevene har gjort et portrettintervju med moren i en familie på fem, som har flyttet 9

fra Nesøya, til den gamle prestegården i Prestfoss, Sigdal. Dette ble et godt intervju, og det har dukket opp ideer om fler som kan intervjuer, blant annet unge som har reist fra bygda for å studere. Hva skal til for at de vender tilbake til bygda? 10

Registrering av informasjon fra spørreundersøkelsene. (Fotograf: Ida Frydenberg) 11

Dette har jeg funnet ut Resultater av spørreundersøkelse Vi har gjort en omfattende undersøkelse av barns oppvekstvillkår i Sigdal kommune. Undersøkelsen har vært for alle barn som går siste året i barnehagen, til og med 7. klasse. Alle foreldre til barn i denne aldersgruppen var også med i undersøkelsen. Formålet med undersøkelsen vår å kartlegge om det er godt for barn å vokse opp i Sigdal, og om det er noe innbyggerne her mener at kommunen kan bidra med for å gjøre stedet enda bedre for barna. Vi valgte å lage tre undersøkelser. Barn som går siste året i barnehagen og til og med 3. klasse skulle få en nokså enkel undersøkelse. Barna fra 4. 7. klasse fikk en mer omfattende undersøkelse. Foreldrene fikk en egen undersøkelse. Alle undersøkelsene skal til slutt ses i sammenheng, for å finne svar på spørsmålene vi har valgt å stille. Til sammen delte vi ut 563 undersøkelser. Vi fikk tilbake 381 undersøkelser, og har dermed en svarprosent på 67,67 %. Vi ser at barna har vært flinkere til å levere tilbake undersøkelser, mens foreldrene har levert inn litt færre. Av foreldrenes besvarelser ble det levert tilbake 107 av 239 undersøkelser. Fra Eggedal skole levert 47 av 82 utsendte undersøkelser, på Prestfoss ble 30 av 70 undersøkelser levert tilbake, mens på Nerstad ble bare 30 av 87 undersøkelser levert tilbake. Til sammen har vi en svarprosent blant foreldrene på 44, 76 %. Dette er litt under hva vi hadde håpet på, men likevel mener vi at vi kan se visse tendenser i forhold til de svarene vi har fått tilbake. Resultater De eldste i barnehagen til og med 3. klasse. Blant de minste barna er det veldig mange positive funn. De aller fleste sier at de har det godt i barnehagen eller på skolen, men vi har også barn som sier sier at de blir ertet eller ertet litt. Av de 122 svarene vi fikk svarer 21 barn at de blir ertet eller ertet litt. 105 barn trives veldig godt i Sigdal, mens 17 trives litt eller ikke så godt. De fleste har nok å finne på etter skoletid. Nesten alle liker naturen veldig godt. 12

De fleste liker skole og barnehage og skole veldig godt, og samtlige har gode venner. Barn fra 4.-7. klasse På denne undersøkelsen hadde vi et spørsmål om deltakeren hadde bodd i Sigdal hele sitt liv, eller om deltakeren hadde flyttet til kommunen. Dette er et interessant spørsmål med tanke på å kartlegge hvor stor del av de spurte som er innflyttere til kommunen. Blant deltakere i aldersgruppen 4. -7. klasse fikk vi disse resultatene. på Eggedal er det 47 som svarte, 29 er født og oppvokst i Sigdal, mens 16 er innflyttere (33,3% innflyttere) på Prestfoss er det 43 som svarte, 26 er født og oppvokst her, 17 er innflyttere. (39,5% innflyttere) på Nerstad er det 59 som svarte, 39 er født og oppvokst i Sigdal, mens 20 er innflyttere (30,9% innflyttere) Dette viser at de tre stedene i kommunen har nokså lik tilflytting, men at Prestfoss har litt mer enn Eggedal, og at Nerstad har minst prosent tilflytting. Vi mener at det ser ut til at vi har en god del tilflytting i hele bygda vår. Grunner til at det er bra å bo i Sigdal? I hele kommunen nevner veldig mange at naturen er viktig. Ro, lite og trygt miljø er også noe som går igjen i hele kommunen. På Nerstad og i Eggedal er det mange som velger å sette gode skoler og barnehager som grunner til god trivsel. Gode fritidstilbud er viktig for bosatte i Prestfoss og Eggedal, på Nerstad er det færre som har valgt dette som argumenter. Hva kan kommunen bidra med for at trivselen skal bli enda bedre? I Eggedal og på Nerstad er det veldig mange som ønsker seg flere butikker. I Prestfoss der det ikke mange som har dette ønsket. I hele kommunen er det et ønske om bedre veier, i tillegg er det mange i Eggedal og på Nerstad som ønsker seg gangveier, fotgjengerfelt og lys som hører til gangveiene. Bedre busstilbud er det ønske om i Eggedal og på Prestfoss. I Eggedal og Nerstad er det et ønske om klubb for 5. 7. klasse. På Nerstad er det også mange som ønsker seg gamingklubb. Det er også ønske fra noen i Eggedal og på Prestfoss om bedre fritidstilbud. Nerstad ytrer ønske om bedre 13

svømmehall og utbedring av skolegården. Aktiviteter i bygda. Fotball er den største idretten i hele bygda. Skisporten er også veldig utbrett. Det finnes håndballspillere i hele bygda, men spoten er størst på Nerstad. Aktive 4H- medlemmer i hele bygda. Dans og turn er mest utbrett i Eggedal og på Nerstad. Teater er det kun i Eggedal. I Eggedal er det mange som har dyr som hobby. Vi ser at på Nerstad er det flere typer aktiviteter som blir drevet enn på de andre stedene i bygda. En del av de aktivitetene som barn på Nerstad driver med finnes ikke i bygda, og dermed betyr det at en del på Nerstad velger å reise tu va bygda for å oppsøke fritidsaktiviteter. Fritidsaktiviteter som blir etterspurt: Vi ser at de fleste 4. 7. klassingene har de fritidstilbudene de trenger. Kun et fåtall, en og to stykker, nevner tilbud de kan tenke seg i bygda. Trygghet på skolen i Sigdal: 56 av 59 føler seg trygge på Nerstad skole, 2 er ikke helt trygge og en føler seg utrygg. På Eggedal skole er alle 47 deltakere på undersøkelsen trygge. På Prestfoss er 38 av 43 trygge på skolen, 4 er litt utrygge og 1 er utrygg. Vennskap Alle 59 deltakerene på Nerstad har gode venner. Alle 47 deltakerene på Eggedal har gode venner. 41 av 43 på Prestfoss skole har gode venner. De resterende to har nokså gode venner. Natur Naturen er noe de aller fleste barna svarer at betyr noe positivet for dem. Vi har fått menge fine kommentarer på hvorfor de mener naturen er viktig. «Naturen er fin hvis vi skal forske på den. Det er veldig fint å ha naturen rett ved skolen. Den er fin å leke i. Jeg elsker dyr og den gjør sånn at vi får puste. 14

Den er fin derfor må vi ta vare på den. Den gir frisk luft og gjør at ingen blir syke av lufta. Den er fin å gå tur i. Den er fin å gå turer i om sommeren og skiturer om vinteren. Fint at det ikke er så tett med folk det vi ferdes. Vi bor rett ved skogen, og jeg elsker det! Det er fine jaktområder i skogen vår. Naturen i Sogn er finere. Flotte badesteder i Sigdal! Jeg synes natur er fint, i alle fall når den er som dette Naturen er frisk og god. Jeg bor litt oppi skogen og er glad for det. Naturen er fin å jakte i. Det er fint å fiske og grille i skogen. Da får vi oksygen. Før bodde jeg i byen og der lufta var tung å puste i. Det er denne verden jeg skal leve i, håper jeg. Jeg vil at dyrene skal leve i fred, derfor er naturen viktig for meg. Jeg liker å jakte. Vi må passe på den fine naturen vi har i Sigdal! Det er her jeg bor, og jeg vil ikke at den skal bli dårlig. Jeg elsker dyr, og naturen lukter så godt. Før bodde jeg i byen, der var lufta tung og puste i. Vi må passe på den fine naturen i Sigdal. Det er her jeg bor, og jeg vil ikke at den skal bli dårlig. 15

Jeg elsker dyr, og naturen lukter så godt» Trygg skolevei? Det ser ut som de fleste skoleelevene mener at de har det trygt på skoleveien sin. Av de 59 elevene som svarte på Nerstad, er det 5 stykker som ikke føler seg helt trygge og 2 som føler seg utrygge. Av de 43 spurte på Prestfoss er det også 5 som ikke føler seg helt trygge og 2 som føler seg utrygge. I Eggedal er det en skoleelev som mener skoleveien er utrygg. Foreldreundersøkelse Grunner for å bosette seg i Sigdal Vi ønsket å kartlegg hvorfor foreldrene til barna i undersøkelsen valgte å bosette seg i Sigdal. Foreldrene på Nerstad, i Prestfoss og i Eggedal har helt like begrunnelser for dette valget. Egen oppvekst i bygda, nær familie og venner, odelsrett på gård, trivsel, trygghet, fint miljø, naturen og gode oppvekstvilkår for barna blir nevnt av mange på alle stedene. Et annet argument som dukket opp hos noen, er lave priser på boligtomter. Dette er bra i Sigdal Flott natur, og gode turmuligheter er positivt med Sigdal. Godt tilbud om fritidsaktiviteter, gode skoler og barnehager blir nevnt av mange. Samhold og trygghet føles godt. I Eggedal flere som liker nærheten til fjellet. På Nerstad er det mange som liker at de bor sentralt og har god tilgang på mer sentrale strøk. Hvordan kan kommunen tilrettelegge slik at barna kan få det enda bedre? Alle foreldreundersøkelsene ønsker at kommunen skal bidra med mer støtte til skoler og barnehager, slik at den gode kvaliteten kan opprettholdes. I tillegg er det et ønske fra foreldre i Eggedal og på Nerstad at kollektivtilbudet utbedres. I Eggedal og på Nerstad er det også ønske om å lage ungdomsklubber/ ettermiddagsklubber for de eldste barna på barneskolen. I Eggedal ønsker flere foreldre at svømmehallen utvider åpningstiden. Nerstad og Eggedals foreldre ønsker opplyste gang- og sykkelstier, samt flere fotgjengerfelt. I Prestfoss er det mange som ønsker opprustning av Prestfoss sentrum, særlig «nedre» del av sentrum. Foreldre på Nerstad har også ønsket flere kulturelle innslag i form av teater og bedre kinotilbud. Voksnes mening om omgivelsene i Sigdal. 16

Deltakerne er nokså enstemmige i at Sigdal har en flott natur, som gir gode muligheter for turgåere, det gir fred og trygghet. Unntaket er 5 besvarelser fra Nerstad, der deltakerne mener at omgivelsene er dårlige. Deltakere fra Prestfoss nevner også her at Prestfoss sentrum trenger et «løft». Hvordan trives barna? Foreldrenes/ de foresattes inntrykk er at barna deres trives godt fordi de har gode venner og barna passer på hverandre. Det er godt å bo på et sted der man kjenner mange. Trygg skolevei? På dette punktet ser vi at barna og foreldrene ikke er helt samstemte. I barnas undersøkelser få man et inntrykk av at kun veldig få barn synes de har en utrygg skolevei. Foreldrenes undersøkelse viser at mange av deres barn må benytte seg av en utrygg skolevei. I Eggedal svarer 34 av de 44 at deres barn har en trygg skolevei. 4 mener at skoleveien er delvis trygg, og 6 mener at skoleveien er utrygg. 20 av de 30 som har svart på undersøkelsen i Prestfoss mener at deres barn har en trygg skolevei. 4 mener at skoleveien er delvis trygg, og 6 mener at skoleveien er utrygg. På Nerstad svarer 13 av de 33 som har svart på undersøkelsen mener at deres barn har en trygg skolevei.6 mener at skoleveien er delvis trygg, og 11 mener at skoleveien er utrygg. (3 har ikke svart på dette spørsmålet) Kommentarer Til slutt fikk foreldrene mulighet til å skrive en kommentar dersom det var noe de ønsket å formidle eller påpeke. Dette var kommentarene vi fikk: Prestfoss: «Høy fartsgrense og dårlig sikt. Noen bussjåfører er litt «slappe» i jobben sin. Bussjåførene må være mer påpasselige med å stoppe på trygge steder. Det trengs flere møtesteder for barna. Politiet kunne laget bedre løyper for snøscootere. 17

Små klasser er ikke alltid problemfrie, kan være vanskelig å finne venner.» Eggedal: «Vi trenger fotgjengerfelt i Eggedal sentrum. Farlig å gå over veien ved eldresenteret, der trenger vi fotgjengerfelt. Er ikke interessert i eiendomsskatt p.g.a. alt som er billigere innenfor det å bo i Sigdal gjør at ungdommen lettere kommer tilbake til Sigdal uten avgiftene blir det billigere å bo. Eggedal er fantastisk bra for barnefamilier. Vi trenger flere arbeidsplasser i bygda. Tempelveien er farlig trang og mangler lys. Jeg er STOLT av å være SIGDØLING! Lykke til med konkurransen! Flott at dere setter fokus på trivsel og utvikling av Sigdal. «Fadderordning» for de som er nyinnflyttere i bygda.» Nerstad: «Det å ha en god veistandard i bygda gir tryggere skolevei. Dessuten vil bygda fremstå som «veldrevet», dermed mer attraktiv for nye mennesker og industrietablering. Kommunen må legge til rette for trygg vei. De kunne vært fint med et velkomstskriv til innflyttere. Må krysse stor og trafikkert hovedvei. Det er viktig å arbeide for innflytting slik at miljøene ikke blir for små. Hadde vært fint med sykkelvei. Mye rask og stygg kjøring etter hovedveien gjør at jeg ønsker gangvei. Savner gang og sykkelvei etter R287. Lavere fartsgrense på Rabbenveien. Bedre utvalg av matbutikker jeg handler ikke i Sigdal.» 18

Disse resultatene er utarbeidet med bakgrunn i spørreundersøkelsen ui har gjennomført. Resultater skal presenteres for kommunens politikere, og forhåpentligvis kan de være til nytte for deres videre arbeid med kommuneutvikling. Vi håper noen av funnene kan være til nytte i kommunens eget prosjekt «Bolyst og blilyst i Sigdal» 5., 6. og 7. klasse, Eggedal skole Naturen, miljøet og samholdet er viktig for god trivsel i Sigdal. (Bildet er hentet fra "mitt Sigdal" sin fotokonkurranse.) Konklusjon Barn i Sigdal har det stort sett veldig godt, men kommunen kan bidra med noen ting for at det skal bli enda bedre. Trygghet, ro, fin natur, mange fritidstilbud, gode skoler og barnehager gjør barnas oppvekst i Sigdal god. Barna trives god! Trygge skoleveier, flere gang og sykkelveier, bedre veier, bedre kollektivtilbud, ettermiddagsklubb for de eldste barna på barneskolen, mer tilskudd til skoler og barnehager for å opprettholde god kvalitet er ønsker fra barn og foreldre i bygda vår. Sitat fra foreldreundersøkelsen: «Jeg er STOLT av å være SIGDØLING!» 19

Fortell til andre Presentasjon for formannskapet i Sigdal kommune Tirsdag 28. april reiste vi seks elever til kommunehuset i Prestfoss, for å fortelle om funnene vi har gjort i løpet av arbeidet med spørreundersøkelsene. Vi fikk lov å gjøre presentasjonen vår i et formannskapsmøte der blandt annet ordfører og rådmann var representert. På forhånd hadde vi laget en power point-presentasjon og øvd på hvordan vi skulle forklare om arbeidet vi har gjort og funnene vi har fått. Presentasjonen tok omtrent 20 minutter. Etter presentasjonen sa både ordfører og politikere noen ord om hvordan de opplevde presentasjonen, og arbeidet vi har gjort. Alle mente at vi har gjort et godt og grundige arbeid som kan være nyttig for politikerne og deres arbeid med utvikling av Sigdal kommune. Det at vi barna setter fokus på barns oppvekstvilkår i egen bygd var noe politikerne satte stor pris på. Funnene i rapporten som vi gav til Ordfører, Kari Ask, skulle bli brukt av politikerne i forhold til kommuneutvikling. 20

Dette skrev Sigdal kommune på sin Facebookside etter vår presentasjon: På bilde f.v. Thea Emilie jellum, Vårin Frøvoll, Anne Kristine Ekornrud Kjøllevik, ordfører Kari K. Ask, Amalie Bjølgerud Bøle og Solveig Frøvoll. (Fotograf: Tone Frøvoll, Sigdal kommune) "Proff presentasjon av elever ved Eggedal skole! 5.-7. trinn på Eggedal skole har gjennomført Nysgjerrigper-prosjekt om bolyst og oppvekstvilkår i Sigdal. Spørreundersøkelsene ble sendt de eldste i barnehagene, 1.-7. trinn på alle barneskolene og alle foreldrene. Svarprosent på 67,67 er veldig bra. De unge og voksne trives godt i Sigdal! Hele undersøkelsen blir lagt ut på www.nysgjerrigper.no i morra. Elevene avsluttet i kor med " Jeg er stolt av å være sigdøling!" Godt gjennomført, og gratulerer til elever og lærere ved Eggedal skole!" 21

Avisa skrev om arbeidet vårt 23. april reiste to jenter fra 7. klasse til Vikersund for å møte journalist i Bygdeposten, Boel Kristin Støvern. Jentene hadde med seg et utkast og notater til en egen artikkel om prosjektet vårt. De ønsket hjelp av en riktig journalist for å gjøre ferdig artikkelen sin. Med god og nyttig hjelp ble det laget en flott artikkel der både prosess og resultat ble belyst. Artikkelen skulle i utgangspunktet brukes i forbindelse med denne rapporten vi har skrevet, men fikk også en stor plass i Bygdeposten (se vedlegg). Bilde av Soneren med Andersnatten i bakgrunnen. Ida Frydenberg og Maria K. Haga viser hvor glade de er i bygda si. (Fotograf: Gunvor M. F. Lien) 22

Vedlegg Vedlegg på Internett Søknad om støtte fra Nysgjerrigperfondet http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150413213019.docx spørreundersøkelse for foreldre/foresatte http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150413213130.docx Spørreundersøkelse for barn fra 4. - 7. klasse http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150416143129.docx undersøkelse for deminste barna http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150417112902.docx Intervju med Anne Berner, som flyttet til Sigdal med mann og barn http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150415181339.docx Intervju med Mari Frøvoll, for tiden bosatt i Stavanger http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150420121217.docx Repotasje fra Bygdeposten http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150416121533.docx Dette har vi funnet ut. Bygdeposten 23.04 15 http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150424132236.docx PP-presentasjon for kommunens politikere http://www.nysgjerrigpermetoden.no/vedlegg/2360_20150427123030.pptx 23