RAPPORT Skolelinux i Nordland fylkeskommune 12. mars 2004 Gjennomføring: itet AS 1 Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Utdanningsavdelingen. Kontaktperson: Runar Ingebrigtsen - itet AS, Plassmyra, 8041 Bodø Epost: <runar.ingebrigtsen@itet.no> Mobil: 97 17 72 29 Tidsramme: 28. november 2003 til 27. februar 2004. Informasjon: Opphavsrett 2004 Nordland fylkeskommune. Rapporten frigis til offentlig innsyn og fri gjengivelse, helt eller delvis.
Skolelinux i Nordland fylkeskommune Forside...1 Referanser og henvisninger...15 Innledning...3 Skolelinux...3 Prosjektet...3 Rapporten...3 Informasjon om IKT ved skolen...4 Behovsbeskrivelse...4 Nåvæ rende løsninger...5 Andre opplysninger...7 Første fase...8 Oppsettet...8 Gjennomføring...8 Oppsummering av første fase...10 Andre fase...10 Avspark...10 Normal drift...11 Oppsummering av andre fase...12 Oppsummering av pilotprosjektet...12 Skolelinux' egnethet...13 Bruk av eksisterende programvare...13 Skolelinux' evner til samspill...13 Avslutning...14 itets kommentar...14 Konklusjon...14 Skolelinux Nordland fylkeskommune side 2 av 16
Innledning Skolelinux Skolelinux er en helhetlig dataløsning 2 for skolen med brukervennlige lisenser. Løsningen er kjent for å vær e stabil, enkelt å drifte og for å holde høy sikkerhet. Det er over 80 registrerte skoler 3 som driver med Skolelinux i større eller mindre omfang. Prosjektet har fått mye medieomtale 4 og mange melder om fornøyde brukere, gode driftserfaringer og enorme reduksjoner i utgifter til drift og vedlikehold av dataløsningene. Prosjektet Det er en økende nysgjerrighet på fenomenet fri programvare 5 i Nordland. Som for resten av landet er det dataløsningen Skolelinux 6 og kontorstøtteverktøyet OpenOffice.org 7 som vekker mest oppmerksomhet. Nordland fylkeskommune ønsket å få en avklaring på hvorvidt dataløsningen Skolelinux kan anbefales brukt i deres videregående skoler. Ø nsket var motivert av de høye kostnadene forbundet med å opprettholde et godt IKT tilbud overfor ansatte og elever. itet AS tok initiativ til pilotprosjektet som et ledd i et internt Linux prosjekt. Pilotprosjektet ble inndelt i to faser. I første omgang skulle IKT behovet kartlegges og Skolelinux løsningen settes opp i et testmiljø for å gjøre nødvendige utprøvinger før løsningen skulle settes i produksjon. Andre fase var produksjonsfasen, der Skolelinux ble satt i drift på et klasserom og tatt i bruk i den vanlige undervisningen. Fylkesadministrasjonen ba spesifikt om tilbakemelding på: Rapporten 1. Skolelinux' egnethet i de videregående skoler i Nordland 2. Bruk av eksisterende programvare i en Skolelinux løsning 3. Samspill mellom Skolelinux og eksisterende dataløsninger Du får nå lese gjennom hvordan vi gjennomførte Skolelinux pilotprosjektet på Oscarsborg videregående skole. Prosessen har væ rt læ rerik for både oss og skolen. Spesielt har vi fått innsikt i hvordan en bør gå frem for å gjøre en overgang til Skolelinux. Erfaringer fra prosjektet sier også at det å ta i bruk nye dataløsninger ikke bør bagatelliseres, selv om det tilsynelatende kan vær e veldig enkelt å bare ta dem i bruk. Vi har etterlatt oss en fungerende Skolelinux løsning som tilfredsstiller de behovene skolen har for samspill med eksisterende løsning og utveksling av dokumenter. Først får du lese om hvilke behov skolen dekker med gjeldende dataløsning. Så går vi gjennom testfasen der vi gjorde våre forsøk og eksperimenter før vi tar løs på erfaringene med daglig bruk av løsningen og konklusjonen. Når du leser bør du ha i minne at dette pilotprosjektet hadde to sider: oppdragsgivers målsetninger og itets målsetninger. Vi var ute etter kompetanse på Skolelinux. Skolelinux Nordland fylkeskommune side 3 av 16
Informasjon om IKT ved skolen Behovsbeskrivelse Det er et faktum at de grunnleggende behovene for programvare går igjen i de fleste virksomheter. Oscarsborg videregående skole skiller seg derfor ikke ut fra mengden når det gjelder disse og vi erfarer at vi kan regne de tekniske forholdene for å væ re nokså like ved andre videregående skoler i Nordland fylkeskommune. I videregående opplæring i Nordland brukes det imidlertid en del felles IKT løsninger som til dels skiller seg ut fra normalen. Ikke nødvendigvis i form av funksjonalitet, men i alle fall i form av bindinger mot særskilte pl attformer. Grunnleggende behov Først og fremst kommer de helt grunnleggende tjenestene som må væ re på plass. Infrastruktur sentral brukerdatabase filtjenester utskriftstjenester internett tilgang De grunnleggende behovene for programvare ved videregående opplæring i Nordland er: Kontorstøtte Tekstbehandling Regneark Presentasjon Internett Epost Nettleser Ettersom IKT har fått en stadig viktigere og mer inngripende rolle i undervisningen ved og administrasjonen av skolene regner vi i tillegg følgende behov for grunnleggende: Andre behov Administrativ programvare Timeplanleggingsverktøy Lønns og personalsystem Den mangfoldige bruken av IKT i yrkesrettede fag ved skolen gir en del utypiske programvarebehov sammenlignet med de tradisjonelle. Dette er de behovene lær erne på de enkelte linjene oppga utover de grunnleggende. GK og VK1 elektro bildebehandling simulering av elektroniske kretser filmredigering simulering av PLS prosess simulator automasjon Skolelinux Nordland fylkeskommune side 4 av 16
VK1 elektronikk bildebehandling simulering av elektroniske kretser kretskortdesign hjemmeside design programmering av mikroprosessorer (PIC, BASIC stamp) VK2 serviceelektronikk verkstedstyringsprogram operativsystemer VK1 IKT driftsfag bildebehandling operativsystemer hjemmeside design GK mekaniske fag dataassistert konstruksjon (DAK) datastyring av mekaniske verktøy (CNC) GK teknisk byggfag dataassistert konstruksjon (DAK) VK1 elektromekaniske fag bildebehandling simulering av PLS datastyrt automasjon dataassistert konstruksjon (DAK) GK hotell og nær ingsmiddelfag kostberegning Nåværende løsninger Oscarsborg videregående skole dekker sine behov med følgende programvare, Fellesløsninger Infrastruktur Novell edirectory Novell NetWare Novell Bordermanager Kontorstøtte Microsoft Office Internett Netscape Internet Explorer Administrativ programvare TP systemet fra Barman Hansen NLP (lønns og personalsystem) Skolelinux Nordland fylkeskommune side 5 av 16
Linjespesifikke løsninger GK og VK1 elektro Photoshop Pcschematic Elautomation OrCAD Siemens Simatic ProSim ETS VK1 elektronikk Photoshop OrCAD MultiSim UltiBoard Macromedia DreamWeaver programmering av mikroprosessorer (PIC, BASIC stamp) VK2 serviceelektronikk MAB 2000 Novell NetWare Windows 2000 Server VK1 IKT driftsfag Photoshop Novell NetWare Windows 2000 og 2000 Server Me XP Partition Magic Macromedia DreamWeaver GK mekaniske fag Autodesk AutoCad Micam Vericam GK teknisk byggfag Autodesk AutoCad VK1 elektromekaniske fag Photoshop Festo Didactic Siemens Simatic ProSim Autodesk AutoCad GK hotell og nær ingsmiddelfag Mat på data Skolelinux Nordland fylkeskommune side 6 av 16
Andre opplysninger Annen programvare Fylkesadministrasjonen har bestemt at det skal innføres felles, sentralisert epostløsning for alle fylkeskommunale virksomheter i Nordland. Oscarsborg videregående har til nå holdt seg med egen epostløsning og har ennå ikke gjort migreringen til fellesløsningen. Selv om Oscarsborg VGS ikke selv har tatt i bruk IBM Lotus Notes, som er standard epostklient i Nordland fylkeskommune, har vi tatt den med i pilotprosjektet fordi den er i bruk ved andre skoler og fylkesadministrasjonen og således har relevans med tanke på at det er fylkesadministrasjonen som står som oppdragsgiver. Nettverksoppbygning Annen programvare IBM Lotus Notes IBM Lotus inotes To eksterne datalinjer: Uninett via Høgskolen i Narvik Catch mot fylkesadministrasjonen i Nordland Linjen mot Høgskolen i Narvik brukes til generell internetttrafikk og den fylkeskommunale linjen brukes av skoleadministrasjonen til fellesløsningene. Den fylkeskommunale linjen er delt opp i to VLAN, ett for elever og ett for administrasjonen. VLANet for elever er ubrukt, men vil tas i bruk idet HiN linjen fases ut. Nettverket på Oscarsborg videregående er fysisk adskilt mellom elever og administrasjonen/lær ere. Elevnettverket er delt opp avdelingsvis, mens administrasjonsnettverket er flatt. Det er egne Novelltjenere på hvert nettverk. Det benyttes Microsoft Windows 2000 og XP operativsystemer på klientene HiN NFK Brannmur Novelltjener ELEV ADM Novelltjener AVD LAN AVD LAN W2K/XPklienter W2K/XPklienter W2K/XPklienter fig. 1 eksisterende nettverksløsning ved Oscarsborg videregående skole Skolelinux Nordland fylkeskommune side 7 av 16
Første fase Oppsettet Vi brukte bare én dag på å sette opp en komplett Skolelinux løsning til våre utprøvingsformål på et klasserom som ikke er i bruk til vanlig Testmiljøet besto av: en brannmur for å isolere testmiljøet en hovedtjener en tynnklient tjener en arbeidsstasjon en tynn klient Novelltjener ELEV Brannmur SLX Arbeidsstasjoner SLX nett SLX Hovedtjener SLX Tynnklienttjener SLX TK nett SLX Tynne klienter fig. 2 Skolelinux-oppsettet i testmiljøet Gjennomføring Viktigste testpunkter: bruk av disketter tilgang til Novell hjemmeområde bruk av eksisterende programvare Det tok oss bare en dag å sette opp en standard Skolelinux løsning. Selve utføringen av dette var meget ukomplisert og akkurat like enkelt som hensikten med dataløsningen er. Likevel vil en som har erfaring med å sette opp Skolelinux antakelig bruke kortere tid. Vi hadde litt problemer med at den tynne klienten ikke ville starte og fant fort ut at det hadde sammenheng med en kjent feil 8 i Skolelinux, som siden er fikset. Neste steg var å sjekke at vanlige operasjoner virket som de skulle. Bruk av disketter Vi oppdaget at standardoppsettet i Skolelinux gjorde at tynne klienter ikke var klar over at deres diskettstasjon befant seg på en annen fysisk lokasjon enn applikasjonene som vises Skolelinux Nordland fylkeskommune side 8 av 16
på skjermen. Etter litt forsking og utveksling av epost med Skolelinux sin epostliste klarte vi å finne en løsning på problemet. Vi laget en oppskrift på løsningen, siste versjon av denne er tilgjengelig på nett 9. Når dette skrives arbeides det med å implementere løsningen i Skolelinux'standardoppsett. Tilgang til Novell hjemmeområde Ettersom alle elevene allerede er tildelt brukernavn og hjemmeområde på eksisterende dataløsning basert på Novell produkter satte vi oss fore å synkronisere brukerdatabasen i Novell med brukerdatabasen i Skolelinux. Dette viste seg å væ re en meget utfordrende oppgave som ville koste alt for omfattende tilpasninger og for mye bry i forhold til det resultatet vi var ute etter til at det ville vær e hensiktsmessig. Problemet var at synkronisering av to katalogtjenester (brukerdatabaser) av forskjellig oppbygning og karakter medfører store endringer og utfordringer med tanke på at løsningene skulle operere enhetlig. Vi mener at et slikt omfattende arbeide neppe er noe å tenke på for en virksomhet på størrelse med en norsk videregående skole rett og slett fordi gevinsten ikke vil samsvare med kostnadene. I stedet fant vi frem til en forenklet løsning som ga elevene tilgang til hjemmeområdene på Novell løsningen. Oppskriften til løsningen ligger på nett 10. Vår metode ga oss mulighet til å oppfylle behovet for tilgang til samme filer uansett hvilken datamaskin en logget seg på ved skolen, men er ikke en perfekt løsning fordi det innebær er en del ulemper. Fordeler med novellhome løsningen gir ønsket funksjonalitet overkommelig ekstra administrering Ulemper ingen synkronisering av brukerdata mellom Novell og Skolelinux brukeren må selv sørge for at passordene stemmer overens brukeren må selv legge inn Novell brukerdata i Skolelinux Med andre ord er løsningen fullt brukbar, selv om den fører til at brukeren må læ res opp til å håndtere sin egen tilgang til hjemmeområdet og at de systemansvarlige antakelig får ekstra arbeid med glemte passord og rot med brukernavn. Skolelinux følger POSIX standarden 11 i forhold til brukernavn. Av den grunn tillates ikke brukernavn å væ re lengre enn 8 tegn. (Dette er med andre ord en grense som er satt bevisst, ikke mangel på funksjonalitet.) Dermed oppsto det et problem idet enkelte brukernavn var lengre enn 8 tegn fordi Oscarsborg VGS gir Novell brukernavn etter malen «fornavn + første bokstav i etternavnet» og navn som Alexander dermed gir brukernavn som er noe lengre enn POSIX standarden tillater. Vi omgikk problemstillingen ved å tildele et kortere brukernavn på Skolelinux. Bruk av eksisterende programvare Eksisterende programvare vil kunne brukes i en Skolelinux løsning dersom en setter opp Windows klienter eller Windows Terminal Server til å kjøre de applikasjonene som ikke lar seg kjøre direkte på Skolelinux. Vi forsøkte på flere måter å få mange av de eksisterende applikasjonene til å kjøre direkte på Skolelinux maskiner, men måtte gi tapt fordi det ikke lot seg gjøre. Samtlige av disse Skolelinux Nordland fylkeskommune side 9 av 16
applikasjonene er spesielt laget for Microsoft Windows og kan i grunnen ikke forventes å virke på noe annet system i og med at de er godseide og dermed bare tilpasses nye plattformer etter utgiverens forgodtbefinnende. Det er en utbredt oppfatning at de vanligste programvarebehovene kan dekkes med fri programvare allerede. Imidlertid brukes det ganske mange applikasjoner i videregående opplæ ring i Nordland som faller utenfor denne kategorien. Mange slike applikasjoner har ikke et motstykke blant fri programvare og i mange tilfeller der det eksisterer frie motstykker lider motstykkene av manglende funksjonalitet og er ikke i stand til å dekke det behovet de er ment å erstatte godt nok. For å bøte på denne situasjonen gir det seg selv at det i mange situasjoner vil væ re påtvingende nødvendig å fortsatt holde seg med eksisterende programvare for deler av den videregående opplæring en. Ettersom det er av spesiell interesse for fylkeskommunen vil vi nevne at IBM Lotus Notes bare kan kjøres på Skolelinux i versjon 5, mens TP systemet ikke virker i det hele tatt. inotes eller Domino WebAccess virker kun på Skolelinux dersom Domino tjeneren er i utgave 6.5.1 eller nyere og dersom nettleseren er en nyere utgave av Mozilla med Javastøtte. Oppsummering av første fase Andre fase Første fase gikk ganske smertefritt. Selve installasjonen av Skolelinux er en rask og problemfri affæ re ettersom vi fulgte Skolelinux' dokumenterte og godt utprøvde standardprosedyre. Vi brukte veldig mye tid på prøving og feiling, delvis av mangel på erfaring med Skolelinux løsningen. Vi fant svaret på alle de viktige testpunktene. Viktige testresultat: vi har mulighet til å benytte disketter på alle maskiner vi har mulighet til å koble opp Novell hjemmeområder eksisterende programvare kan ikke kjøre på Skolelinux Dette er den fasen vi brukte til å få erfaring med elever og lære res bruk av Skolelinux i undervisningssammenheng. Det viktigste med denne fasen var å finne ut hvordan Skolelinux takler normale undervisningssituasjoner og hvordan brukerne takler overgangen fra vante systemer. Avspark Det første vi gjorde i denne fasen var å overføre Skolelinux løsningen fra testlokalene til et undervisningsrom kalt «norskrommet.» Dette datarommet er ikke det mest brukte på skolen, men i utgangspunktet godt nok traffikert til å skaffe oss de erfaringene vi hadde behov for. Selve overføringen ble gjennomført etter at rommets nettverk var blitt kablet om for å kunne isolere også dette rommet fra resten av nettet og gikk raskt og greit. Løsningen ble Skolelinux Nordland fylkeskommune side 10 av 16
imidlertid endret noe; Samtlige klienter ble satt opp som tykke klienter. Vi brukte kommaseparerte klasselister med Novell brukernavn for å opprette elevene som brukere på Skolelinux. Slik sikret vi at brukernavnene var de samme på begge løsningene, bortsett fra de som feilet av tidligere nevnte årsaker. For at en ny bruker skal kunne ta i bruk Skolelinux ved Oscarsborg videregående skole må de gå gjennom følgende prosedyre. Normal drift Ny Skolelinux bruker systemansvarlig oppretter brukeren brukeren må sette nytt passord, helst likt det han/hun bruker på Novell brukeren kobler til Novell hjemmeområde ved å legge inn brukerdata brukeren logger ut og inn igjen De systemansvarlige ved Oscarsborg VGS bestemte seg for å legge om til tynne klienter etter kort tid fordi de mente det ville gi en ytelsesøkning i forhold til arbeidsstasjonsoppsettet. Dermed kjøpte de inn ekstra minne til tjeneren og nettverkskort med støtte for oppstart over nettverk og gjorde de fysiske endringene som var påkrevd. Etter at de fysiske endringene var gjennomført måtte tjeneren tilpasses sin nye oppgave som tynnklienttjener. Denne endringen består i å installere en enkelt programpakke som drar med seg alle andre nødvendigheter for å tilby slike tjenester. Nedetid Etter at tilpasningen av tjeneren var fullført ble brukerdatabasen initiert på nytt, noe som viste seg å væ re en tabbe fordi den dermed ble tømt. Gjennopprettingen tok ganske lang tid ettersom nøkkelpersoner var fravær ende en tid og brukerstøtten foregikk per epost. Skolelinux opplevdes ifølge Oscarsborgs IT personell raskere etter omleggingen. Det utelukkes ikke at OpenOffice.org er den viktigste årsaken til at arbeidsstasjonene føltes mye tregere enn tynne klienter. Elevenes erfaringer Det var veldig sammensatte opplevelser av hvordan Skolelinux var å bruke blant elevene. En del elever hadde en meget positiv opplevelse av Skolelinux og var meget tålmodige med den nedetiden som var fordi de skjønte at dette var et pilotprosjekt. Det ble imidlertid gitt tilbakemelding om manglende opplæ ring. Det fikk den konsekvensen at veldig mange elever syntes Skolelinux «er noe dritt» og sammen med nedetiden førte det til generell misnøye med den nye dataløsningen. Konsekvensen av manglende opplæring: vanskelig å finne frem i menyene rot med dokumentformater vanens makt veldig fremtredende ukjente omgivelser er ekkelt lite kompetanse på Windows førte til at enkelte unngikk Skolelinux Skolelinux Nordland fylkeskommune side 11 av 16
De elevene som ga positive tilbakemeldinger hadde forståelse for at både vi og skolen var i en kompetansehevingsfase og dermed ikke kunne respondere like kjapt på problemstillinger som vi kanskje burde. Årsaker til positiv oppfatning ligner mer på Windows enn forventet enkelt å bruke bare en blir fortalt hvordan «er jo bare å bruke det» pro Linux holdning blant noen En spesiell erfaring bør komme med som et lite tillegg her. En elev hadde skrevet et dokument i OpenOffice.org på Skolelinux og lagret dokumentet på sitt Novell hjemmeområde. Da vedkommende elev siden skulle åpne dokumentet sitt fra en Windowsmaskin fikk han problemer fordi dokumentet var i OASIS format, som er standard på OpenOffice.org. Eleven ble mektig irritert fordi han måtte tilbake til «norskrommet» for å kunne lagre filen i Microsoft Word format slik at han kunne åpne den andre steder. Dersom Windows maskinen hadde hatt OpenOffice.org installert eller OpenOffice.org på Skolelinux hadde vært s att til å lagre i Word format som standard ville ikke dette skjedd. itets anbefaling har hele tiden væ rt å utbre OpenOffice.org så mye som mulig ved skolen, men har overlatt dette til skolens egen vurdering fordi det faller utenfor pilotprosjektet. Lærernes erfaringene Læ rere har latt elevene væ re de aktive brukerne av Skolelinux i prosjektperioden. De læ rerne som har gitt tilbakemelding på å gjøre undervisning med Skolelinux som verktøy er generelt positive og tror løsningen har noe for seg. Læ rerne mener prosjektperioden har vært a ltfor kort til at elevene har fått venne seg til den nye løsningen og til å kunne trekke noen konklusjoner om hvordan Skolelinux er å bruke i vanlig undervisning. De føler ikke de har fått brukt Skolelinux nok fordi systemet har væ rt mye nede i prosjektperioden og det har væ rt ferieavvikling ved skolen. Oppsummering av andre fase Andre fase er gjennomført og resultatet er et datarom med Skolelinux som benyttes i den vanlige undervisningen ved Oscarsborg VGS. På grunn av overkommelige problemstillinger og for kort tid til å bli vant med det nye systemet har elevene generelt hatt en dårlig opplevelse av Skolelinux. Problemstillinger som fører til misnøye for lite opplær ing nedetid i prosjektperioden frykten for det ukjente Læ rerne er generelt positivt innstilt til å ta i bruk Skolelinux, men føler at det burde væ rt gjort en grundigere jobb med pilotprosjektet, spesielt med tanke på opplæ ring. Oppsummering av pilotprosjektet itet AS har gjennomført et Skolelinux pilotprosjekt i regi av Nordland fylkeskommune i samarbeid med Oscarsborg videregående skole. Skolelinux Nordland fylkeskommune side 12 av 16
Vi føler at vi har oppnådd målet med pilotprosjektet, som var å øke vår kompetanse på dataløsningen Skolelinux og finne svar på oppdragsgivers problemstillinger. Skolelinux' egnethet 1. Skolelinux' egnethet i de videregående skoler i Nordland itet konkluderer med at Skolelinux er velegnet til bruk i de videregående skolene i Nordland fylkeskommune. Dette sammenfaller med konklusjonen Statskonsult trakk i rapporten Erfaringer fra bruk av Skolelinux. i november 2003: «Skolelinux er et godt produkt for skoler, og tilfredsstiller i all hovedsak skolenes behov. Det er rimelig, stabilt og kan brukes sammen med ulike læ ringsplattformer og læ ringsportaler. Skolelinux på tynne klienter i et skolemiljø er rimeligere å anskaffe og drifte enn ulike Windows varianter.» 12 På tross av ikke utelukkende positive erfaringer fra dette pilotprosjektet vil vi driste oss til å anbefale Skolelinux for bruk i videregående skoler i Nordland. Skolelinux vil kunne dekke de grunnleggende behovene ved en videregående skole og andre behov vil kunne dekkes ved å supplere med godseid programvare der det er nødvendig. Bruk av eksisterende programvare 2. Bruk av eksisterende programvare i en Skolelinux løsning Eksisterende programvare, laget for å kjøre på Microsoft plattformer lar seg i hovedsak ikke kjøre på Skolelinux plattformen, men kan brukes ved å kombinere Microsoftløsninger med Skolelinux. Windows programvare i et Skolelinux miljø Microsoft Windows klienter Microsoft Windows Terminal Server miljø Oversikt over programvare som visstnok skal kunne kjøres i Linux miljø fins på amerikanske CodeWeavers hjemmeside 13. Firmaet utvikler fri programvare som lar deg kjøre Windows applikasjoner på Linux. Alternativer til Windows programvare finnes i Skolelinux prosjektets Linux veiviser 14. Skolelinux' evner til samspill 3. Samspill mellom Skolelinux og eksisterende dataløsninger Skolelinux leveres med et standard oppsett som tillater samspill med Windows løsninger. Vår utfordring besto i å sørge for samspill med Novell løsninger også, noe vi må kunne si å ha lykkes med. Vi brukte en teknisk sett enkel, men fungerende løsning på vår sammenkobling av Novell og Skolelinux. Ideelt sett ville vi sørget for automatisk synkronisering av brukerdatabasene mellom løsningene, men vi kom frem til at det ville væ re å skyte spurv med kanoner fordi en slik løsning ville kreve betydelig innsats og investering. Skolelinux Nordland fylkeskommune side 13 av 16
Avslutning OpenOffice.org er et separat emne, men likevel relevant i forhold til Skolelinux fordi det er standard kontorstøtteprogramvare på løsningen. Vi har imidlertid ikke gjort utprøvinger og tester i forhold til OpenOffice.org sin samspillsevne og vil derfor henvise til «OpenOffice.org på norsk» prosjektet 15 for informasjon om dette. itet mener Skolelinux løsningen har gode evner til samspill med andre dataløsninger. itets kommentar For Oscarsborg videregående skole sin del kan pilotprosjektet med Skolelinux trygt sies å ha væ rt en blandet opplevelse. Det har væ rt problematisk og mange misfornøyde brukere. Vi tar selvkritikk for at vi ikke klarte å gi brukerne en bedre opplevelse av Skolelinux og gjør oppmerksom på at brukernes gjennomgående negative opplevelse ikke er et resultat av Skolelinux' uti lstrekkelighet eller manglende evne til å fungere som forventet. Etter vårt syn burde pilotprosjektet væ rt bedre planlagt og tilrettelagt i fellesskap før vi satte løsningen i drift. Dersom skolens ansatte hadde væ rt mer tilstedeværend e i pilotprosjektet og gitt sitt bidrag ved å lær e opp elevene og gjøre tiltak for å unngå rot dokumentformater, som å ta i bruk OpenOffice.org på hele skolen, ville brukeropplevelsen kunne blitt bedre. Med tanke på måloppnåelse har vi utført det oppdraget vi ble satt til; å finne ut om Skolelinux egner seg på de videregående skolene i Nordland. Vi gjør nok en gang oppmerksom på at dette også har vært et pilotprosjekt for itet AS og dette er noe både oppdragsgiver og skolen ble gjort klar over innledningsvis. Konklusjon Skolelinux egner seg godt i Nordland fylkeskommunes videregående skoler. For et optimalt resultat vil vi anbefale å følge Skolelinux modellen, det vil si bruke Skolelinux så mye som mulig og i det ferdig designede oppsettet. Det vil være fæ rre problemer med samspill mellom løsninger dersom en faser ut Novell eller Windowsløsninger til fordel for Skolelinux og kun bruker Windows der en absolutt må. Vi vil fremdeles, og med forsterket oppfatning, anbefale en fullstendig overgang til OpenOffice.org. Dette kan væ re et første ledd i overgangen til Skolelinux fordi brukerne siden vil kjenne igjen den programvaren de bruker mest, på tvers av ulike plattformer. Eksisterende programvare vil fungere i et Skolelinux-miljø På tross av at Skolelinux ikke selv vil kunne kjøre den programvare som ikke lar seg bytte ut med fri programvare er det fullt mulig å få dekket hele programvarebehovet ved å bruke Windows klienter eller terminaltjenere som en del av en totalløsning der Skolelinux er premisslegger og viktigste element. Skolelinux samspiller godt med andre dataløsninger Skolelinux leveres med støtte for Windows spesifikke kommunikasjonsprotokoller og kan derfor samspille med Windows, både klienter og tjenere. Skolelinux Nordland fylkeskommune side 14 av 16
I tillegg har vi utviklet en metode for å opprette samspill mellom Skolelinux og Novell. OpenOffice.org sørger for at Skolelinux har et tilfredsstillende samspill med markedsdominerende kontorstøtteverktøy. Skolelinux Nordland fylkeskommune side 15 av 16
1 Referanser og henvisninger itet AS: http://www.itet.no/ 2 Skolelinux' utviklernettsted: http://developer.skolelinux.no/ 3 Skolelinux' testskoler: http://www.skolelinux.no/testskoler.php 4 Skolelinux' artikkelsamling: http://developer.skolelinux.no/artikler.html 5 Definisjonen av fri programvare: http://www.gnu.org/philosophy/free sw.no.html 6 Skolelinux' nettsted: http://www.skolelinux.no/ 7 OpenOffice.org på norsk nettstedet: http://www.openofficeorg.no/ 8 Feil i Skolelinux som førte til problemer med tynne klienter: http://bugs.skolelinux.no/show_bug.cgi?id=286 9 Lokal diskettstasjon, uansett klienttype: http://www.skolelinux.no/~ringe/slxhowto localfloppy.html 10 Tilgang til hjemmeområder på Novell fra Skolelinux: http://www.skolelinux.no/~ringe/slxhowto novellhome.html 11 Ofte stilte spørsmål om POSIX standarden: http://www.opengroup.org/austin/papers/posix_faq.html 12 Statskonsults «Erfaringer fra bruk av Skolelinux»: http://developer.skolelinux.no/rapporter/statskonsult_2003_24.pdf 13 CodeWeavers kompatibilitetsoversikt: http://www.codeweavers.com/site/compatibility/ 14 Linux veiviseren: http://www.linuxsignpost.org/ 15 Prosjektet «OpenOffice.org på norsk» http://www.openofficeorg.no/