Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS
Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet 1:... 6 Lokalitet 2:... 7 Lokalitet 3:... 8 Lokalitet 4:... 9 Lokalitet 5:... 9 Lokalitet 6... 10 Lokalitet 7:... 11 Lokalitet 8:... 12 Nordre Grøven... 14 Lokalitet 1:... 14 Lokalitet 2:... 15 Lokalitet 3:... 16 Lokalitet 4:... 17 Lokalitet 5:... 17 Lokalitet 6:... 17 Midtre Grøven... 19 Lokalitet 1:... 19 Lokalitet 2:... 20 Kvitmyrsbekken... 21 Lokalitet 1:... 21 Lokalitet 2:... 22 Lokalitet 3:... 22 Lokalitet 4:... 22 Lokalitet 5:... 23 Lokalitet 6:... 23 Vedlegg 1 Prinsippskisse for utlegging av gytegrus Vedlegg 2 Prinspippskisse for utlegging av steingrupper 2
Bakgrunn I 1992 dokumenterte Haugen & Rygg naturlig rekruttering av ørret i 27 av 40 undersøkte tilløpsbekker til Aursjømagasinet. I mange av bekkene er imidlertid tettheten av yngel lav. I to rapporter utgitt ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland (Haugen & Rygg 1992 og Haugen m.fl 1999) beskrives ulike biotoptiltak som kan øke rekrutteringen i bekkene. I et møte mellom Lesja fjellstyre, Fylkesmannen og Statkraft i 2004 ble de ulike tiltakene gjennomgått. Det ble her konkludert med at aktiviteten i første omgang skal konsentreres om noen modellbekker med enkle tiltak og moderate landskapsmessige inngrep (ikke bruk av maskin og fossenedskyting). Aktuelle tiltak kan deles inn i følgende modelltyper: 1. Utosrydding 2. Fosseendring 3. Enkle habitattiltak som skjul, terskler, kulper og utlegging av gytegrus. Basert på rapportene fra 1992 og 1999 ble det valgt ut 8 bekker som var aktuelle for gjennomføring av biotoptiltak. Disse bekkene er Lomtjørnsbekken. Navnløsbekk nr 10, Nordre Grøven, Navnløsbekk nr 13, Midtre Grøven, Kvitmyrsbekken, Krokåtbekken og Søndre Grøven. På oppdrag fra Statkraft Energi AS undersøkte Naturkompetanse AS disse bekkene høsten 2005. I denne planen er det beskrevet detaljer for biotoptiltak i 4 av bekkene som ble vurdert som best egnet for gjennomføring av modelltypene. For at tiltakene skal være mest mulig kostnadseffektive, foreslås det at de ulike modelltypene kombineres i samme bekk. Vi forslår at det gjennomføres følgende: Navnløsbekk nr 10: Modelltype 1 og 3 Kvitmyrsbekken: Modelltype 1 og 3 Midtre Grøven: Modelltype 2 og 3 Nordre Grøven: Modelltype 2 og 3 3
Områdekart a) b) Figur 1. Oversikt over Aursjømagasinets opprinnelige inndeling (a) samt høydeprofil (b) (Haugen og Rygg 1994). Magasinets tilløpsbekker er påført nummer og finnes på liste under. 4
Navn på Aursjømagasinets tilløpsbekker (fig.1). 1. Navnløs 2. Navnløs 3. Navnløs 4. Vangsåa 5. Navnløs 6. Navnløs (Gåsbubekken) 7. Merra 8. Lomtjørnbekken 9. Navnløs 10. Navnløs 11. Navnløs (n. Fiskevikbekken) 12. Navnløs (s. Fiskevikbekken) 13. Navnløs 14. Kvita og Svaningi 15. Kvitmyrbekken 16. Sørhella 17. Fleskesteinbekken 18. Storlibekken 19. Navnløs 20. Søre Grøven 21. Midtre Grøven 22. Nordre Grøven 23. Geitåa 24. Krokåtbekken (Sæterbekken) 25. Navnløs 26. Navnløs 27. Navnløs 28. Navnløs 29. Åttetallstjørnbekken 30. Skjellbreida 31. Krøslibekken 32. Fattigbekken 33. Navnløs 34. Navnløs 35. Navnløs 36. Navnløs 37. Navnløs 38. Navnløs 39. Turaren 40. Navnløs 5
Navnløs bekk nr 10 I utløpsområdet renner bekken gjennom berg og grovt substrat. Innimellom finner en her noen småkulper med gytesubstrat. Bekken er i dette området omlag 1 meter bred. Et omlag 70 meter langt strekk ovenfor er så godt som stillestående, men ovenfor dette er det et fint gyteområde bestående av kulper og stryk med en del gytegrus i substratet. Bekken er her 0,5-3 meter bred. Omlag 300 meter fra utosen hindrer en foss videre oppgang for fisk. Området ovenfor hinderet er lite interessant som gyteområde. Bekken kan være litt vanskelig tilgjengelig for fisk ved lav vannstand på grunn av hindringer i utosområdet. Bekken har i dag et areal på ca 400 kvadratmeter som er tilgjengelig for ørret fra Aursjømagasinet. De planlagte tiltakene vil ikke øke arealet, men føre til økt tilgjengelighet og habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 8 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V 6904118-0485328 Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen renner bekken gjennom blokk og stor stein som kan hindre oppgang av fisk ved lav vannføring (bilde 1). Tiltak: Flytting av stein og kanalisering av vannstrøm. Ved å flytte steiner vil man kunne lette oppvandringen for fisk i bekken. Ved å plassere steiner i en kanal vil man konsentrere vannstrømmen slik at fisken får nødvendig dybde og vannmengde til å svømme oppover bekken. Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre gjennom reguleringssonen. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte de største steinene. 6
Bilde 1. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). Lokalitet 2: UTM 32v 6904090-0485342 Område: Ved utløp Beskrivelse: Ved HRV danner en tversgående blokk en terskel som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannføring (bilde 2). Tiltak: Utlegging av stor stein for å konsentrere strøm over terskel Redskap: Spett evt. traktor eller liten gravemaskin Kommentar: Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Tiltaket kan trolig gjennomføres med muskelkraft og spett, men det vil være en klar fordel dersom man kan bruke en traktor eller liten gravemaskin til å flytte steinene. Bilde 2- Lokalitet 2 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 7
Lokalitet 3: UTM 32 V 6904072-0485334 Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 1-1,5 meter bred. Den fungerer trolig som både gyte- og overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og berg. Dybden er her 0,3 m. Ved midten av kulpen består substratet av grov grus, sand og berg. Dybden her er 0,7 meter. I utløpet av kulpen består substratet av grov grus, mellomstor stein, sand og berg. Dybden her er 0,3 meter (bilde 3). Tiltak: Utlegging av gytegrus og grupper med stor stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. I tillegg til grus blandes det inn noe større stein (10-20 cm) og blokker (40-60 cm). Hensikten med dette er å stabilisere gytegrusen og skape strømforhold som motvirker sedimentering. Blokkene plasseres på øvre del av gytegropa og graves ned slik at de forankres på stedet. For å ikke heve vannstanden, kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen før gytegrusen legges. Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra området sydøst for Gautsjøen (bilde 4) der det ligger store mengder grus og sand. Et annet alternativ er å hente grus fra området ved lokalitet 8 (bilde 5) der bekken har lagt opp grus og sand. Denne grusen kan brukes som gytegrus dersom den siles for sand og sorteres til egnet størrelse (6-60 mm). Stor stein kan trolig hentes fra strandsonen. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 3. Lokalitet 1 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (venstre) og etter tiltak (høyre). 8
Bilde 4 (venstre) og 5 (høyre). Bilde 4 viser område sydøst for Gautsjøen der det finnes store grusforekomster som kan brukes som gytegrus. Bilde 5 viser område ved navnløsbekk nr 10 der bekken har lagt opp store mengder grus og sand. Grusen kan brukes som gytegrus hvis den siles for sand. Lokalitet 4: Fra UTM 32 V 6904072-0485334 til 6904049-0485284 Område: Sakteflytende parti på ca 55 meter Beskrivelse: Bekken renner rolig gjennom et flatt myrområde. Substratet er lite variert og består for det meste av sand. Tiltak: Utlegging av grupper med stor stein. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stor stein (30-60 cm) vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V 6904049-0485284 Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 9 meter lang og 3-6 meter bred. Den fungerer trolig som både gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av mellomstor stein. Dybden er 0,4 meter. Ved midten av kulpen består substratet av mellomstor stein, grus og sand. Dybden er 1,2 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av sand, silt og noe stor stein. Dybden er 1,2 meter (bilde 6). Tiltak: Flytte stein i innløp og kanalisere strømmen. Legge ut grus og grupper av stein i kulpen. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stor stein vil forbedre skjulmuligheten for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 9
Bilde 6. Lokalitet 5 i navnløs bekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst) Lokalitet 6: UTM 32 V 6904054-0485275 Område: Liten kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 3 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig som overvintringsområde for ørreten i bekken. Substratet består av stor stein og blokk. Mye begroing av mose indikerer lite løsmassetransport. Dybden er 0,3-0,4 meter (bilde 7). Tiltak: Flytte blokker for å gjøre kulp dypere, legge ut grus. Redskap: Trillebår, spett og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke gytearealet i bekken. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 10
Bilde 7. Lokalitet 6 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 7: UTM 32 V 6904052-0485257 Område: Stor kulp Beskrivelse: Kulpen er ca 5 meter lang og 3 meter bred. Den fungerer trolig både som gyteog overvintringsområde for ørreten i bekken. Ved innløpet til kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,5 meter. Ved midten av kulpen består substratet av stor stein, sand og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter. Ved bakre del av kulpen består substratet av stor stein og blokk. Dybden er 0,6-0,7 meter (bilde 8). Tiltak: Legge ut gytegrus i innløp og utløp. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. 11
Bilde 8. Lokalitet 7 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 8: UTM 32 V 6904049-0485168 Område: Kulp ved foss Beskrivelse: Kulpen er ca 15 meter lang og 3 meter bred I kulpen har bekken lagt opp store mengder sand og grus (bilde 9). Dette gjør at bekken her er svært grunn og med få skjulmuligheter. Tiltak: Grave kanal for å konsentrere strøm. Legge ut stein for å skape skjul og strøm. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 12
Bilde 9. Lokalitet 8 i navnløsbekk nr 10 før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 13
Nordre Grøven Bekken er 0,5-3 meter bred. Den har mange dype kulper (opp til 1,5 meter). Terrenget bekken renner i er preget av åpen bjørk- og buskvegetasjon og noe myr. Substratet domineres av fin usortert grus og stein. Enkelte områder er det en del silt i substratet. Bekken er i dag ikke tilgjengelig for ørreten i Aursjømagasinet når magasinet er tappet under HRV. Det største hinderet er i utosen i form av en liten foss som renner over berg og gjør bekken uttilgjengelig for fisk. Bekken har mange fine gyteområder og ser ut til å ha en stabil vannføring. De planlagte tiltakene vil føre til at et areal på omlag 1500 kvadratmeter blir tilgjengelig. I tillegg vil tiltakene øke kvaliteten på arealet. Fisken vil trolig kunne vandre mer enn en kilometer ved middels vannføring. Estimert årlig yngelproduksjon som følge av arealutvidelse er 2250 (Haugen mfl 1999). I tillegg kommer en eventuell økning som følge av økt habitatkvalitet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V 6906365-0485063 Område: Foss ved utløp Beskrivelse: I utløpet renner bekken i en liten foss som hindrer oppgang av fisk dersom magasinet ikke er fylt helt opp til HRV (bilde 10). Fossen er kun 1-2 meter høy, men er bratt og renner over berg. Tiltak: Fjerne deler av berget slik at fossen blir mindre bratt. Ved å lage kulper og stryk kan det bli mulig for fisk å vandre opp i bekken når magasinet er nedtappet. Redskap: Sprengstoff eventuelt slegge og spett. Kommentar: Fossen renner over berg, og det vil trolig bli vanskelig å lage nytt løp uten å sprenge berget. Fossen ligger i reguleringssonen, og sprengningen vil derfor ikke medføre terrengskader utenom denne. Hvis fossen blir sprengt vekk, vil bekken bli tilgjengelig for ørreten i Aursjømagsinet. Dersom det ikke blir gitt tillatelse til å sprenge fossen, bør det gjøres forsøk på å forandre løpet med slegge og spett. Dette ansees imidlertid å bli svært vanskelig da bekken renner over fast berg. 14
Bilde 10. Lokalitet 1 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V 6906390-0485083 Område: Kulp rett over utos. Beskrivelse: Stor kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Tiltak: Rydde løp i elva oppover. Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Konsentrering av strøm vil hjelpe gytefisk med å vandre opp i kulpen. Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 15
Lokalitet 3: UTM 32 V 6906436-0485122 Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Substratet består for det meste av sand og berg (bilde 11). Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Bilde 11. Lokalitet 2 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 16
Lokalitet 4: UTM 32 V 6906479-0485127. Område: Strekning mellom lokalitet 3 og 5 Beskrivelse: Relativt stilleflytende del av bekken. Substrat i bekk preget av mye berg og stein i nedre deler. Noe sand og grus lenger opp. Overhengende kantvegetasjon av bjørk. Tiltak: Legge ut stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. Lokalitet 5: UTM 32 V 6906488-0485133 Område: Kulp Beskrivelse: Stor og dyp kulp som kan fungere som gyte- og oppvekstområde for yngel. Noe gytegrus i utkanten av kulpen. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein i dype partier. Redskap: Spade og trillebår. Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. Lokalitet 6: UTM 32 V 6906543-0485253 Område: Strekning med flere små fosser Beskrivelse: Strekningen har flere gode gyteplasser med fin gytegrus. Noen små fosser kan imidlertid vanskeliggjøre oppvandring for fisk ved lav vannføring (bilde 12) Tiltak: Flytte og legge ut steiner for å konsentrere vannstrømmen. Alternativt forsøke å grave nytt løp. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket vil lette oppvandringen av fisk til gyteplassene på oversiden. Tiltaket utføres med håndkraft, men dersom det blir nødvendig å grave nytt løp vil dette medføre noe skader på terrenget umiddelbart nær bekken. 17
Bilde 12. Lokalitet 6 i Nordre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). 18
Midtre Grøven Bekken renner gjennom tett bjørkeskog med mye undervegetasjon i relativt slakt terreng. Substratet domineres av grus med noe berg innimellom. Enkelte sakteflytende strekninger mangler gytesubstrat. Bekken er 1-3 meter bred og kulpene opp til 1 meter dype. Gyteforholdene i bekken må sies å være særdeles gode. Bekken er stort sett tilgjengelig for fisken i Aursjømagasinet dersom ikke vannstanden er veldig lav. Omlag 400 meter oppe i bekken er det en foss som vanskeliggjør videre oppvandring. Ovenfor fossen er det et flere hundre meter lang strekning med gode gyteforhold. Det finnes ørret ovenfor fossen, men det er usikkert om dette er stasjonær bekkeørret eller fisk fra magasinet. I denne bekken er det planlagt tiltak på 2 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V 6906154-0485527 Område: Foss Beskrivelse: Fossen er omlag 1 meter høy og renner over glatt berg. Kulpen under fossen er svært grunn. På den ene siden av fossen renner bekken i en smal kanal (bilde 13). Tiltak: Forsøke å heve vannspeilet i kulpen under foss ved å legge ut stein. Utvide kanalen på den ene siden. Bruke stein på oversiden til å konsentrere vann i kanalen. Redskap: Spett og spade. Kommentar: Tiltaket utføres med håndkraft, men vil muligens medføre noe graving for å utvide kanalen på den ene siden. Dette vil føre til mindre skader i terrenget umiddelbart nær bekken. 19
Bilde 13. Lokalitet 1 i Midtre Grøven før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V 6906149-0485527 Område: Strekning over foss Beskrivelse: Bekken renner relativt sakte. Substrat er varierende med grus, grov grus, liten stein, berg. En del begroing på steinene. Tiltak: Legge ut stor stein og grave ut kulper. Redskap: Trillebår og spade. Kommentar: Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk. Graving av kulper vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av steingrupper. 20
Kvitmyrsbekken Bekken renner gjennom et myrområde med lite kantvegetasjon. Den har lite fall og jevn vannstand gjennom året. Gyte- og oppvekstvilkårene for ørret er gode, men noen av kulpene er litt grunne for overvintring. Fisken kan vandre omlag 1 kilometer opp i bekken fra utløpet. I utosområdet deler bekken seg i flere små løp. Ved lite vann i magasinet, vil dette området utgjøre en hindring. I denne bekken er det planlagt tiltak på 6 lokaliteter. Lokalitet 1: UTM 32 V 6900965-0489509 Område: Fra utløp og ca 50 meter nedover i reguleringssonen. Beskrivelse: I reguleringssonen består substratet for det meste av grus og sand. Dette gjør at bekken deler seg i flere grunne løp som kan vanskeliggjøre oppvandring ved lav vannstand (bilde 14). Tiltak: Grave en dyp kanal i reguleringssonen og steinsette denne for å hindre erosjon. Redskap: Liten gravemaskin. Kommentar: Kanalen vil virke som et strømløp som sikrer tiltrekkelig dybde slik at fisken kan vandre opp i bekken. Tiltaket må utføres maskinelt pga de store mengdene grus, sand og stein som må flyttes. Lokaliteten ligger i reguleringssona som er allerede er sterkt preget av reguleringen, og vil således ikke medføre landskapsmessige inngrep. Ettersom magasinet skal tappes ned i forbindelse med reparasjon av dam i 2006, vil en lang strekning der bekken renner gjennom reguleringssonen være tørrlagt. Det bør derfor være mulig å kjøre maskinen gjennom reguleringssonen. 21
Bilde 14. Lokalitet 1 i Kvitmyrsbekken før tiltak (øverst) og etter tiltak (underst). Lokalitet 2: UTM 32 V 6900795-0489498 Område: Kulp under liten foss Beskrivelse: Kulpen er relativt grunn med substrat bestående av grus, sand og stein. Tiltak: Grave kulpen dypere Redskap: Spade Kommentar: Tiltaket vil skape flere oppholdsplasser for fisken om vinteren. I tillegg vil det lette oppvandring for fisk opp fossen i enden av kulpen. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Lokalitet 3: UTM 32 V 6900774-0489503 Område: Strekning på oversiden av lokalitet 2 Beskrivelse: Relativt stilleflytende strekning med enkelte strykpartier og kulper. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 4: UTM 32 V 6900731-0489497 Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 22
Lokalitet 5: UTM 32 V 6900715-0489468 Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyteområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus. Lokalitet 6: UTM 32 V 6900701-0489450 Område: Kulp Beskrivelse: Kulpen kan fungere som gyte- og oppvekstområde. Substrat bestående av sand, mellomstor stein, stor stein og berg. Tiltak: Legge ut gytegrus og stor stein.. Redskap: Trillebår og spade Kommentar: Utlegging av gytegrus vil øke areal og kvaliteten på gyteområdet. Utlegging av stein vil skape skjulmuligheter for ungfisk Tiltaket kan utføres med håndkraft, og vil ikke medføre varige spor i terrenget utenom bekken. Grus kan hentes fra utosområdet. Se vedlegg 1 og 2 for beskrivelse av prinsipper for utlegging av gytegrus og steingrupper. 23
Prinsipper for utlegging av gytegrus Plassering av gytegrus krever mer enn kun riktig kornfordelingskurve. Andre forhold som må tas med i betraktningen er: sedimentbelastning oppstrøms hvor mange % fint sediment (< 1 mm) som ligger på eksisterende gyteplasser (bør være mindre enn 10%) det må blandes inn noe større stein, 10-20 cm, på gyteplassene for å oppnå bedre stabilitet. I tillegg stabiliseres gyteplassen av et par blokker (minimum 40 cm diameter). Dette vil også gi skjul for gytefisken på gyteplassen skaper skjul og standplasser for fisken ved gyting vannføringen på de aktuelle gyteplassene må være tilstrekkelig selv ved lavvannsføring vanndypet på gyteplassene må være tilstrekkelig gyteplassene må planlegges slik at det er tilstrekkelig gjennomstrømning av vann inne i grusen Elvebredden Vannets strømlinjer gjennom ny gytegrus Gytegrus Stor stein som legges for å stabilisere gytegrusen og skape bedre gjennomstrømning "Gammel" elvebunn Tykkelsen på gruslaget er normalt: 30-50 cm, men avhengig av lokale forhold der grusen skal plasseres. For ikke å heve vannstanden for mye kan det være nødvendig å grave vekk noe av den opprinnelige elvebunnen og etterfylle med gytegrus. Standarder for gytegrus som brukes ved rehabiliteringsarbeider i USA og Danmark. Det anbefales å bruke en fordelingskurve som er tilnærmet lik idealkurven. Gjennomsnitts grusstørrelse beregnes på bakgrunn av erfaringer med hvor stor gytefisken(hunnfisken) normalt er i det enkelte vassdrag. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Idealkurve Feltdata Størrelsesgrupper for gytegrus 3,21-6,4 cm 1,61-3,2 cm 0,81-1,6 cm 0,4-0,8 cm NJFF - Akershus
Plassering av steingrupper Vannstrøm Mulige erosjonspunkt som bør sikres med stein eller kantvegetasjon Gytegrusen legger seg ofte her Sedimentering (sand, silt og fin grus) i innersvinger og bak store steiner Plassering av stein og steingrupper. Steinene bør graves litt ned i grusen (10-20 cm). Avstanden mellomstein i grupper må avpasses etter strømforholdene på stedet slik at vannstrømmen blir sterk nok til å holde grusen mellom steinene fri for sediment.. Når steingruppene plasseres på saktflytende partier, f.eks. i en kulp, bør det legges opp grov grus /små stein (10-20 cm diameter) rundt steingruppen slik at det dannes hulrom som yngelen kan bruke som skjul. Steinstørrelse Minimum 30 cm minste diameter Bør være 50-60 cm i minste diameter Symboler Erosjonspunkter Sedimentering Gytegrus Stein NJFF - Akershus