Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner Foto: Atle Rustadbakken

Transkript

1 Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner 2003 Foto: Atle Rustadbakken Naturkompetanse AS, oktober 2003

2 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel Gyteregistreringer under HRV i Aursjømagasinets innløpselver, Lesja og Nesset kommuner 2003 Forfatter(e) Tomas Westly Oppdragsgiver(e) Statkraft SF Naturkompetanse rapportserie ISSN Fagområde ISBN Fisk og fersvann Geografisk område Oppland/Møre og Romsdal Oppdragsreferanse Sjur Gammelsrud Dato Sider 17 Pris Distribusjon Trykket Kr 100,- Sammendrag Aursjømagasinet ligger i Lesja kommune i Oppland og i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Magasinet ble bygd i 1954, og innebar oppdemming av tre innsjøer; Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. Den totale reguleringshøyden er 28,7 meter. Den store reguleringshøyden har ført til at reguleringssonen er sterkt utvasket og består i stor grad av bart fjell og steinmasser. Det finnes imidlertid også store mudder- og sandbanker på flatere og mindre eksponerte steder. Magasinet har i overkant av 50 tilløpsbekker. Det finnes to fiskearter i Aursjømagasinet; ørret og harr. Som følge av oppdemminga forsvant 70-80% av det tilgjengelige gytearealet for ørreten. I 1956 ble det satt i gang fiskeutsettinger i Aursjømagasinet som avbøtende tiltak etter neddemming av viktige gyte- og oppvekstområder. Fra 1963 har det vært et utsettingspålegg på stk 1-somrig ørret. Det er gjort flere evalueringer av tilslaget gjennom fangstregistreringer og fiskebiologiske undersøkelser de siste 30 årene. Disse presenterer grovt sett en utvikling der avkastningen synes å ha holdt seg nokså stabil samtidig som at settefiskandelen i fangsten er redusert fra ca 50 % omkring 1980 til kun 10,5 % i Dette tyder på at selv om den naturlige rekrutteringa av ørret til Aursjømagasinet sannsynligvis er vesentlig redusert som følge av oppdemmingen, synes den å være større enn det som tidligere har vært antatt. En mulig forklaring på dette kan være at det forekommer gyting under HRV i selve magasinet. For å påvise eventuell gyting i de gamle elveløpene mellom HRV og utløp i magasinet, ble det juni 2003 gravd i substratet i 11 av Aursjømagasinets innløpselver. Det ble funnet ørretegg under HRV i 5 av de undersøkte elveløpene. Alle eggene som ble funnet under HRV var imidlertid døde, og det ble kun funnet kun én levende plommesekkyngel. Substratet i flere av de undersøkte elveløpene under HRV hadde et stort innslag av sand og organisk materiale og er derfor trolig lite egnet for gyting. Når det allikevel forekommer gyting i de gamle elve-/ bekkeinnløpene i reguleringssonen, kan dette skyldes stor konkurranse om begrensede gyteområder i elvene over HRV eller at ørreten ikke klarer å vandre opp i elvene når magasinet er tappet ned. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det foregår gyting i de gamle elve-/ bekkeinnløpene i reguleringssona, men at dette mest sannsynlig bidrar minimalt til produksjonen av ørret i magasinet. Emneord Reguleringsmagasin, ørret (Salmo trutta), gyting Keywords Hydropower reservoir, brown trout (salmo trutta), spawning Tomas Westly Naturkompetanse Johannes Holmen Faggruppe 1

3 Forord I 2002 utførte cand. scient. Atle Rustadbakken og cand. scient. Tomas Westly i Naturkompetanse AS en fiskebiologisk undersøkelse i Aursjømagasinet på oppdrag fra Statkraft SF (Naturkompetanse Rapportserie ). Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en økologisk status for fiskesamfunnet i Aursjømagasinet. Gyteregistreringen under HRV i Aursjømagasinets innløpselver i 2003 har vært en videreførelse av undersøkelsen fra i fjor. Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke om det forekommer gyting under HRV i innløpselvene, og i så fall i hvilken grad dette bidrar til den naturlige rekrutteringen av ørret i Aursjømagasinet. Resultatene og tilrådningene i rapportene fra de to undersøkelsene vil bli brukt i en pågående prosess der det nåværende utsettingspålegget for ørret skal evalueres. Naturkompetanse AS vil delta i denne prosessen sammen med representanter fra forvaltningsmyndighetene, Statkraft SF og fjellstyrene i området. Vi håper at man gjennom dette vil komme til enighet om framtidige kompensasjonstiltak som på best mulig måte vil bøte på de skadene reguleringen har påført fiskesamfunnet i Aursjømagasinet. 2

4 INNHOLD 1 BAKGRUNN OMRÅDEBESKRIVELSE METODER RESULTATER SØNDRE GRØVEN MIDTRE GRØVEN NORDRE GRØVEN SKJELLBREIDA GEITÅA FLESKSTEINBEKKEN SØRHELLA TURAREN VANGSÅA MERRA KVITA/SVANINGI VURDERING AV RESULTATENE KONKLUSJON LITTERATUR

5 1 BAKGRUNN Aursjømagasinet inngår i Statsreguleringen av Aura og Lilledalsvassdraget med overføring av Aura til Lilledalsvassdraget. Konsesjon for regulering ble gitt i Kongelig resolusjon av Aursjømagasinet danner det øverste vannreservoaret til Osbu kraftstasjon ved Osbusjøen og Aura kraftstasjon i Sunndalsøra. Gjennom konsesjonsvilkårene er det hjemmel for pålegg om fiskeutsetting som avbøtende tiltak etter neddemming av viktige gyte- og oppvekstområder for ørret. Fiskeutsettinger i kompensasjonsøyemed ble igangsatt i 1956, og frem til 1963 ble det årlig gitt et pålegg om utsetting av stk 1-somrig ørret. Etter dette har pålegget vært permanent. Det er gjort flere evalueringer av tilslaget gjennom fangstregistreringer og fiskebiologiske undersøkelser de siste 30 årene. Disse presenterer grovt sett en utvikling der avkastningen synes å ha holdt seg nokså stabil samtidig som at settefiskandelen i fangsten ble redusert fra ca 50 % omkring 1980 til ca 20 % omkring 1990 (Mortensen, 1989; Aass, 1990; Haugen og Rygg, 1994). En ny undersøkelse i 2002 avdekket en settefiskandel på kun 10,5 % (Rustadbakken, 2003). Dette tyder på at til tross for at den naturlige rekrutteringa av ørret til Aursjømagasinet sannsynligvis er vesentlig redusert som følge av oppdemmingen, synes den å være større enn det som tidligere har vært antatt. Innsjøgyting på stillestående vann er påvist i flere norske innsjøer (Jensen 1963, Sægrov 1990, Brabrand m. fl., 2002). En mulig forklaring på den høye andelen naturlig rekruttert ørret i Aursjømagasinet kan være at det forekommer gyting under HRV i selve magasinet. Dette kan skje i de gamle elve-/ bekkeinnløpene i reguleringssonen, eller i de neddemte elveløpene mellom de opprinnelige innsjøene i magasinet. Haugen og Vøllestad (1996) undersøkte elveløpene i fem store innløpselver under HRV i Aursjømagasinet og fant bare ett egg og én plommesekkyngel i en av dem (Haugen og Vøllestad, 1996). I 1997 fant imidlertid Haugen mange plommesekkyngel i Midtre Grøven omlag 3 meter under HRV (Haugen, Doseth m. fl., 1999). Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke om det forekommer gyting under HRV i innløpselvene, og i så fall i hvilken grad dette bidrar til den naturlige rekrutteringen av ørret i Aursjømagasinet. 4

6 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Aursjømagasinet ligger i Lesja kommune i Oppland og i Nesset kommune i Møre og Romsdal (fig. 1). Magasinet ble bygd i 1954, og innebar ei oppdemming av tre innsjøer; Gautsjøen, Grynningen og Aursjøen. Disse lå opprinnelig henholdsvis 851, 837,5 og 831 m o.h. Høyeste regulerte vannstand (HRV) er 856 m o.h., mens laveste regulerte vannstand (LRV) i Aursjømagasinet er på 827,3 m o.h. Dette gir en reguleringshøyde på 28,7 m i Aursjødelen. LRV for Grynningen er 837,5 og LRV for Gautsjøen er 843,5. Vanligvis tappes ikke magasinet i Gautsjøen ned under kote 851,0. Ved HRV er magasinet 24 km langt, har maksimaldybde på 67 m og dekker et areal på 33,7 km2. Ved LRV er arealet 5,92 km2 (Eklo, 1993). Aursjømagasinet drenerer et nedbørsfelt på 506,7 km 2. Magasinet er vanligvis på topp i månedsskiftet juli-august med en vannstand nær HRV. Under ørretens gyteperiode i september er vannstanden vanligvis 0-4 m under HRV. Fra oktober og utover vinteren tappes magasinet gradvis ned mot en bunn i månedsskiftet april-mai som normalt ligger ca 10 m over LRV. Berggrunnen i nedbørsfeltet tilhører det Romsdalske grunnfjellsområdet, som hovedsakelig består av gneis/granittiske bergarter med noe innslag av kvartsitter i sør. Dette er tungt forvitrende bergarter som gir grunnlag for et surt jordsmonn. Løsmassene i området stammer hovedsakelig fra moreneavsetninger. Dette virker positivt på vannkvaliteten i deler av nedbørsfeltet. Årsnedbøren i området ligger på mm, minst i sørøst og mest i nordvest. I fjellområdene omkring, som når opp i høyder over 1800 m o.h., ligger årsnedbøren på mm (Statens Kartverk, 1996). Mye av nedbøren faller som snø. Det finnes flere mindre isbreer i området samt store snøfonner som ligger langt utover sommeren. Den store reguleringshøyden har ført til at reguleringssonen er sterkt utvaska og består i stor grad av bart fjell og steinmasser. Det finnes imidlertid også store mudder- og sandbanker på flatere og mindre eksponerte steder. Bassenget har i overkant av 50 tilløpsbekker. I de områdene hvor erosjonen har virket sterkt, renner bekkene i fosser eller gjennom steinurer i reguleringssonen. Det finnes to fiskearter i Aursjømagasinet; ørret og harr. Ut i fra fangstdata ser det ut til at ørretbestanden er noe større enn harrbestanden. Som følge av oppdemminga forsvant % av det tilgjengelige gytearealet for ørreten (Haugen og Rygg, 1992). Det var spesielt elvene mellom de opprinnelige vannene som ble berørt av reguleringen. Disse områdene utgjorde viktige gyte- og oppvekstområder for ørreten før oppdemminga. Harren, som er en vårgyter, bruker fremdeles disse områdene til gyting mens vannstanden fremdeles er lav i magasinet. Det største fiskeuttaket fra bassenget blir gjort med garn. Minste tillatte maskevidde er 35 mm, og fisket utføres i perioden 10. juni 10. september. Under harrgytinga i juni utføres det et spesielt fiske med håv etter den gytende fisken. Dette, sammen med vanlig sportsfiske, er fritt for alle mot kjøp av fiskekort. Stangfiske er imidlertid lite utbredt da sjøen er stor og fisketettheten liten. 5

7 a) b) Figur 1. Oversikt over Aursjømagasinets opprinnelige inndeling (a) samt høydeprofil (b) (Haugen og Rygg 1994). Magasinets tilløpsbekker er påført nummer og finnes på liste under. 6

8 Navn på Aursjømagasinets tilløpsbekker (fig.1). 1. Navnløs 2. Navnløs 3. Navnløs 4. Vangsåa 5. Navnløs 6. Navnløs (Gåsbubekken) 7. Merra 8. Lomtjørnbekken 9. Navnløs 10. Navnløs 11. Navnløs (n. Fiskevikbekken) 12. Navnløs (s. Fiskevikbekken) 13. Navnløs 14. Kvita og Svaningi 15. Kvitmyrbekken 16. Sørhella 17. Fleskesteinbekken 18. Storlibekken 19. Navnløs 20. Søre Grøven 21. Midtre Grøven 22. Nordre Grøven 23. Geitåa 24. Krokåtbekken (Sæterbekken) 25. Navnløs 26. Navnløs 27. Navnløs 28. Navnløs 29. Åttetallstjørnbekken 30. Skjellbreida 31. Krøslibekken 32. Fattigbekken 33. Navnløs 34. Navnløs 35. Navnløs 36. Navnløs 37. Navnløs 38. Navnløs 39. Turaren 40. Navnløs 7

9 3 METODER Feltarbeidet i Aursjømagasinet ble utført i tiden juni Været under feltarbeidet var stort sett fint med sol og lettskyet oppholdsvær. Vannstanden i magasinet var m o.h. under feltarbeidet. For å påvise eventuell innsjøgyting, ble det gravd i substratet i de gamle elveløpene mellom HRV og utløp i magasinet i 11 av Aursjømagasinets innløpselver. Elvene mellom de opprinnelige vannene ble ikke undersøkt. Det ble heller ikke gravd i strandsonen utenfor elveløpene. Til gravingen ble det benyttet langskaftet jerngreip. Nedstrøms for graveområdet ble det plassert finmaskede håver ned mot bunnen for å fange opp eventuelle egg og plommesekkyngel som ble virvlet opp under gravingen (fig. 2). Det ble gravd cm ned i substratet på en rekke områder i alle de undersøkte elveløpene. Avstanden mellom HRV og magasinbredden for de ulike elveløpene ble målt ved hjelp av GPS. Ved funn av ørretegg og/eller plommesekkyngel ble koordinatene for funnplassen lagret, og avstanden til HRV beregnet. Høyden under HRV for de ulike funnplassene ble deretter estimert etter antagelse om jevnt fall fra HRV og til utløp i magasinet. I enkelte av bekkene ble det i tillegg gravd på noen utvalgte områder ovenfor HRV. Funn av plommesekkyngel i substratet over HRV viste at ørretyngelen ikke hadde foretatt swim-up ved tidspunktet for undersøkelsen. Det skulle således være mulig å finne evt. plommesekkyngel også under HRV ved tidspunktet for undersøkelsen. Egg funnet i substratet ble subjektivt klassifisert i henhold til størrelse og farge. Ørretegg er større enn harregg og har en gulaktig farge. Harregg er mer eller mindre gjennomsiktige. Ørretegg som var bleke i fargen ble klassifisert som døde, dvs egg som ikke kommer til å utvikle seg til plommesekkyngel. All plommesekkyngel som ble observert ble antatt å være ørret da undersøkelsen ble utført på et tidspunkt da harren akkurat hadde lagt sine egg. Figur 2. Egg og plommesekkyngel av ørret funnet i substratet i Midtre Grøven. 8

10 4 Resultater Til sammen ble 11 av Aursjømagasinets innløpselver undersøkt. Det ble funnet ørretegg under HRV i 5 av de undersøkte elveløpene (tab. 1). Alle eggene som ble funnet under HRV var imidlertid døde, og det ble kun funnet kun én levende plommesekkyngel. I noen av elvene ble det også gravd i elveløpet ovenfor HRV for å få bekreftet at plommesekkyngelen fortsatt lå i grusen. Med unntak av Nordre Grøven og Skjellbreida, er det tidligere påvist rekruttering av ørret i alle de undersøkte bekkene (Haugen og Rygg 1992, Rustadbakken 2003). Det ble funnet harregg i 4 av de undersøkte elveløpene under HRV, og det ble også observert en del gytemoden harr. Tabell 1 Oversikt over funn av egg og plommesekkyngel i 11 av Aursjømagasinets innløpsbekker undersøkt juni Elv: Søndre Grøven Midtre Grøven Nordre Grøven Skjellbreida Geitåa Flesksteinbekken Sørhella Turaren Vangsåa Merra Kvita/Svaningi Funn under HRV 0 ørretegg, mange harregg 3 døde ørretegg, mange harregg 0 ørretegg, 0 harregg 0 ørretegg, 0 harregg 1 dødt ørretegg, 0 harregg 0 ørretegg, 0 harregg 0 ørretegg, 0 harregg Mange døde ørretegg, 0 harregg Mange døde ørretegg, 0 harregg 0 ørretegg, mange harregg Mange døde ørretegg og 1 plommesekkyngel, mange harregg 4.1 Søndre Grøven Søndre Grøven er ei mellomstor elv med opptil 5 meters bredde. Elva deler seg i to løp under HRV. Det ene løpet renner sammen med Midtre Grøven mens det andre renner sørover. Avstanden mellom HRV og utløp i magasinet var 181 meter og 135 meter hhv. Substratet under HRV består av vekselvis berg, stein, grov grus og sand. Laget med grus/sand er stedvis tynt og like under ligger et lag med organisk materiale. Det ble vurdert at elveløpet har få områder med gunstige forhold for gyting. Det ble ikke funnet ørretegg eller plommesekkyngel i noen av løpene. Nedenfor samløpet med Midtre Grøven ble det funnet mange harregg. 4.2 Midtre Grøven Midtre Grøven er ei forholdsvis lita elv med 1-3 meters bredde. Substratet under HRV består for det meste av grov grus med mye fin sand og organisk materiale. Avstanden mellom HRV og utløp i magasinet var 160 meter. De siste 100 meterne ned mot utløpet gikk elva sammen med Søndre Grøven. Det ble funnet 3 døde ørretegg i substratet 49 meter nedenfor HRV. Estimert dybde for funnstedet er 4,0 meter under HRV. Ovenfor HRV ble det funnet mange ørretegg og plommesekkyngel. Nedenfor samløpet med Søndre Grøven ble det funnet mange harregg. 9

11 4.3 Nordre Grøven Nordre Grøven er 0,5-3 meter bred. Når vannstanden i magasinet er lav, danner det seg en liten foss ved HRV som sannsynligvis umuliggjør oppvandring for fisk. Substratet i reguleringssonen består av mye fin sand, en del blokk og berg og lite grus. Også her er det stedvis mye organisk materiale under et tynt lag med sand. Avstanden mellom HRV og utløp i magasinet ble målt til 257 meter. Ingen plommesekkyngel eller egg ble registrert i reguleringssonen i Nordre Grøven. 4.4 Skjellbreida Skjellbreida er ei av de større elvene som renner ut i Aursjømagasinet. Elva er stri med dominerende grovt substrat (blokk og berg). Kun noen mindre områder har gunstig gytesubstrat. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet var 126 meter. Omlag 25 meter nedenfor HRV er det et fall på ca 5 meter. Det ble ikke registrert egg eller plommesekkyngel i reguleringssonen i Skjellbreida. 4.5 Geitåa Geitåa er relativt stor med opptil 15 meters bredde. Elva har relativt høy vannhastighet og grovt substrat av stein med enkelte partier med grov grus og mindre partier med fin grus og sand langs kantene. Avstanden mellom HRV og utløp ble målt til 271 meter. Det ble funnet ett ørretegg 148 meter nedenfor HRV. Elveløpet hadde her delt seg i to løp. Estimert dybde under HRV for funnstedet var 6,8 meter. Til tross for at det ble gravd opp et stort areal omkring ørretegget, ble det ikke funnet flere egg eller plommesekkyngel her. 4.6 Flesksteinbekken Flesksteinbekken er ei flomprega elv med forholdsvis stor vannføring. Nederst mot utløpet går elva i flere løp hvorav ett er betydelig større enn de andre. Ved normal og liten vannføring går det vann kun i dette løpet. Ovenfor HRV har elva forårsaket flere ras langs bredden. Substratet i reguleringssonen synes å være noe ustabilt og består for det meste av grus og sand. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet ble målt til 78 meter. Det ble ikke registrert egg eller plommesekkyngel i reguleringssonen i Flesksteinbekken. 4.7 Sørhella Sørhella er ei nokså stor elv med opptil 15 meters bredde. Elva har høy vannhastighet. Substratet er grovt, men med stort innslag av sand under HRV. Elva går i flere løp gjennom reguleringssonen og flere områder ble vurdert som potensielle gyteplasser. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet ble målt til 133 meter. Det ble ikke registrert egg eller plommesekkyngel i reguleringssonen her. 4.8 Turaren Turaren er ei lita elv med bredde på 0,5-1 meter. I den øverste delen av reguleringssonen går elveløpet gjennom trappetrinnskulper med blokk og grov stein, men med relativt lite egnet gytesubstrat. Lenger ned er reguleringssonen preget av mye sand og organisk materiale. Avstanden fra HRV til utløp i magasiner ble målt til 234 meter. Om lag 10 meter nedenfor HRV ble det funnet mange døde ørretegg i substratet, men ingen plommesekkyngel. Dybden ved funnstedet ble estimert til 2,0 meter under HRV. 10

12 4.9 Vangsåa Vangsåa er 5-15 meter bred. Nedenfor HRV deler elveløpet seg i flere forgreninger. I hovedstrømmen var det ikke mulig å grave. Substratet i reguleringssonen består av stein, blokk og grus. Gruslaget er generelt tynt med sand og organisk materiale under. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet ble målt til 326 meter. Omlag 225 meter nedenfor HRV ble det funnet mange døde ørretegg, men ingen plommesekkyngel. Dybden på funnstedet ble estimert til 8,6 meter under HRV. Flere områder ble vurdert som potensielt fine gyteplasser, men det ble ikke funnet flere steder med egg eller plommesekkyngel her Merra Merra er meter bred og renner ut i Aursjømagasinet i ei smal vik. Gjennom den øverste halvparten av reguleringssonen renner elven i ett definert elveløp. Substratet i denne delen ble vurdert som velegnet for gyting med mye stein og grus. Lenger ned deler elva seg i flere løp med større innslag av sand og organisk materiale. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet ble målt til 363 meter. Det ble ikke registrert ørretegg eller plommesekkyngel i reguleringssonen i Merra, men det ble funnet harregg flere steder Kvita/Svaningi Elva renner i flere løp ovenfor HRV, men samler seg til et bredt hovedløp noen hundre meter før utløp i Aursjømagasinet. Rett nedenfor HRV er det et lite område med mye velegnet gytesubstrat (stein og grus). Gjennom resten av reguleringssonen renner elva i en canyon/kløft. Substratet her er dominert av grov blokk/kantete stor stein. Det ble funnet mange døde ørretegg og en levende plommesekkyngel om lag 20 meter nedenfor HRV. Dybden ved funnstedet ble estimert til 2,0 meter under HRV. Avstanden fra HRV til utløp i magasinet ble målt til 125 meter. Det ble ikke registrert flere steder med ørretegg eller plommesekkyngel, men det ble funnet harregg på flere steder i reguleringssonen 11

13 5 VURDERING AV RESULTATENE Resultatene fra undersøkelsen viser at ørret gyter i elveløpene under HRV i Aursjømagasinet. Det er imidlertid usikkert om denne gytingen foregår på stillestående vann i strandsonen mens magasinet er fylt opp eller på rennende vann etter at nedtappingen av magasinet har begynt om høsten. Under starten av ørretens gyteperiode i september, er vannstanden i Aursjømagasinet vanligvis 0-4 m under HRV. Fra oktober og utover vinteren tappes magasinet gradvis ned mot en bunn i månedsskiftet april-mai som normalt ligger ca 10 m over LRV. Høsten 2002 startet nedtappingen av Aursjømagasinet i midten av august, og ved utgangen av september måned var vannstanden om lag 2,5 meter under HRV. Haugen og Rygg (1992) har tidligere påpekt at nedtapping av magasinet under gytetida kan føre til at fisken får problemer med å vandre opp i elvene gjennom den sterkt eroderte reguleringssonen. Fisk som blir avsperret fra gyteområder i elvene ovenfor HRV vil kunne tenkes å gyte i rennende vann nedenfor eventuelle vandringshindre i reguleringssonen eller på stillestående vann utenfor elveutløpet i magasinet. Det er vist at ørret kan gyte i strandsona nær bekkeoser i innsjøer når svært lav vannføring gjør oppgang umulig (Stuart 1953). Flere av de undersøkte elvene omkring Aursjømagasinet har imidlertid en slak profil gjennom reguleringssonen slik at oppvandring av fisk ikke blir vurdert som problematisk selv når magasinet er tappet ned på høsten. Dette gjelder bla Vangsåa der det ble funnet betydelige mengder ørretegg i et område av elveløpet som mest trolig lå under vann under ørretens gyteperiode høsten I Vangsåa er kun en kort elvestrekning over HRV tilgjengelig for gytefisk fra Aursjømagasinet. En stor foss danner et absolutt vandringshinder meter ovenfor HRV (Haugen og Rygg 1992). Elva synes å ha en relativt stor bestand av gytefisk (Rustadbakken 2003), hvilket trolig fører til stor konkurranse om de tilgjengelige gyteområdene. I magasiner med små gytearealer på elv, vil konkurranse kunne forskyve gyting til magasinet (Brabrand 1998). De registrerte ørreteggene under HRV i Vangsåa kan derfor tenkes å stamme fra individer som har tapt konkurransen om gyteområder ovenfor HRV, og derfor valgt å gyte i det suboptimale substratet i elveløpet under HRV. Alle ørreteggene som ble funnet under HRV i denne undersøkelsen var døde. Ørretegg begraves i substratet under gytingen på høsten og ligger nedgravd til de klekkes om våren. Kritisk for utviklingen av ørreteggene er tilstrekkelig oksygentilførsel. Overføringen av oksygen fra vannet til eggene vil avhenge av mengden løst oksygen i vannet og hastigheten på vannet som strømmer gjennom mellomrommene i substratet (Johnson 1980). Innslag av sand og annet finpartikkulært materiale vil redusere vanngjennomstrømningen i substratet og dermed også redusere mengden oksygen som transporteres forbi ørreteggene (Vaux 1962). Finpartikkulært materiale som legger seg på eggene vil også redusere kontaktflaten med vannet og dermed redusere oksygentilførselen gjennom eggmembranen (Johnson 1988). Substratet i flere av de undersøkte elveløpene under HRV hadde et stort innslag av sand og organisk materiale (fig. 3 a-c). I området omkring Aursjømagasinet er det mye morene- og fluvialt materiale avsatt under isavsmeltingen etter siste istid (Joramo 1957). Rundt flere av de undersøkte elvene er det store sandavsetninger. Elvene har gjennom årenes løp gravd seg gjennom disse, og sanden er så blitt sedimentert i lavere nivåer. I Aursjømagasinets reguleringssone finnes det fortsatt store mengder torv til tross for at det snart er 50 år siden magasinet ble etablert. Ved vannstandsendringer vaskes organisk materiale ut fra denne torven og blir liggende mellom grusen i de gamle elveløpene. 12

14 a) b) c) Figur 3. Substratet i flere av elveløpene i Aursjømagasinet har et stort innslag av sand og organisk materiale under HRV. a; Merra, b; Flesksteinbekken, c; Midtre Grøven 13

15 Gyting i substrat med høyt innhold av sand reduserer andelen av ørrettegg som overlever til klekking drastisk. I tillegg kan høyt sandinnhold i gytegrusen også føre til at plommesekkyngelen forlater substratet før de er fullstendig utviklet (Olsson og Persson 1988). Selv om gyting under HRV i Aursjømagasinet skjer på rennende vann om høsten, er substratet her trolig så lite egnet til gyting at få eller ingen av eggene overlever. Det kan imidlertid tenkes at noen av eggene klekkes til plommesekkyngel, men at disse hadde forlatt substratet før de var fullstendig utviklet og dermed ikke ble registrert i vår undersøkelse. Det antas at plommesekkyngel som forlater grusen tidlig, har reduserte overlevesesmuligheter (Olsson og Persson 1988). Det ble kun funnet én levende plommesekkyngel under HRV i Aursjømagasinet i denne undersøkelsen. Dette tyder på at ørretegg som legges i reguleringsson kan utvikle seg til yngel og dermed bidra til den naturlige rekrutteringa, men at dette mest sannsynlig har et begrenset omfang. I 1997 fant Haugen mange plommesekkyngel omlag 3 meter under HRV i Midtre Grøven (Haugen, Doseth m. fl., 1999). I flere av elvene ble det registrert områder med stein og grus uten innslag av sand og som ble vurdert som egnet for gyting. Disse områdene lå imidlertid som regel helt oppunder HRV, og andelen av slike områder var svært liten. I denne undersøkelsen ble det kun gravd på strekningen mellom HRV og utløpet i magasinet i et utvalg av innløpselvene. Det kan imidlertid tenkes at det forekommer gyting i magasinet på dypere vann. Gyting på stillestående vann er påvist i flere norske innsjøer (Jensen 1963, Sægrov 1990, Brabrand m. fl. 2002). I det regulerte Rødalsvatnet fant Brabrand m.fl (2002) flere gytegroper på 3-8 meters dyp i strandsonen. Her var det en signifikant korrelasjon mellom tettheten av gytegroper og naturlige oppkommer. Gyting av ørret er imidlertid også observert i strandsona fra 1 til 10 meters dyp uten spesiell tilknytning til oppkommer (Andersen 1980, Sægrov 1985). Vi er ikke kjent med at det finnes oppkommer i Aursjømagasinet, og har derfor ikke kunnet undersøke dette. De viktigste forutsetningene for at innsjøgyting skal forekomme er i følge Sægrov (1990); små gytearealer i bekker, rent bunnsubstrat med en blanding av grus og småstein, sterk vindeksponering som hindrer sedimentering av organisk materiale, samt fravær av østlige fiskearter som gjedde, abbor og ørekyte. I Aursjømagasinet finnes kun ørret og harr, og det totale gytearealet for ørret i innløpsbekkene er relativt lite i forhold til magasinets størrelse. Magasinet er vindeksponert, men det er usikkert om kravet til rent bunnsubstrat er oppfylt. Utenfor elveløpene består substratet i reguleringssonen hovedsakelig av glattskurt berg, sand og organisk materiale, og observasjoner fra denne undersøkelsen tyder på at innslaget av sand og organisk materiale øker med avstanden fra HRV. Dersom det skulle finnes områder med tilfredstillende gytesubstrat i magasinet vil trolig reguleringshøyden være med på å begrense de områdene der velykket gyting kan forekomme. Ørret gyter sjelden dypere enn 10 meter (Sægrov 1990). Aursjømagasinets reguleringshøyde er totalt 28,7 meter. Under starten av ørretens gyteperiode i september er vannstanden i magasinet vanligvis 0-4 m under HRV. Fra oktober og utover vinteren tappes magasinet gradvis ned mot en bunn i månedsskiftet april-mai som normalt ligger ca 17 m under HRV. Ørretegg som gytes på stille vann i reguleringssonen om høsten vil derfor bli tørrlagt etterhvert som magasinet senkes utover vinteren. Undersøkelser fra Rødalsvatnet viste at ørregg som blir tørrlagt under vinteren hadde 100 % dødlighet (Brabrand m. fl. 2002). I følge Statkrafts driftssentral tappes vanligvis ikke Gautsjødelen av Aursjømagasinet ned under kote 851,0 om vinteren (fig. 1). Ørretegg som legges under dette nivået i denne delen av magasinet vil således ikke bli tørrlagt. Avhenigig av vannstanden i magasinet under gytetiden, vil det således være områder mellom kote 842 og 851 som ligger grunnere enn 10 meter og som kan 14

16 være aktuelle for gyting. Under nedtappingen om vinteren vil det dessuten være rennende vann i de gamle elveløpene mellom de opprinnelige sjøene. Disse områdene utgjorde viktige gyte- og oppvekstområder for ørreten før oppdemminga. De øverste delene av elveløpet mellom Gautsjøen og Grynningen vil under gytetiden ligge grunnere enn 10 meter (fig. 1), og det kan derfor tenkes at ørreten kan gyte her. 15

17 6 KONKLUSJON Det er tidligere spekulert i om gyting under HRV kan medføre et betydelig bidrag til den naturlige rekrutteringa av ørret i Aursjømagasinet. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det foregår gyting i de gamle elve-/ bekkeinnløpene i reguleringssonen, men at dette bidrar minimalt til produksjonen av ørret i magasinet. Årsaken til dette er trolig lav overlevelse av egg og plommesekkyngel i substratet under HRV. I de fleste av de undersøkte elveløpene er substratet lite egnet for gyting på grunn av stort innslag av sand og annet finpartikkulært materiale. Unntaket er noen få områder i enkelte av elveløpene, tett oppunder HRV. Når det allikevel forekommer gyting i de gamle elve-/ bekkeinnløpene i reguleringssonen, kan dette skyldes stor konkurranse om begrensede gyteområder i elvene over HRV eller at ørreten ikke klarer å vandre opp i elvene når magasinet er tappet ned. Et vanlig habitatforbedrende tiltak ved mangel på egnet gytesubstrat er utlegging av gytegrus. Dette vurderes imidlertid ikke som noen aktuell løsning for å forbedre gytemulighetene i elveløpene under HRV i Aursjømagasinet. Utlagt grus her vil trolig nedslammes av sand og organisk materiale slik vi ser ellers i magasinet. På grunn av sannsynlige begrensninger som følge av reguleringshøyden i Aursjømagasinet om høsten, kan innsjøgyting av ørret kun tenkes å forekomme mellom kote 842 og 851 i Gautsjødelen, samt det gamle elveløpet mellom Gautsjøen og Grynningen. Det er imidlertid usikkert om det finnes egnet gytesubstrat i disse områdene. Påvisning av eventuell innsjøgyting her kan gjøres ved observasjon av gytefisk og/eller gytegroper i september/oktober eller ved oppgraving av egg fra substratet i disse områdene etter gyting. På grunn av de store vannmassene i magasinet etter oppfylling, krever dette bruk av dykking dersom det skal gjennomføres på høsten. På lav vannstand om våren kan områdene kontrolleres for egg og plommesekkyngel ved graving i substratet. Dette krever imidlertid nedtapping av Gautsjøen slik at vannmengden i det gamle elveløpet reduseres. 16

18 7 Litteratur Andersen, R. (1980). Livshistorie og vandringer hos to sympatriske populasjoner av innlandsaure, Salmo trutta L., i Selura ved Flekkefjord. Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Universitetet i Oslo, 109 s. Brabrand, Å. (1998). Naturlig rekruttering hos ørret i reguleringsmagasiner. Fiskesymposiet EnFo publikasjon nr Brabrand, Å., A. G. Koestler og R. Borgstrøm. (2002). Lake spawning of brown trout related to ground water influx. Journal of Fish Biology 60, Eklo, M. (1993). Naturfaglige konsesjonsvilkår knyttet til vasskraftutbygging i Møre og Romsdal. En oversikt over regulerte vassdrag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga: 251 s. Haugen, T. og T. A. Rygg (1992). Registrering av rekrutteringsmuligheter for aure i Aursjømagasinet, Lesja, Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen: 21 s + vedlegg. Haugen, T. O. og T. A. Rygg (1994). Habitat utilization and life-history of sympatric grayling (Thymallus thymallus (L.)) and brown trout (Salmo trutta L.) in lake Aursjøen, Norway. Cand. scient. thesis. Department of Biology, University of Oslo: 65 p. Haugen, T. og A. L. Vøllestad (1996). Undersøkelse av auregyting i Aursjøens reguleringssone, Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. Notat: 2 s. Haugen, T. O. m.fl. (1999). Vurdering av habitatforbedrende tiltak i Aursjømagasinets gytebekker, Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen: 19 s. Jensen, K. W. (1963). Ørret som gyter på stille vann. Ferskvandsfiskeribladet. 8: Johnson, R. A. (1980). Oxygen transport in salmon spawning gravels. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 37: Joramo, T. (1957). Isavsmeltingen i Aursjøtraktene. Hovedoppgave i Geografi. Universitetet i Oslo, 2 bind + konvolutt. Mortensen, A. J. (1989). Utsettinger, gjenfangster og avkastning på Aursjøen , Lesja Fjellstyre: 10 s. Olsson, T. I. og B. G. Persson (1988). Effects of deposited sand o nova survival and alevin emergence in brown trot (Salmo trutta L.) Archiew für Hydrobiologi p Rustadbakken, A. (2003). Fiskebiologiske undersøkelser i Aursjømagasinet, Lersja og Nesset kommuner Naturkompetanse rapportserie s. Sægrov, H. (1985). Optimal storleik for innsjøgytande aurehoer Salmo trutta L., i Kjølnesfjorden (Jølstravatnet), Vest-Norge. Hovedfagsoppgave i zoologisk økologi. Zoologisk museum, Universitetet i Bergen, 42 s. Sægrov, H. (1990). Er innsjøgyting hos aure undervurdert? s I: Erlandsen, A. H. (red.) Fiskesymposiet Februar Vassdragsregulantens forening, Asker. Statens Kartverk (1996). Kunnskapsforlagets STORE NORGESATLAS, Kunnskapsforlaget, Oslo. Stuart, T. A. (1953). Spawning migration, reproduction and young stages of loch trot (Salmo trutta L.).- Freshwat. Salmon. Fish. Res. 5, 39 p. Vaux, W. G. (1962). Interchange of stream and intergravel water in a salmon spawning stream. U.S. Fish and Wildlife Services. Report 405, 11 p. Aass, P. (1990). Forslag til utsettinger i Aursjømagasinet, Lesja-Nesset. Brev til Statkraft v. O. Johansen, datert

19 ISBN ISSN