2011/2012 Rettighetsdokument [Skriv inn dokumenttittel] for stomi- og reservoaropererte Utarbeidet av NORILCOs UNGDOM
Innhold FORORD... V 1. FRIKORTORDNINGER... VI HVA ER FRIKORT?... VI 1.1. Egenandelstak 1... vi 1.2. Egenandelstak 2... vi Felles for begge ordningene... vii 2. MEDISINER PÅ HVIT RESEPT... VII 3. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT... VII RETT TIL FRI BEHANDLING ETTER OPERASJON... VIII BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT/MANUELLTERAPEUT... VIII Opptil 12 uker...viii Henvisning...viii Egenandel...viii Frikort...viii 4. BEHANDLING HOS TANNLEGE... IX 5. GRUNNSTØNAD... IX HVA ER GRUNNSTØNAD?... IX 5.1. Tips i forbindelse med søknad om grunnstønad... x 5.2. Vedlegg til søknad om grunnstønad... xi 1. Fordyret kosthold:... xi 2. Slitasje på sengetøy og klær:... xii 3. Transportutgifter:... xii 6. SÆRFRADRAG VED SKATTELIKNINGEN... XII Hva er særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom?... xii 6.1. TIPS I FORBINDELSE MED KRAV OM SÆRFRADRAG... XIV 6.2. EKSEMPEL PÅ KRAV OM SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER... XIV 7. BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE... XVI HVA ER NAV FINANSIERT BIL?... XVI 1. Gruppe 1 bil (ordinær personbil)... xvii 2. Gruppe 2 bil (spesielt tilpasset kassebil)... xvii Hvordan går man frem?... xvii 7.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE... XVIII Side ii
8. STUDIEFINANSIERING... XIX Ny ordning for funksjonshemmede og kronisk syke studenter... xix slik søker du... xix omgjøring av lån til stipend ved sykdom... xix tilbakebetaling av studielån... xx arbeidsavklaringspenger... xxi For mer informasjon:... xxi 9. TILRETTELEGGING AV SKOLEPENGER/STUDIER... XXI 9.1 SKOLEGANG VED GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... XXI Tilpasset undervinsing... xxi Tilrettelagt eksamen... xxi Hjemmeundervisning og undervisning på sykehus... xxi Skoleskyss... xxii Føring av fravær på vitnemål... xxii 9.2. STUDIER VED HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER... XXII Opptak... xxii Tilrettelegging av studiested... xxii Tilrettelagt eksamen... xxiii For mer informasjon:... xxiii 10. ARBEIDSAVKLARINGSPENGER (TIDLIGERE YRKESRETTET ATTFØRING)XXIII HVA ER ARBEIDSAVKLARINGSPENGER?... XXIII Økonomisk støtte... xxiv 1.Arbeidsavklaringspenger... xxiv 2. Arbeidsavklaringspenger... xxv Reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger... xxv Hvordan går du frem?... xxv For mer informasjon:... xxvi 10.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM ARBEIDSAVKLARINGSPENGER... XXVI 11. FRAVÆR FRA JOBB... XXVIII 11.1. EGENMELDING... XXVIII Hva er egenmelding?... xxviii 11.2. SYKEPENGER... XXVIII Side iii
Hva er sykepenger?... xxviii Når har du rett på sykepenger?... xxviii Hvor mye får du utbetalt - og hvem betaler?... xxviii Arbeidsgiverperioden... xxix Unntak fra arbeidsgiverperioden... xxix Hvor lenge kan du ha rett til sykepenger?... xxix 11.3. EGNE SYKE- OG EGENMELDINGSREGLER FOR IA-BEDRIFTER... XXX Hva er IA-avtale?... xxx 11.4. AKTIV SYKEMELDING... XXX 12. HJELPEMIDLER OG TILRETTELEGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN... XXXI NAVS STØTTEORDNINGER... XXXI ARBEIDSGIVERS ANSVAR... XXXI BEGRENSNINGER... XXXI TILRETTELEGGINGSGARANTI... XXXI FRITAK FOR ARBEIDSGIVERPERIODEN...XXXII 13. FRITT SYKEHUSVALG... XXXII Side iv
FORORD Dokumentet du nå holder i hånden er et resultat av lang tids arbeid med å hente inn informasjon om mange av de rettigheter du har som ung og stomi/reservoaroperert. I tillegg er det mye erfaring som ligger bak dette dokumentet. På denne måten mener vi å ha laget et redskap du praktisk kan ta i bruk for å finne frem i jungelen av rettigheter og muligheter du har som operert. Det vil ikke være mulig for oss å bli uttømmende på alle de rettighetene du har og hvordan du skal gå frem for å oppnå disse. Det er heller ikke poenget. Meningen er å hjelpe deg på vei og gi gode tips til hva du må gjøre for å nå frem. Dokumentet skal være tilgjengelig for alle, derfor vil det ligge ute på Internett via www.norilco.no. Dette vil også gjøre det mulig for oss å oppdatere opplysninger og legge inn nye støtteordninger som vi får vite om. Dette trenger vi din hjelp til. Dersom du finner feil i dokumentet, ser støtteordninger som ikke er omtalt eller har gode tips til hvordan gå frem, vil vi gjerne at du sender noen ord til oss. På denne måten vil dokumentet bli et levende og dynamisk verktøy som kan lette livssituasjonen til mange. Det er økt livskvalitet som er målsetningen med dokumentet. Det finnes mange muligheter for deg som er operert. Det kan være støtte til omskolering, grunnstønad, tilrettelegging av arbeidsplass, fysioterapi og mer. Meningen er ikke at vi skal utnytte systemet, men at vi skal bruke de mulighetene vi har for å kunne leve et fullverdig liv på lik linje med alle andre mennesker i samfunnet. Bruk dokumentet aktivt og husk at vi er helt avhengig av dine tilbakemeldinger for at dokumentet skal ha sin verdi. Til sist vil vi takke alle de medlemmene som har hjulpet oss med innspill og konkrete eksempler på søknader. Uten dere ville aldri dette dokumentet kunne bli en realitet. Dokumentet er kvalitetssikret av Bente Kringlebotten, sosionom i Kreftforeningen. Dokumentet er gjennomgått og revidert i 2011. Med vennlig hilsen NORILCOs Ungdom Kontaktinformasjon: NORILCOs Ungdom Postboks 4 Sentrum, 0101 OSLO Tlf: 020 13 E-post: post@norilco.no www.norilco.no NORILCOs ungdom. Side v
1. FRIKORTORDNINGER HVA ER FRIKORT? Frikortordninger har til hensikt å skjerme storforbrukere av visse helsetjenester mot høye utgifter til egenandeler. Ordningen som tidligere gikk under NAV er nå lagt under HELFO. 1.1. EGENANDELSTAK 1 Omfatter egenandeler ved følgende helsetjenester: 1 Legehjelp 2 Psykologhjelp 3 Viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (på blåresept) 4 Laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og behandling 5 Reiser i forbindelse med undersøkelser og behandling Når man har betalt mer i godkjente egenandeler for disse tjenestene en fastsatt egenandelstak (1880 i 2011), vil man få utstedt et frikort. Frikortet gir deg fritak for godkjente egenandeler for resten av kalenderåret. Fra 1 juni 2011 føres alle egenandeler elektronisk, og du trenger ikke lengre kvitteringskort, frikort sendes ut automatisk når beløpet er oppnådd. Barn under 16 år kan legge sine egenandeler sammen med egenandelene til en av foreldrene. Når de samlet har nådd egenandelstaket får hver av dem utstedt et frikort. Selv om en har frikort kan legen kreve betaling for bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og for å sende resept hjem til pasienten eller direkte til apotek. Disse utgiftene dekkes ikke av frikortordningen. Barn under 12 år er fritatt fra egenandel, og betaler kun for utstyr som brukes under behandlingen/ undersøkelsen. 1.2. EGENANDELSTAK 2 Omfatter egenandeler ved følgende helsetjenester: 1 Fysioterapi 2 Enkelte former for tannlegehjelp 3 Opphold for opptrening og rehabilitering Side vi
4 Behandlingsreiser til utlandet (klimareiser) i regi av Rikshospitalet Man må selv dokumentere overfor HELFO at man har rett til frikort, det er derfor viktig å ta vare på alle kvitteringer for betalte egenandeler. Når egenandelen er betalt for tjenesten, skal behandler/ institusjon gi en spesifisert kvittering. Når man har betalt mer i godkjente egenandeler enn fastsatte egenandelstak for disse tjenestene (2560 i 2011) kan HELFO utstede et frikort for resten av kalenderåret. Ordningen omfatter ikke alle typer behandling hos tannlege. Det er bare operative inngrep, behandling av sykdommer i munnens og kjevens bløtdeler og periodontittbehandling som omfattes av ordningen. Som følge av fri prissetting for tannleger kan man til tross for frikort bli avkrevd ytterligere betaling hos tannlegen. Spør tannlegen din om tannhelsestatusen kan ha sammenheng med grunnsykdom/medisiner/diett etc., og om du kan få refundert noe av utgiftene. FELLES FOR BEGGE ORDNINGENE Hvis man har betalt mer i egenandeler enn det fastsatte egenandelstaket, vil man få det overskytende refundert fra NAV(min beløp 50 kr). Det er en frist på 6 mnd for å sette frem krav om å få utbetalt overskytende beløp. Fristen regnes fra det tidspunktet behandlingen/ tjenesten som utløste egenandelen ble gitt. Man må alltid ha med frikortet for å slippe å betale egenandel. Dersom man ikke har med kortet, må en betale vanlig egenandel og få det tilbakebetalt på NAV. 2. MEDISINER PÅ HVIT RESEPT NAV kan som hovedregel dekke utgifter til medisiner på hvit resept. Utgiftene må overstige 1600 kroner per år. NAV dekker 90 prosent av de utgiftene som overstiger 1600 kroner. Det stilles ikke spesielle krav til behandlingens varighet, men medisinen må være registrert i Norge, være reseptpliktig og skrevet ut av lege. Det gis vanligvis ikke stønad til vanedannende medisiner. Unntak kan gjøres for visse typer medisiner hvis diagnosen er kreft/immunsvikt, kronisk sterke smerter eller psykisk lidelse. Når man søker NAV om stønad, må det legges fram kvittering fra apotek med medisinens navn, pris, kjøpsdato, navn på legen som har skrevet ut resepten og apotekets stempel. 3. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT HELFO yter stønad til behandling hos fysioterapeut. Terapeuten må ha avtale om driftstilskudd med kommunen. For å få stønad fra HELFO, må man være henvist fra lege. Henvisningen gjelder for inntil 24 behandlinger. Er det behov for flere, må man oppsøke lege for å få ny henvisning. For behandling hos fysioterapeut, vil det komme en egenandel på 140 kroner per gang til man har oppnådd frikort. Side vii
RETT TIL FRI BEHANDLING ETTER OPERASJON Inntil et halvt år etter en stomi- eller reservoaroperasjon, har man rett til fri behandling hos en fysioterapeut som har avtale om driftstilskudd med kommunen. Skaff en henvisning fra sykehuset eller fastlege, lever denne til fysioterapeuten og han/hun vil søke om fritak for egenandel. BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT/MANUELLTERAPEUT Du kan få dekket deler av dine utgifter til behandling hos fysioterapeut. Vanligvis må du betale en egenandel. For å finne ut om fysioterapeuten har en slik avtale, kan du spørre fysioterapeuten eller kontakte kommunen. Hvis du går til en fysioterapeut uten driftstilskudd, må du betale alt selv. OPPTIL 12 UKER En manuellterapeut har eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi ved universitet eller tilsvarende. Manuellterapeuten kan i tillegg til å gi fysioterapi og manuellterapi, også sykemelde deg i opptil 12 uker. (For mer informasjon, se artikkelen "Større valgfrihet ved muskel- og skjelettplager" til høyre på siden). HENVISNING For at du skal få dekket utgifter, må du ha henvisning fra enten lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Henvisningen gjelder for inntil 24 behandlinger. Hvis du trenger flere behandlinger, må du få ny henvisning. Du trenger ikke henvisning for å få behandling hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan også henvise deg videre til legespesialist eller røntgen ved behov. EGENANDEL Du må betale en egenandel for hver behandling. Egenandelen varierer avhengig av hvilken behandling du får. Barn under 12 år og personer med godkjent yrkesskade er fritatt for å betale egenandel. Du slipper også å betale egenandel for enkelte, bestemte sykdommer. Se sykdomslisten i forskrift til folketrygdlovens 5-8 for informasjon om hvilke sykdommer dette gjelder. Når du betaler egenandel, skal fysioterapeuten gi deg en spesifisert kvittering. Kvitteringen skal vise dato for hver behandling, hvilke takster som er utløst, egenandelsbeløpet for hver takst, antall behandlinger og behandlers underskrift. Godkjente egenandeler inngår i egenandelstak 2. Ta vare på alle kvitteringene for betalte egenandeler. Disse må du legge fram for å få frikort. Hvis du mener at fysioterapeuten krever for høy egenandel, bør du ta dette opp med fysioterapeuten. Du kan også ta saken opp med kommunen. FRIKORT Når du har betalt egenandeler opp til egenandelstak 2, har du rett til frikort. Når du har frikort skal du ikke betale egenandeler resten av kalenderåret. Les mer om frikort under "Hva er frikort for egenandelstak 2?" til høyre på siden. Side viii
4. BEHANDLING HOS TANNLEGE HELFO har bestemte regler for hvem de automatisk dekker tannbehandling for, og hvem som eventuelt kan søke og det vurderes i hvert tilfelle. Stønad til utgifter dekkes etter faste takster innenfor rammene av generelle regler og takster for offentlig stønad til tannbehandling. Dersom en privatpraktiserende tannlege har fastsatt sine priser høyere enn disse takstene, må du selv betale det overskytende. For å få stønad til tannbehandling, må man få HELFOs godkjennelse på forhånd. HELFO kan gi stønad til tannbehandling ved sjelden medisinsk sykdom, og det innebærer at det er mindre en 500 tilfeller i Norge med den aktuelle tilstand. Det må også konstanteres sammenheng mellom sjelden sykdom, og redusert tannhelse. NAV kan også dekke deler av utgifter til nødvendig tannbehandling ved andre lidelser. I disse tilfeller må det være dokumentert fra lege og tannlege at det er en sammenheng mellom lidelse og redusert tannhelse. Det anbefales å ta kontakt med sin lege og tannlege, og drøfte hvorvidt det er aktuelt for den enkelte å søke om støtte, og eventuelt få en god begrunnelse skriftlig som vedlegg til søknaden. Dersom økonomiske forhold er hovedbegrunnelse for å søke støtte for dekning av utgifter til tannbehandling, og/ eller man har fått avslag fra HELFO om å dekke regningene, kan man søke sosialkontoret. Man må ikke være mottager av sosialomsorg for å søke. Dekningen gjelder folketrygdens takster. Om utføring er gøyere enn folketrygdens takster må mellomlegget betales. 5. GRUNNSTØNAD HVA ER GRUNNSTØNAD? Grunnstønad (Folketrygdens kapittel 6) skal helt eller delvis dekke nødvendige ekstra utgifter som skyldes varig sykdom (2-3 år eller mer). Varigheten går både på den medisinske tilstanden og på ekstrautgiftene. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er tilbakevendende over tid. Det er et vilkår at det ikke dreier seg om engangsutgifter. Det må være en årsakssammenheng mellom lidelsen og utgiftene det kreves grunnstønad for. Aktuelle utgiftstyper som kan gi rett til grunnstønad: Drift av teknisk hjelpemiddel Transport, drift av egen bil Til hold av førerhund Til teksttelefon, og i særlige tilfeller vanlig telefon Ved bruk av proteser, støttebandasjer og lignende Ved fordyret kosthold som en følge av diett* Side ix
Som en følge av slitasje på klær og sengetøy Økt strøm og vaskemidler ved hyppig lekkasje og påfølgende kle vask Grunnstønad ytes etter seks forskjellige satser, som reguleres hvert år i forhold til folketrygdens grunnbeløp (1 G). De samlede ekstrautgiftene (ekstrautgiftene til forskjellige formål legges sammen) avgjør hvilken sats som innvilges. Med ekstrautgifter menes det løpende utgifter som friske personer ikke har, ekstrautgiftene må overskride sats 1 (621 pr mnd i 2011) for at ytelsen skal kunne bli innvilget. De er av den grunn viktig å samle på kvitteringer, da NAVs krav til dokumentasjon er strenge. Utgifter for å søke om sats 2 må overskride 948 kroner per måned. Se for øvrig www.nav.no for mer informasjon om de ulike satsene. * Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskaplig dokumentert, og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. En stor fordel er om du har med erklæring fra en spesialist, gjerne behandlende kirurg på sykehus. Dessverre ser vi at det blir strengere krav og vanskeligere å nå igjennom med søknadene. 5.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM GRUNNSTØNAD 1. Ta kontakt med NAVt å få søknadsblankett og informasjons brosjyrer om grunnstønad. 2. Ekstrautgifter som er relatert til mage-tarm sykdom og stomi/ reservoar kommer i all hovedsak inn under punktene for fordyret kosthold, slitasje på klær og sengetøy samt eventuelt transport og drift av bil. Fordyret kosthold: Slitasje på klær og sengetøy: - Melkeintoleranse? - Økt veske behov (Farris, Aquarius m.m) - GEM pulver - Fiber tilskudd - Diett - Stort energi behov - Slitasje på sengetøy som følge av lekkasjer - Ny overmadrass 1 x pr. år FJERNES! Side x
- Hyppig nyanskaffelse av undertøy og annet tøy. - Strømutgifter i forbindelse med vask av tøy - Utgifter til vaskemidler/spesielle vaskemidler Transport/ drift av bil: - Avhengig av å benytte egen bil? - Avhengig av taxi i perioder? 3. Når du har gjort deg opp en mening om hvilke ekstrautgifter du ønsker å søke grunnstønad for, kan det være lurt å ta med skjemaet til din behandlende lege. Legen må dokumentere at de utgiftene du søker grunnstønad for er reelle og relatert til din aktuelle diagnose(er). Søknadsskjemaet inneholder et eget felt for dette. 4. Det er viktig at du setter opp en detaljert oversikt over ekstrautgifter, og legger ved kvitteringer for eller sannsynliggjør disse utgiftene (se eksempel). I 1999 anslo NAV at et friskt voksent menneske har matutgifter på mellom 1180-1570 kr pr. mnd. Dersom du har relevante matutgifter utover dette kan det regnes som ekstrautgifter. Rikstrygdeverket har imidlertid fastslått at pasienter med IAA/ IRA generelt ikke trenger spesialkost (gjelder ikke stomiopererte). Det kan likevel være aktuelt å søke om å få dekket utgifter i forbindelse med økt veskebehov for denne pasientgruppen. Det er da viktig å argumentere godt for dette. Dersom du har laget en kort oversikt over sykdomsforløp og innleggelser kan det også være lurt å legge ved søknaden. En uttalelse fra stomisykepleier kan også være til hjelp for å dokumentere lekkasjeproblematikk samt ernæring (eventuelt uttalelse fra ernæringsfysiolog). 5. Dersom du søker om grunnstønad til transport eller drift av bil kreves det svært god dokumentasjon (transport (ikke kollektiv) som er nødvendig for å gjennomføre skolegang, være yrkesaktiv eller bryte ut av en isolert tilværelse sosialt). Husk at du også har mulighet til å søke om trygde finansiert bil. Dersom du får innvilget dette har du automatisk krav på grunnstønad sats 3. 6. Husk at det er viktig at du klager dersom du får avslag! Spesifisering av utgifter (eksempler): 5.2. VEDLEGG TIL SØKNAD OM GRUNNSTØNAD 1. FORDYRET KOSTHOLD: 1 flaske Farris/ Aquarius pr. dag a kr 15. 15x365 = 5475 kr pr. år. Ekstrautgifter til diett pga. melkeintoleranse 80 kr pr uke. 80x52 = 4160 kr pr. år. Side xi
2 pk GEM- pulver pr mnd pga. økt elektrolytt behov. 100x2x12 = 2400 kr pr. år. Matutgifter pr mnd. pga. diett 2500 kr. 1 pk Visiblin fibertilskudd pr mnd a kr 100. 100x12 = 1200. 2. SLITASJE PÅ SENGETØY OG KLÆR: 4 ekstra sett med sengetøy pr. år pga. lekkasjer a kr 250 = 1000 kr. Nyanskaffelse av undertøy og bukser som følge av lekkasje a kr 100 pr mnd. 100x12 = 1200 kr. Strømutgifter som følge av hyppig tøyvask a kr 70 pr. mnd. 70x12 = 840 kr. Utgifter til vaskemidler som følge av hyppig tøyvask a 300 kr pr. år. 3. TRANSPORTUTGIFTER: Spesifiser avstand i km og formål med transport. Begrunn hvorfor offentlig transport ikke kan benyttes. 6. SÆRFRADRAG VED SKATTELIKNINGEN HVA ER SÆRFRADRAG FOR USEDVANLIG STORE KOSTNADER VED SYKDOM? Skatteytere som har hatt usedvanlig store utgifter som følge av varig sykdom eller annen varig svakhet (funksjonshemning), vil kunne få særfradrag for utgiftene. Det må dreie seg om utgifter vedkommende ikke ville ha hatt dersom han/hun ikke hadde været rammet av sykdom. 1. Det er en forutsetning at de utgiftene det søkes fradrag for ikke er kostnader til behandling hos privat helsepersonell utenfor offentlige norske helse og sosialvesen eller til helsereiser. 2. Med varig sykdom menes alle sykdommer som antas å vare i minst 2 år. De helseproblemer en krever fradrag for, må dokumenteres med legeattest (må bekrefte sykdommen og sannsynliggjøre en årsakssammenheng mellom sykdommen og de utgiftene skatteyteren krever særfradrag for). 3. For at utgiftene dine skal regnes som usedvanlig store som er lovens krav, må de overstige kr 9180 pr år. Disse utgiftene kan legges sammen med tilsvarende utgifter for noen han eller hun forsørger (for eksempel kronisk sykt barn). Det er blitt desto viktigere at man kan dokumentere faktiske utgifter, så ta vare på alle kvitteringer m.m. Side xii
4. Regelen er at særfradrag bare er aktuelt for de utgiftene som ikke dekkes av andre ytelser, som for eksempel grunnstønad. Men dersom offentlige ytelser bare dekker utgiftene delvis, kan det være aktuelt å kreve særfradrag for det overskytende. Viktig hvis man mottar grunn eller hjelpestønad å se grundig over om stønaden dekker de faktiske ekstrautgifter man har. Eksempler på utgifter det kan kreves særfradrag for: Egenandeler til behandling og reiser til lege/ fysioterapi som har avtale med det offentlige. Enkelte medisiner og sykdomstilstander i mage/tarm kanalen gir munntørrhet, tannleger kan bekrefte både overfor NAV og likning at dette er indirekte virkning av grunnsykdommen. Egenandeler på opptreningsinstitusjon Medisiner som ikke dekkes gjennom NAV sine regler. Viktig om man har medisiner på hvit resept som man har vedtak på å få dekket, at man husker alle andre utgifter til legemidler på hvit resept. Også kosttilskudd kan kreves særfradrag, men da dette er noe mange friske og tar, er det viktig med en god legeerklæring som støtter opp behovet for ekstra kosttilskudd. Spesielle dietter. Herunder har de fleste stomi og reservoaropererte for eksempel økt væskebehov, til for eksempel Farris, mineralvann, juice, sports/energidrikker. Vet flere med urostomi og kunstig blære som trenger mye appelsinjuice og tranbærjuice. Hjelp til husarbeid Snømåking mm Klesslitasje, utskifting av sengetøy, tepper osv. Transport utgifter (taxi, drift av bil man er avhengig av. Reise/opphold for pårørende i forbindelse med besøk under innleggelser/ sykdom 5. Når godkjente kostnader overstiger kr 9180 og retten til særfradrag inntrer, settes fradraget til kr 9180 (6 mnd fradrag). Dersom de godkjente kostnadene overstiger kr 9180 settes fradraget til de faktiske utgiftene. Det er ingen begrensninger oppover for hvor store utgifter som kan godkjennes. Kostnadene må skatteyteren ha dekket av egne midler og dette må enten dokumenteres ved hjelp av kvitteringer eller sannsynliggjøres på annen måte. Legg ved så mye kvitteringer og dokumentasjon som mulig. Ting som ikke kan bekreftes men må sannsynliggjøres kan være økte strømutgifter, kles innkjøp, sengetøy, dyner, overmadrasser etc. De aller fleste stomi og reservoar opererte har behov for eget bad, så i forhold til hybel ved skolegang, hytteturer og hotellovernatninger/reiser er man ofte avhenging av litt høyere standard enn friske kunne akseptert. Side xiii
6. Ligningskontoret veileder personer som har spørsmål i forbindelse med særfradragene. De har imidlertid ikke medisinsk kompetanse, og tar utgangspunkt i Lingnings-ABC som veileder i disse sakene (tilgjengelig i bokhandelen/ biblioteket). Fastlege, sykehuspersonell og sosionom innehar og en del kompetanse på området. Viktig med en god og utfyllende legeerklæring. 6.1. TIPS I FORBINDELSE MED KRAV OM SÆRFRADRAG 1. Det er du selv som må sette frem krav om særfradrag for usedvanlig store sykdomsutgifter. Når du mottar den ferdigutfylte forhåndsligningen, må du føre på beløpet du krever særfradrag for i rubrikken for særfradrag. 2. Når du sender inn forhåndsligningen og krever særfradrag må du legge ved: Legeattest Spesifisert oversikt over sykdomsutgifter Kvitteringer (ikke nødvendig dersom du sannsynliggjør utgiftene) Kvitteringer blir mer og mer etterspurt, så lønner seg å samle kvitteringer for å bevise i stedet for å sannsynliggjøre. Man kan i forhold til dietter, for eksempel med økt væskebehov, legge ved kvitteringer for tre måneders forbruk og gjøre en gjennomsnittsberegning for hele året. Da sparer man arbeid med å samle kvitteringer for hele året. Kort oversikt over sykdomsforløp og sykehusinnleggelser 3. Særfradrag er en god mulighet til å få dekket en god del av utgiftene som du ikke får dekket på andre måter. For eksempel kan du få særfradrag for utgiftene som ikke kommer inn under ytelsene til grunn- og hjelpestønad. Det er mye å hente dersom du er kreativ, og bruker litt tid til å utarbeide kravet om særfradrag. Samt lager en detaljert oversikt over og sannsynliggjør dine utgifter (se eksempel). 6.2. EKSEMPEL PÅ KRAV OM SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER Svalbard likningskontor Hardbarveien 12 4321 Svalbard Side xiv
Kari Normann Vimpelveien 9 1234 Soltoppen Krav om særfradrag for store sykdomsutgifter for inntektsåret xxx Jeg mener å ha krav på xxx kr i særfradrag for store sykdomsutgifter for likningsåret xxx. Vedlagt ligger legeattest (vedlegg 1) som bekrefter min diagnose samt en kort oversikt over mitt sykdomsforløp t.o.m mars 2004 (vedlegg 2). I det følgende vil jeg spesifisere mitt krav. 1. Reiseutgifter som ble dekket av meg i forbindelse med at mine foreldre besøkte meg under sykehusinnleggelser ved xxx sykehus (xxx besøksdager). Flyreise Oslo- Svalbard t/r a kr xxx, mat a kr xxx pr dag. Februar: flyreise a 2 pers x xxx kr = xxx kr, samt mat 2 x 5 dager xxx kr = xxx kr. November: flyreise a 1 pers x xxx kr = xxx kr, samt mat 9 dager x xxx kr = xxx kr Samlede utgifter i forbindelse med mine foreldres besøk xxx kr. 2. Ekstrautgifter til husleie som en følge av at jeg må bo alene og disponere eget bad under studietiden. Merkostnader i den forbindelse (tidligere husleie xxxx kr pr mnd, nåværende husleie xxx kr pr mnd) xxx - xxx = xxx kr pr mnd i ekstrautgifter til husleie x 12 mnd = xxx kr pr år. 3. Transportutgifter i forbindelse med bruk av taxi. Hele året: taxi til butikk, post, apotek samt henting av stomiutstyr. Minstetakst a xxx kr (xxx kr x t/r) x 1 pr uke. xxx x 52 uker = xxx kr. Mars/ april: Taxi til studiested, Heia-Toppen 25 km t/r a xxx kr x xxx dager = xxx kr. Taxi til besøk hos slekt og venner, ca 10 km t/r a xxx kr x xxx pr år = xxx kr pr år. 4. Ekstrautgifter til vask av sengetøy/ undertøy(klær generelt) i forbindelse med lekkasjer, samt slitasje på overnevnte (hyppig vask). Strøm til vaskemaskin/tørketrommel og vaskemiddel/skyllemiddel a xxx kr pr mnd x 12 mnd = xxx kr. Slitasje sengetøy, må kjøpe ca 3 ekstra sengesett pr år a xxx kr = xxx kr Side xv
5. Ekstrautgifter i forbindelse med økt veske og energi behov. 1 flaske Aquarius a kr xxx pr dag x 365 dager = xxx kr. Fibertilskudd (Visiblin) a 2 bokser a xxx kr pr mnd x 12 = xxx kr. Ernæringsdrikker (Semper addera) a xxx kr x 50 pk = xxx kr. Farris, mineralvann, juice etc a xxx * kroner pr mnd * 12 mnd = xxxkr. 6. Ekstrautgifter diverse: Merutgift ved å bestille spesifisert ferietur kontra uspesifisert for å sikre eget bad på reisen. Også ekstrautgifter for å medbringe ekstra kilo med bagasje for å ha tilstrekkelig utstyr på reisen. Har trygde finansiert bil, utgifter til forsikring a xxx pr mnd * 12 mnd = xxx kr. Service på bilen, EU kontroll, bompenger, årsavgift a xxx pr mnd * 12 mnd = xxx kr. Husk å trekke fra normale reiseutgifter eks månedskort a xxx pr mnd * 12 mnd, se hva mellomlegget blir og søk dette som fradrag. Håper denne oversikten er tilstrekkelig utfyllende til at dere kan ta standpunkt i saken. Med vennlig hilsen Kari Normann 7. BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE HVA ER NAV FINANSIERT BIL? Man kan på bestemte vilkår få støtte til anskaffelse av bil gjennom NAV dersom man har en varig funksjonshemming som medfører vanskeligheter med å komme seg ut. Det samme gjelder dersom man bruker alle krefter på å benytte kollektiv transport slik at man er utslitt når man kommer fram. For å kunne få stønad til bil må man være under 70 år. Man må ha et stort behov for transport og ha problemer med å få hjelp på annen måte. Man kan få stønad når man trenger bil til å: Komme til og fra studie eller arbeidssted. Forhindre eller avbryte en isolert tilværelse. Utføre din funksjon som hjemmearbeidende. Avlaste familien i tilfeller der funksjonshemmingen fører til særlig stor pleiebyrde og derved bidra til å hindre innlegging i helseinstitusjon. Side xvi
Ens muligheter til å velge bil er avhengig av om man har behov for en gruppe 1 (ordinære personbiler) eller en gruppe 2 bil (spesielt tilpassede kassebiler): 1. GRUPPE 1 BIL (ORDINÆR PERSONBIL) Man står fritt til å velge bil selv. Dersom det er behov for spesialutstyr, må dette tilpasses. Får man stønad til en gruppe 1 bil, skal den vare i minimum 11 år, å være hensiktsmessig denne perioden. Man vil kunne søke om ny stønad etter 11 år. Stønaden til en gruppe 1 bil gis i form av et tilskudd som behovsprøves etter inntekt. Tilskuddet er begrenset oppad til 146 450 kroner (i 2010) og reduseres etter visse beregningsnøkler ut fra inntekt. Man er selv ansvarlig for kjøp og bestilling av bil. 2. GRUPPE 2 BIL (SPESIELT TILPASSET KASSEBIL) Det gis stønad til den rimeligst bilen som er hensiktsmessig for søker. Stønadens størrelse utmåles etter verdien på den bilen som innvilges. Primært gis det stønad til bil fra NAVs lagre, men dersom dette ikke er mulig gis det stønad til ny bil. Dersom man ønsker en dyrere bil enn man har fått vedtak om, må dette godkjennes av trygdekontoret. Man må velge blant bilene med innkjøpsavtale, og søker må selv betale prisdifferansen. Stønad til en gruppe 2 bil gis i form av et rente og avdragsfritt lån, hvor de første 150 000 av bilprisen behovsprøves etter visse regler. Det overskytende gis i helhet som et rente og avdragsfritt lån. Hjelpemiddelsentralen foretar bestilling av bil og spesialtilpasning, og følger opp til bilen er levert brukeren. Stønad til kjøreopplæring beregnes på samme måte som for bil. Man kan få ny bil når den gamle er brukt i minst 11 år, hvis ikke endringer i helsetilstanden gjør det nødvendig å skifte før. Dersom man har fått stønad til en gruppe 1 bil, kan man fritt bytte bil i løpet av brukstiden for egen regning. Dersom man mottar stønad til bil, har man som hovedregel også rett til grunnstønad til drift av bilen. Dersom søker har et begrenset transport behov og ikke fyller vilkårene for stønad til bil, kan man sette frem krav om grunnstønad til dekning av særskilte transportutgifter. HVORDAN GÅR MAN FREM? Kontakt ditt lokale NAV kontor for mer informasjon og hjelp til å sette frem kravet (fylle ut søknadsskjema). NAV kontoret videresender saken til bilkontoret i fylket. Bilkontoret innhenter relevant informasjon (bla uttalelse fra behandlende lege) og avgjør kravet. Side xvii
7.1. TIPS I FORBINDELSE MED SØKNAD OM BIL FOR FUNKSJONSHEMMEDE 1. Før du går inn i prosessen med å sette frem krav om stønad til bil er det viktig at du drøfter dette med din behandlende lege, og da helst en spesialist. NAV kontoret innhenter en uttalelse fra legen du oppgir i søknaden og denne uttalelsen er ofte av avgjørende betydning for utfallet av saken. Aktuelle problemstillinger: Diagnose Sykdomsforløp Redusert fysisk yteevne Livssituasjon Problemer i hverdagen Transportrelaterte problem Transportbehov Din sosiale situasjon Fortell dersom andre i samme situasjon har fått bil 2. Kontakt ditt lokale NAV kontor hvor du får mer informasjon og hjelp til å sette frem kravet. NAV kontoret sender saken til bilkontoret i fylket. Det er bilkontoret som avgjør kravet ditt om stønad til bil. 3. Sammen med søknadsblanketten kan det være lurt å legge ved et vedlegg hvor du gjør rede for din livssituasjon og forteller hvordan en bil vil være til hjelp til å mestre problemer i hverdagen. Elementer man kan ta med i vedlegget er: Sykdomsforløp: - Kort oversikt over sykdomsforløp - Oversikt over sykehusinnleggelser - Problemer/begrensninger i det daglige Transport behov til og fra: - Arbeid/ studiested - Sykehus, lege og behandling - Butikk, post, bandasjist etc. Side xviii
- Sosiale aktiviteter - Fritidsaktiviteter Økonomi: - Inntekter, må legge likningsattest ved kravet - Studielån - Økonomisk situasjon Familiesituasjon: - Samboer/ ektefelle - Barn - Behov for hjelp 8. STUDIEFINANSIERING NY ORDNING FOR FUNKSJONSHEMMEDE OG KRONISK SYKE STUDENTER Fra høsten 2011 vil et nytt system komme som gir funksjonshemmede og kronisk syke studenter mulighet til å få 12 måneders stipend, i tillegg til et tilleggsstipend på 3200 kr i måneden dersom det kan bevises at funksjonsnedsettelsen eller den kroniske sykdommen hindrer studenten fra muligheten til å ha deltidsjobb ved siden av studiene. Ordningene gjelder for deg som tar høyere og annen utdanning, og som er funksjonshemmet eller har nedsatt funksjonsevne. SLIK SØKER DU Du søker om støtte fra Lånekassen på vanlig måte (logg inn på søknaden fra lanekassen.no). Her blir det ikke stilt spørsmål om du har nedsatt funksjonsevne i søknaden. Du må selv dokumentere forholdet i etterkant. Send inn dokumentasjonen, så vurderer Lånekassen hvilke(n) ordning(er) du eventuelt har rett til. Send inn dokumentasjonen per post til Lånekassen, Postboks 36 Kalbakken, 0901 Oslo. Merk den med fødselsnummeret eller kundenummeret ditt. Siste frist for å sende inn dokumentasjonen er 15. november for høsten og 15. mars for våren. Les mer på: http://www.lanekassen.no/ OMGJØRING AV LÅN TIL STIPEND VED SYKDOM Side xix
Dersom man har tatt opplån i Statens Lånekasse og blir syk i studietiden, kan man etter visse regler ha rett til å få omgjort lånet til stipend for denne perioden. For å få lånet omgjort til stipend må man først og fremst ha sendt søknad om vanlig studiestøtte før sykdommen inntrer. Man må tilfredsstille visse krav: Man er ikke syk når studieåret starter Man har søkt om lån og stipend Man kan ikke følge undervisningen pga sykdom Sykdomsperioden må dokumenteres (sykemelding fra lege) Man har ikke rett på sykepenger eller attføringsstøtte fra Folketrygden Søknaden om omgjøring må skrives på særskilt blankett S og må sendes til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret/ kurset er avsluttet. Lån kan omgjøres til stipend for sykdom utover 2 uker, og inntil 4,5 måneder per studie år. Lån for de første 14 dagene av den tiden man er syk (karenstid), kan ikke bli omgjort til stipend. Hovedregelen er at man ikke kan være syk når undervisningen starter, men det kan gjøres unntak når søkeren er i flerårig utdanning. Det vil si at det man kan få omgjort lån til stipend i starten av et semester hvis man er i gang med et langvarig studium, og det ikke har vært avbrudd semesteret før. Et semester hvor en har fått omgjort lånet til stipend på grunn av sykdom for en vesentlig del av semesteret, blir ikke regnet som forsinkelse. Det er imidlertid ingen ting i veien for å ta eksamen det semesteret du er syk, da det ikke vil få innvirkning på om du får omgjort lån til stipend det aktuelle semesteret. Kronisk syke vil normalt ikke bli omfattet av ordningen, da det er et krav om at man er frisk når skoleåret/ semesteret starter. Er sykdommen av en slik karakter at man bare i perioder er så syk at man er helt studieufør, kan det likevel søkes om omgjøring for disse periodene dersom de varer lengre enn 14 dager. Sykdom hos egne barn under 10 år gir rett til sykestipend etter de samme reglene som egen sykdom. TILBAKEBETALING AV STUDIELÅN Dersom du pga langvarig sykdom (over tre måneder) er delvis eller helt arbeidsufør kan du få rentefritak fra lånekassen. Det vil si at du kan få slettet rentene for den perioden du har vært arbeidsufør. Du kan også utsette tilbakebetaling av studielånet, men da vil rentene løpe. Side xx