Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012 Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf 22 82 35 80. flateby@kff.no Referat fra møte med Utdanningsdirektoratet 13. juni kl 12-13.45 Til stede fra U-dir: Juridisk avdeling 2: Einar Simonsen Plahter, Magne Hopland Engebretsen, Trude Rime, Christina Grønli. Tilsynsavdelingen: Sigurd Holen (sak 1). Fra FK: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie. NFFL: Arild Strømnes og Kjetil Eide. NPL: Ingar Lae og Vilhelm Lae. KFF: Torgeir Flateby (leder FK) og Signe Sandsmark. 1. Føring av avdrag i non-profitt regnskap etter økonomiforskriften Innenfor vår velregulerte non-profitt lov kan det være vanskelig/umulig å finne lovlige penger til å betale avdrag på lån dersom skolene ikke har andre inntekter enn statstilskudd og skolepenger. Vi er opptatt av lovlig føring i regnskapet av avdrag. Det er tillatt å føre husleie som en driftsutgift dersom andre eier byggene. Saken her handler så om hvis skolen eier sine egne bygninger og har skaffet dem ved lån og ev. ved noe investering fra investeringsfond i tillegg. Renter på lån kan også føres i regnskapet. Regnskap skal føres etter Norsk Standard. I NS er det imidlertid lov å gå med overskudd. Overskudd kan sammen med ev. annen likviditetsoppbygging brukes til bl.a. betaling av avdrag. I skoleregnskap etter økonomiforskriften og uten andre typer inntekter er det ikke overskudd som kan dekke avdrag i utgangspunktet. Spørsmål 1: Hvordan kan man lovlig disponere midler til avdrag i privatskolers og kap 4-skolers regnskap? Kan avdrag inkluderes som driftsutgift innenfor vår non-profitt lovgivning? (Kan ev. overskudd aksepteres som overskudd når det brukes til avdrag?) Det naturligste svaret for oss: Vi mener det ligger i "investeringsfond" at man skal kunne investere langsiktig i skolen. Er det mulig å tolke slik i dag, eller kunne det gis en tolkning slik at overskudd kan avsettes direkte via investeringsfond (selvfølgelig innenfor godkjent størrelse) til avdrag i samme års regnskap? Dette er jo en langsiktig investering i bygg, men delt over flere år? Man kan sjelden spare i investeringsfondet til hele huset kan bygges. Det ble først gitt noen presiseringer. Avdrag betjenes ved tilgjengelige midler og er en balansejustering. Man kan ha likvide midler selv uten overskudd. Avdrag skal ikke inn i driftsregnskapet fordi de ikke er en driftskostnad. U-dir mente at f.eks. avskrivninger kunne brukes til avdrag, men var også enig i FKs tolkning om at det ikke var anledning til å ha overskudd uavhengig av investeringsfondet og at det derfor kunne være vanskelig å skaffe tilstrekkelige likvider til avdrag.
I utgangspunktet er intensjonen at investeringsfondet skal kunne brukes til bygg. U-dir ønsker derfor å komme tilbake til saken i lys av bruk av investeringsfondet, særlig spørsmål omkring om slike fondsmidler i en aller annen form kan disponeres til avdrag direkte i årsoppgjøret samme år. 2. Oversikt over dispensasjoner og innvilgelser etter 20 dagersregelen Spørsmål: 2.a Hvor mange søknader foreligger pr nå? 2.b Hvor mange er innvilget? 2.c Har den nye veiledningen om søknaders innhold virket positivt i forhold til intensjonene? Det kommer gjerne flere søknader senere, men til nå har sju skoler søkt for inntil 14 elever. Dette er ganske mange færre enn i fjor. Ni søknader er innvilget, fire avslått. Tre-fire av de som er innvilget hadde ikke trengt å søke fordi det forelå legeerklæring o.l. Flere av søknadene har fremdeles mangelfull dokumentasjon. At det er færre som søker kan skyldes at noen har skjønt at de ikke trenger søke, andre kan ha gitt opp fordi de bare får avslag. 3. Utsettelse med innsending av regnskap fra privatskoleorganisasjonene til U-dir KFF har tatt opp dette spørsmålet og det skulle vurderes i følge Anne-Karin Aure i direktoratet. Denne gang spør alle organisasjonene og vi ber om samme frist som skolene for deres regnskaper, 1. juni. Man kan gjerne samordne søknadsfrist for tilskudd til samme år og innsending av regnskap for det foregående år. Hovedbegrunnelsen er at 31/3 er svært tidlig i forhold til ønsket behandling hos oss og revisjon. Spørsmål 3: Kan innsending av regnskap fra privatskoleorganisasjonene utsettes til 1. juni hvert år? Retningslinjene revideres nå. U-dir kommer til å foreslå for KD at fristen skal bli samme frist som for innsending av søknad om tilskudd til organisasjonene. 4. Klager fra skoler på nei-vedtak om godkjenning av privatskoler, kapittel 4-skoler og utvidelser ved slike Spørsmål 4: Kan U-dir gi oss en oversikt over disse og hvilke (ev. antall) som ev. er endret, ev. hvilke som er sendt videre til KD? Siden 1.april 2011 er det kommet 33 klager, ca halvparten av disse fra nye skoler. Sju er avslått både av U-dir og KD, ingen av disse er kap. 4-skoler. Fem er godkjent, dette er to kap. 4-skoler og tre grunnskoler. 21 saker er fremdeles til behandling, fire av dem i U-dir, resten er oversendt KD.
Det ble fra FK spurt om konsekvenser av at KD nå har omgjort avslaget til Introskolen (kap. 4-skole). U-dir sier at de fremdeles skal se på spørsmålene om behov for skolen. Ankebehandling i KD vil etter hvert tydeliggjøre KDs praksis og U-dir vil selvsagt innrette seg etter det. 5. Registrering av enkelte elever med ekstra tid i vg skole Elever som blir utredet av PPT varierer mye i hvor mye tilrettelegging/spesialundervisning de trenger. Noen får en IOP som dekker hele opplæringen og blir registrert med fagkode IOP1001, mens andre bare trenger noen timer støtteundervisning. Et sted i mellom er de elevene som kan fullføre vanlig vg skole dersom de får mer tid. De elevene som har fått PPT-utredning på at de trenger mer tid (noen får begrenset fagkretsen litt i starten og kan ta det igjen i et fjerde år, andre får ta vg1 over to år) har et opplegg som er så mye eleven kan klare. De er tatt inn på skolen og betraktes som fulltidselever, selv om de ikke skal ha maksimalt antall undervisningstimer. De er ikke tatt opp som deltidselever. Med nytt system for elevtelling er det oppstått et problem i forhold til disse elevene, fordi ikke alle har nok fagkoder til å bli talt som fulltidselever. De som bare har redusert med et fag eller to kommer over grensen på 77%, men de som tar et år over to år gjør ikke alltid det, selv med ekstra støttetimer. For elevene gjør ikke dette noe, men for skolene blir det et problem fordi elevene ikke blir talt 100%. Noen skoler strever for å finne ut av om de kan bruke alternative koder. Det ble i fjor gjort en lovendring som gjør det mulig for elever å ta et fjerde og femte år i vgs ved en privatskole. Det er ingenting i forarbeidet til denne lovendringen som tyder på at slike elever bare får statsstøtte til tre år av de fire eller fem de går på skolen. Det samme gjelder elever med omvalg, når fylket har innvilget dette. Skoler har gått ut fra og praktisert at det samme gjelder andre elever som trenger ekstra tid for å fullføre, selv om elevene pga sin kapasitet ikke har fullt timetall. Spørsmål 5: Kan U-dir gi oss svar på hvordan skolene skal registrere elever som har fått ekstra tid til å fullføre vgs, slik at de blir registrert som fulltidselever? (spesielt vanskelig i vg1 hvor de tar opp en hel plass) Alle elever, uansett enkeltvedtak, skal føres med faktisk timetall. U-dir har forståelse for at dette kan skape komplikasjoner, det er vanskelig å fylle opp resten av en hel elevplass, å finne en elev som passer akkurat til resten av prosentene. De ser ikke noen løsning men vil tenke litt videre på det. En mulighet er å lage en spesialordning for de få det gjelder, særlig for vg1 der de tar opp en hel elevplass i begynnelsen av året, slik at de kan telles som hele elever ut det året. 6. Når er Fylkesmannen adressat og når er det Utdanningsdirektoratet direkte? Noen skoler har spurt om å få informasjon om arbeidsdelingen mellom Fylkesmannen og
Utdanningsdirektoratet i saker som angår privatskolene spesielt og skolevirksomheten generelt, der private skoler og skoleeiere også er involvert. Særlig viktig er dette i saker som har tidsfrister i seg. Spørsmål 6: Er det mulig å få en slik oversikt som vi kan videreformidle til våre skoler, eventuelt som kan legges ut på nettet? FK har tidligere fått kopi av brev til fylkesmennene (datert 27.09.2010) om delegasjon etter både opplæringsloven, privatskoleloven, voksenopplæringsloven og tilhørende forskrifter. Den ligger på nettsiden deres, de kan sende lenke igjen. Det er mange frister privatskolene skal forholde seg til. Disse skal alle ligge på nettsiden. De vil gå en runde med kommunikasjonsavdelingen for å se om det kan ordnes på en måte som gjør det enklere å finne. Her er lenken: http://www.udir.no/upload/brev/regelverk/5/delegasjon_udir_fm_270910.pdf. 7. Spilleregler i prosesser med U-dir. Sikring av elevrettigheter Steinerskoleforbundet har behov for å få en oversikt over fremdriften i prosesser med U-dir. Vi har opplevd at elevenes rettssikkerhet har vært truet fordi behandling av saker har tatt lang tid og det har vært manglende samordning innad i U-dir. Dette spørsmålet går ut, det er avklart i eget møte. 8. Valgfag på ungdomstrinnet og søknad om forsøk. Orienteringssak fra U-dir Endelig vedtak om valgfagene vil bli gjort i KD i begynnelsen av juni. Det vil bli lov å starte på alle tre trinn fra høsten, det må sendes søknad om dette til U-dir. Disse søknadene må i utgangspunktet utformes etter retningslinjene for søknad om forsøk. U-dir vil likevel ikke ha protokoller fra privatskolene, og det er unødvendig med plan for evaluering. Når vedtaket foreligger vil U-dir lage en redegjørelse for hva som skal med i søknaden. Innføringen av valgfag innebærer en ny fag- og timefordeling på ungdomstrinnet, der det bl.a. blir tatt noen timer fra andre fag til valgfag. Bortsett fra elevrådsarbeid, der alle timene tas, dreier det seg om 3-7 t totalt. De skolene som har en alternativ fag- og timefordelingsplan gjør bare de samme forandringer som gjøres i LK06 og trenger ikke søke eller melde til U-dir. Dersom noen finner at det nå totalt blir litt få timer igjen i et fag siden de har flyttet timer fra det faget i sin alternative plan, kan de justere den alternative planen og sende melding til U-dir om den fag- og timefordelingen de da får. 9. Om nytt regelverk. Orienteringssak fra U-dir U-dir har gått gjennom høringssvarene ang. fag fra vgs i ungdomsskolen og lokalt gitt eksamen, og også svarene ang. forskrift om elevrådsrelatert arbeid. I begge høringene støttes stort sett forslagene. Det er nettopp kommet en forskriftsendring, uten høring, om eksamen og vitnemål i forhold til streiken som nettopp har vært.
10. Endring av organisering av skoleåret for vg3 studieforberedende Plassering av eksamen i forhold til russefeiring har vært ute på høring, med to modeller. Forandringen var planlagt satt i verk fra 1. august 2012. Spørsmål 10: Vi kan ikke se at det er kommet noe vedtak i denne saken. Er det rimelig å tro at forandringen kan settes i verk allerede fra kommende skoleår? Det er ikke kommet vedtak fra KD, og U-dir kan ikke si noe om framdriften. Eventuelt Spørsmål: Vi fikk vite forrige gang at vi måtte vente med å få Riksrevisjonens dokumenter til Stortinget hadde fått dem. Det gjaldt deres tilsyn med Utdanningsdirektoratets tilsyn med skoler. Nå har noe av dette lekket i VG. I det brevet som det henvises til, er KD enig med U-dir og uenig med Riksrevisjonen i vurderingene ang. bruk av statstøtte til husleie? U-dir kan ikke lekke fra dokumenter slik VG har gjort. Svaret som er oversendt fra KD til Riksrevisjonen er konfidensielt. Når det gjelder saken generelt, er svaret ja. KD og U-dir har den lovforståelse at statstøtte skal kunne brukes til husleie. Signe Sandsmark Ref.