Friskolenes Kontaktforum (FK)

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum (FK) Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norsk Montessoriforbund (NMF), Steinerskoleforbundet (SF), Private Handelsskolers Landsforbund (PHL) og Norske Fag- og friskolers Landsforbund (NFFL). Leder av forumet for 2014 er Marie Lexow, Norsk Montessoriforbund, Referat fra møte mellom Udir og FK den 13. oktober 2014 Til stede: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie og Loes van Alphen. NFFL: Arild Strømnes og Åshild Maria Eftevåg. KFF: Torgeir Flateby og Signe Sandsmark. PHL: Ingar Lae og Vilhelm Lae. NMF: Jon Terje Bjørke og Marie Lexow. Direktoratet: Magne Hopland Engebretsen, Einar Plather, Øystein Rovde, Trude Rime, Clara Hasselberg, Marit Bakken og Annemarie Beckmann Hansen. Presentasjon av satsberegningene i statsbudsjettet Marit Bakken gjennomgikk direktoratets satsberegninger. Presentasjon av satsberegningene har vi fått, men tilleggspresentasjonen om sammenligninger av en del summer de siste 5 år vil bli sendt til Marie som deretter videresender til de andre forbundene. 1. Skyss Flere spørsmål om skyss var oppe i spørsmål 3 i vårt møte den 27. januar i år. Vi noterte at U-dir fant det hensiktsmessig å svare på spørsmålene skriftlig. Svar foreligger ikke. Vi har nå nyformulert de samme spørsmålene samt lagt til et ekstra spørsmål og delt i 3 grupper. Det er problemområdene vi beskriver. Noen steder fungerer det og i byer med ungdomskort går det greit, men med noen andre problemstillinger. A) Skyss når privatskolen ligger innen samme kommune som eleven bor. - Kommunen legger opp egen skoleskyss ut fra de kommunale skolenes behov. Det medfører i mange tilfeller at privatskoleelever må komme ekstra tidlig på skolen/ kommer ekstra sent hjem/ må gå ekstra langt for å komme til bussen/ får mye lengre reisetid enn nødvendig fordi skyssen er utformet ut fra de kommunale skolenes beliggenhet og så kommer de private til etterpå. 1. Finnes det lovtolkning, retningslinjer, presedens el.a. som begrenser kommunenes/ fylkeskommunenes adgang til å ignorere eller sette privatskoleelevene sist i køen når de organiserer skoleskyss?

2 2. Når kan dårlig tilpasset kommunalt opplegg gi grunnlag for full skyssgodtgjørelse (som definert for vgs-elever) for privatskoleelever i grunnskolen? 3. Dersom eleven får lang ventetid på skolen eller underveis og har rett på tilsyn, hvor går grensen for krav om tilsyn og hvem har ansvar for å betale det? Skolen har ikke lov til å organisere og betale skyss. Gjelder ikke det også tilsyn under skyss? B) Skyss for elever som går på privatskole utenfor hjemkommunen - Kommunene legger opp egen skoleskyss ut fra de kommunale skolenes behov. Ofte er det ikke offentlige kommunikasjonsmidler over kommunegrensen som passer med skoletidene. Det medfører at privatskoleelever må komme ekstra tidlig på skolen/ kommer ekstra sent hjem/ må gå ekstra langt for å komme til bussen/ får mye lengre reisetid enn nødvendig/ er nødt til å bli kjørt hele eller deler av veien. 4. Finnes det lovtolkning, retningslinjer, presedens el.a. som begrenser kommunenes/ fylkeskommunenes adgang til å ignorere privatskoleelever når de organiserer skoleskyss? 5. Når kan dårlig tilpassede kommunale opplegg gi grunnlag for full skyssgodtgjørelse (som definert for vgs-elever) fram til kommunegrensen for privatskoleelever i grunnskolen eller fylkesgrensen for vg skole? 6. I hvilken grad kan foreldrene/ eleven selv ta ansvar for egen skyss og kreve skyssgodtgjørelse til kommunegrensen hvis de ikke får en naturlig reiserute med det ordinære kommunale skyssmiddelet? 7. Grunnskoleeleven har rett til nødvendig reisefølge fram til kommunegrensen. Hvilket ansvar har kommunen for at eleven ikke blir forlatt på et buss-stopp for å vente på neste skyssmiddel? Hvem har ansvar for å skaffe reisefølge for resten av veien? C) Busstider, alternativ læreplan som har fått godkjent et utvidet antall undervisningstimer Fra Holmestrand Kommune har en montessoriskole fått følgende uttalelse: "Elever på private skoler må forholde seg til det eksisterende busstilbudet." Det ble foreslått at skolen justerer skoletiden sin for å passe med skysstidene, skolen forstår det slik at det gjør de andre barneskolene. Montessorilæreplanen (som erstatter offentlig læreplan) forplikter skolen til å gi utvidet undervisningstimeantall og det er derfor umulig å få til. Holmestrand kommune har foreslått at elever må gå til ungdomsskolen 1,5 km fra skolen for å ta buss sammen med ungdomsskoleelever. Eleven har 15 minutter på seg til å pakke sakene og så gå halvannen kilometer. Det er ikke sannsynlig at de yngste elevene vil klare dette på så kort tid, og for mange barneskoleelever oppleves det som ganske skummelt å måtte gå til en skole med mange hundre ungdommer og ta bussen sammen med dem. Er dette en akseptabel løsning? Denne høsten mistet skolen en førsteklassing da foreldrene fant ut hvilket busstilbud hun fikk. Hun måtte bytte buss både til og fra skolen, og på hjemveien måtte hun stå 15 minutter på en snuplass og vente på neste buss. Skolen presiserer at det er snakk om en elev som bor i Holmestrand, det er ikke snakk om reise fra annen kommune. Vestfold Kollektivtrafikk skriver: "Når man velger å ha barn på private skoler, kan det forekomme at skoleskyssen blir litt mer utfordrende enn om eleven gikk på nærskolen. Derfor har også fylkestinget vedtatt i skyssreglene at elevene må akseptere lenger reisetid og bussbytter underveis."

3 Er det en forventning om at skoletiden tilpasses busstidene? Hvilke rettigheter har elevene ved private skoler i forhold til skyss når skolen følger en annen læreplan (som er godkjent av U-dir), og kan U-dir redegjøre for hva som er praksis rundt om i landet? Hvis det ikke finnes noen oversikt over hva som er praksis rundt om i landet, har U-dir anledning til å fremskaffe en slik oversikt? Svar fra direktoratet: Friskolenes Kontaktforum skal få et skriftlig svar på spørsmålene om skyss. Direktoratet tar sikte på å sende et skriftlig svar til FK før neste møte (10. desember). 2. Rundskriv Udir Videregåender skole erfarer at ved klagesaker til Fylkesmannen FM på inntak, henviser FM i sin begrunnelse for beslutning til Rundskriv Dette gjelder spesielt punkt 5. Saksbehandlingsregler med underpunkt søknads- og inntaksregler. FM har henvist til dette punktet spesielt i forbindelse med løpende inntak både i 2013 og Sitat fra Rundskriv Udir : «Loven regulerer ikke bruken av søknads- og inntaksfrister, men Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolene kan fastsette dette» «skolene kan ha løpende inntak eller operere med søknadsfrist.» Vår erfaring er at skolene må forholde seg til U-dirs tolking av søknads og inntaksfrister og ikke fastsette noe som er tilpasset skolens behov. På regelsamling arrangert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for privatskolene , ble det fra Udir i forbindelse med inntaksreglement presisert at videregående ikke kunne ha løpende inntak. NFFL føler behov for klare retningslinjer i forbindelse med søknads- og inntaksfrister. Flere av våre skoler har hatt tilsyn med tema «avgjørelser om inntak av elever, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd» og må vite hva de skal forholde seg til ved pålegg om retting. Gjelder skrivet fortsatt slik det er utformet, og dersom det ikke gjør det lenger, hvilken hjemmel ligger i tilfelle til grunn for det? Svar fra direktoratet: Det er i praksis ikke mulig for en videregående skole å ha løpende inntak for alle elever, fordi voksne elever med rett skal prioriteres etter ungdommer med rett og derfor ikke kan tas inn fortløpende. Skolen kan ha løpende inntak for unge med rett inntil en viss dato, deretter kan skolen ta inn voksne med rett og eventuelt ha fortløpende inntak så lenge det er plass. Skolen må sørge for at prioriteringen i 3.1. blir oppfylt. Rundskriv Udir gjelder fortsatt. 3. Husleie, vedlikehold av lokaler Det står i tilskuddsbrev 2014, datert , omtrent midt på første side: Tilskuddet skal bidra til dekning av husleie og kapitalutgifter.

4 Det har ikke vært gitt kapitaltilskudd til nå, med unntak av et lite tilskudd høsten På grunn av dette vet vi om enkeltskoler som har fått stilt lokaler til disposisjon. Det kan i enkelte år skje at de ikke har husleie. Noen få skoler har jobbet hardt med utleie eller innsamlinger og har i enkelte år helt nedbetalte lån og ingen renteutgifter. Vedlikehold av lokaler kan i prinsippet falle utenfor begrepet husleie og kapitalutgifter hvis U-dir tolker det strengt. Vil det bli krav til eller spørsmål om dokumentasjon i regnskapet av at de pengene har gått akkurat til dette? I så fall på hvilken måte vil kravet bli stilt? Svar fra direktoratet: Skolen må betale husleie eller ha kapitalutgifter hvis skolen skal være berettiget til å motta kapitaltilskudd. Dette må dokumenteres i regnskapet (fakturaer). Vedlikeholdsutgifter som skolen pålegges hjemlet i en husleiekontrakt eller avtale er også lovlig dokumentasjon. Hvis skolen ikke betaler husleie, er skolen pliktig til å tilbakebetale kapitaltilskuddet. 4. Annen virksomhet Nytt brev fra U-dir av 3/ om annen virksomhet Organisasjonene legger merke til innstrammingene vi mener at U-dir har foretatt i flere spørsmål rundt annen virksomhet. Vi er klar over at U-dir selv ikke kaller det innstramning, men forståelse av loven e.l. Vi må likevel nevne noen punkter hvor det helt klart legges opp til nye rutiner som ikke har eksistert tidligere. For de lovregulerte faste unntakene har det følgende vært lovforståelsen hele tiden, men nå heter det: «Virksomhet som beskrives ovenfor, skal skilles ut i et eget avdelingsregnskap. Avdelingsregnskapet skal følge med årsregnskapet når dette sendes Utdanningsdirektoratet 1. juni året etter regnskapsåret.» Det som beskrives ovenfor er de faste unntak, men også dette: «- Kantine for skolens egne elever, som er drevet av elevene/skolen - Utleie av lokaler til kantine for elever og lærere - Utleie av skolens lokaler når lokalene ikke er i bruk (kveldstid og i skoleferier). - Praksisopplæring, f. eks deltakelse i lærerutdanningen, ta imot lærlinger innen barne- og ungdomsarbeiderfaget - Deltakelse i offentlig initiert tiltak, f.eks. kampanjer» Selv om vi mener det virker helt urimelig at det skal være regnskapsplikt inkludert fordeling av felleskostnader på disse tiltak, ser vi at U-dir har satt ned foten for det i brevet av 3/ Dessverre kan vi da neppe slik vi hadde ønsket anta at det er blitt en feil at det skal leveres regnskap for f.eks «deltagelse i praksisopplæringen». Det står jo eksplisitt. Vi har forstått det tidligere som at kantine for elevene, praksisopplæring og deltagelse i offentlig initierte kampanjer er pålagt og slik er lovlig virksomhet integrert i skolene. Dette med regnskap for dette er et nytt krav. U-dir får mene hva de vil om det og slik tilsynsavdelingen har skrevet oss brev om. Vi er imidlertid heller ikke kjent med at dette er blitt etterlyst fra skoler tidligere. Dette er en innskjerping i gjeldende forståelse av lov og forskrift. For oss virker det urimelig at innsendingskravet for regnskap i tillegg gis en slags tilbakevirkende kraft langt ut i året. Det er bare det vi tør spørre U-dir om etter de runder som har vært om brevet. Når

5 det ikke tidligere har vært krav til denne spesifisering, må skolene for de siste månedene ha en ny kontoplan og føring og for de første 9 månedene i år rekonstruere regnskapene på dette felt. Når og hvordan tenker U-dir seg å gå ut med kravene i det nye brevet utover å ha lagt ut en ny forståelse intrikat midt inne i en sak på sin nettside og ved å sende det til organisasjonene? Helt konkret spør vi om skolene kan slippe å sende inn regnskaper for annen virksomhet enn de faste unntak nevnt over for regnskapsåret 2014? Svar fra direktoratet: Direktoratet har sendt ut et nytt brev som omhandler "annen virksomhet". Direktoratet har ikke ment å gjøre den type innstramming om regnskapsplikt som FK peker på i sitt spørsmål. Direktoratet beklager og flytter dette opp et avsnitt. Men direktoratet presiserer videre at det ligger en innstramming i brevet i at skolen ikke har lov til å leie ut ubrukte lokaler på dagtid. Det er ikke noe slingringsmonn i tolkningen slik det er formulert i teksten nå. 5. Ståstedsanalysen I forbindelse med at en skole skal utføre ståstedsanalysen på reagerte skolen på at alle tallene var identiske med vertskommunens tall. Dette gjaldt alle indikatorene på Ståstedsanalysen. Skolen mente at her må det være en feil og ringte U-dir. Skolen fikk da følgende informasjon: "Grunnen til at dere har likt tallmateriale som kommunen er at dere er eneste privatskolen i kommunen. Når dere gjør ståstedsanalysen blir dere kun målt opp mot andre privatskoler og ikke offentlige skoler. Dette gjelder både kommunalt, på fylkesnivå og nasjonalt". U-dir hadde, i følge skolen, innrømmet at de var klar over denne svakheten i systemet og at det var uheldig. Skolen spurte om U-dir hadde umiddelbare planer om å endre på systemet slik at man kan utføre en Ståstedsanalyse som er relevant, men det fikk skolen beskjed om at U-dir ikke hadde. I forbindelse med Ungdomstrinn i utvikling oppfordres alle skoler til å gjøre en Ståstedsanalyse. I en slik situasjon er det helt meningsløst at en privatskole kun måles opp mot andre privatskoler. Det gir et svært tynt statistisk materiale. Det er materiale i Skoleporten vi viser til. Mange skoler gjør ståstedsanalyse som del av VBV arbeid, som nevnt i forhold til Ungdomstrinn i utvikling eller i forbindelse med oppfyllelse av leddet i privatskoleloven 5-2: «Drøfte den årlege rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidd etter tredje ledd.» Kan U-dir gi en redegjørelse om saken? Er det ikke er meningen framover at det skal kunne sammenlignes videre om man er alene privat skole i kommunen og eventuelt bare med andre privatskoler i kommunen/fylket om de fins? Svar fra direktoratet: Øystein Rovde har forelagt saken for Utdanningsdirektoratets avdeling for skoleutvikling, og har med seg følgende svar fra avdelingen: Det er korrekt at det pr. dags dato ikke lar seg gjøre for en privat skole å sammenligne seg med offentlige skoler i kommunen i Ståstedsanalysen, men det jobbes med en løsning på dette og man regner med at det innen skoleåret er omme skal være i orden. Inntil videre kan skolene løse behovet for sammenlikning ved å bruke de vanlige rapportene i Skoleporten og velge «Sammenlign med andre» og deretter velge «Alle eierformer». Dette kan da hentes inn i word-rapporten fra Ståstedsanalysen (eller alternativt limes inn som et

6 bilde i selve Ståstedsanalyseverktøyet). De skolene som ønsker hjelp til dette, kan ta kontakt med Fylkesmannen, evt. Utdanningsdirektoratet. 6. E-sigaretter Verken ansatte eller elever over 18 år har lov til å snuse eller røyke på skolen etter 1. juli i år. Inkluderer det innførte forbudet også e-sigaretter (elektroniske sigaretter), med eller uten nikotin? Svar fra direktoratet: Den nye regelen om tobakksfrie skoler etter 1. juli omfatter ikke e- sigaretter (elektroniske sigarettter). Skolene bør regulere dette i ordensreglementet sitt. Saker som kom opp under "Eventuelt": Rundskriv om inntak Trude Rime opplyser at de får mange spørsmål knyttet til inntak og skolenes inntaksreglement. Mange skoler synes å ikke være klar over at skolens styre kan endre inntaksantallet hvert år. Skolens styre kan også endre gruppestørrelsene, og kan åpne opp for visse grupper av elever etter at hovedinntaket er gjort, som for eksempel sette av 5 plasser åpne gjennom året for visse elever, eks elever som har gått på en montessoriskole et annet sted i landet eller i utlandet. Et annet eksempel kan være barn av ansatte. Skolen kan holde av et lite antall plasser til priorterte grupper. Kjernen i inntaket er at det må være saklig, forutsigbart og etterprøvbart. Skolen kan ikke bare bruke begrepet "i særskilte tilfeller kan inntaksstoppen oppheves", det må derimot presiseres hvilke særskilte tilfeller det dreier seg om. Skolens styre kan ikke oppheve styrevedtaket underveis i året. Plassene må settes av i tråd med de kriteriene/ prioriteringene som allerede ligger i inntaksreglementet. Det kan om ønskelig i styrevedtaket sies at det gjelder til f.eks. 15. sept. Etter det vil da de ordinære reglene gjelde igjen f.eks til 1. okt. hvis en har total inntaksstopp da. Direktoratet anbefaler at skolens styre har behandling av inntaksreglementet i årshjulet sitt, slik at dette gjennomgås hvert år. Vedrørende omvalgselever i videregående skole En presisering fra departementet: En sluttvurdering vil følge eleven selv om han eller hun gjør et omvalg fra for eksempel yrkesfag til studiespesialiserende. Hvis eleven ønsker å forbedre karakteren, må han eller hun gjøre det som privatist. Neste møtedato: Onsdag 10. desember, kl Marie Lexow (referent)