Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og Monica Irén Solberg Susegg (grafikk) Publisert: 28.01.2015 14.52 Sist endret: 03.02.2015 10.51 En rekke mindre og mellomstore entreprenører i Nord-Trøndelag har sagt opp folk på grunn av ordretørken. Rundt omkring regner nå selskapene på de få oppdragene som er lagt ut. En av fylkets største entreprenører, Røstad entreprenør i Verdal, måtte si opp to personer før jul. I tillegg er fire permittert. Vi må ha flere oppdrag. Men vi er optimister, sier tidligere daglig leder Jon Sellæg. Lite egnet: Jon Sellæg, Krister Persson i MKR-gruppen og daglig leder Lars Petter Sjøvold i Røstad entreprenør studerer kalkstein på Verdal havn. Lite egnet til å bygge vei av, er de enige om. Normalt er det noe roligere på vinteren. I år er det ekstra stille. Statens vegvesen har meget få oppdrag å fordele på E6 og rundt 300 millioner til

fylkesvegnettet. Det merkes i hele bransjen. Brødrene Brøndbo i Overhalla har sagt opp 15 av 20 ansatte i løpet av 2014. Over hele linja Maskinentreprenørenes forening (MEF) sitt konjunkturbarometer viser at det er meget stor overkapasitet i bransjen. Det gjelder spesielt Trøndelag og Møre og Romsdal. Her melder 57 prosent av entreprenørene at de bare har sysselsetting til under halvparten av de ansatte. Det samme gjelder for vann- og avløpsanlegg, som er en annen stor oppdragsgruppe for bransjen. Blant de største entreprenørene i fylket varierer oppdragsmengden. Vi har hatt bra hittil, men har ledig kapasitet fra sommeren. Det som hjelper oss på vinteren er at vi har brøyting og strøing som sysselsetter en god del. Men det er lite å regne på, sier daglig leder Odd Einar Kne. Han leder fylkets nest største entreprenørselskap målt i omsetning. Hos Tverås maskin og transport i Stjørdal har de nok å gjøre gjennom vinteren, men når telen går i bakken må de ha flere oppdrag. Dette er normalt den verste tida, sier daglig leder Olav Tverås. Tor Borten i Brødrene Bjerkli i Stjørdal sier de har nok å gjøre til ut på sommeren. Statens vegvesen burde lagt ut sine kontrakter i et jevnt sig. Da unngår man jojo-effekter, sier han. Nesten ingen kontrakter Statens vegvesen er viktig for anleggsbransjen. De administrerer pengene til riksveger og sørger for at fylkeskommunen får mest mulig igjen for pengene de bevilger til fylkesvegene. Nå er vegvesenet inne i en planleggingsfase. Først fra 2017 kommer de virkelig store prosjektene på E6 og fylkesvegnettet. Etter en topp i 2011 med over en milliard i investeringer og drift blir det i år brukt atskillig mindre. Det som krymper mest er investeringer på E6. Vi jobber etter fireårsplaner. I de politiske prioriteringene som ble gjort for perioden 2014 til 2017 er det veldig tynt på riksvei, sier seksjonsleder Jo Bernt Brønstad i Statens vegvesen. De planlegger nå store prosjekt på E6 nord for Grong og mellom Selli og Asp nord for Steinkjer. Etter planen skal det komme 350 millioner kroner til E6 nord for Grong etter 2017.

Jo Bernt Brønstad, seksjonsleder Statens Vegvesen. Hva kunne dere gjort raskt hvis du fikk friske penger fra Staten? Vi har alt klart for Forra bru i Stjørdal. Der kunne vi sendt ut anbudsgrunnlag nå hvis vi hadde hatt finansiering. Men den er budsjettert først i 2016. Reguleringsplanen for midtdeler på E6 fra Ronglan til Åsen skal behandles i vår. Det er et prosjekt til cirka 125 millioner som er budsjettert med 45 millioner før 2017. Jernbaneundergangen ved Vintermyr på E6 i Namsskogan er også klar til utbygging. Et prosjekt til 65 millioner som kunne vært gjennomført hvis vi hadde pengene, sier Brønstad. Jevn bruk Fylkeskommunen bruker normalt rundt 300 millioner årlig på fylkesvegene. I år har de bevilget 310 millioner kroner. Der er kontrakter for 250 millioner allerede tildelt. Vi merker stor pågang på oppdragene. Nå er det 10 11 som kommer med anbud på hver jobb. Det er langt mer enn normalt. Når vi ser på prisene ser vi at vi får mye vei for pengene. Også når vi sammenligner enhetsprisene her med priser i resten av regionen og landet, sier han.

Fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen sier fylkeskommunen kommer til å senke investeringsnivået de kommende årene fordi de må bruke mer penger på å betale gjeld. Det neste store prosjektet vårt er første del av fylkesveg 17. Vi følger økonomiplanen til fylkeskommunen og der ligger det ikke andre store prosjekter inne. Vi har ikke økonomi til å drive motkonjunkturpolitikk når det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, sier han. Boomen kommer De første par årene vil det trolig være stor overkapasitet i anleggsbransjen. Så kommer de store E6-prosjektene og fylkesveg 17 mellom Steinkjer og Namsos til nesten 2,5 milliarder. Samtidig går hele anleggsbransjen og venter på hva som skjer på Fosen. Det er gitt konsesjoner for store vindkraftutbygginger. Mye av kontraktskostnadene her er vei og anlegg. Alt dette skal bygges fra 2016 til 2020. Samtidig investerer staten mer enn fem milliarder kroner i ny kampflybase på Ørlandet. Her er investeringstoppen 2017. Bransjen selv ønsker seg jevnere fordeling av oppdragene for å kunne planlegge på lengre horisont. Nå må nasjonale og kanskje internasjonale aktører inn for å ta unna alle jobbene. Brønstad er enig med bransjen som mener jevn produksjon er det beste. Med store svingninger i bransjen forsvinner den kompetansen de bygger opp på vegbygging fra gang til gang. Den er viktig for oss. Men vi kan ikke ta ansvar for alle entreprenørene, sier Brønstad. Jevnere På hovedkontoret til Røstad entreprenør i Verdal er man bekymrede optimister. Vi må ha mer jobb. Men vi tror det skal løse seg, sier Jon Sellæg. Han leser Statens vegvesens investeringsplaner med bekymring. De burde fordelt oppgavene mer utover. Det er rart politikerne ikke ser skadevirkningene av svingninger. Det burde vært mulig å planlegge mye jevnere. Det er det god samfunnsøkonomi i. Nå får vi en ketchupeffekt der alt kommer ut samtidig. Det er ikke bransjen eller Statens vegvesen tjent med, sier Sellæg. Store svingninger fører til prispress og lite erfarne folk kommer inn i oppgangstider. Samtidig må selskapene oftere ty til oppsigelser på grunn av permitteringsreglene som gir dem en kostnad på 50.000 kroner per person som permitteres. Svenske eiere I for kjøpte den svenske entreprenørgruppen MKR-Gruppen seg inn i Røstad entreprenør. Det gir selskapet fleksibilitet. Vi kan kjøre svenske maskiner og mannskap over grensen for å ta toppene her. Vi er spesialister på store masseforflytninger, sier Krister Persson, daglig leder for MKR-gruppen.

I fjor omsatte selskapet for 80 millioner kroner. Det er en nedgang fra året før. Helt bevisst, ifølge eierne. Vi har slitt med ingeniørmangel. Nå går jeg inn i prosjektlederrollen, sier Jon Sellæg. Den nye daglige lederen, Lars Petter Sjøvold, sier det de nå må jobbe med er å få mer effektivitet i produksjonslinja. Vi har for svak inntjening. Derfor må vi få opp produktiviteten, sier Sjøvold.