OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER

OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER KOMMUNENES RETTSLIGE ANSVAR VED OVERSVØMMELSES- OG TILBAKESLAGSSKADER ETTER FORURENSNINGSLOVEN 24 A. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS. 1

1. INNLEDNING. TEMA FOR FOREDRAGET. Forurensningsloven 24 A. Objektivt ansvar for kommunen uavhengig av skyld. Rekkevidden av bestemmelsen bl.a. i forhold til veisluk/sandfang. Forholdet til tidligere unntak for force majeure. Gjelder dette fremdeles og hvor går i så fall grensen for hva som er å anse som force majeure. Bevisbyrde. Forholdet til normalreglementet for sanitæranlegg der ansvaret er fraskrevet i en del tilfelle der kommunen ellers ville vært ansvarlig etter f. 24 A. Hva sier nyere rettspraksis om disse spørsmålene. Syv tingrettsdommer og to lagmannsrettsdommer. 2

II. FORURENSNINGSLOVEN 24 A. SELVE LOVBESTEMMELSEN. (2.1) Forurensningsloven 24 A. Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. 57 til 61 gjelder tilsvarende. Forurensningsloven 53. Kapittelet her gjelder plikten til å betale erstatning for forurensningsskade, for så vidt ansvarsspørsmålet ikke er særskilt regulert i annen lovgivning Normalreglementet for sanitæranlegg. Ansvarsfraskrivelse i pkt. 3.9, jf. bestemmelser om overhøyde mellom topp hovedledning og innvendig avløpsåpning i kjeller i pkt. 2.5.1 3

2.2 FORARBEIDENE TIL FORURENSNINGS- LOVENS 24A Ot. prp. 39 (1998-99) til lov om vassdrag og grunnvann. Kommentarer til vannressursloven 69 nr. 14 om endringer i forurensningsloven Omfatter avløpsanlegg både for overvann og forurenset avløpsvann Definisjonen av avløpsanlegg og avløpsvann. Forurensningsloven 21: Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann. Med avløpsvann forstås både sanitær og industrielt avløpsvann og overvann. 4

2.3 Er sandfangskum/veisluk omfattet av forurensningslovens 24 A. Dom avsagt av Fredrikstad tingrett 4. juli 2005. Ikke omfattet. Gulating lagmannsretts dom av 11. januar 2006 vedr. Stavanger kommune. Omfattet. Dom avsagt av Oslo tingrett 9. mai 2006. Omfattet. Ikke påanket.

2.4 Særlig om betydningen av henvisningen til at 57 til 61 i forurensningsloven skal gjelde tilsvarende Erstatningsansvarets omfang og gjenopprettingserstatning til allmennheten, forurensningslovens 57 og 58. Flere mulige skadeårsaker. Forurensningslovens 60. Den som volder en forurensning som alene eller sammen med andre skadeårsaker kan ha forårsaket forurensningsskaden, regnes for å ha voldt skaden dersom det ikke blir godtgjort at en annen årsak er mer sannsynlig. Kombinerte skadeårsaker. Solidarisk ansvar. Unntak der det kan godtgjøres at andre skadeårsaker i overveiende grad har bidratt til skaden. Tilbakeslag fra kommunalt nett utgjør for eksempel 10-15 % av skaden, mens inntrengning av overflatevann fra terreng bidrar med 85 til 90 % av de samlede vannmengder som gjør skade. 6

2.4.3 Lempning av ansvaret. Forurensningsloven 61. Forurensningslovens 61. Betydningen av henvisningen til skadeerstatningslovens 5-2. Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. 6

2.4.4 Særlig om betydningen av skadelidtes medvirkning, jf. skl. 5-1. Skadelidtes medvirkning ved forurensningsskade. Dersom den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers. Som medvirkning regnes det også når den direkte skadelidte eller erstatningssøkeren har latt være i rimelig utstrekning å fjern eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden.

III. GJELDER DET ET UNNTAK FOR FORCE MAJEURE FOR ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24 A OG HVA SKAL TIL FOR AT STERK FLOM KAN KARAKTERISERES SOM FORCE MAJEURE 3.1 Hva ligger i begrepet force majeure? Juridisk teori. - Viggo Hagstrøm, obligasjonsrett 2003 s. 266 - Peter Lødrup, lærebok i erstatningsrett (3. utg. 1995) s. 241 - Anton Ross i boka vannforsyning og vannavløp fra 1977 om tidligere gjeldende vassdragslov 47 nr. 2. 9

3.2 Innebærer forurensningsloven 24 A noen endring på dette punkt Innebærer forurensningsloven 24 A noen endring på dette punkt? Forarbeidenes omtale av force majeure i tilknytning til vannressursloven 47 litra d og til kapittel 8 i forurensningslovens tilføyd ved lov 67/1989. Det kan av disse ikke trekkes den slutning at det ikke lenger er noe unntak for force majeure i norsk rett på dette området. 10

3.2.3 Rettspraksis knyttet til anførsler om unntak for force majeure etter forurensningsloven 24 A. Fredrikstad tingretts dom av 20. oktober 2004 (rettskraftig) Fredrikstad tingretts dom av 4. juli 2005 (ikke rettskraftig) Lyngdal tingrett (Lister tingretts) dom av 23. november 2004 (Påanket men senere forlikt).

3.3 Hvor går grensen for force majeure etter rettspraksis 3.3.1 RG 1991 s. 725 Inderøy herredsrett Tre forsikringsselskap gikk til regress mot Steinkjer kommune for utbetalinger til sine forsikringskunder. Regnintensiteten oversteg det ledningsnettet i Steinkjer var dimensjonert for 5 års regn. Det hadde dannet seg normer for hvordan avløpsledninger burde dimensjoneres. Først når disse normene ikke var overholdt oppsto det et objektivt ansvar etter vassdragsloven 47 nr. 2 for ledningseier. Vesentlig vekt på at det var mulig for partene å forsikre seg mot denne type skader og at det ikke var mer rimelig at kommunen betalte forsikringspremien enn at eierne av bygninger gjorde det. 12

3.3 Hvor går grensen for force majeure etter flomskader etter rettspraksis. 3.3.2 RG 1992 s. 1158 Frostating lagmannsrett Åpningen på en kulvert tildekket med en jernrist ble tilstoppet, slik at vannet trengte inn i bolig og skadet innboet. Sannsynlig gjentaksintervall anslått til mellom 10-30 år, mest sannsynlig 15 år. Retten kunne ikke se at en hending med et slikt gjentaksintervall kunne karakteriseres som så ekstraordinært eller av slik katastrofelignende karakter at det kunne anses for å være et force majeuretilfelle. Det bør stilles sterke krav til det ekstraordinære ved naturforholdene. 10

3.3 Hvor går grensen for force majeure for flomskader etter rettspraksis 3.3.3 Dom avsagt av Kristiansand byrett av 4.9.2001. Ikke rettskraftig pga forlik. Skeptisk til å pålegge et erstatningsansvar for ledningsnett som er i samsvar med veiledende og faglig aksepterte dimensjoneringsnormer. Boligeier vil kunne redusere tapsrisiko ved å tegne forsikring Nedbørsmengden med et gjentaksintervall på mer enn 50 år måtte anses som så eksepsjonelt/ekstremt at det var ansvarsbefriende force majeure. 14

3.3. Hvor går grensen for force majeure etter rettspraksis 3.3.5 Fredrikstad tingretts dom av 20.10.2004. Hendelser med gjentaksintervall lik eller under 50 år synes neppe å kvalifisere som force majeure. NVEs retningslinjer nr. 1-1999. Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. Gjentaksintervall på 100 år for mindre byvassdrag der boliger kan skades. Statens vegvesen. Håndbok 018. Krav til 100 års gjentaksintervall for ømfintlig veikonstruksjon Norsk Standard NS-EN 752-2:1997. Dimensjonerende gjentaksintervall settes opp til 30 til 50 år i visse situasjoner. 15

3.3 Hvor går grensen for force majeure for flomskader etter rettspraksis 3.3.5 Dom avsagt av Fredrikstad tingrett 4.7.2005. (ikke rettskraftig) Nedbørsmengder mellom 56 til 70 mm inntreffer ikke ofte, men fra tid til annen og kan ikke i seg selv anses for å være upåregnelig Nedbørens frekvens utilstrekkelig kriterium for å bedømme hvor flomutsatt en eiendom er, og hvor ofte en må regne med at vannstand og oppstuvning overskrider kritisk nivå Bevisbyrde. Bruk av hydrodynamiske modeller Grunnlag for anke til lagmannsretten. 16

IV. KOMMUNALE ANSVARSFRASKRIVELSER SOM INNSKRENKER REKKEVIDDEN AV FORURENSNINGS- LOVEN 24 A, HERUNDER DEFINERER INNHOLDET I FORCE MAJEURE BEGREPET. FORHOLDET TIL AVTALELOVENS 36. 4.1 Innledning Forurensningslovens 53. 4.2 Rettspraksis 4.2.1 Gulating lagmannsretts dom av 6. juni 2006. Ikke rettskraftig. Stavanger kommunes ansvarsfraskrivelse ble godtatt. Grunnlaget for dette. Dommen er ikke rettskraftig og er nylig tillatt sluppet inn for Høyesterett. 17

4.2.2 Fredrikstad tingretts dom av 4. juli 2005 Forurensningsloven 24 A er fravikelig, jf. forurensningsloven 53. Normalreglementets pkt. 3.9 1. ledd ble underkjent med hjemmel i avtalelovens 36, mens annet ledd ble godtatt for mangler ved høydekravene mellom topp hovedledning og kjeller i forhold til de krav som gjaldt da husene/sanitærinstallasjonene ble ført opp. Ansvarsfraskrivelse knyttet til nye og strengere krav til overhøyde ikke akseptert, uten særskilt varsling til abonnentene. Betydningen av at kommunen har monopol på ledningsnettet for vann- og avløp i relasjon til ansvarsfraskrivelsene. Forskjell på Fredrikstad tingretts vurdering og Gulating lagmannsretts vurdering. 18

4.2.3 Dom avsagt av Haugesund tingrett 25. januar 2005 Det er tidspunktet for når eiendommen ble ombygd som (i det minste) må være den gjeldende for en eiendom, vurdert i forhold til hvilke høydekrav mellom topp hovedledning og kjellersluk som skal gjelde. Saken avgjort som følge av manglende årsakssammenheng mellom vannskaden og evt. mangelfull kapasitet i kommunens avløpsnett, da retten fant at den manglende overhøyden på det private avløpsrører var årsaken til oversvømmelsen. 19

V. OPPSUMMERING Forurensningsloven 24 A om objektivt ansvar for kommunene gjelder med mindre annet er avtalt mellom partene i normal- eller sanitærreglement. Det synes fremdeles å være et unntak for force majeure og det er anledning til å avtale avvikende bestemmelser i kontrakt, med mindre disse konkret strider mot avtalelovens 36. 20

Oppsummering forts. Domstolene synes så langt å ha akseptert ansvarsfraskrivelsene der det er feil og mangler ved abonnentenes eget sanitæranlegg i forhold til de krav som gjaldt på oppføringstidspunktet, samt ansvars fraskrivelser som regulerer ansvar for dimensjonering knyttet til kravene til dimensjonering på anleggstiden. Sistnevnte spørsmål er ikke rettskraftig avgjort. Ansvarsfraskrivelser utover dette er så langt blitt satt til side som urimelige etter avtalelovens 36 av domstolene. Dette er heller ikke rettskraftig avgjort. Varierende rettspraksis knyttet til spørsmålet om veisluk/ sandfangskum er omfattet av det objektive ansvaret etter forurensningsloven 24 A.