Rygge kommune Prosjekt Nye Rygge Ungdomsskole Utredning av et mulig felles folkeog skolebibliotek i den nye ungdomsskolen 1
Innhold SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN... 3 1.1. POLITISKE VEDTAK... 3 1.2. UTREDNING... 3 1.3. TILNÆRMING OG BEGRENSNING... 4 1.4. MEDVIRKNING OG HØRING... 4 2. SKOLEBIBLIOTEKET... 4 2.1. FORANKRING... 4 2.2. HVA ER ET SKOLEBIBLIOTEK?... 4 2.3. EN KULTURARENA - LESESTIMULERING... 4 2.4. EN KUNNSKAPSARENA INFORMASJONSKOMPETANSE... 5 2.5. SKOLEBIBLIOTEKET OG SKOLENS LÆREMIDLER... 6 2.6. KRAV TIL ET MODERNE SKOLEBIBLIOTEK... 6 3. FOLKEBIBLIOTEKET - FRAMTIDSBIBLIOTEKET... 6 3.1. FORANKRING... 6 3.2. SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG FRAMTIDSBIBLIOTEKET... 6 3.3. DET SØMLØSE BIBLIOTEK... 7 3.4. KRAVENE TIL ET MODERNE FOLKEBIBLIOTEK... 7 4. DET INTEGRERTE BIBLIOTEK - NOEN ERFARINGER... 8 5. FOLKEBIBLIOTEKET OG SKOLEBIBLIOTEKENE I RYGGE - STATUS... 8 5.1. RYGGE BIBLIOTEK... 8 5.2. SKOLEBIBLIOTEKENE PÅ UNGDOMSTRINNET I RYGGESKOLEN... 9 6. VURDERING AV SAMMENSLÅING FOLKE- OG SKOLEBIBLIOTEK... 10 TIL DET INTEGRERTE BIBLIOTEK... 10 6.1. BIBLIOTEKFAGLIG VURDERING... 10 6.2. SKOLEFAGLIG VURDERING... 10 6.3. ØKONOMISK VURDERING... 10 7. KONKLUSJON... 11 Det er faglig sett svært spennende med et integrert skole- og folkebibliotek i den nye ungdomsskolen. Det sees på som et løft for både skole og kultur. Fagmiljøene må planlegge sammen og avklare roller og oppgaver. Det blir en merkostnad til lokaler som det i dag ikke er dekning for. 2
Sammendrag Gjennom samarbeidet er det mulig å oppnå resultater som skolebiblioteket og folkebiblioteket ikke kan oppnå hver for seg. Skole - og folkebibliotekets kvaliteter kan supplere hverandre og bli en felles ressurs for alle brukergrupper. Vi kan i fellesskap utvikle et framtidsbibliotek med allsidige og relevante tjenester for våre brukere. Det integrert folke- og skolebiblioteket kan fremstå som én enhet for brukerne. Økonomisk utfordring En integrering av folke- og skolebibliotek i den nye ungdomsskolen medfører økt investering i størrelsesorden kr 12-15 mill. Det ikke er dekning for husleie i eksisterende budsjett for biblioteket. Det er vanskelig å beregne på dette stadiet hva de årlige budsjettmessige konsekvensene medfører i netto utgift. Mye avhenger av hva man gjør med de ledige lokalene som frigjøres etter biblioteket i Bredsandbygge, og eventuelle leieinntekter der. 1. Bakgrunn 1.1. Politiske vedtak Kommunestyrets vedtak om å bygge en ny, felles ungdomsskole i Rygge kommune, ble gjort 24.09.09. I kommunestyrets møte 12.04.11, ble oppstart og framdrift vedtatt for prosjektet Nye Rygge Ungdomsskole. I punkt 4 i vedtaket heter det : Kommunestyret ber om å få seg forelagt en utredning om mulig inkorporering av bibliotek i prosjektet i annen halvår 2011. I kommunestyresaken heter det om et Eventuelt bibliotek: Parallelt med oppstarten av prosjektet bør det utredes hvorvidt det er fornuftig å legge nytt bibliotek til den nye ungdomsskolen. Det vil kunne åpne for spennende samvirke mellom de to institusjonene. Imidlertid må både pedagogiske, bibliotekfaglige og økonomiske sider ved en slik tanke utredes før rådmannen kan gi noen anbefaling. 1.2. Utredning På bakgrunn av overstående har prosjektstyret nedsatt en arbeidsgruppe som ble gitt følgende mandat: 1) Pedagogiske vurdering må ta utgangspunkt i skolens behov for skolebibliotek, og hvilke forutsetninger som må være tilstede. Hvilke fordeler og ulemper ser man i en kombinasjon med folkebiblioteket. 2) Bibliotekfaglige vurderinger må ta utgangspunkt i hvilke behov folkebiblioteket har, og hvilke forutsetninger som må være tilstede. Hvilke fordeler og ulemper ser man i en kombinasjon med et skolebibliotek. 3) Økonomiske vurderinger må si noe om merkostnader for selve skoleanlegget ved at folkebibliotekets funksjoner skal inkorporeres, og hvilken innsparing/ gevinst man kan ha av å flytte ut av eksisterende lokaler. Mulige endringer av drifts- og lønnskostnader må også belyses. 3
1.3. Tilnærming og begrensning Arbeidsgruppen har tilnærmet seg den faglige delen av oppgaven ved å beskrive faglige særpreg og fellestrekk samt utviklingstrekk innen folkebibliotek og skolebibliotek, og vi har undersøkt noen erfaringer som andre har høstet med kombinasjonsbibliotek. Økonomien er vurdert ved å sammenlikne dagens ressursbruk mot et tenkt kombinasjonsbibliotek. Denne utredningen har ikke beskrevet hvordan et kombinasjonsbibliotek bør utformes og organiseres. Det er heller ikke beskrevet hvordan samarbeidet må avklares og avtales. I sum kan man si at utredningen prøver å besvare spørsmålet: - bør man foreslå å legge folkebiblioteket i Rygge inn i planleggingen av den nye ungdomsskolen, og hva er økonomien i det? 1.4. Medvirkning og høring Prosjektstyret har vedtatt en framdriftsplan for utredningen hvor det fremgår hvilke brukere som skal involveres og på hvilken måte medvirkning og høring skal gjennomføres. Skolenes råd, ansatte i skole og kultur, ungdomsrådet og Bibliotekets Venner involveres i høring. Nettverket av skolebibliotekarer har bidratt i utredningen. 2. Skolebiblioteket 2.1. Forankring Den gjeldende læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) er mindre detaljert enn de tidligere planer, og skolebiblioteket som en sentral plass i opplæringen er derfor tatt ut. Men Opplæringsloven slår likevel fast i 9-2 Rådgivning og skolebibliotek: Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Hovedhensikten med skolebiblioteket er i følge Rafste og Sætre (Hoel m.fl., 2008), at det skal være en læringsarena som gir en merverdi til fagene. Skolebibliotekarens støtte i skolens undervisning er på mange måter selve grunnlaget for skolebibliotekets eksistens. Det er et mål at alle elevene skal lese både for å nyte og for nytte, og dette må gjenspeiles i skolebibliotektilbudet. 2.2. Hva er et skolebibliotek? Et skolebibliotek skal støtte opp og være en ressurs for alle fag i skolen. Den klassiske forklaringen på et skolebibliotek er i følge Elisabeth Tallaksen Rafse (Hoel m.fl., 2008) forklart som et rom (fysisk og digitalt), en samling (bøker, tidskrifter, utstyr, programvare) og en funksjon (pedagogisk, kulturell, sosial). Målet med skolebiblioteket er at det skal [ ] formidle kunnskap og kultur, og utvikle ferdigheter som er viktig for elevenes muligheter til å kunne fungere godt i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn (IFLA/UNESCOSs retningslinjer for skolebibliotek, 2007:5). Skolebiblioteket er både en kunnskapsarena der informasjon er tilgjengelig og en kulturarena der leseglede og leseopplevelse er det sentrale, i følge strategiplanen Gi rom for lesing! (2005). Skolebibliotekets funksjon er altså hovedsakelig todelt, innholdet skal romme både lesestimulering og informasjonskompetanse. De to delene som også blir kalt skolebibliotekets to søyler, glir inn i hverandre, men det er vanlig å skille delene fra hverandre i faglitteraturen. 2.3. En kulturarena - lesestimulering Skolebiblioteket er en viktig bidragsyter til barns litterære opplevelse og det skal stimulere elevenes leselyst og leseglede og gi støtte i leseopplæringen. Alle barn går i skolen og dermed er skolebibliotekets litteraturformidlende rolle av stor betydning, for Aktiviteter som rettes 4
mot å oppmuntre til lesing har både kulturelle og læringsmessige sider. Det er en direkte forbindelse mellom lesenivå og læringsresultat (IFLA/UNESCOSs retningslinjer for skolebibliotek, 2007:18). Skolebibliotekaren kan spille en nøkkelrolle i lesestimuleringen i skolen, med mål om varig leseglede. Skolebibliotekaren har god kjennskap og oversikt over barne- og ungdomslitteraturen, og med pedagogisk kompetanse og kjennskap til elevene har hun en viktig rolle og mulighet til å formidle rett bok til rett elev, som igjen er avgjørende for leseglede. 2.4. En kunnskapsarena informasjonskompetanse Med innføringen av Kunnskapsløftet har skolebiblioteket fått flere utfordringer: Elevene skal arbeide med et utvidet tekstbegrep og bygge kunnskap basert på informasjon fra flere kilder enn læreboka. Med sin vekt på læringsstrategier, digital kompetanse, informasjonssøk og kildekritikk, legger læreplanene føringer for arbeidet med informasjonskompetanse i skolen, og dermed utfordres også framtidas skolebibliotek til å tenke nytt (Hoel m.fl., Lesing i skolebiblioteket s.4). Skolebibliotekaren med sin kompetanse innen informasjonskompetanse og lesestrategier er en ressurs i elevers oppbygging av kunnskap og utvikling av informasjonskompetanse. Det blir hevdet i fagmiljøet at fremtidens klasseskille ikke knyttes til økonomi, men i evnen til å håndtere den stadig økende informasjonsmengden. Et velfungerende skolebibliotek skal hjelpe elevene til å utvikle kompetanse om informasjonssøking i ulike kilder, forstå ulike typer informasjon, vurdere kilders kvalitet og ha et bevisst forhold til bruk av kilder og referere til benyttede kilder. Skolebiblioteket har kontakt med alle i grunnskolen, og kan se de store linjene og dermed sørge for at alle i skolen får en systematisk og progressiv undervisning i informasjonskompetanse. Et skolebibliotek er altså både en kulturarena og en kunnskapsarena og skolebibliotekaren innehar ideelt sett en sammensatt kompetanse innen begge områdene. Skolebiblioteket skal ideelt sett være skolens kunnskapshjerte, hvor både elever og lærere bruker biblioteket aktivt, og dette stiller krav til et skolebiblioteks plassering i skolen. Skolens behov lesestimulering: Et rikt mangfold av nyere skjønn- og faglitteratur både på norsk og engelsk, samt gode eksponeringsmuligheter. Aktiv formidling av litteratur som bokpresentasjoner, utstillinger, uformelle litteratursamtaler, pådriver av leseprosjekt i skolen, veiledning av elever, lærere og foreldre. Fysiske egnet rom for formidling, både for formidling av litteratur til grupper og individuelle leseplasser/ områder. Et rom som formidler at litteratur er viktig, derfor er det skolens hjerte og det gjenspeiles i både utforming og plassering. Ukentlig timeplanfestet bibliotektime for alle klasser, som fordrer flere rom for formidling. Gode muligheter for samarbeid mellom skolebiblioteket og lærerne. Kompetente skolebibliotekarer som har inngående kjennskap til både litteraturen og skolen som organisasjon, og som innehar pedagogisk kompetanse og kompetanse i bibliotekfaglige områder. Skolens behov informasjonskompetanse: Fysiske egnet rom for undervisning, både for store og små grupper, og individuelle arbeidsplasser med tilgang til Internett. 5
Et rikt mangfold av faglitteratur både på norsk og engelsk, samt gode eksponeringsmuligheter. God tilgang til digitale media. 2.5. Skolebiblioteket og skolens læremidler Skolebiblioteket bør ha ansvaret for skolens læremidler, både lærebøker beregnet for undervisning, fagbøker for personalet og andre læremidler og AV- utstyr beregnet for utlån. Ved at alt registres i bibliotekkatalogen sikres det en god oversikt over hvilke ressurser skolen har og hvor ressursene til en hver tid befinner seg, som igjen er kostnadsbesparende. Rom for oppbevaring av læremidler bør ligge i tilknytning til skolebiblioteket. 2.6. Krav til et moderne skolebibliotek Oppsummert kan følgende stikkord beskrive kravene til et skolebibliotek: - det skal være en læringsarena som gir en merverdi for alle fagene, - det skal være en fysisk arena, en samling media med en pedagogisk funksjon, - det skal være en kunnskapsarena og en kulturarena, - det skal gi lesestimulering og informasjonskompetanse, - det skal ha kompetent personell, - det skal ha et rikt mangfold av litteratur, - det skal ha god tilgang på digitale medier, - det bør ha ansvaret for alt av skolens læremidler og fagbøker. 3. Folkebiblioteket - framtidsbiblioteket 3.1. Forankring Folkebiblioteket har sin forankring i Lov om folkebibliotek av 20.12.85. 1. Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale til gratis disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. 6. Samarbeid med skoler Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid. 3.2. Samfunnsutviklingen og framtidsbiblioteket Et moderne bibliotek er noe langt mer enn bøker og mediesamlinger. Endringene som skjer på teknologiområdet og hva innbyggerne etterspør, krever nye løsninger. Samtidig står styrking av skriftkulturen, formidling med vekt på litteratur og stimulering av leselysten fortsatt sentralt, og her er det flere felles tangenter mellom skole og folkebibliotek. Her er noen endringer i samfunnet som virker inn på folkebiblioteket: Populærkultur får status Folkeopplysning og dannelse møter nye utfordringer i dagens samfunn. Ny kulturforståelse og fokus på kundeperspektivet gjør at populærkultur får en mer likeverdig plass i biblioteket. (Folkebiblioteket som forvandlingsrum, København, 2006). Informasjonssamfunnet 6
Den nye teknologien skaper nye informasjonsformer og muligheter med krav til rask, relevant og riktig informasjon. Samtidig krever det informasjonsmedarbeidere som kan håndtere, selektere og formidle den store mengden informasjon. Informasjonsteknologien blir den dominerende faktoren i stadig endring og utvikling. Billedmedier Disse får en ny plass, ikke bare i kunst og underholdning. Visuell opplevelse må stimuleres på samme måte som lesing, fordi opplevelse, kunnskap og informasjon formidles på film, bilder, tekst og lyd i kombinasjon. Utdanningssamfunnet Det åpnes for mer desentralisert utdanning og opplæring. Utdanningsnivået øker og flere kan bo på hjemstedet sitt i studietiden. Brukerfokus Bibliotekene utvikler seg fra å være samlingsorientert til å ha fokus på brukeren, mer levende bibliotek og elektroniske bibliotek. Økt besøk i biblioteket, flere brukere, større bruk av tjenester og utlån over internett. Sosial og kulturell møteplass Et bibliotek er en møteplass, et gratis lavterskeltilbud der man møter andre mennesker i en god atmosfære. Opplevelse Medieformidling og flere kulturarrangementer må prioriteres. Biblioteket får mer trekk av et litteraturhus/ kulturhus, og det blir mer egenaktivitet med musikk, dans, kurs og multimedieproduksjon som krever gode, romslige og fleksible lokaler. 3.3. Det sømløse bibliotek I Bibliotekreform 2014 er sømløshet et nøkklebegrep. En sømløs mediesamling er en samling som ikke er en avgrenset enhet, men som er en del av en større enhet nasjonalt, internasjonalt eller et i nettverk av samarbeidende bibliotek. En sømløs bibliotekar vil være en bibliotekansatt som kan operere utenfor den enheten han er ansatt i. En sømløs bruker vil være en som søker kunnskap uavhengig av hvor han/ hun befinner seg. 3.4. Kravene til et moderne folkebibliotek Noen stikkord kan beskrive kravene til folkebiblioteket slik det er, slik det er i ferd med å bli og slik det må legges tilrette for å bli: Folkebiblioteket - skal være en av pilarene i demokratiet med fri tilgang til informasjon for alle, - skal være en viktig sosial og kulturell møteplass, - skal drive med formidling med vekt på litteratur og stimulering av leselyst, - skal bidra til kulturell opplevelse og debatt gjennom egne arrangementer, - skal håndtere informasjonssamfunnets utfordringer på en kompetent måte, - skal ta inn over seg og håndtere billedmedienes stadig sterkere stilling, - skal fortsatt være et lavterskeltilbud, - skal fortsatt ha sterkt brukerfokus, - skal være en del av "Det sømløse bibliotek" med tilgang til samlinger av media utover egen samling. 7
4. Det integrerte bibliotek - noen erfaringer I Norge er nesten hver tredje folkebibliotekfilial kombinert med skolebibliotek. Der det beskrives som suksess, har man planlagt etableringen sammen, laget felles målsettinger og handlingsplan, utformet samarbeidsavtaler og klare rollebeskrivelser. I Danmark har man i særlig grad hatt en utvikling av kombinasjonsbibliotek i forbindelse med kommunesammenslåinger. Her kaller man dette for "Det integrerte bibliotek." Beskrivelsen skal tilkjennegi at man ønsker en synergieffekt av kombinasjonen skole- og folkebibliotek, der den nye konstruksjonen fremstår med egen integritet. Engelske erfaringer tilsier at suksessen ligger blant annet i bygninger som er skreddersydd for oppgaven, at det foreksempel etableres separate områder for gruppearbeid, stillestudier og itarbeidsplasser. Det pekes også på fordelen med stor interaksjon mellom voksne og barn, lengre åpningstid og en samlet større ressurstilgang. I Sverige har antallet integrerte bibliotek steget markant de senere år, og i dag er 40 prosent av alle folkebibliotek integrert. Her også erfarer man at felles planlegging sikrer en vellykket integrering og at presise avtaler er viktig. Til gjengjeld kan man oppnå synergieffekter der man i et fordypet samarbeid virker for den livslange læring. Å slå sammen ressurser ansees også som en fordel. 5. Folkebiblioteket og skolebibliotekene i Rygge - status 5.1. Rygge bibliotek Rygge bibliotek har gjennom årene hatt økende utlån og får gode tilbakemeldinger fra brukerne. Det jobbes bevisst med profilering og markedsføring opp mot brukernes behov. Egen hjemmeside og Facebook benyttes, og hele katalogen er tilgjengelig på nett. Dagens lokaler ble tatt i bruk i 1998, og den gang representerte de en forbedring for biblioteket. Bok- og mediesamlingen omfatter bøker og andre medier som cd og dvd, tidsskrifter, aviser og andre trykksaker. Bokstammen skal holdes noenlunde konstant, og med løpende fornying i tråd med det som skjer innen litteratur. Elektroniske media representerer en relativt stor del av virksomheten. Rygge kommune bruker noe mindre til folkebibliotek kommunegruppe 7, snitt i Østfold og landssnittet. Husleie var satt til kr. 615 000,- i 2010, men er nullet ut i 2011-budsjettet. Budsjettposten til innkjøp av bok og media har ikke holdt tritt med kostnadsutviklingen, dels fordi den er redusert, dels fordi skjønnlitteratur har en noe høyere prisstigning enn andre varer. Åpningstiden er mandag - torsdag kl. 1100-1800, fredag 1100-1530 og lørdag 1100-1400. Samarbeidet med barnehager og skoler fungerer godt. "Bibliotek Østfold" er et samarbeidende nettverk av bibliotekene i fylket. I dette nettverket er det utviklet en logistikk som gjør at hvert bibliotek i praksis disponerer alle bibliotekenes samlinger. De senere år har det blitt stadig flere arrangementer i biblioteket, som forfattertreff, litterær lunsjpakke og foredrag. Rygge bibliotek har en aktiv brukerforening fra 1992, kalt Bibliotekets Venner, med vel hundre medlemmer. De står for noen av arrangementene. Utviklingen, med mer utadrettet virksomhet, krav til formidling og opplevelse, egne produksjoner og arrangementer, har sin begrensning i dagens lokaler. Det er også svært begrenset hva som kan tilbys av leseplasser, stilleområder, mulighet for selvstudium og bruk av elektroniske media. 8
Noen nøkkeltall fra Rygge bibliotek basert på 2010-statistikken År 2010 Driftbudsjett Areal Bestand bok og Årsverk pr. innbygger media 198 kr 574 m2 31 346 3.61 1) 1) Årsverk er i praksis mindre grunnet permisjoner de siste årene som ikke er erstattet med vikarer. Bok- og mediebudsjett Kr 300 000 Kr 250 000 for 2011 Utlån Utlån år/ Utlån år/ Besøk innbygger ansatt 1) 58 684 4.1 16 256 25 400 1) Utlån pr. innbygger på landsbasis var 5.12 i 2010 Bibliotekreform 2014 er behandlet i Stortingsmelding nr 48 fra 2002/03. Der ble det lagt til grunn at det skulle gjøres et utredningsarbeid om sentrale problemstillinger innen bibliotekområdet. Det er behandlet som egen sak i HOK i Rygge kommune. Stikkord er det sømløse bibliotek, analyse av det norske biblioteklandskapet, eventuell endringer i biblioteklovgivningen og modernisering av nettverket. Det er bevilget lite til oppfølging av Bibliotekreform 2014. Rygge bibliotek følger opp Bibliotekreform 2014 gjennom samarbeid på fylkesplanet og gjennom prosjektet Bibliotek B i fylket. 5.2. Skolebibliotekene på ungdomstrinnet i Ryggeskolen Satsningen på skolebibliotekene har i mange år vært ulik, og det har vært alt fra 100 % til 10 % stilling på skolebibliotekene i kommunen. De senere årene har skolebibliotekene hatt større fokus og stillingsprosentene og driftsbudsjettene har økt. Dette har nok sammenheng med at det har vært stort fokus på lesing fra statlig hold. Alle de tre skolebibliotekarene på ungdomstrinnene har økt sin kompetanse gjennom universitetsstudiet Skolebibliotekkunnskap ved UiA. Utlånet øker i takt med satsingen. På alle skolene har alle klasser timeplanfestet en time i uken som brukes til veiledet utlån, bokprat, litteraturprosjekter og annet arbeid med bøker. Vi står alle i startfasen når det gjelder arbeid med informasjonskompetanse. I framtiden ser vi skolebiblioteket som en sentral arena i dette arbeidet. Skolebibliotekene er åpne og tilgjengelige i skoletiden. Lærebøkene er registrert på skolebiblioteket på to av skolene. Dette utlånet tar mye tid, spesielt på begynnelsen og slutten av året. Det å fornye og holde bokstammen à jour, krever også mye tid, i tillegg til innkjøp, plasting, registrering og rydding. Skole u-trinn 1) Årsverk til skolebibl. Skoleåret 2010/2011 Halmstad 100 % 1.-10.trinn Ekholt 1-10 60 % 1.-10.trinn Øreåsen Ca 50 % 5.-10.trinn Hvorav årsverk spesifikt u-trinn Innkjøpsbudsjett pr elev 2011 2) Bestand bøker Pr 31.12.10 3) Utlån 2010 4) Areal Ca 55 % 107 kr 3669 2330 225 m2 Ca 25 % 94 kr 3108 2450 90 m2 Ca 25 % 70 kr 3700 1160 125 m2 1) Alle tre skolene er 1-10 skoler med samlet budsjett og statistikkføring. Tallene i oppstillingen er skjønnsmessig vurdert som u-trinnenes ressurser. 9
2) Eks. Micromark som beløper seg til ca kr 8800 pr ungdomsskole pr år og rekvisita/andre utgifter ca 10 000. 3) Gjelder skjønnlitteratur og faglitteratur. Lærebøker og læremidler er ikke med. 4) Statistikken er usikker, så tallene er basert på anslag. 6. Vurdering av sammenslåing folke- og skolebibliotek til Det integrerte bibliotek 6.1. Bibliotekfaglig vurdering Folkebiblioteket er under uvikling. Et moderne folkebibliotek har, eller har tilgang til, flere fasiliteter for å ivareta den utviklingen som skjer, enn det man tradisjonelt forbinder med et folkebibliotek. Dette er gjerne et auditorium, en scene med lyd- og lysutstyr, en kafé eller annet areal for formidling og opplevelse. I vårt tilfelle finnes ikke slike utvidelsesmuligheter der Rygge bibliotek befinner seg nå. Det vil også være uforholdsmessig kostbart å etablere slike fasiliteter eksplisitt for biblioteket. For folkebiblioteket vil en plassering i den nye ungdomsskolen gi tilgang til lokaler og fasiliteter for moderne bibliotekvirksomhet. Barn og unge har et spesielt fokus innen bibliotekdrift, og bibliotekloven stiller krav om at tilbudet skal ha kvalitet, allsidighet og aktualitet til denne målgruppen. En integrering med skolebiblioteket, på en skole der alle kommunens ungdommer befinner seg i tre år, gir spennende muligheter som man ellers ikke får. Folkebiblioteket har sin egenart som kulturinstitusjon som må tas vare på, og det har brukere utenom skolen som skal ha tilgang på dagtid. Erfaring tilsier at man må utvikle kjøreregler for å fungere sammen. Noen utfordrende situasjoner kan oppstå, som trafikk og støy, og det kan bli slitasje når mange grupper skal være tett på hverandre. Det blir viktig å utvikle målsettinger felles og finne en god praksis som gjør at skolen og biblioteket kan forenes i en vinn - vinn situasjon. 6.2. Skolefaglig vurdering Fra et skolefaglig ståsted er folkebibliotekets målsettinger godt forenelig med skolebibliotekets formål. Det vil i stor grad kunne bidra faglig innen foreksempel lesestimulering. Det er en kjensgjerning at det er en direkte forbindelse mellom lesenivå og læringsresultat. Det er også slik at stor variasjon i undervisningsmetode og organisering gjør det mulig for flere elever å lykkes. Her representerer biblioteket en stor ressurs, både rent faglig og organisatorisk. Dette åpner for nye muligheter. Informasjonskompetanse er en utfordring for en skole og for et skolebibliotek. Det er vanskelig å håndtere den stadig stigende informasjonsmengden, og elevene skal og må utvikle visse ferdigheter på dette området. Også her vil bibliotekets kompetanse være et pluss for skolen. Det er ønskelig at biblioteket ligger sentralt i skolebygningen og håndterer alt av medier for skolen. Slik blir det en samlet og stor ressurs, og den blir forvaltet med den systematikken som biblioteket har spesialkompetanse i. Fra skolehold, som fra bibliotekhold, ser man også nødvendigheten av at man har en gjennomtenkt plan for samvirke. For å oppnå gevinst for begge parter, må man gå inn i en planleggings- og etableringsfase med åpenhet og entusiasme, og med ønske om å skape noe nytt og enda bedre til beste for begges målgrupper og for de ansatte. 6.3. Økonomisk vurdering I budsjettene for ungdomstrinnene bruker man i snitt kr 90,- pr elev til innkjøp av bøker til skolebibliotekene. Det gir et budsjett på kr. 58 700 for en samlet ungdomsskole. En del bøker 10
kan tas med inn i den nye skolen, men man må sikre at barnetrinnet beholder et godt tilbud der det er et felles skolebibliotek. I sum har man ca 105 % stillingsressurs disponibelt for u- trinnet. Folkebibliotekets og skolebibliotekenes ressurser er små, både hva gjelder driften og personalressursene. I et integrert bibliotek, vil en samling av ressursene erfaringsmessig være kostnadseffektiv, og det samme må forventes hos oss. Med samme standard på driften, vil vi kunne beregne noe innsparing. Hva som kan oppnås av innsparing på renhold, strøm og vedlikehold, er ikke beregnet. Folkebiblioteket disponere i dag 574 m2 til lokaler i Bredsandbygget. Biblioteket betaler ikke husleie for 2011 i kommunens lokaler, men i 2010 var dette allikevel budsjettert med kr 615 000. Å utvide den nye ungdomsskolen med tilsvarende lokaler til folkebibliotek, vil koste anslagsvis kr 12-15 mill. En antatt leieinntekt i dagens biblioteklokaler, samt en mulig driftsmessig innsparing, er det som kan bidra til de kapitalmessige merkostnadene i nye lokaler. 7. Konklusjon Prosjektet nye Rygge ungdomsskole er ment å gi et pedagogisk løft for hele Ryggeskolen, og i særdeleshet for ungdomstrinnet. Dette kan være en god målsetting også for Rygge bibliotek - om å være med på et løft inn i framtiden. Det er tydelig at folkebibliotekene er i utvikling med en mye større grad av formidling enn hva som har vært praksis tidligere. Dagens lokaler gir ingen rom for utvidelse for egne produksjoner og arrangementer. Et nytt skoleanlegg, slik den nye Rygge ungdomsskole er tenkt, vil gi biblioteket tilgang til slike fasiliteter. Det er vanskelig å tenke seg at Rygge kommune, i årene framover, kan sette dagsorden for nye biblioteklokaler som tar høyde for nye krav. Man kan si at toget går nå for det folkebiblioteket Rygge skal ha i framtiden. Fra skolehold fremheves at en integrering med folkebiblioteket vil gi skolen tilgang til en betydelig større mengde medier enn hva et skolebibliotek kan etablere på egen hånd. Den kompetansen folkebiblioteket har, vil være en styrke for skolesamfunnet, rent skolefaglig, som lesestimulering og litteraturopplevelse. Men også feltet informasjon, der bibliotekarer besitter betydelig kompetanse, må skolen kunne dra nytte av. Planlegging blir viktig, og en må forutsette at begge miljøer blir med å forberede etableringen av et integrert bibliotek. Gjennomtenkt organisering, god rolleforståelse og god avklaring av oppgaver ansees som nødvendig. Fra fagmiljøene ser en store fordeler og mange nye, spennende muligheter med en integrering i den nye ungdomsskolen. Intensjonen kan være: Gjennom samarbeidet er det mulig å oppnå resultater som skolebiblioteket og folkebiblioteket ikke kan oppnå hver for seg. Skole - og folkebibliotekets kvaliteter skal supplere hverandre og bli en felles ressurs for alle brukergrupper. Vi skal i fellesskap utvikle et framtidsbibliotek med allsidige og relevante tjenester for våre brukere. Biblioteket skal fremstå som én enhet for brukerne. Økonomisk utfordring En integrering av folke- og skolebibliotek i den nye ungdomsskolen medfører økt investering i størrelsesorden kr 12-15 mill. Det ikke er dekning for husleie i eksisterende budsjett for biblioteket. Det er vanskelig å beregne på dette stadiet hva de årlige budsjettmessige 11
konsekvensene medfører i netto utgift. Mye avhenger av hva man gjør med de ledige lokalene som frigjøres etter biblioteket i Bredsandbygge, og eventuelle leieinntekter der. Det er faglig sett svært spennende med et integrert skole- og folkebibliotek i den nye ungdomsskolen. Det sees på som et løft for både skole og kultur. Fagmiljøene må planlegge sammen og avklare roller og oppgaver. Det blir en merkostnad til lokaler som det i dag ikke er dekning for. Kilder: 1. Kap. 2. Skolebiblioteket, er basert på en artikkel skrevet av Line Skjeltorp, skolebibliotekar på Ekholt 1-10 skole, på vegne av skolebibliotekarene på ungdomstrinnet i Ryggeskolen. 2. Kap. 3. Folkebiblioteket - framtidsbiblioteket, er basert på en artikkel skrevet av Svein Bendik Hansen, biblioteksjef for Rygge bibliotek. 3. IFLA/UNESCOSs retningslinjer for skolebibliotek, 2007:18 4. Hoel m.fl.: Lesing i skolebiblioteket 5. Bibliotekloven av 20.12.85. 6. Unesco Manifest for folkebiblioteket. 7. Retningslinjer for biblioteklovgivning og politikk i Europa. 8. Bibliotekreform 2014. 9. Muntlige kilder: Tanker om fremtidsbiblioteket er basert på samtaler med biblioteksjefene i Nesodden og Sarpsborg kommuner, som begge planlegger nytt bibliotek. Arbeidsgruppen bak utredningen: Anne Utnes Borgaas, rektor, leder av nettverket for skolebibliotekarer Line Skjeltorp, skolebibliotekar Svein-Bendik Hansen, biblioteksjef Synne Nygård, tillitsvalgt for bibliotekarforbundet Merete Kristiansen, hovedverneombud Stein-Harald Lorentzen, prosjektleder. 12