Er bioenergi den beste bruken av trevirke?



Like dokumenter
Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

Norsk Skogforum heading

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Skogforum Honne

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

G u d b r a n d R ø d s r u d Te k n o l o g i d i r e k t ø r F o r r e t n i n g s u t v i k l i n g

Produkter fra raffinering av

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

«Treklyngen på Follum» v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS

November Stig Andersen

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

NORSKOG. 1. Næringspolitikk 2. Forretningsdrift. 3. Administrasjon 4. Organisasjon. Kommersiell del Strategisk del Kombinasjon

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Borregaard Miljøvennlige kjemikalier og drivstoff

Fra tradisjonell treforedling til verdens mest avanserte bioraffineri

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Norsk industri i bioøkonomien

Energiforskningskonferansen 23. mai 2017 Duncan Akporiaye, Bio4Fuels Centre leader

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Gass er ikke EUs klimaløsning

E N A B S O LU T T F O R U T S E T N I N G F O R E N B Æ R E K R A F T I G T Ø M M E R B A S E R T I N D U S T R I I N O R G E

Biomasse til flytende drivstoff

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Taredyrking som klimatiltak

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Muligheter i tre. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør, Borregaard AS. Kommunesamlingen 2013, ( ) Fylkesmannen i Buskerud

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Myter og fakta om biodrivstoff

Fremtidens energikilder

Bioøkonomi; Framtidig sterk bioøkonomi krever nye ideer, forutsetninger og muligheter

12:30 Fra Horizon 2020 til Horizon Europe, Karin Totland, Ingunn Borlaug Lid og Oda Bjelland Mathiassen Forskningsrådet

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Elevkonferanse 2.oktober 2007

Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri. Kristin Misund Ph.D. Forskningssjef

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge

Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard. Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden

ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Tremasse til mer enn papp og papir

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Borregaard ble børsnotert i hvilken grad er miljø og bærekraft et tema i kommunikasjonen med aksjemarkedet?

G i s l e L ø h r e J o h a n s e n S V P F o U og N B D N I F U

ALT SOM KAN LAGES FRA OLJE KAN LAGES FRA TRÆR

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Ny vekst med Norske Skog AS Øystein Kjæreng Oslo, Januar 2018

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Transkript:

ENERWOOD 26.8.2014 Er bioenergi den beste bruken av trevirke? Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS 1

Borregaard is the world s most advanced biorefinery Integrated production system serving diverse markets WOOD 1000 kg Residues from wood 400 kg 400 kg 50 kg 3 kg Specialty cellulose Lignin Vanillin Bioetanol Construction materials Concrete additive Food Car care Cosmetics Animal feed Perfumes Paint/varnish Food Agrochemicals Pharmaceuticals Pharmaceutical industry Tablets Batteries Bio fuel Textiles Mining Filters Oil field chemicals Paint/varnish Soil conditioning

Hvordan løse floken med bioøkonomi og bruk av skog i Norge SKOG22 Verdiskapning Bygg - Heltrehus - Plank, limtre, moduler Høy Biomaterialer - Polymers - Composites Kjemikalier - Flavours - Monomers - Proteins - Fine chemicals - Speciality chemicals - Spesialcellulose Cellulose -Papir -Papp Biodrivstoff - Bioethanol - Biodiesel - Biogas Bioenergi - Electricity/Heat - Liquid Fuels - Pellets Lav

Hvilke kriterier skal vi bruke når vi skal avgjøre hva som er beste bruk av trevirke?

Forestbased products used to follow growth of GDP until 2007 (recession) Then what?

Forventninger om befolkningsvekst og økonomisk vekst mot 2050

Økonomisk vekst er nært knyttet til energiforbruk og CO 2 utslipp

Fordeling av verdens innhøstede biomasse

Nok mat selv etter 2050 utfordringen er fordeling Bruinsma 1 : det er nok tilgjengelig land for å fø verdens befolkning også utover prognoseperioden frem til 2050 Jering et al.2: det er nok mat i verden og vil bli nok mat i verden. Utfordringen er distribusjon av den maten som produseres og fattigdom. 1. J. Bruinsma, «The Resource Outlook to 2050.,» i FAO Expert Meeting June 24-26 "How to feed the world in 2050", Rome, 2009. 2. A. e. a. Jering, «Sustainable use of global land and biomass resources,» Umweltbundesamt Pressestelle,, Dessau-Rosslau Germany, 2013.

Hva er mest effektiv produksjon av energi pr Ha pr år Hva proudserer mest energi pr Ha og år? Solenergi er ca 50-100x mer produktivt pr Ha/år enn biomasse Vindenergi er ca 25x mer produktivt enn biomasse

Fossile energireserver og forventede energipriser i fremtiden Skifergass vil endre hele energi og kjemikalieindustrien Energiprisene vil holde seg lave Kull og strøm vil bli billigere Tøffere for biomasse å konkurrere

Pöyry & CEPI undersøkelse Hvilken bruk har størst verdiskapning og effekt på sysselsetting Pulp & paper gir 4,8x høyere verdiskapning Pulp & paper gir 6,7 ganger høyere sysselsetting Verdi Arbeidsplasser skapning Alternativ bill EUR 1000 employees P&P 97,1 1597,2 Energy 20,1 238,8 Ratio P&P to Energy 4,8 6,7 Undersøkelse fra 2008 Dekker EU27, Norge og Sveits Sammenlignet scenario med greenfield anlegg Snitt tall for P&P industri og for CHP industri Alt likt frem til tømmer levert fabrikk J. Jokinen, A. Saarentaus og E. Sipilä, «Employment and valueadded - A copmarison between the European Pulp and Paper Industry and the Energy Sector,» Pöyry Management Consulting Oy, 2008.

Miljøeffekter hvilken bruk har størst miljøeffekt Erstatte byggningsmaterialer som betong, stål, aluminium og glass har uten sammenlignin best miljøeffekt. Drivstoff og energi har lavere, men fortsatt en positive effekt.

Employees Value and price Insentivparadokset High OK High Low CAPEX Volume Quality and price Low OK Low High

Biomasse må benyttes der det ikke er andre alternativer. Det vil bli underskudd på biomasse i fremtiden Miljøhensyn:Trevirke må benyttes der det ikke finnes andre alternativer Samfunnsøkonomisk: Norsk trevirke må utnyttes til sitt fulle potensiale. Maksimere verdiskapning i Norge Mulige anvendelser: Bygg hus, høyhus, moduler, bruer, flyplasser, idrettsanlegg osv. Kjemikalier, materialer, forpakning, hygiene, proteiner Drivstoff til fly, tungtransport og skip der det ikke finnes andre fornybare alternativer Strøm og varme kun når alle andre alternativer er uttømt og kun ved «end of life»

.. og biomassen må benyttes i samfunnest tjeneste så lenge som mulig og så effektivt som mulig før den brennes (Kaskaderpinsippet) Skog Energi Sidestrømmer Sagbruk Energi Lagre karbon & erstatte CO2 tunge materialer Redusere global oppvarming Kjemikalier Treforedling Energi Bygg Energi Mat og fôr Bioraffineri Energi Papir, emballasje, tekstiler, plast Energi Kjemikalier & materialer Energi Erstatte CO2 tunge produkter Redusere global oppvarming Samfunn Industri Energi

Noe trevirke må nødvendigvis gå til energi direkte uten annen bruk

Ingenting er umulig

Konklusjon Vi trenger vekst i skogbruket for å ha nok aktivitetsnivå til å opprettholde lønnsomhet På kort og mellomlang sikt må vi satse på eksport og varme Fjenrvarmeanleggg kan bytte varmekilde på sikt. På lang sikt er det viktig å satse på anvendelser som ikke har andre fornybare alternativer, drivstoff til fly, tungtransport og skip, biokjemikalier og materialer Bygg er drivmotoren i hele skognæringen Mest verdiskapning Best miljøprofil Kaskadeprinsippet: All biomasse, også tre, må ha en lengst mulig tjeneste i samfunnet før den brennes ved «end of life» Bioenergi vil få en ennå større utfordring med å være konkurransedyktig uten subsidier med synkende energipriser.