Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus Arkivsak 0 2010/5518/012 I oktober 2010 avgav Helse Stavanger HF høringsuttalelse i forbindelse med endring i forskrift for godkjennelse av sykehus m.v. (Jf. vedlegg til styresak 088/10 O). Det viktige i saken for oss var at det ble foreslått kriterier for å bruke betegnelsen universitetssykehus. Stavanger Universitetssjukehus uttalte seg stort sett positivt til forslagene. Den nye forskriften som ikke er vesentlig forskjellig fra høringsutkastet, er gjort gjeldende fra 1.1.2011 den nye forskriften følger saken som vedlegg. Forskriften krever at alle som bruker navnet i dag også søker. Styret i Helse Vest RHF vedtok i møte 3. februar Helsefaglige styringskrav for Helse Stavanger HF i 2011. I punkt 3.2 Nye forskrifter heter det: Endra forskrift 18. desember 2001 nr 1539 om godkjenning av sjukehus, bruk av nemninga universitetssjukehus og nasjonale tenester i spesialisthelsetenesta trer i kraft 1. januar 2011. For nasjonale tenester viser departementet til kap. 7.1. Iht. forskrift skal Helse Vest søkje Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus innan 1. mai 2011. Helse Bergen og Helse Stavanger skal: ta initiativ til søknad ved å leggje frem naudsynt dokumentasjon som grunnlag for søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus innan 1. mars 2011. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har de siste 10 årene bygget opp en betydelig forskning med 100 medarbeidere med phd-graden og 15 doktordisputaser årlig. Det gis undervisning innen medisin og helsefag som er forskningsbasert i nært samarbeid med Universitetene i Bergen og Stavanger. Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er i dag et etablert som et velfungerende 1
merkevarenavn for et sykehus som de senere år er blitt betydelig utviklet innen forskning og utdanning på et høyt akademisk nivå. Også nasjonalt er navnet innarbeidet og oppfattet som vellykket og beskrivende for sykehusets aktivitet. På denne bakgrunn ønsker Stavanger Universitetssjukehus å søke om godkjenning for videreføring av navnet. Sentralsjukehuset i Rogaland skiftet i 2004 navn til Stavanger Universitetssjukehus (SUS) (styresak 081/04B). Bakgrunnen for navneskiftet var samarbeidet med Universitetet i Bergen om utdanning av medisinerstudenter og en etter hvert betydelig satsning på biomedisinsk og helsefaglig forskning. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen var en viktig premissleverandør for navneskiftet. Navneskiftet har også vært fulgt av en stadige sterkere satsing på forskning og undervisning som to av helseforetakenes primæroppgaver. Sykehuset har etablert en egen Forskningsavdeling som ledes av en forskningsdirektør, og forskning er blitt en integrert del av arbeidet ved sykehusets avdelinger. Stavanger Universitetssjukehus har blitt et etablert og velfungerende merkevarenavn for befolkningen, media, samarbeidspartnere og sykehusets egne ansatte. Det har hatt betydning for rekruttering, samtidig som det fremmer forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt. HOD har 17. desember 2010 fastsatt forskrift om godkjenning og bruk av betegnelsen universitetssykehus og på denne bakgrunn må alle sykehus som ønsker å ha dette som en del av navnet, søke HOD om godkjenning. På denne bakgrunn søker Helse Stavanger HF om å videreføre navnet Stavanger Universitetssjukehus. Beskrivelse av Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Universitetssjukehus er primærsykehus for 335 000 mennesker og er et av Norges største sykehus. Luftambulansebasen lokalisert ved Stavanger Universitetssjukehus dekker et område på ca 460 000 mennesker. Sykehuset har 4300 stillingshjemler, og over 6000 ansatte og et budsjett på ca 4 700 millioner kr. Sykehuset har ett nasjonalt og flere regionale kompetansesentra. Sykehuset driver avansert medisinsk behandling innen flere fagområder. Generelle forhold om forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus De siste 10 årene har forskningen systematisk vært bygget opp ved Stavanger Universitetssjukehus fokusert mot fem kjerneområder for forskning; kardiologi, kreft, akutt medisin, psykiatri og nevrologi. Dette har vært svært vellykket med en styrking av disse områdene og i tillegg har områdenes suksess inspirert store deler av resten av sykehuset til å følge etter. Basert på denne utviklingen fikk Stavanger Universitetssjukehus i 2010 en ny forskningsstrategi. En viktig del av denne planen er at forskning bør være en integrert del av sykehusets daglige liv på alle avdelinger og seksjoner. Forskningen bør gjenspeile det brede spekter av aktiviteter utført av et universitetssykehus, og skal gi økt kvalitet i behandlingen og økt kompetanse og kunnskap blant de ansatte på institusjonen. Både pasientbehandlingen og den omfattende undervisningen skal være forskningsbasert. Forskningen bør være på samme eller høyere nivå som ved andre sammenlignbare universitetssykehus i Norge. Disse målene er tenkt oppnådd gjennom å bruke mer ressurser til forskning, en bedre organisering gjennom utvikling og finansiering av forskningsgrupper og av en plan for utvikling av samarbeid, publisering og kompetanse. 2
Stavanger Universitetssjukehus har etablert seg som en betydelig forskningsaktør. Målt i forskningspoeng har Stavanger Universitetssjukehus en aktivitet som er klart større enn Akershus Universitetssykehus. Forskningsproduksjonen er omtrent 40 % lavere enn ved UNN. I 2010 viser foreløpige tall at forskere ved Stavanger Universitetssjukehus publiserte 140 vitenskapelige artikler i internasjonale og nordiske tidsskrifter. Det utgikk i 2010 16 doktordisputaser fra Stavanger Universitetssjukehus og det er ca 250 små og store forskningsprosjekter ved sykehuset. Det er rundt 20 større forskergrupper på sykehuset og 4 av disse miljøene sendte i vinter inn sine beskrivelser til Norges Forskningsråds evaluering av biologi, medisin, og helsefag. I Helse- og omsorgsdepartementet sine årlige forskningsmålinger hadde Stavanger Universitetssjukehus i 2009 131,9 forskningspoeng, som utgjør en andel på 4,8% av forskningen i de norske helseforetakene. Det er grunn til å tro at med 16 doktordisputaser og 140 vitenskapelige artikler, så vil 2010 tallene vise ytterligere økning i vår andel av landets produksjon av medisinsk forskning. Tabell 1: Forskningsproduksjonen 2005-2009 ved Stavanger Universitetssjukehus År Publikasjonspoeng Phd poeng Totale poeng % i Norge % i Helse Vest RHF 2009 101,9 30 131,9 4,8 20,6 2008 72,5 30 102,5 3,5 15,2 2007 69,6 35 104,6 4,0 18,4 2006 51,1 45 96,1 4,1 17,7 2005 53,0 0 53,0 2,3 10,2 Ressurser til forskningen ved Stavanger Universitetssjukehus På SUS er det rundt 66 årsverk til forskning i NIFU-STEP sin måling for 2009. Sykehuset har i løpet av de siste årene gjort en økende mengde ressurser tilgjengelig for forskningen. I løpet av 2009 var de totale forskningsutgiftene for Stavanger Universitetssjukehus på 85 mill kroner i NIFU sin ressursbruksmåling. Sykehuset har to forskningslaboratorier som muliggjør forskning for flere forskningsgrupper; et laboratorium for molekylærbiologi og ett for biokjemisk forskning. Dessuten er det forskningsfasiliteter hos Stavanger Helseforskning og ved Universitetet i Stavanger. Sykehuset har moderne forskningsutstyr på sine laboratorier. Forskningsavdelingen har i 2010 flyttet inn i egen bygning med kontorlokaler til nesten 30 forskere og støttepersonell. Stavanger Universitetssjukehus har i dag 92 ansatte med doktorgrad og vil i løpet av 2011 passere 100 ansatte med doktorgrad. 17 ansatte innehar professorater, og 15 er førsteamanuenser. Stavanger Universitetssjukehus har 40 akademiske stillinger med tilknytning til Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet og Misjonshøyskolen. Forskningssamarbeid og internasjonalt samarbeid SUS har mange nettverks- og samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt. Sykehusets ledende vitenskapelige partner er Universitetet i Bergen, både i form av felles forskningsprosjekter og ved at personalet på Stavanger Universitetssjukehus har vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Bergen. Sykehuset har også økende 3
forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger. 11 ansatte er nå i gang med phdprosjekter ved dette universitetet. Stavanger Universitetssjukehus samarbeider med Stavanger-regionens Technology Transfer Office, Prekubator TTO. FORNY infrastrukturmidler er aktivt brukt av Stavanger Universitetssjukehus, og har bidratt til kommersialisering gjennom etablering av bedrifter og inngåtte lisensieringer. Stavanger Helseforskning (StaHF) er en viktig partner i forskningsinnsatsen på sykehuset, og er sykehusets forskningsselskap. Stavanger Universitetssjukehus har et sterkt internasjonalt nettverk og samarbeid. Gjennom ca 50 prosjekter, har forskere ved Stavanger Universitetssjukehus forskningssamarbeid med grupper i rundt 20 forskjellige land. Listen omfatter de fleste nordiske landene og flere europeiske land, og samarbeid med institusjoner i Argentina, Chile, USA, Australia med mer. Det brede internasjonale engasjementet kommer som et resultat av klar strategi for internasjonalisering av forskning i tråd med forskningspolitiske signaler fra norske myndigheter. Medisinerutdanningen ved Stavanger Universitetssjukhus: Stavanger Universitetssjukehus startet i 2000 et fast samarbeid med Universitetet i Bergen om medisinerutdanning ved det som den gang het Rogaland Sentralsjukehus. 23 av de 40 akademiske stillingene ved Stavanger Universitetssjukehus er direkte knyttet til medisinerutdanningen ved Universitetet i Bergen. Fram til 2011 har ca 900 medisinerstudenter hatt deler av sin undervisning ved Stavanger Universitetssjukehus i fagene indremedisin, kirurgi, pediatri, gyn/obst og psykiatri. På forespørsel kan Stavanger Universitetssjukehus øke både antall studenter og fagene som det blir undervist i. Totalt er det studenter fra Universitetet i Bergen i 34 uker hvert år ved Stavanger Universitetssjukehus. Stavanger Universitetssjukehus har også 12 praksisplasser hvert år for siste års medisinerstudenter fra 4 forskjellige universitet i Ungarn. Studentene har strukturert praksis og undervisning i totalt 32 uker ved Stavanger Universitetssjukehus. Helsefaglige utdanninger ved Stavanger Universitetssjukhus Hele året gjennom har en sykepleierstudenter ved Stavanger Universitetssjukehus fra Universitetet i Stavanger. I 2010 var det 518 sykepleierstudenter som hadde praksis ved sykehuset. Det var også 40 utenlandske sykepleierstudenter som hadde mellom 2 og 9 uker praksis. I tillegg hadde andre helseutdanninger praksis/spesialisering ved sykehuset. 34 studenter/ansatte ved Stavanger Universitetssjukehus holdt i 2010 på med en mastergrad innen helsefag. De siste 2 årene har 5 sykepleiere tatt en phd-grad ved Stavanger Universitetssjukehus, og blitt værende ved sykehuset. I tillegg til medisinsk- og helsefaglig utdanning samarbeider Stavanger Universitetssjukehus med Universitetet i Stavanger slik at de kan bygge opp psykologiutdannelse i Stavanger. Forskriftens krav og Stavanger Universitetssjukehus Samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell: I dag har Stavanger Universitetssjukehus et nært samarbeid både med det Medisinsk odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og med Universitet i Stavanger. Samarbeidet omfatter både forskningsbasert undervisning og forskningsprosjekter. I tillegg 4
har også Stavanger Universitetssjukehus samarbeid med Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø, samt med utenlandske universitet. Bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning /Kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset: Stavanger Universitetssjukehus deltar i den praktiske og teoretiske undervisningen av medisinske studenter innenfor indremedisin, kirurgi, gynekologi/obstretrikk, pediatri, psykiatri samt har ansatte som underviser i fagene patologi og nevrologi. Vi dekker således et bredt spektrum av undervisningen innen medisin, og har kapasitet til å gi undervisning i alle kliniske spesialiteter ved Stavanger Universitetssjukehus dersom det etterspørres. Stavanger Universitetssjukehus gir en ett-årig avsluttende medisinerutdanning for 12 studenter per år fra Ungarn. På samme måte samarbeider Stavanger Universitetssjukehus med Universitetet i Stavanger med utdannelse av sykepleiere på bachelornivå (ca 500 praksisplasser årlig) og på masternivå. Bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner: Forskningsaktiviteten ved Stavanger Universitetssjukehus er grunnlaget for at sykehuset i 2010 hadde 16 doktorgradsdisputaser blant sine ansatte. Det samlede antallet doktorgrader blant ansatte vil være 100 i løpet av 2011. De fleste av disse har vært oppmeldt til phd-utdanningen ved Universitetet i Bergen, men også ved andre norske universitet. Doktorgradene representerer de fleste store fagområder og gjenspeiler en systematisk satsning som har ført til jevn økning i det årlige antall doktorgrader ved Stavanger Universitetssjukehus. 5 doktorgrader er innen helsefag de siste 2 årene. Dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder. Dokumentere forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde: Stavanger Universitetssjukehus har en omfattende forskningsaktivitet med utgangspunkt i et stort og ikke-selektert befolkningsgrunnlag. Forskningen omfatter de fleste biomedisinske og helsefaglige disipliner. Det foregår grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning. Grunnforskning foregår ved de to forskningslaboratoriene ved Stavanger Universitetssjukehus og i samarbeid med biologiske basalforskningsmiljøer ved både Universitetene i Bergen og Stavanger. I 2010 hadde sykehuset i alt 140 artikler i internasjonale peer review tidsskrift. Blant de 140 arbeidene hadde i alt 70 eller 50 % internasjonale medforfattere. Forskningsaktiviteten ved sykehuset er således høy og den viser en klar internasjonal profil som også er viktig for den videre utviklingen av Stavanger Universitetssjukehus som et universitetssykehus. Administrerende direktør ber styret slutte seg til ovenstående innspill til Helse Vest RHF til søknad om å videreføre universitetssjukehus i navnet for Stavanger Universitetssjukehus. Etter behandling i styret for Helse Vest RHF, går søknaden til samarbeidsorganet mellom Helse Vest RHF og Universitetene i Bergen og Stavanger. Kunnskapsdepartementet skal også uttale seg før endelig avgjørelse tas av Helse og omsorgsdepartementet. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til innspill til Helse Vest RHF til søknad om å videreføre benevnelsen universitetssjukehus i navnet for Stavanger Universitetssjukehus, slik det fremgår av saken. 5