Landrapport - NORGE Situasjonen ved norske universitet og høgskoler Møte i Nordisk parallelspråksnettverk Marielyst 30.-31. mai 2011
Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk St. meld. nr. 35 (2007-2008) Overordna språkpolitisk mål: at norsk skal vera hovudspråk og nasjonalspråk i Noreg, at norsk skal vera eit samfunnsberande og fullverdig språk (s. 22) Tiltak regjeringa vil fremja forslag om å lovfesta at universitet og høgskular har ansvar for vedlikehald og vidare utvikling av norsk fagspråk (s. 23)
Domenetap Mål og meining framhevar domenetap som ei av dei største utfordringane i utforminga av ein nasjonal språkpolitikk. Begrepet domenetap brukes både om prosessen der et språk gradvis presser et annet til side innenfor et domene eller fagområde, og om resultatet der et språk har gått ut av bruk innenfor et gitt fagområde (Ja takk, begge deler).
Parallellspråkbruk I samsvar med Norsk i hundre! er det målet om såkalla parallellspråkbruk som står fram som svaret på det som i dag kan sjå ut til å vera ei tiltakande utvikling i retning av domenetap for norsk språk. (Mål og meining s. 98) Det er grunn til å streka under at styrking av norsk språk på ingen måte dreier seg om å halda engelsk ute (Mål og meining s. 96).
Hva forstås med parallellspråklighet? domener der to eller flere språk er i bruk, og der ett språk, i vårt tilfelle norsk, alltid vil være det foretrukne språkvalget når det ikke er nødvendig å bruke et fremmedspråk (Norsk i hundre! 2005:16) det overordnede målet for språkpolitikken må være å hindre slike domenetap for norsk ved at en greier å etablere de utsatte domenene som parallellspråklige (Norsk i hundre! 2005:36)
Klar politisk språkvilje Parallellspråksbruk med preferanse for norsk: Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv (Soria Moria-erklæringa)
Følger styresmaktene opp? Hva har skjedd etter stortingsbehandlingen av Mål og meining? Tilføyelse til universitets- og høyskoleloven i 2009, 1-7: Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.
Følger sektor for høgare utdanning opp? Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedteke ei språkpolitisk plattform (2006) kor ein framhevar parallellspråklegheit som sentralt og overordna prinsipp. UHR tilrår at dei enkelte institusjonane utformar eigne språkstrategiar.
Generelt for UH-institusjonane i Norge Mange har etablert språkpolitiske retningslinjer, nokre har vedtatt meir omfattande strategidokument Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Høgskulen i Oslo (HiO) Norges Handelshøyskole (NHH) (NTNU) Det eksisterer lite praktisk implementering til no
UH-sektorens språkpolitikk språkpolitisk konsensus: norsk er hovudspråket norsk som fagspråk må styrkast parallellspråklegheit er viktig a)i undervising: norsk som hovudspråk på bachelornivå, høgre aksept for meir engelsk på masternivå og anbefaling eller krav om engelsk på ph.d.-nivå b)i forsking: «tellekantreformen», finansieringssystem for forsking innført i 2006 legg føringar for kva språk ein kan/bør publisere på (favoriserar engelsk) c)i administrative samanhengar: norsk er hovudspråket, parallellspråklegheit er likevel eit viktig prinsipp
Undervisning Undersøking av undervisningsspråk på høgare nivå NIFU STEP 2009: 20-25 % av den samla undervisninga på masternivå er på engelsk Men meir enn 8 av 10 studentar på engelskspråklege program er norskspråklege Fleire av programma er i realiteten parallellspråklege
Pensumlitteratur Tal fra 2001. Gjeld berre grunnnivået. Språkrådet har nyleg gjennomført ein pilotstudie, men ein omfattande analyse er nødvendig. Språkstatus 2010: 50 % på norsk ved dei tradisjonelle faga ved universiteta, men det er stor variasjon mellom ulike fag. Berre 10-20 % norsk på filosofi. 90 % norsk ved profesjonsutdanningane på høgskulane
Forsking Publisering på engelsk ser ikkje ut til å ha auka etter omlegginga av finansieringssystemet UoH-sektoren i 2006. 32 % norsk av all forsking som var publisert (2005/2006 til 2007/2008) Stor variasjon mellom ulike fag (50-60 % norsk innafor humaniora og samfunnsvitskap Ca 90 % av alle avhandlingar er publiserte på engelsk (2007; UiO, UiB, NTNU & NHH)
Universitetet i Oslo Strategiplanen Snart to hundre blei overlevert i mars 2006. Den foreslår at: Norsk er hovedspråk ved UiO, og universitetet har et ansvar for å ivareta og utvikle norsk som fagspråk. Så skjedde lite Først 4 ½ år etter, høsten 2010 vedtas språklige retningslinjer for UiO: UiO skal fremme parallellspråklighet. Dette betyr at norsk ivaretas som hovedspråk samtidig som det tilrettelegges for språklig mangfold, hvor engelsk er det primære fremmedspråket. Norsk er hovedspråket i undervisningen
Universitetet i Oslo I forskriftene for ph.d.-programmet ved UiO 10.1 står det at kvart fakultet kan bestemme kva for språk som kan nyttast i avhandlinga. 80-90 % av alle avhandlingar blir skrivne på engelsk
HF, UiO Det humanistiske fakultet (2007): Det oppfordres til at doktoravhandlingen skrives på engelsk eller andre fremmedspråk som faller naturlig i forhold til avhandlingens forskningstradisjon (Vedtatt i fakultetsstyret 20. juni 2007). Det humanistiske fakultetet (2010): Det oppfordres til at doktorgradsavhandlingen skrives på engelsk eller det språket som vurderes som mest faglig relevant. Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling. Dersom kandidaten ønsker å skrive avhandlingen på annet språk enn norsk eller engelsk, må det søkes om tillatelse til dette ved opptak på ph.d.- programmet. (Vedtatt mars 2010).
Universitetet i Bergen Både i pose og sekk: Forslag til språkpolitikk for UiB utarbeidet av utvalg ledet av Helge Sandøy (2007) Behandlet i universitetsstyret 13.9.2007 Vedtak: Målformulering (se neste bilde) Styret ber om at universitetsdirektøren arbeider videre med forslag til tiltak som kan realisere målsettingen [ ] ovenfor
UiBs målformulering Ved Universitetet i Bergen er undervisningsspråket, administrasjonsspråket og det daglege arbeidsspråket til vanleg norsk. Som eit internasjonalt forskingsuniversitet legg universitetet vekt på at delar av verksemda skjer på engelsk eller andre internasjonale språk. For å vareta desse målsetjingane og ansvaret overfor det norske og internasjonale samfunnet har universitetet som mål å utvikle mest mogleg parallellspråkleg praksis. Det skal praktiserast godt språk både på norsk og på framandspråk.
UiB Oppfølging av siste pkt i vedtaket Nettside etablert: http://www.uib.no/poa/arbeidsfelt/spraakpolitikk-ogspraaktenester-ved-uib En lenke gjelder parallellspråklighet, dvs. fagspråk og terminologi. Denne lenken er foreløpig tom En halv administrativ stilling etablert Prosjekt for språktjenester opprettet Et språkpolitisk seminar i mars i år der diskusjon av terminologi og parallellspråklige lister ble diskutert
UiB Hva er ikke gjort? Retningslinjer for bruk av norsk og engelsk som undervisningsspråk Oppstart av systematisk arbeid med utvikling av parallellspråklige terminologilister Universitetsstrategien 2011-2015 har med språkpolitikk. Fakultetsstrategier 2011-2015 er under utarbeidelse, men stikkordet språk er fraværende i de tre som er ferdige
Norges Handelshøyskole (NHH) Ja takk, begge deler: Språkpolitiske retningslinjer for NHH / Language guidelines for NHH (utarbeidet av utvalg ledet av Marita Kristiansen (2010)) Overordnede retningslinjer: 1.Norsk er hovedspråket ved NHH. Norsk omfatter både bokmål og nynorsk. 2.NHH har et nasjonalt ansvar når det gjelder vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk innenfor de økonomiskadministrative fagområdene. NHHs termbase for norsk-engelsk terminologi skal videreutvikles og utvides til en nasjonal termbase for økonomisk-administrative fag. 3.NHH skal tilstrebe god språklig kvalitet i all kommunikasjon, uansett språk. 4.Kommunikasjonen bør skje på det språket som er mest formålstjenelig for de mottakerne kommunikasjonen retter seg mot. 5.NHH skal praktisere parallellspråklighet, der dette er hensiktsmessig.
Norges Handelshøyskole (NHH) Oppfølging av pkt. 2 -elektronisk termbaseløsing etablert og det blir arbeidd med å utvide innhaldet (norsk-engelsk terminologi) -samarbeid med UHR om tilretteleggjing av nasjonal løysing for samankobling med UHRs studieadminstrative termbase og tilretteleggjing for eventuell bruk av andre institusjonar
Norges Handelshøyskole (NHH) Oppfølging av pkt 5. -utdanning: - norsk på bachelor, norsk og engelsk på master, engelsk på ph.d.-programmet - praktiserer parallellspråkligheit i kommunikasjon med studentane, der dette er hensiktsmessig (inkl. informasjon om studieprogram, kurs- og profititlar) -forsking og formidling - val av publiseringsspråk blir bestemt ut frå målgruppe, men fokus mot viktigheten av å kunne formidle til samfunnet generelt, samandrag i avhandlingar og artiklar -administrasjonsspråk - parallellspråkligheit der det er hensiktsmessig og ansatte bør beherska både norsk og engelsk
Litteratur og lenkesamling(1/3) Hveem, H. et al. (2006): Snart to hundre - Universitetet i Oslo og språket i internasjonaliseringens tidsalder. UiO. Ja takk, begge deler. Språkpolitiske retningslinjer for NHH / Language guidelines for NHH. NHH. Jahr, E. H. et al. (2006): Framlegg til ein språkpolitikk for universitet og høgskolar i Noreg. Universitets- og høgskolerådet. Kristoffersen, G. et al. (2005): Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi. Språkrådet. Myking, J. og Ch. Laurén (2011): Akademiske språksenter sukessformel for norsk fagspråk? I Mål og Makt 1-2011. Ot.prp. nr. 71 (2008-2009 Om lov om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler http://www.regjeringen.no/pages/2178555/pdfs/otp2008200900 71000DDDPDFS.pdf
Litteratur og lenkesamling (2/3) Sandøy H. Et al. (2007): Både i pose og sekk - Framlegg til ein språkpolitikk for Universitetet i Bergen. UiB. Soria Moria-erklæringa (Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005-09) http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/rapporter_planer/rappor ter/2005/soria-moria-erklaringen.html Språkrådet (2011): Språkstatus 2010. Kunnskap frå elleve språkpolitiske område. St. meld. nr. 35 (2007-2008): Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923 St.meld.nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning http://www.regjeringen.no/pages/2152661/pdfs/stm2008200900 14000DDDPDFS.pdf
Litteratur og lenkesamling (3/3) UHRs termbase for Universitets- og høyskolesektorenhttp://termbase.uhr.no/ Universitets- og høyskolerådets språkpolitiske plattform http://www.uhr.no/om_uhr/sentrale_dokumenter/sprakpolitisk_platt form Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering, UHR (2004) http://www.uhr.no/documents/vekt_p forskning sluttrapport.pdf Wadsten, M. (2008): Viljen til språk. Vilje til forsking. Masteroppgåve i nynorsk skriftkultur. Høgskulen i Volda.