Fiskesperre i Driva ved Snøvasmelan 1563-20120300

Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Møre og Romsdal/ Direktoratet for naturforvaltning Fiskesperre i Driva ved Snøvasmelan 1563-20120300 Planbeskrivelse med teknisk plan og konsekvensutredning av miljø- og samfunnsinteresser

RAPPORT teknisk plan og konsekvensutredning av miljøog samfunnsinteresser.

RAPPORT teknisk plan og konsekvensutredning av miljø- og samfunnsinteresser. Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 563123 Kunde: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fiskesperre i Driva ved Snøvasmelan Planbeskrivelse med teknisk plan og konsekvenser for miljø og samfunnsinteresser Sammendrag: Det planlegges bygging av en fiskesperre ved Snøvasmelan i Driva. Formålet med sperra er å begrense området som skal behandles med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dersom dette oppnås vil både Driva og de andre elvene i regionen igjen kunne bli viktige laksevassdrag. Dette dokumentets rolle er primært å være beslutningsunderlag for vedtak av vedlagte reguleringsplan for fiskesperra. I tillegg belyses konsekvenser av myndighetenes samlede strategi i kampen mot lakseparasitten i Drivaregionen som omfatter kjemisk behandling av lakseelvene Driva, Litldalselva, Usma og Batnfjordelva. Den planlagte strategien sammenliknes med det såkalte 0-alternativet som innebærer verken bygging av sperre eller kjemisk behandling. Lokalisering av sperra har vært vurdert i flere omganger. Ved bygging av fiskesperre i den hensikt å utrydde lakseparasitten, er det et poeng å finne en lokalitet som ligger så nær utløpet i fjorden som mulig. På denne måten blir strekningen som må behandles med kjemiske metoder redusert. Samtidig må sperra kunne bygges på en anleggsteknisk god måte med hensyn til atkomst og sikkerhet for anleggspersonell. Det er også viktig at sperra ikke fører til for store konsekvenser for andre samfunnsinteresser som miljø, dyrket mark, eksisterende infrastruktur mv. Lokaliteten ved Snøvasmelan ble valgt på bakgrunn av en samlet vurdering av disse aspektene. Som prinsippløsning for teknisk design ble det valgt en dam kombinert med en rist på nedstrøms side. Uansett vannføring, vil alt vann gå gjennom rista. Dette gir 100 % sikkerhet for at ingen fisk kan vandre oppover forbi sperra, selv under ekstrem flom. Alternativet til bruk av rist ville vært en atskillig høyere dam. Dette ville både økt kostnadene og skapt større risiko for utglidninger i området. Det er gjennomført modellforsøk av sperra for å gi svar på blant annet nødvendig lengde på rista og behov for energidreping og erosjonssikring nedstrøms sperra. Med hensyn til bruk av kjemiske metoder for bekjempelse av G. salaris nedstrøms sperrestedet, har den mest suksessfulle metoden vist seg å være bruk av rotenon. Selv om mange utryddelsesaksjoner har vært en suksess, har det også vært mislykkede behandlinger. Underveis er det gjort en rekke nyttige erfaringer. Viktige momenter for å oppnå suksess er blant annet at det må: gjennomføres simulert behandling med sporstoff året før reell behandling, kartlegges grunnvannsoppkommer,

benyttes erfarent personell, gjennomføres gjentatt behandling, benyttes tilstrekkelig høy konsentrasjon av rotenon. Tiltaksplanen, som omfatter både bygging av sperre og påfølgende kjemisk behandling, vil ha store påvirkninger på fiskebestandene i alle de berørte vassdragene. Det er imidlertid lagt ned stor innsats i å ta vare på laksestammene i sædbank og i levende genbank. Materialet fra genbanken vil bli benyttet i reetableringen av fiskestammene. For å redusere de negative konsekvensene for sjøørret, vil kjønnsmoden sjøørret bli fanget i en oppgangsfelle i tilknytning til sperra. All fisk vil bli gentestet og saltbehandlet før de slippes videre oppover elva. Oppdrettslaks som fanges i oppgangsfella vil bli avlivet, mens villaks vil bli benyttet i genbanken. Etter gjennomføring av kjemisk behandling vil det bli gjennomført et omfattende kultiveringsarbeid i alle de berørte elvene. Etter friskmelding vil laks- og sjøørretbestandene i hele regionen kunne bygge seg opp til slik situasjonen var før de ble smittet av lakseparasitten. Bygging av fiskesperre og påfølgende kjemisk behandling vil gi negative konsekvenser for både sportsfiske, reiseliv og grunneiernes inntekter på kot sikt, men vil ved en suksessfull gjennomføring bli svært positivt for disse interessene. I gjennomføringsfasen vil det bli varierende restriksjoner på fisket. Hovedprinsippet vil være at beskatning vil tillates i den grad det er biologisk forsvarlig. Det er gjennomført en egen utredning av lokaløkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltakene. Denne rapporten er vedlagt. Konklusjonene er i korthet at tiltakene er både lokaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme sammenliknet med 0-alternativet. Lokaliteten hvor sperra skal bygges har i stor grad naturlige elvebredder med kantvegetasjon som er vanlig langs større vassdrag. Det er forekomst av gråor-heggeskog og flommarkskog som er verdifulle for biologisk mangfold, men forekomstene skiller seg ikke ut fra det som er vanlig langs vassdraget for øvrig. Det er gjennomført undersøkelser av kulturminner på begge sidene av elva der sperra skal bygges. På nordsiden har det tidligere ligget en husmannsplass. En gammel elveforbygging er fremdeles synlig der husene lå. Forbygningen skal ikke påvirkes under byggingen av sperra. Dersom den blir påvirket av sedimentasjon mens sperra er i funksjon, vil den bli gravd fram etter rivning av sperra. På nordsida av elva er det funnet en gammel bosetting langs anleggsveien som er planlagt fram til sperrestedet. Dette kulturminnet er automatisk fredet. Veien vil bli lagt utenfor dette funnet slik at konflikt unngås. Der er gjennomført en samfunns- og lokaløkonomisk analyse. Konservativt vurdert er netto gevinst ca. 300 Mkr. På lang sikt er de lokaløkonomiske effektene positive, men de er negative i et 20-års perspektiv. Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for fiskesperra (ROS-analyse). Hendelser som ble vurdert til å ha middels eller høy risiko har blitt håndtert ved å gjøre avbøtende tiltak. For å redusere usikkerheter fram mot bygging av sperra og kjemisk behandling er det foreslått oppfølgende aktiviteter. Disse er utarbeidelser av miljøoppfølgingsplan (MOP), kartlegging og oppfølging av drikkevannskilder, gjennomføring av simulert kjemisk behandling, kontroll av mulige langtidsverter ovenfor fiskesperra og utarbeidelse av detaljert fiskekultiveringsplan. teknisk plan og konsekvensutredning av miljøog samfunnsinteresser.

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. 1 9.3.2012 Plannavn endret i fht kommunens planarkiv. Korrektur, i hovedsak på stedsnavn. I tillegg er innarbeidet sammendrag av samfunnsøkonomisk og lokaløkonomiske effekter i sammendraget og i kapittel 6.5. side 28. Videre er framdriftsplanen (kapittel 2.2 - side 8) revidert i forhold til kommunens møteplan og realistisk framdrift, høringsfristen hensynstatt.. Carl S Bjurstedt Sunndal kommune Utarbeidet av: Per Ivar Bergan, Bård Skatvold, Kristin Magnussen, Karl-Magnus Forberg, Arne Rognes, Lars Størset, Lars Jenssen og Eirik Djupvik Kontrollert av: Aslaug T. Nastad Oppdragsansvarlig / avd.: Bjørn Endre Dyrseth/ Energi, Trondheim Sign.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Bård Skatvold/ Energi, Trondheim teknisk plan og konsekvensutredning av miljøog samfunnsinteresser.

Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Formål... 3 1.3 Utredningsbehov... 3 2 Planprosess og medvirkning... 7 2.1 Informasjons- og medvirkningstiltak... 7 2.2 Plan- og utredningsfasen... 8 2.3 Prosess ved en eventuell innsigelse til reguleringsplanen... 8 2.4 Søknader og tillatelser etter annet lovverk... 9 2.4.1 Tillatelsesprosessen etter vannressursloven... 9 3 Teknisk plan... 10 3.1 Kriterier for lokalisering... 10 3.2 Kriterier for utforming og valg av løsning... 13 3.3 Risikomomenter... 14 3.4 Hydrologiske og hydrauliske vurderinger... 14 3.5 Geoteknisk vurdering... 17 3.6 Bygging, drift og fjerning av sperra... 18 3.6.1 Bygging... 18 3.6.2 Drift... 19 3.6.3 Riving... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.7 Kostnader... 20 3.8 Forslag til sikkerhetsklassifisering av dammen (sperra)... 21 4 Beskrivelse av planforslaget... 22 4.1 Plankart... 22 4.2 Hovedtrekk i planen... 22 4.3 Reguleringsformål... 23 4.3.1 Fiskesperre kombinert med område for natur, fiske, ferdsel og friluftsliv i vassdrag... 23 4.3.2 Veg... 23 4.3.3 Landbruk-, natur og friluftsområde (LNF)... 23 4.3.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (NFFF)... 23 4.3.5 Midlertidig anleggsområde... 23 4.3.6 Kulturminner og kulturmiljø... 24 4.3.7 Faresoner... 24 4.3.8 Miljø... 24 4.4 Arealregnskap... 25 teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

6 Metoder for konsekvensutredning... 26 6.1 Generell metode for konsekvensvurderinger... 26 6.2 Alternativ 0... 27 6.3 Ferskvannsbasert biologisk mangfold, inkludert laks og sjøørret... 27 6.4 Landbasert biologisk mangfold... 28 6.5 Lokaløkonomiske og samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) forhold... 28 6.6 Landskap, kulturminner og kulturmiljø... 29 6.6.1 Landskap... 29 6.6.2 Kulturminner og kulturmiljø... 29 6.7 Friluftsliv inkludert fiske... 30 6.8 ROS-analyse... 30 6.8.1 Norsk standard... 30 6.8.2 NVEs krav dimensjonering av dammer... 30 6.8.3 Kriterier for vurdering av risiko... 31 7 Verdi- og konsekvensvurdering... 33 7.1 Sannsynlighet for å lykkes, og konsekvenser av kjemisk behandling for samfunnsinteresser... 33 7.1.1 Sannsynlighet for å lykkes med valgt strategi... 33 7.1.2 Drikkevann... 35 7.1.3 Fiskeoppdrett... 36 7.2 Landskap... 38 7.2.1 Verdivurdering... 38 7.2.2 Konsekvensvurdering... 40 7.3 Kulturminner og kulturmiljø... 41 7.3.1 Verdivurdering... 41 7.3.2 Konsekvensvurdering... 42 7.4 Landbasert biologisk mangfold... 43 7.4.1 Verdivurdering... 43 7.4.2 Konsekvensvurdering... 49 7.5 Marine forhold... 50 7.6 Ferskvannsbasert biologisk mangfold... 50 7.6.1 Verdivurdering... 50 7.6.2 Konsekvensvurdering... 53 7.7 Friluftsliv og fiskeutøvelse... 56 7.7.1 Verdivurdering... 56 7.7.2 Konsekvensvurdering... 58 7.8 Lokaløkonomiske og samfunnsøkonomiske forhold... 59 teknisk plan og konsekvensutredning av miljøog samfunnsinteresser.

7.8.1 Samfunnsøkonomiske vurderinger... 59 7.8.2 Lokaløkonomiske vurderinger... 61 8 ROS-analyse... 63 8.1 Gjennomgang av risikoaspekter... 63 8.2 Naturverdier... 64 8.3 Geologiske forekomster... 64 8.3.1 Løsmasseavsetninger... 64 8.3.2 Grus- og pukkressurser... 64 8.3.3 Grunnvann... 65 8.4 Ras og skred... 66 8.5 Forurensning... 67 8.5.1 Anleggsfasen... 67 8.5.2 Driftsfasen... 67 8.6 Flomfare... 68 8.7 Uhell på anlegget... 69 8.8 Erfaringer fra liknende anlegg... 69 8.9 Resultater, ROS-analyse... 69 8.10 Tiltak... 73 8.10.1 Tiltak som må gjennomføres... 73 8.10.2 Tiltak som anbefales gjennomført... 74 8.10.3 Tiltak som kan gjennomføres... 75 8.11 Konklusjoner... 76 9 Forslag til oppfølging... 76 9.1 Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for bygging av fiskesperra... 76 9.2 Mulige langtidsverter ovenfor sperra... 77 9.3 Vannkilder... 77 9.4 Simulert behandling... 77 9.5 Fiskekultivering... 77 10 Kilder og litteratur... 78 10.1 Muntlige kilder... 78 10.2 Litteratur... 78 10.3 Databaser og nettbasert info... 81 Vedleggsliste Vedlegg 1: Miljøplan Vedlegg 2: Samfunns- og lokaløkonomiske virkninger av fiskesperre og kjemisk behandling i Driva, teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

teknisk plan og konsekvensutredning av miljøog samfunnsinteresser.

1 Innledning Det planlegges bygging av en fiskesperre ved Snøvasmelan i Driva. Formålet med sperra er å begrense området som skal behandles med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette øker sannsynligheten for at man vil lykkes med å utrydde parasitten fra regionen. 1.1 Bakgrunn Gyrodactylus salaris er en parasittisk haptormark som angriper laksunger. Arten er ikke naturlig hjemmehørende i Norge. Den ble første gang innført til Norge fra Sverige i 1973. Den svenske laksen skulle benyttes i Akvaforsk sin forskningsstasjon på Sunndalsøra, og spredningen til andre deler av landet har primært skjedd ved at infisert laksesmolt har blitt solgt for utsetting i regulerte vassdrag (Direktoratet for naturforvaltning, 2008). Parasitten ble første gang påvist i Driva i 1980, men det er sannsynlig at den har vært til sted i elva siden midten av 1970-tallet (Direktoratet for naturforvaltning, 2008). G. salaris formerer seg svært raskt på norsk laks. Når smitten først har kommet inn i en laksebestand, vil de aller fleste laksungene i elva være smittet i løpet av få år. Parasitten kan også leve på både regnbueørret og røye, men på individer av disse artene blir det ingen eksplosiv populasjonsvekst slik som hos laks. Parasitten har normalt bare tilhold på fisk i ferskvann. Dette er årsaken til at det er mulig å bli kvitt parasitten ved å gjøre utryddingstiltak i den enkelte elv. G. salaris lever imidlertid godt på vertsfisk dersom saltholdigheten i vannet er mindre enn 10 (Soleng m.fl., 1998). Dette forklarer hvordan parasitten har blitt spredd fra ett infisert vassdrag til andre nærliggende vassdrag i samme fjordsystem. I smittede norske laksebestander skjer det en voldsom vekst i antall parasitter utover ettersommeren og høsten. Parasittene lever av slim- og hudlaget på laksungene. Dette fører til at laksungene lett blir angrepet av sopp, og at de aller fleste laksene dør før de når smoltstadiet. Innsiget av voksen laks til vassdrag hvor laksen er smittet av lakseparasitten, avtar derfor sterkt noen år etter at G. salaris ble introdusert til vassdraget. Dette hendelsesforløpet er tilnærmet det samme i alle norske vassdrag som har blitt smittet. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en handlingsplan mot lakseparasitten. Hovedstrategien i handlingsplanen er bekjempelse av parasitten. Alternativet til dette er å satse på at det utvikles en stadig sterkere resistens hos laksen. Enkelte forskere hevder at dette kan være en riktig vei å gå (Bentsen, 2010), og det er dokumentert ved forsøk at det er arvelige komponenter som har betydning for laksungenes evne til å overleve med G. salaris (Salte m.fl., 2010). Bekjempelsesstrategien blir imidlertid valgt fordi dette redder smittede bestander, og fordi det reduserer spredningsfaren til stadig nye vassdrag og regioner (Direktoratet for naturforvaltning, 2008). For å gi innspill til Direktoratets handlingsplan ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle evaluere ulike bekjempelsesmetoder (Johnsen m.fl., 2008). Metoder som har blitt benyttet fram til nå, er bruk av sperrer som skal hindre oppvandring av fisk som er verter for parasitten, og kjemisk behandling av de infiserte vassdragene. 1

Av kjemiske metoder har bruk av rotenon vært mest effektivt. Rotenon kveler fisken ved at stoffet hindrer den i å ta opp oksygen. Hensikten med dette er altså å utrydde all fisk i vassdraget slik at parasitten dør ut på grunn av mangel på vertsfisk. Bruk av rotenon har hittil gitt suksess i 21 elver og bekker som har vært smittet av G. salaris (www.dirnat.no). Metoden har også blitt benyttet i andre vassdrag, hvor man ikke har klart å utrydde parasitten. Den andre kjemiske metoden som har blitt benyttet, er tilsetting av surt aluminium. Ved bruk av denne metoden er hensikten å utrydde parasitten uten å drepe fisken. Metoden har blitt forsøkt i flere vassdrag, men har aldri lyktes så langt. Hensikten med bruk av fiskesperrer er som nevnt å hindre laks i å vandre videre oppover vassdraget for å gyte. På denne måten utryddes laksebestanden ovenfor sperra med den følge at G. salaris også blir utryddet. Nedenfor sperra skal det så benyttes kjemisk behandling for å utrydde parasitten der. I mange laksevassdrag er det tidligere bygd fisketrapper for å øke den lakseproduserende elvestrekningen. I vassdrag som er smittet av parasitten, har eventuelle fisketrapper blitt stengt for fiskeoppgang. Dette har i prinsippet samme effekt som å bygge en fiskesperre. Bygging av fiskesperrer øker muligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Ekspertutvalget som evaluerte de ulike bekjempelsesmetodene, konkluderte blant annet med at langtidsvirkende fiskesperrer er et svært miljøvennlig bekjempelsestiltak (Johnsen et. al 2008). Dette forklarer de med at det blir lettere å oppnå suksess med den kjemiske behandlingen fordi det kan være kompliserende faktorer som innsjøer, grunnvannsoppkommer eller vanskelig tilgjengelige strekninger oppstrøms fiskesperra. Sperra reduserer derfor arealet som må utsettes for kjemisk behandling. Dette gir i seg selv en stor miljøgevinst. Langtidsvirkende fiskesperre for å utrydde G. salaris i de ovenforliggende vassdragsområdene har til nå bare blitt bygd i Figga i Steinkjer i Nord-Trøndelag hvor den har fungert etter hensikten. Det er bygd flere fiskesperrer som skulle stå i kortere tid for å bedre kontrollen under rotenonbehandling. Ved slike korttidssperrer må det gjennomføres rotenonbehandling både ovenfor og nedenfor sperra, men man trenger da ikke å tenke på om fisk kan forflytte seg mellom områder ovenfor og nedenfor sperra under utryddingsaksjonen. Slike sperrer er bygd både i Steinkjer-regionen og i Rana-regionen. I Direktoratets handlingsplan mot lakseparasitten er det for Driva valgt en strategi med bruk av fiskesperre. I henhold til strategien skal denne hindre all oppvandring til ovenforliggende områder fram til elva blir friskmeldt. Fiskesperra som nå planlegges i Driva er av en helt annen dimensjon enn de som tidligere er bygd. Dette skyldes at Driva er ei stor elv med stor variasjon i vannføring. I store flommer kan vannføringen komme opp i nærmere 1000 m 3 /s. Under slike forhold frakter elva med seg både trær og annet som kan skape store problemer for fiskesperra. Under vårflommen kommer det dessuten store mengder is nedover elva. teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

Fiskesperra krever i utgangspunktet tillatelse etter vannressurslovens 8. Det er imidlertid avklart at tillatelsen skal gis i form av en godkjent reguleringsplan. Det er kommunene som vedtar reguleringsplaner. Siden sperra er lokalisert i Sunndal kommune, vil det juridiske aspektet bli avklart ved at kommunestyret i Sunndal vedtar reguleringsplanen. En forutsetning for at det ikke vil bli avkrevd en egen tillatelse etter Vannressursloven, er at elle relevante forhold som må belyses iht. Vannressursloven også blir utredet når saken vedtas som en reguleringsplan. Tillatelse etter Vannressursloven skal gis dersom fordelene ved tiltaket er større enn skader og ulemper som oppstår for allmenne og private interesser. I henhold til Vannressurslovens 23 kan NVE kreve de opplysninger som er nødvendig for å belyse saken, før de tar stilling til om det skal gis konsesjon. Sperra som bygges må dessuten tilfredsstille NVEs krav til sikkerhet i henhold til damsikkerhetsforskriften (Olje og energidepartementet, 2009). 1.2 Formål Formålet med dette dokumentet er både å gi en teknisk og funksjonell beskrivelse av sperra som planlegges bygd, samt å belyse hvilke konsekvenser denne sperra og påfølgende kjemisk behandling vil ha for andre miljø- og samfunnsinteresser. Kjemisk behandling planlegges gjennomført i nedre del av Driva, samt i Litldalselva, Usma og Batnfjordelva. Dette dokumentet er grunnlaget for den reguleringsplanen som det søkes om godkjenning for. Hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen er fastsatt gjennom planprogrammet som er vedtatt av Sunndal kommune. Planprogrammet inneholder følgende ordlyd (Kap 1.3): 1.3 Utredningsbehov Teksten under, som er skrevet i kursiv, er stort sett hentet fra det vedtatte planprogrammet: Det skal gjennomføres en vurdering av tiltakets direkte og indirekte virkninger for miljø og samfunn. Virkningene skal beskrives i forhold til eksisterende planer, målsettinger og retningslinjer for de berørte områdene. Under indirekte virkninger skal vurderes virkningene av den påfølgende kjemiske behandling av infiserte vassdrag i Sunndalsfjordregionen. I detalj vil dette skje når endelige planer for behandlingen skal utarbeides og det skal søkes dispensasjon fra forurensingsloven for tiltaket. Imidlertid er det viktig at konsekvensanalysen forklarer hvordan behandlingen er tenkt å foregå for de to foreliggende alternativer. Dette gjøres ut fra eksisterende kunnskap og erfaringer fra gjennomførte og pågående aksjoner. For de enkelte elementene i beskrivelsene som kan ha innflytelse på suksessen av hele aksjonen mot G. salaris i Sunndalsfjordregionen skal det beskrives sannsynlighet for å lykkes / risiko for å mislykkes. Det skal gis en samlet vurdering av sannsynlighet for å lykkes / risiko for å mislykkes med aksjonen, og konsekvensene av å lykkes / mislykkes. Konsekvensutredningen skal gjennomføres etter en metode som dokumenterer hvilke verdier i influensområdet som blir berørt og hvordan disse verdiene blir påvirket (omfang og positiv 3

eller negativ virkning). Ut fra dette skal positive og negative konsekvenser samt graden av konsekvensene beskrives (Prinsippene i Statens Vegvesens Håndbok nr. 140 Konsekvensanalyser (2006)). Kvaliteten på datagrunnlaget og eventuelle problemer ved innsamling av dataene skal framgå i rapporten. Nullalternativet, dvs. hvordan forventet utvikling i berørt område vil fremstå dersom tiltaket ikke gjennomføres, skal beskrives. Også andre bekjempelsesstrategier og mulige alternativer til å bygge sperre beskrives. Der konsekvensutredningen avdekker negative virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn skal avbøtende tiltak foreslås. Med bakgrunn i beskrivelsen av tiltaket og framkomne konsekvenser, skal det utarbeides en detaljreguleringsplan med eventuelle rekkefølgebestemmelser i samsvar med krav og retningslinjer til plan- og bygningsloven (med siste endringer 25. juni 2010) kapittel 12 (Reguleringsplan). Ferskvannsbasert biologisk mangfold, inkludert laks og sjøørret Konsekvensutredningen skal beskrive hvilke arter som finnes på den aktuelle elvestrekningen. Rødlistete arter som er omfattet av DNs handlingsplaner (for eksempel ål), anadrome fiskearter, storørretstammer og arter av verdi for yrkes- og rekreasjonsfiske skal omtales. Det skal gis en vurdering av gyte-, oppvekst- og vandringsforhold for det relevante elvearealet. Viktige gyte- og oppvekstområder skal avmerkes på kart. Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap. Konsekvensene av bygging av fiskesperre skal beskrives for fisk. Konsekvenser for ferskvannsfaunaen i området vurderes ut fra kjent kunnskap og antakelser omkring tiltakets virkninger. Det skal beskrives om det foregår utvikling av resistens og/eller toleranse mot G. salaris hos laks i Driva og mulig framtidig utvikling av denne. Videre om dette, eventuelt assistert avl for å fremme resistens, er et alternativ til sperre og kjemisk behandling. Konsekvenser av kjemisk behandling av vassdragene for andre arter enn laks og ørret skal beskrives. Gjennomførte undersøkelser for å kartlegge mulige langtidsverter for parasitten i Driva ovenfor sperra skal beskrives. Det skal beskrives hvilke videre undersøkelser som ansees nødvendige og skal gjennomføres. Det skal beskrives hvordan grunnvannsstrømmer inn i vassdragene influerer på kjemisk behandling. Øvrige interesser knyttet til vassdraget For to gårder på Snøva som kan få sin vannforsyning direkte påvirket av sperra må effekten beskrives sammen med avbøtende tiltak. teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

For følgende pågående virksomheter må forventet effekt av kjemisk behandling beskrives: Vanninntak for Sunndal vannverk og Nofima. Videre for lokale vannverk inkludert Fossa, private vannforsyninger og vanning av husdyr. Biologisk mangfold og andre forhold i brakkvannsområdene og fjorden Det skal beskrives hvilke effekter kjemisk behandling vil ha for oppdrett i fjorden og for Nofimas sjøvannsinntak. Det skal beskrives hvordan brakkvannsområdene i elvemunningene influeres av behandling. Videre hvordan problemet med brakt overflatesjikt i fjorden med fare for overlevelse / spredning av parasitten skal håndteres. Smitterisiko Det skal beskrives hvordan smitte av G. salaris kan spres til nabovassdrag og hvor sannsynlig dette er. Landbasert biologisk mangfold Verdifulle naturtyper skal kartlegges og dokumenteres med bilder etter metodikken i DNhandbok 13 (Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold). Naturtypekartleggingen skal vurderes opp mot Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) (jf. Karplanter, moser, lav og sopp). Det skal lages en enkel beskrivelse av de vanligste vegetasjonstypene i influensområdet. Det skal gjøres rede for hvilke pattedyr som finnes i influensområdet. Det skal lages en beskrivelse av faunaen i området med vekt på fugl og pattedyr. Viktige vilttrekk skal kartfestes og rødlistete arter, jaktbare arter og forekomst av viktige økologiske funksjonsområder for artene skal omtales. Beskrivelsen skal basere seg på eksisterende kunnskap samt intervjuer av grunneiere og andre lokalkjente. Det skal gjøres rede for tiltakets konsekvenser for landbaserte naturtyper, flora og fauna for anleggs- og driftsfasen. Øvrige interesser knyttet til områdene langs vassdragene Det skal beskrives konsekvens for eksisterende kraftledning. Lokaløkonomiske og samfunnsmessige forhold Det skal gjøres rede for de økonomiske konsekvensene av tiltaket. Det skal skilles mellom samfunnsøkonomisk analyse (konsekvenser for hele samfunnet) og lokaløkonomiske konsekvenser. Det bør hentes inn informasjon om omfanget og utviklingen av fiskeaktiviteten og inntektene som følger av dette til valdeierne og andre næringsdrivende langs Driva. Utredningen bør klargjøre hvilke positive og negative økonomiske konsekvensene tiltakene mot Gyrodactylus salaris i Driva vil ha for kommunene Sunndal og Oppdal. Nullalternativet, det vil si ingen sperre og behandling, skal også utredes og de økonomiske konsekvensene klargjøres. Landskap Utredningen skal kort beskrive landskapet i planområdet og områder som blir visuelt berørt av tiltaket. Utbyggingens konsekvenser for landskap skal visualiseres og beskrives, både med hensyn til nær- og fjernvirkninger. 5

Kulturminner og kulturmiljø Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljø i tiltaks- og influensområdet. Det skal gjøres rede for kulturminnenes verdi og status med hensyn til beskyttelse av lovverk (bl.a. kulturminneloven). Det skal beskrives hvilke konsekvenser tiltaket vi få for kulturminner og kulturmiljø i tiltaksområdet. Det skal beskrives at tiltaket utløser krav om utgravninger før frigivelse av kulturvernmyndighetene. Friluftsliv Det skal gjøres rede for dagens bruk av området til friluftsliv med vekt på sportsfisket i Driva. Dette inkluderer en beskrivelse av hvem som utøver det og hvilke aktiviteter som foregår. Forventede konsekvenser for fiske og annet friluftsliv skal beskrives. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en ROS-analyse som skal identifisere de uønskede hendelsene som kan skje på et anlegg med tilhørende aktiviteter i anleggs- og driftsfasen. Det skal i analysen skilles mellom anleggsfase og driftsfase. Under hver av fasene skal det skilles mellom ulykker og uhell. Det skal fokuseres spesielt på konsekvenser for ytre miljø, grunnvann og uhell ved anleggsaktivitet. NVEs retningslinjer (2-2011) vil bli benyttet i arbeidet. Snøskred mot sperra og dammen bak sperra skal inngå i ROS-analysen. Konsekvensutredningen skal fungere som beslutningsgrunnlag for kommunen, og som grunnlag for høringspartenes syn på saken. teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

2 Planprosess og medvirkning 2.1 Informasjons- og medvirkningstiltak Gjennom behandling etter plan og bygningsloven der også forhold knyttet til selve behandlingen av vassdragene trekkes inn i KU, vil en oppnå den medvirkning som plan og bygningsloven forutsetter i planprosesser. Plan- og utredningsarbeidet vil legge opp til informasjons- og medvirkningsvirksomhet for berørte grupper. Direktoratet for naturforvaltning skal utarbeide en informasjonsplan for hele prosjektet som omfatter både sperre og kjemisk behandling. Kontaktutvalg Etter møte mellom elveeiere, forvaltingen, ordførerne i Oppdal og Sunndal og politisk ledelse i Miljøverndepartementet 28.10.11, var det enighet om å opprette et kontaktutvalg. Formålet med utvalget er å sikre gjensidig informasjons- og meningsutveksling i hele perioden fram til friskmelding av Driva. Utvalget vil bli satt sammen av representanter fra både statlig forvaltning og berørte kommuner. I tillegg vil interesseorganisasjoner og rettighetshavere være representert. Kommunene skal ta stilling til deltakelse. Informasjonsmøter Det avholdes informasjonsmøter i god tid forut for viktige beslutninger og milepæler, slik at involverte kan få informasjon, komme med innspill og få grunnlag for sitt arbeide med saken. Første møte holdes snarest mulig etter at reguleringsplanen er sendt på høring. Det holdes nytt møte når sperra er byggemeldt. Deretter ett årlig møte fram til en nærmer seg kjemisk behandling. Plan for informasjon i forbindelse med selve behandlingen utarbeides som del av plan for den kjemiske behandlingen, men status for arbeidet fram mot behandling skal inngå i alle informasjonsmøter og annen informasjon (hjemmesider mv.). Disse innkalles spesielt og møtene avholdes som åpne møter. Det må drøftes nærmere om det er mest hensiktsmessig å samle alle i få, store møter, eller om en bør legge opp møter etter målgrupper eller kommuner. 7

DN vil sørge for at det er god og oppdatert informasjon om planene og status for arbeidet på internett. Kommunene oppfordres til å ha lenker til denne informasjonen på sine hjemmesider. Aktuelle media informeres gjennom pressemeldinger og direkte kontakt til interesserte journalister. Ved viktige milepæler nyttes pressekonferanser. Videre skal media informeres med e-post hver gang nyheter legges ut på overnevnte hjemmeside. 2.2 Plan- og utredningsfasen Planprogrammet var på høring i 6 uker etter vedtak om dette i Sunndal kommune, økonomiog planutvalget (ØP) i sak 72/11, 2011. Merknadene er vurdert og i den grad de er hensynstatt, innarbeidet i planprogrammet. Endelig planprogram er vedtatt av ØP i sak 89/11. Programmet gir føringer for utarbeidelse av konsekvensutredning og planforslag. Planprogrammet er lagt til grunn for konsekvensutredningene som presenteres i denne rapporten. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte parter. Høringsfristen er minimum 6 uker. Høringsuttalelsene oppsummeres, og det vurderes en eventuell bearbeiding av reguleringsforslaget og justering/supplering av utredningene, før saken legges fram til politisk behandling. Det legges opp til følgende framdrift for arbeidet med reguleringsplanen: Januar 2012 Innsending av planforslag med konsekvensutredning fra tiltakshaver til 1. gangs behandling i kommunen (mottatt endelig 17.1.). Mars 2012 Planforslag og konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker (frist for merknader: 12. mai). Mai 2012 Eventuelt bearbeiding av planforslag etter innkomne høringsuttalelser. Juni 2012 Sluttbehandling av reguleringsplan (merknadsbehandling i økonomi- og planutvalget 5.6., sluttbehandling i kommunestyret 20.6.). 2.3 Prosess ved en eventuell innsigelse til reguleringsplanen Som det står i plan- og bygningslovens 5-4, kan berørte statlige og regionale organ fremme innsigelse til forslag til reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Andre kommuner kan fremme innsigelse mot forslag til slike planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- eller kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging. En slik teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Finner kommunen ikke å kunne ta hensyn til innsigelsen, skal det ordinært foretas mekling mellom partene. Dersom enighet ikke oppnås, treffer kommunen planvedtak og sender planen og innsigelsen, med meklerens tilråding, til Miljøverndepartementet. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres. Normalt er det Fylkesmannen som har ansvaret for en slik mekling. Siden Fylkesmannen i Møre og Romsdal er involvert i planlegging og gjennomføring av tiltaket med bygging av fiskesperre i Driva, er det oppnevnt settefylkesmann, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, som skal være mekler ved en eventuell innsigelse mot reguleringsplanen. 2.4 Søknader og tillatelser etter annet lovverk 2.4.1 Tillatelsesprosessen etter vannressursloven Det ble innledningsvis drøftet mellom involverte offentlige myndigheter om sperra skulle behandles etter vannressursloven eller som reguleringsplan etter Plan- og bygningsloven. Konklusjonen ble at det planlagte tiltaket er reguleringspliktig, jfr. Plan- og bygningslovens 12-1. NVE har på forespørsel fra DN svart at de da ikke krever separat behandling etter vannressursloven, men at planen kan behandles etter PBL jf. samordningsbestemmelsen i VRL 20. Uansett er tillatelse til bygging av fiskesperre i Driva et tiltak som på skal behandles etter Vannressurslovens bestemmelser om sikkerhet. NVE vil være ansvarlig myndighet her. Klassifisering skjer ved at den ansvarlige (eieren) foretar en vurdering av anlegget og omgivelsene og fremmer et begrunnet forslag om konsekvensklasse til NVE. Vurderingen av bruddkonsekvenser skal være iht. klassifiseringskriteriene i damsikkerhetsforskriften 4-2 og være basert på dokumentasjon iht. 4-3 i samme forskrift. NVE treffer vedtak om konsekvensklasse basert på tilsendt dokumentasjon. Tiltakshavers vurdering av sikkerhetsklasse er beskrevet i kapittel 3.8. 9

3 Teknisk plan Figur 1: 3D-visualisering av fiskesperra sett fra nedstrøms (øverst) og oppstrøms side (nederst). 3.1 Kriterier for lokalisering SWECO Norge AS har vært involvert i utredningsarbeidet av fiskesperre i Driva siden 1988. Firmanavnet på den tiden var Ødegaard & Grøner AS. I en periode etter år 2000 hadde også firmaet navnene Statkraft Grøner AS og SWECO Grøner AS inntil man skiftet til dagens navn SWECO Norge AS. I den første fasen av dette arbeidet, var oppgaven å finne det totalt sett beste lokaliseringsstedet for sperra. Lokaliseringer, som ble vurdert av en gruppe som bestod av representanter fra Nordmøre laksestyre, Driva elveeierlag, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Direktoratet for Naturforvaltning, var: 1) Flatvad 15 km fra elvemunning, 2) Brekkhaug 20 km fra elvemunning, 3) Nedenfor Romfo 25 km fra elvemunning, 4) Ved Ottas utløp 25 km fra elvemunning og teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

5) Gråura 46 km fra elvemunning. Ved valg av et sperrested er det av betydning, for å begrense strekningen med kjemisk behandling, at sperrestedet er lengst mulig ned i vassdraget. Samtidig vil valget også være en avveining mellom de samfunnsmessige interessene og kostnadene med å bygge og drifte sperra. Etter en grovmasket vurdering med fordeler og ulemper av de utplukkete lokaliseringsstedene, var konklusjonen at man ønsket å gå videre med de to mest sannsynlige lokaliseringsstedene 1) Flatvad og 3) Romfo. Av disse to stedene pekte området nedenfor Romfo seg ut til å være det enkleste stedet å bygge en sperre. Stedet ble også vurdert som det minst krevende med hensyn på tilsyn og driftskostnader, og ble antatt å kunne bygges i tre. I mars 2004 ble det inngått en avtale mellom SWECO Grøner AS og Direktoratet for naturforvaltning, hvor oppgaven var å utrede fire forskjellige lokaliseringer som var valgt ut av DN/Stopp-gruppen. Disse stedene var: 1) Flatvad 2) Snøvasfossan (nedenfor Romfo) 3) Gammelbruhølen 4) Gråura Kriteriene som skulle legges til grunn var kostnader, oppstuving/neddemming, og vanskelighetsgrad. I rapporten av mars 2004 med tittel Vurdering av fire sperrealternativer i Driva, var konklusjonen følgende: Alternativ 4) Gråura har den laveste byggekostnaden og minst konsekvens. Dersom det skal velges et alternativ i den nedre del av elva, vil alternativ 2) Snøvasfossan være det gunstigste. Frem til 2009 var det kun sporadisk kontakt mellom Sweco og Fylkesmannen i Møre og Romsdal og DN/Stopp-gruppen. I april 2009 fikk Sweco en henvendelse om å delta på befaring i Driva, nærmere bestemt Snøvasfossan, med det formål å finne ett eller to konkrete lokaliseringssteder for sperra i det aktuelle området. Vi viser her til notat av 15. 1.2010, Grunnundersøkelser for fiskesperre Driva. Konklusjonen i dette notatet ble at sperra måtte flyttes et godt stykke nedstrøms selve Snøvasfossan pga. snørasfaren i området. Kart over områder hvor det har gått snøras er vist i Figur 2. 11

Mot Oppdal Mot Sunndalsøra Figur 2: Kart som viser snøras etter 1974 nær prosjektområdet. Rasområder merket med svarte streker. I tillegg måtte man erkjenne at etablering av atkomstveg inn mot sperra, i området i selve stryket Snøvasfossan, ville blitt svært krevende. Risikoen ble også vurdert å være svært stor pga. kort tilgjengelig byggetid, knapt med riggareal og stor oppstuvning under flom pga. innsnevring i elveprofilet. Etter en helhetlig vurdering, hvor risikoen for entreprenørens arbeidsfolk inngikk, valgte man å gå bort fra en lokalisering på fjellgrunn og god høydeforskjell i elva, til å se på en lokalisering hvor man rettet fokuset mot å få redusert risikoen i byggefasen. Fire spesielt viktige forutsetninger måtte være tilstede: 1) liten rasfare for magasin og damkonstruksjon, 2) god adkomst for stort anleggsutstyr, 3) mulighet for omlegging av elv i byggeperioden, 4) spunting som tettesjikt. Ca. 300 m lengre nedstrøms stryket i Snøvasfossan ble det identifisert et sted som hadde potensial for å oppfylle disse fire kriteriene. De geotekniske undersøkelsene, som ble gjennomført på begge sidene av elva, konkluderte med at løsmassene i elveprofilet var spuntbare. Det ble også vurdert slik at ulemper knyttet til teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

de samfunnsmessige interessene for denne lokaliseringen ikke var større enn ved de andre alternativene lokalt knyttet til Snøvasfossan. En detaljprosjektering av sperra vil være bestemmende for plasseringen av senterlinje. Det vil si at senterlinjen og nøyaktig plassering for sperra pr. dato ikke er endelig bestemt. 3.2 Kriterier for utforming og valg av løsning Gjennom et forprosjekt utredet Sweco Norge to aktuelle prinsipper til løsning for en sperre. Videre kalt prinsipp A og B: Prinsipp A er basert på at hele vannstrømmen går gjennom en rist plassert nedstrøms dammen. I tillegg skal vannstanden på bakvannet nedstrøms sperra, uansett vannføring, ligge lavere en den laveste delen av rista. Hensikten er å hindre at fisk kan vandre oppstrøms ved spesielt høy vannføring. Prinsipp B er basert på å forme overløpet i den hensikt å oppnå så stor hastighet på vannet at fisk ikke er i stand til å passere sperra. I vårt tilbud på et forprosjekt gjorde vi en antakelse om at prinsipp A var mest realistisk. Det ble begrunnet med at denne løsningen gir den laveste damkonstruksjonen, som er fordelaktig når dammens stabilitet mot velting og glidning skal beregnes. I tillegg vil selve arrangementet for energidreping nedstrøms dam bli mindre omfattende pga. den reduserte damhøyden. Konklusjonene fra de geotekniske undersøkelsene tilsa at det var lite hensiktsmessig å jobbe videre med prinsippløsning B. Kort oppsummert så vil en konstruksjon etter prinsipp B ikke kunne oppfylle de gjeldende krav til sikkerhet i en vegfylling til en fylkesveg. Den geotekniske rapporten for prinsipp A ga en sikkerhetsfaktor på 1,4, som er den grenseverdien på en sikkerhetsfaktor Statens Vegvesen tillater på en vegfylling av løsmasser. Det mest kritiske tilfellet er når vannstanden er 8 m over dagens elvebunn. Etter som prinsippløsning B ville ha krevd en enda høyere dam med samme flomvannsstigning, ville en slik konstruksjon falle under kravet til sikkerhet, dvs. f< 1,4. I tillegg ville man fått store tekniske problemer med få etablert en energidreper nedstrøms dam, men uten å måtte grave under dagens elvebunn. Prinsipp B ville heller ikke hatt samme fleksibilitet som prinsipp A for å kunne åpne sperra for fri fiskeoppgang etter at elva var blitt friskmeldt. Dette måtte i så fall løses med å bygge en fisketrapp i terrenget opp til magasinet. Lengre byggetid og økt risiko pga. byggearbeider under dagens elvebunn er vektige momenter som også taler imot prinsippløsning B. På bakgrunn av disse grunnleggende svakheter med å få fundamentert prinsippløsning B på løsmasse, velger vi å legge dette alternativet dødt. Et spesielt viktig kriterium som vi har satt i forbindelse med å bygge en sperre på løsmasser i Driva, er at man ikke skal grave under nivået på eksisterende elvebunn. Dette begrunnes med at det under et to meter lag med erosjonshud bestående av stor stein og grus, finnes siltige masser som ikke bør røres. Stabiliteten på disse massene under grunnvannsnivået er vurdert til å være svært dårlig, og ville ha utgjort en stor risiko å blottlegge i en byggefase. En av utfordringene til prinsippløsning A er å hindre at utgående fisk blir skadet når de passerer sperra. Det er en stor risiko for at fisk vil bli liggende på rista uten å komme over. For 13

å redusere risikoen for at fisk blir skadet, må det legges til rette for at utgående fisk skal ha mulighet til å kunne passere under rista når vannføringen er moderat. Tiltaket kan gjennomføres ved å montere noen lavere toppelement i flere damseksjoner. Tiltaket må være funksjonelt og sikkert, og kunne stå åpent så lenge nivået på bakvatnet er lavt. Ved vannføringer som gir relative høyt bakvann, skal åpninger under risten kunne blokkeres slik at ingen fisk nedstrøms sperra kan komme opp. En annen utfordring med å bruke stålrister, er at alt drivgods og skrot som vannet fører med seg i stor grad vil bli liggende igjen på risten. For å hindre en tilstopping og gjengroing av åpningene i ristene, må det derfor etableres rutiner for rensking av risten uansett årstid og vannføring. I en flomsituasjon vil det medføre en høy beredskap. Kontinuerlig overvåking av området vil være nødvendig. Vi mener å kunne dokumentere gode løsninger på de største utfordringene som en sperre vil medføre. En sperre i tråd med prinsippene i alternativ A er derfor etter vår mening den beste løsningen. 3.3 Risikomomenter Det henvises til eget kapittel om risiko og sårbarhet (ROS) i eget kapittel i rapporten. Der blir farer/uønskede hendelser knyttet til prosjektgjennomføringen vurdert når det gjelder selve sperra. Dette omfatter både bygging, drift og rivning av sperra. Det må også opplyses at mange av tiltakene i analysen allerede er gjennomført som en del planleggingen av sperra, og vil i fortsettelsen være et dokument som vil bli benyttet når beslutninger i den videre prosessen for gjennomføring tas. 3.4 Hydrologiske og hydrauliske vurderinger Dette kapittelet omhandler flomstørrelse, flomavledning og belastning fra strømmende vann. Beregning av normalvannføring og flom Dammer i klasse 1 skal dimensjoneres for flom med 500-års gjentaksintervall, (Q 500 ). I tillegg skal de kontrolleres mot brudd for 1,5*Q 500 (Retningslinjer for flomberegninger, NVE retningslinje nr. 4/2011, oktober 2011). NVE har beregnet flom og andre aktuelle vannføringer for fiskesperra (Hydrologiske data til bruk for planlegging av fiskesperre i elva Driva, Seija Stenius, NVE, 2009 ). Tabell 1 gir de viktigste resultatene. NVE forutsatte at sperra var plassert noe lengre oppstrøms enn foreslått i dag, så vannføringen vil bli noe høyere enn beregnet. I mai 2011 var det en stor flom i Driva. På NVEs målestasjon Elverhøy bru, nedstrøms sperra, var vannføringen over 1000 m 3 /s. Oppdatering av flomberegningene som tar med 2011- teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

flommen, vil sannsynligvis føre til at dimensjonerende flom oppjusteres. Vi mener dette ikke vil ha vesentlig betydning for gjennomføring av prosjektet. Tabell 1 Vannføringsdata for Driva ved fiskesperra Naturlig feltareal (km 2 ) = 2246 Overført til Driva kraftverk (km 2 ) = 368 Netto feltareal (km 2 ) = 1878 Normalvannføring (m 3 /s) = 41,2 Alminnelig lavvannføring (m 3 /s) = 5,6 Middelflom, Q M (m 3 /s) = 484 Femhundreårsflom, Q 500 (m 3 /s) = 1026 Flom for bruddkontroll, 1,5*Q 500 (m 3 /s) = 1539 Flomavledning og vannstander Vannet ledes over dammen gjennom et 80 m langt overløp på ca. kote 117 moh. Fra overløpet ligger en stålrist i nedstrøms retning. Vannet faller gjennom rista og ned på betongplaten som dam og støttepilarer er bygget på (Figur 1). For dimensjonerende flom, Q 500 = 1026 m 3 /s, vil vannstanden oppstrøms dammen stige ca. 3,6 m, til ca. kote 120,6 moh. Ved flom for bruddkontroll vil flomstigningen være ca. 4,8 m, til kote 121,8 moh. Energidreperbasseng Når vannet treffer betongplaten er hastigheten ca. 13 m/s. For å hindre skadelig erosjon, må hastigheten dempes før vannet slippe tilbake i elva. Rett nedstrøms dammen vil det bli bygget et energidreperbasseng, som består av en betongplate med to rader av støtblokker (betongblokker). Blokkene bryter opp strålen slik at mye av vannets energi forsvinner. I bassenget blir det store bølger og kraftig turbulens. For å finne en god utforming av bassenget, ble det kjørt en rekke modellforsøk der blokkhøyde, antall blokker og bassengets lengde ble variert. Modellen var i skala 1:15. Figur 3 viser sperra ved dimensjonerende flom. Figur 3 Oversiktsbilde ved dimensjonerende flom (modell) Erosjonssikring 15

Nedstrøms energidreperbassenget har vannet fremdeles høy hastighet og restturbulens. Derfor er det nødvendig å erosjonssikre elvebunnen. Det ble kjørt flere modellforsøk for å bestemme nødvendig steinstørrelse. Vi anbefaler at de første 20 m nedstrøms bassenget sikres med stein med diameter ca. 1 m. I tillegg vil det være behov for å sikre utsatte områder langs inntaksbassenget oppstrøms sperra, og lokalt i fm. omløp i byggefasen / fisketrapp osv. Rist Risten har som formål å hindre fisk i å hoppe forbi sperra. Risten er ca. 8 m lang og består av 10 mm tykke stålstaver med 50 mm lysåpning. Risten er lagt med fall i strømretningen, slik at is og drivgods i størst mulig grad skal kunne gli over. Passering av drivgods over risten ble undersøkt i modellforsøk. De viste at nesten alt drivgodset ble liggende på risten, slik at det bygget seg opp en dam av drivgods. Figur 4 viser drivgods på risten under dimensjonerende flom. Under stor flom vil Driva føre mye drivgods. For å ivareta sperras funksjon og sikkerhet, må det tilrettelegges for mekanisk fjerning av drivgodset, for eksempel ved hjelp av gravemaskin. Figur 4 Sperre med drivgods ved dimensjonerende flom (modell) Lufting Det dannes en luftlomme rett nedstrøms flomløpet, under den fallende strålen. For å holde trykket i lommen stabilt, må den tilføres luft. Hvis ikke vil strålen pendle opp og ned, som vil føre til kraftige vibrasjoner. teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t

Luften tilføres gjennom et rør ved hver ende av flomløpet, og gjennom rør fra nedstrøms kant av hver pilar. Det lages åpninger i pilarene slik at luften kan transporteres i flomløpets lengderetning. 3.5 Geoteknisk vurdering Dette kapittelet gir en kort gjennomgang av grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger, og bygger på notatet Fiskesperre Driva geoteknisk vurdering, Sweco-notat 563123 Geo 02 rev 1, 19.5.2011. Grunnundersøkelser Det ble utført grunnundersøkelser i uke 49 i 2010 (Figur 5): Boring etter fjell (fjellkontroll) i syv punkter (1001, 1003 1008). Opptak av prøver i fem punkter (1003 1007). Figur 5 Grunnundersøkelser utført i fm. fiskesperra Grunnforhold Elva ligger i en dyp V-dal med bratte dalsider opp mot sideterrasser. Grunnen ved riksveg 70 består av sand- og grusmasser med noe blokk på overflaten. Skråningen mot elva består av grusig siltig sand ned til ca. 3 m. Området rundt skråningsfoten har mye blokk på overflaten. I elva ligger det sandig leirig silt ned til ca. 4 m under elvebunnen. Det er en del stein og blokk i elva. Det ble ikke påtruffet fjell i noen av borepunktene. Dybden til fjell antas større enn 20 m. Grunnvannstanden ble ikke målt. 17

Stabilitetsvurdering Vi har beregnet stabiliteten til skråningen på nordsiden av elva, rett oppstrøms damstedet, fordi vi anså den som minst stabil. Tre situasjoner ble vurdert: Dagens situasjon (uten fiskesperre) Med fiskesperre og 5 meter vannstandstigning, dvs. normalvannstand oppstrøms sperra. Med fiskesperre og 8 meter vannstandstigning, dvs. flomvannstand ved sperra. For alle situasjonene var sikkerhetsfaktoren større enn 1,4, som ansees som tilfredsstillende. Konklusjon Bygging av fiskesperre og heving av vannstanden vil redusere skåningstabiliteten noe, men sikkerheten er fremdeles tilfredsstillende. Anleggsveien kan plasseres slik at den fungerer som motfylling. Fordi grunnvannstanden har stor betydning for stabiliteten, anbefaler vi at det utføres poretrykksmålinger. Grunnen inneholder silt og finsand som er meget erosjonssensitiv, og må erosjonssikres omhyggelig langs breddene oppstrøms sperra. 3.6 Bygging, drift og fjerning av sperra 3.6.1 Bygging Fiskesperra er planlagt bygd ved Snøvasmelan. Dette området egner seg fordi det gir tilstrekkelig bredde på dammens overløp, og det ligger tilstrekkelig nær utløpet i fjorden. Sperra skal i hovedsak bygges i betong. I tillegg skal den utstyres med metallrister som hindrer fisk i å hoppe over sperra ved spesielt høye vannføringer. Visualisering av sperra sett ovenfra og nedenfra er vist i Figur 1. Overløpet på sperra vil bli 80 meter langt, og sperra blir konstruert for å tåle en 1000-års flom. For å komme til anleggsområdet på en tilfredsstillende måte bygges det vei på begge sider av elva. På nordsiden er det allerede anlagt en ca. 150 meter lang vei. På sørsiden vil det være behov for en vei på ca. 1 kilometer fra gården Vermøy, langs eksisterende traktorvei og sti som rustes opp til kjørbar med anleggsbiler. Sperra med tilhørende anlegg skal utføres på en slik måte at det er lett å gjenskape naturforholdene på stedet når den skal fjernes. Det vil bli behov for et mindre riggområde på nordsiden av elva for brakker og lagerplass. Flomløpsarrangement med et hus på sørsiden av elva, samt landfester på begge sider av elva, kan bygges tilnærmet tørt på elvebredden, uavhengig av vannføringen i Driva. Byggearbeidene starter med å bygge landfestene på nord- og sørsiden av elva. På sørsiden av elva skal det i tilknytning til landfestet bygges et hus hvor man skal behandle og slippe opp kjønnsmoden sjøørret. Det skal bygges en vandringsvei med lengde ca. 60 m for teknisk plan og konsekvensutredning av miljøf i t