RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 1 leder Thor Edquist og skriver Anne Kirsti Johnsen A. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Bysamfunn og landsbygd - Ulike kulturer Flere tettsteder Ivareta lokalsamfunnet, sikre lokale tjenester og lokale møteplasser Noen er vant til kort vei til kommunestyret Lokalsamfunnsutvalg kan avhjelpe Mange småsaker i et kommunestyre nå nytt kommunestyre kan jobbe mer overordnet Utfordring å likestille gamle og nye lokalsamfunn Like rettigheter Informasjon lett tilgjengelig - hvordan nå frem til alle lokalsamfunn Store geografiske avstander sikre lokal medbestemmelse B. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Lokalsamfunnsutvalg positivt eller negativt? Kan opprettholde gamle grenser, kan være smart i en overgangsperiode Nærmiljøtiltak rundt den enkelte skole ivareta utvikling
RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 2 leder Thor Hals og skriver Tom-Arne Tørfoss C. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Kommunedelsutvalg oppleves ikke å være en gode nærdemokratiordning! En må søke andre måter å nærme seg lokalsamfunnene en å dele lokalsamfunnet opp i geografiske «interessesfærer». Skal lokalsamfunnet være en politisk arena eller er man der i egenskap at man er opptatt og engasjert i sitt lokalsamfunn? Svar NEI, men de kan være en rekrutteringsarena for de som ønsker å engasjere seg politisk. Lokal stedsutvikling er et hovedanliggende som nærdemokratiske ordninger skal bidra til å løse. Viktig ikke å legge for mange føringer for de nærdemokratiske ordningene. Like fullt må man legge sånn «nogen-lunde» ensartede rammer for hvordan de mange ordningene skal fungere. Vi ønsker å utvikle lokalsamfunnet «fysisk og sosial». Dette handlingsrommet må en drøfte seg fram til. Etablere faste kontaktpunkter mellom lokalsamfunnsutvalgene og kommunen (dialogmøter) er nødvendig. Ligger veldig mye materiale i gjeldende planverk fra kommunen. Dette er sentralt grunnlag for å skape retning. Avgjørende å engasjere næringslivet i dette lokale nærmiljøarbeidet! Lokalsamfunnsutvalgene må gjerne utveksle erfaringer med hverandre, men viktig ikke å skape et konkurranseforhold mellom utvalgene. Sannsynlig at utvalgene vil utvikle seg veldig ulikt med tiden. Variasjonen kan bli veldig stor. D. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Dele opp i en type lokalsamfunn som får en «grunnpott» eller grunnfinansiering og en søknadsmodell på toppen som man kan søke tilleggsfinansiering fra. Kan være aktuelt å gi disse ordningene noe «førstehjelp» innledningsvis (koordinator/tilrettelegger)
RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 3 leder Erik Unaas og skriver Synnøve Rambek E. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Vi har tatt utgangspunkt i at det dannes en ny stor kommune i Indre Østfold: En stor kommune vil bestå av flere tettsteder og mange grender. Det kan oppleves som et demokratisk underskudd å gå fra 240 politikere til 40-50 politikere. Det kan føre til en opplevelse av stor avstand mellom politikere og innbyggere. Det vil bli behov for kontaktledd mellom lokalsamfunn og politisk og administrativ ledelse i en ny stor kommune. Det må være en samhandling mellom de nærdemokratiske organer og formelt valgte politiske organer det representative demokratiet. Det må være mulig å påvirke den politiske agendaen og de politiske beslutninger. Det største utfordringen nærdemokratiske organer skal løse er å bidra til stedsutvikling og styrke nærhet mellom politikere og innbyggere. Kan også bidra til at lokale tradisjoner vedlikeholdes. Kan videre benyttes til å skape felles forståelse for den helhetlige poltikken i kommunene skap en felles identitet. Nærdemokratiske organ må etableres for å fylle et behov. Litt skeptisk til å ta utgangspunkt i skolekretser kan bli for mange og dermed begrenset engasjement. F. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Diskusjon: Kan være lokalsamfunnsutvalg som dannes med utgangspunkt i det sivile samfunnet med representanter for frivillige lag og foreninger og næringsliv. Er avhengig av at det består av ildsjeler. Kommunen må allikevel sørge for administrativ ressurs. Det må være dialog med politikere. Eller det kan være del av en mer formell struktur. Gruppa går ikke for at det etableres kommunedeler det vil ikke bygge opp under byggingen av en ny kommune. Lokalsamfunnsutvalget må få ressurser til mindre tiltak og arrangementer i lokalmiljøet. Størrelsen på utvalget knyttet til størrelsen på stedet innbyggerfast. Ikke fast antall.
RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 4 leder Ellen Solbrække og skriver Unni Skaar G. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Hvilke utfordringer blir det med nærdemokarati i i den nye kommunen: Det skal ikke erstatte de «tidligere kommunestyrene» Med penger og beslutningsmakt må det være åpenhet/ trygg forvaltning Det skal bidra til dugnad, engasjement og utvikle gode lokalmiljø Partier og politiske utvalg må ta de demokratiske beslutningene Hva kan nærdemokratiet bidra til å løse : Frivillig innsats Bedre samarbeid mellom kommune og frivillighet Lokale arrangment (17.mai eller «bygdedager» mm) Utløse innsats og fra næringsliv og foreninger Gi høring i planprosesser og enkeltsaker Folkehelsesatsing, bruke miljø aktivt H. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Lokale utvalg knyttet opp mot skolegrenser (FAU, frivillig lag, lokale ildsjeler, lokalt næringsliv) Desentrale frivillighetssentraler Et politisk utvalg i den nye kommunene som hadde lokalsamfunn, tettstedsutvikling som myndighet
RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 5 leder Asbjørn Borge og skriver Line Klavestad Hansen I. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Etablere nærdemokratiske ordninger: JA! Tre modeller: o Frivillig arbeid som organiserer seg o Politiske rolle hvor utvalgene har en tilknytning til de overordnede politiske organene o Samarbeid mellom kommunen og de frivillige (lag/ foreninger) «Den tredje sektor» Identitetsdimensjonen et viktig grunnlag for nærdemokratiordninger Maktdimensjonen påvirkning og innflytelse Informasjonsflyt og forventningsavklaring Ivaretakelse og kommunikasjon Deltagende budsjett? Lokalsamfunnsmodellen til Fredrikstad kan utvides Hvilke utfordringer kan nærdemokratiske ordninger bidra til å løse: Identitet Stedsutvikling Bedre struktur for deltakende demokrati Bedre debatt Tettere og bedre samarbeid mellom kommunen og frivilligheten J. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Utvide lokalsamfunnsmodellen til Fredrikstad til å gjelde Hvaler med tilpasninger som gir anbefalte vedtekter på overordnet nivå som man lokalt kan velge å vedta eller endre før man vedtar. Tildeling av penger etter søknad med sluttrapportering. Invitere til økt grad av deltakelse Ivareta tre lokalsamfunn på Hvaler «Hvalersamfunnet?» & Hvaleridentitet: o Skjærhalden, Kirkøy o Rød, Asmaløy o Hauge, Vesterøy
RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 6 leder Ole Andre Myhrvold og skriver Heidi Vildskog K. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Lokalt engasjement er ikke bekymring primært men vi må tåle (og tilpasse) at dette er avhengig av saker på dagsorden. Utfordring at matematikk kan bli svaret på kvaliteten på lokaldemokrati (antall kommunestyremedlemmer delt på antall innbyggere) Viktig at partilistene er blandet fra alle hjørner det er en viktig forutsetning for fordeling/spredning i et nytt kommunestyre. Lokal stedsutvikling, kulturbygging, eierskap/tilhørighet L. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Lokalsamfunnsfond 100 kr eks.vis Rikelig med fagpolitiske utvalg, med delegert myndighet eller innstillingsrett. Spreke IT/komm løsninger som nærdemokratisk løsning innhente puls på små og store spørsmål kontinuerlig. Komiteer i enkeltsaker/planer kan fungere (nok politikere å spre arbeidet på). Raus med antall medlemmer i kommunestyret, med høy grad av frikjøp (antall politiske arbeidstimer pr innbygger kan gå opp og ikke ned). Lage samlende og identitetsskapende (større) arrangementer ett par ganger i året. Ansvar for innhold og regi roteres mellom tettsteder/grender. RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 7 leder Knut Espeland og skriver Bjørn Sjøvold M. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved - 21 lokalsamfunn = SMAAALENENE KOMMUNE videre forståelse av å se helhet, kommunene tilbakelent lyttende tilrettelegger - Motvekt til en «stor og farlig» kommune - Ikke snakk om mange penger, men ivareta lokalt initiativ og lokale ildsjeler kommunen må være og oppleves som en tilrettelegger for de lokale ildsjelene, lage gode lokale møteplasser - Tydeliggjøring av identitet gjøre lokalsamfunnene sterkere - Lære av Marker dyrke ildsjeler og privat engasjement (Ildsjelpolitikk) - Må ha en kommunal koordinatorfunksjon som kan svare, dele og bidra til handling (kort vei mellom kommune og nærdemokratiorgan)
N. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? - Løsere organisasjonsform for å ivareta engasjement og ildsjeler - Behøver ikke å være i en «kommunal drakt»/struktur - «Smaalag» - halvformell forening som består av ildsjeler/repr fra ulike temaområder i lokalsamfunnet (næring, idrett, kultur, ungdom, velforeninger m.m.) motoren er ildsjelen, kommunen er tilretteleggeren RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 8 leder Rene Rafshol og svorenskriver Hans-Petter Karlsen O. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved denne nye kommunen som kan aktualisere etablering av nærdemokratiske ordninger? Antallet kommuner som slår seg sammen Antall tettsteder/naturlige lokalsamfunn i den nye kommunen Eller uttrykt med andre ord: hvilke utfordringer i en eventuell ny kommune er det nærdemokratiske Geografisk avstand Lokal identitet og tilhørighet Sikre lokalsamfunnets representasjon Kommunikasjonskanaler/høringsinstans Sikre mangfold P. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Bør inneholde en tildeling av midler - gjennom ordinær budsjettprosess, med en fast fordelingsnøkkel eller en kombinasjon Adm koordinator
Skal de enkelte utvalg/tilsv få beholde de inntekter de genererer? RAPPORT I STIKKORD FRA GRUPPE 9 leder Reidar Kaabbel og skriver Morten Svagård Q. Forestill dere at de kommunene dere representerer skal inngå i en ny kommune. Er det noe ved Bevare etablert lokalsamfunnsarbeid/nærde,mokrati når den nye kommunen etableres Bygge på tradisjoner for lokalt samarbeid Skape engasjement for den nye kommunen i mindre lokalsamfunn Sikre representativitet i det nye kommunestyret, med alle lokalsamfunn med. (Vil ikke dette ordne seg selv i nominasjons- og valgprosessen? Partiene ordner det!) Hindre at noen føler seg oversett Etablere gulrøtter for engasjement lokalt Spesielle utfordringer for tidligere små kommuner med spredte bygdesentra? Sikre innbyggernes påvirkning og innflytelse i den nye kommunen Sette av ressurser til lokalsamfunnstiltak, slik at lokalt arbeid gir synlige resultater Utvikle lokalsamfunnene videre, ikke bare bevare dem som nå R. Hvordan vil dere beskrive de nærdemokratiske ordningene som kan være aktuelle? Organisere lokalsamfunnsutvalg ut fra skolekretser Bygge på velforeningenes naturlige områder Ikke sikkert det er ett svar; 11 barneskoler i Moss, ville ikke passe som struktur? men i Våler og Råde vil skolekretser kunne passe bra? Bygge på det som fungerer i dag i organisasjonslivet FAU-ene en mulig drivkraft? 100% av makta må ligge i kommunestyret, men lokalsamfunnsutvalgene må gjerne få ressurser de disponerer selv. Lokalsamfunnsutvalg kan være høringsinstans Ikke politisk myndighet til lokalsamfunnsutvalgene. (Ikke politiske kommunedelsutvalg) De gamle kommunene får ta med seg sin egen tradisjon inn i den nye kommunen. Kanskje ikke?