INFEKSJONSKONTROLL- PROGRAM sykehus
INNHOLD Forord 3 Formål 4 Hovedmål 4 Delmål 4 Virkeområder 4 Ansvar 4 Revisjon 4 Tilgjengelighet 4 Koordinering av smittevernet i sykehus 5 Smittevernansvarlig lege 5 Hygienesykepleier 5 Hygienekomiteen 5 HMS/arbeidsmiljøavdeling 6 RHF/kompeansesenter 6 Mikrobiologisk service 6 Infeksjonsovervåkende arbeid 6 Grunnlagsinformasjon 7 Hensikt. 7 Ansvar 7 Metoder for infeksjonsovervåking 7 Insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner 7 Prevalensregistrering av sykehusinfeksjoner 7 Gjennomføring 8 Ekstern rapportering 8 Analyse og tilbakemeldinger 8 Mikrobiologisk overvåking 8 Beredskapsplan for oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd. 9 Infeksjonsforebyggende arbeid 9 Antibiotikapolitikk 9 Forebygging av infeksjoner i 9 Operasjonsområdet 9 Urinveisinfeksjoner 9 Intravaskulære infeksjoner og septikemier 9 Luftveisinfeksjoner 9 Infeksjoner i forbindelse med injeksjoner og punksjoner 9 Standardtiltak 9 Isolering av pasienter med infeksjon 9 Utstyr 9 Rengjøring 10 Desinfeksjon 10 Sterilforsyning 10 Tekstilhåndtering 10 Arbeidstøy og beskyttelsesutstyr 10 Beskyttelsesutstyr 10 Håndhygiene 10 Forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, 10 Ansatte med infeksjoner eller bærertilstander 10 Importsmitte og helsepersonell 11 Gravide helsearbeidere 11 Alminnelig renhold 11 Avfallshåndtering 11 Kjøkken og matforsyning 11 Kvalitetssikring av teknisk og medisinsk virksomhet 11 Kontroll av ventilasjon 11 Undervisning og opplæring 12 Undervisning og opplæring ved sykehus 12 Ansvar 12
Forord Alle helseinstitusjoner skal i følge Forskrift om smittevern i helsetjenesten ha et infeksjonskontrollprogram. Forskriften er fastsatt av Helse - og omsorgsdepartementet 17. juni 2005 med hjemmel i 4-7 og 7-11 i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven). Infeksjonskontrollprogrammet ved sykehus er et sykehusomfattende styringsdokument som beskriver de systematiske tiltak som er nødvendige for å forebygge og begrense forekomsten av sykehusinfeksjoner. Det vil si å holde antallet sykehusinfeksjoner på ett lavt nivå. Programmet består av tre hovedkomponenter: Faglig og organisatorisk koordinering av de tiltak som programmet omfatter, dette kalles Infeksjonskontrollprogram, som bl.a. beskriver koordineringen av smittevernarbeidet ved sykehuset. Infeksjonforebyggende arbeid. Hygienehåndbok ved sykehus (prosedyrer og retningslinjer). Infeksjonsovervåkende arbeid (infeksjonsregistrering, evt. registrering av andre faktorer som sier noe om infeksjonsforekomsten, f.eks. antibiotikabruk). Infeksjonskontrollprogrammet inngår i sykehusets kvalitetssystem. Prosedyrene i Hygienehåndboken kan benyttes som de er eller danne utgangspunkt for utarbeidelse av avdelingsvise prosedyrer. Avdelingsvise prosedyrer må ikke bryte med de hygieniske prinsippene som er brukt i Hygienehåndboken. Infeksjonskontrollprogrammet omfatter pasienter, personale og pårørende og er et viktig hjelpemiddel for å sikre kvaliteten på undersøkelse, behandling og sykepleie ved. sykehus. Dato: Administrerende direktør
Formål Hovedmål Infeksjonskontrollprogrammet for sykehus har som formål å forebygge og begrense forekomsten av sykehusinfeksjoner. Det innebærer at både pasienter, personal og pårørende skal beskyttes mot smitteoverføring. Delmål Som elementer i et fullverdig infeksjonskontrollprogram finner vi: 1. Hygienehåndbok (prosedyrer og infeksjonsforebyggende elementer) 2. System for registrering av sykehusinfeksjoner (infeksjonsovervåking) 3. Undervisning og veiledning av ledere, ansatte, studenter og elever, hospitanter. Virkeområder Gjelder for alle ansatte og studenter, elever, hospitanter og som praktiserer eller er til opplæring ved sykehuset. Ansvar Administrerende direktøren har det overordnede ansvaret for at infeksjonskontrollprogrammet utarbeides, gjennomføres, evalueres og revideres etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter og innenfor fastsatte tidsrammer. Administrerende direktøren godkjenner infeksjonskontrollprogrammet. Strategisk kvalitetsutvalg har ansvaret for at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram etter gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Hygienekomiteen har ansvar for å sikre smittevern i sykehus. Komiteen skal på egnet måte gi informasjon om hygienetiltak og forelegges innkjøp av medisinske forbruksvarer, samt forslag til prosedyrer. Komiteen har ansvaret for å utarbeide og revidere retningslinjer og prosedyrer som inngår i hygienehåndboken, samt ansvar for å veilede avdelingene i utarbeidelsen av avdelingsspesifikke prosedyrer. Klinikksjefer/Avdelingssjefer ved de ulike klinikkene i sykehuset har ansvar for å godkjenne avdelingsspesifikke prosedyrer, samt å påse at godkjente prosedyrer og retningslinjer blir praktisert i det daglige arbeidet, og at det blir fulgt opp med undervisning, veiledning og intern kontroll. Den enkelte ansatte har ansvaret for at de ulike prosedyrene blir fulgt i praksis. Revisjon Det overordnede infeksjonskontrollprogrammet ble utarbeidet og ble revidert Tilgjengelighet Hygienehåndboka er tilgjengelig på intranettet, slik at alt helsepersonell kan bruke den i sitt daglige virke.
Koordinering av smittevernet ved sykehus Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. 2-3. Ved institusjoner som omfattes av lov om spesialisthelsetjeneste m.m. 1-2 skal ledelsen, for å følge opp pliktene etter 2-1 og 2-2, sørge for at institusjonen har nødvendig personell med utdanning og innsikt i sykehushygiene, herunder hygienesykepleier(e) samt lege(r) med innsikt i infeksjonsforebyggende arbeid. En lege skal ha ansvar for å koordinere smittevernet innen institusjonen og skal i slike spørsmål være direkte underlagt ledelsen. 3-1. Det regionale helseforetaket har det overordnede ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av infeksjonskontrollprogram ved statlige helseinstitusjoner. Det regionale helseforetaket skal påse at nødvendige tjenester etableres, at forholdene legges til rette for en hensiktsmessig fordeling av personell med sykehushygienisk kompetanse mellom de enkelte institusjoner, samt at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og anledning til å vedlikeholde sine kunnskaper. Det regionale helseforetaket skal sørge for at det tilbys nødvendig sykehushygienisk bistand til kommunale helseinstitusjoner innen helseregionen. (sykehjem) m.v.) Kommunene skal påse at nødvendig bistand etableres og at avtaler om bistand inngås. Smittevernansvarlig lege En lege skal være tillagt ansvaret for å koordinere smittevernet ved sykehuset. Tjenestevei i slike spørsmål er direkte underlagt sykehusledelsen. Legen skal fortrinnsvis være spesialist i mikrobiologi eller infeksjonsmedisin. Dersom det ikke finnes lege med slik bakgrunn, skal ledelsen utpeke en kliniker med nødvendig innsikt i sykehushygienisk arbeid. Hygienesykepleier sykehus har hjemmel for hygienesykepleier i % stilling. Hygienesykepleier er organisatorisk plassert.skal gi råd og veiledning til alle klinikker i helseforetaket. Hovedoppgave til hygienesykepleier er i samarbeid med administrativ og faglig ledelse å medvirke til å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner hos pasienter, pårørende og personalet ved sykehuset. Hygienekomiteen Hygienekomiteen er en fagkomité i det lovpålagte kvalitetsarbeidet og en del av den vedtatte organiseringen av kvalitetsarbeidet ved sykehus. Hygienekomiteen er et direkte underutvalg av det strategiske kvalitetsutvalget. Komiteens leder oppnevnes av administrerende direktør. Funksjonstiden for medlemmene bør være 2-3 år. Det bør ikke skiftes ut for mange medlemmer samtidig, for å sikre kontinuiteten i arbeidet. Sammensetningen av hygienekomiteen ved sykehus er som følger: hygienesykepleier smittevernlege representant fra farmasøytisk avdeling
representanter fra klinikkene representant fra teknisk avdeling Instruks for hygienekomiteen: Er et rådgivende, utredende og informerende organ for lokalsykehusets avdelinger og for administrasjonen og ansatte i sykehushygieniske spørsmål. Fremmer saker av infeksjonsforebyggende karakter i tråd med sykehusets infeksjonskontrollprogram. Gjennomfører og sprer informasjon om saker som er vedtatt i hygienekomiteen. Vurderer plan for nybygg, ombygging og funksjonsendring der dette vil få konsekvenser for det infeksjonsforebyggende arbeidet. Vurderer metoder, utstyr, forbruksmateriell og inventar som har betydning for den hygieniske standarden ved sykehuset. Tuberkulosekoordinator I følge tuberkulose plan for Helse Sør Øst RHF dekker tuberkulosekoordinator på HF også området til. sykehus HF.. sykehus skal ha eget tuberkulosekontroll program. HMS Seksjonen/arbeidsmiljøavdelingen HMS seksjonens oppgaver i smittesammenheng er å ivareta personalet mht. smitterisiko i arbeidssammenheng. Oppgaven består bl.a. i vaksinasjon mot hepatitt B, tuberkulosekontroll, forhåndsundersøkelser/screening av ansatte med henblikk på antibiotikaresistente bakterier, oppfølging av stikkuhell mm. Helse Sør Øst Helse Sør-Øst har som sitt regionsykehus.. har egen avdeling for sykehushygiene, bemannet med sykehushygieniker og hygienesykepleiere...er Helse Sør Øst sitt regionale kompetansesenter for smittevern. Avdelingen kan bl.a. bistå ved oppklaring av infeksjonsutbrudd, molekylære mikrobiologiske analyser. I tillegg er Kompetansesenteret er meldeinstans når det gjelder resultater fra infeksjonsregistreringer og ved infeksjonsutbrudd. Det er etablert et smittevernnettverk for sykehushygiene i Helse Sør Øst, bestående av infeksjonsmedisinere, medisinske mikrobiologer, hygienesykepleiere og andre leger og sykepleiere med interesse for fagområdet. Gruppen samles 4 ganger i året i Osloområdet. Det skrives referat fra møtene. Mikrobiologisk service Mikrobiologisk avdeling ved..har en viktig rolle i overvåkingen av sykehusets infeksjonsepidemiologiske situasjon. Seksjonen dyrker, identifiserer og resistensbestemmer bakteriologiske prøver. Seksjonen produserer også vekstmedier, dyrker og analyserer bakteriologiske prøver i forbindelse med kontroll av luftkvaliteten i sykehusets operasjonssaler. Infeksjonsovervåkende arbeid Forskrift om smittevern i helse institusjoner.
2-2. Det skal finnes et opplegg for registrering, melding, analysering og rapportering av sykehusinfeksjoner i institusjonen. Viktige elementer i denne delen av infeksjonskontrollprogrammet er følgende: Opplegget skal utformes med sikte på at infeksjoner raskt blir oppdaget og identifisert, slik at aktuelle tiltak kan iverksettes. Tiltak for å motvirke framtidige utbrudd skal treffes. Opplegget skal gi ledelsen nødvendig oversikt over forekomst av sykehusinfeksjoner som følge av opphold i sykehuset. Opplegget skal omfatte rutiner for mikrobiologisk tjenesteyting. Grunnlagsinformasjon Et infeksjonsproblem i en helseinstitusjon blir ofte ikke kjent, eller for sent kjent, dersom man mangler rutiner for infeksjonsovervåking. Hensikt. Hensikten med å overvåke sykehusinfeksjoner ved.sykehus er at nyttig informasjon skal synliggjøres. Dette vil gi grunnlag for å iverksette effektive infeksjonsforebyggende tiltak slik at flest mulig infeksjoner kan unngås. Overvåking vil også bidra til en vedvarende fokusering på sykehusinfeksjoner som et problem og bidra til å senke infeksjonsfrekvensen. Ansvar Lege med ansvar for det koordinerende smittevern arbeidet ved sykehus har ansvar for at infeksjonsovervåkingen blir gjennomført. Hygienesykepleier ved sykehuset har ansvaret for den praktiske prevalens registreringen med hensyn til informasjon, utarbeidelse av registreringsskjemaer og veiledning. Hygienesykepleier skal rapportere tilbake til administrasjonen, klinikk/ avdelingsledelsen, Sentralt kvalitetsutvalget og hygienekomiteen, samt rapportere til overordnet myndighet. Linjeledelsen på alle nivåer i sykehuset har ansvar for at infeksjonsovervåkingen gjennomføres og eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak iverksettes. Den enkelte ansatte har ansvar for at tiltakene for å hindre infeksjoner gjennomføres, og lojalt følge de gitte retningslinjer for infeksjonsregistreringen Metoder for infeksjonsovervåking Insidensregistrering av postoperative sårinfeksjoner Selektiv overvåking foregår ved utvalgte avdelinger. Metoden omfatter spesielle pasientgrupper og / eller det registreres bare enkelte infeksjonstyper. Overvåkingen går over et visst tidsrom, og infeksjonene registreres fortløpende etter hvert som de oppstår (prospektivt). Det kan også registreres i ettertid ved f.eks. en gjennomgang av pasientjournaler (retrospektivt). Resultatet av registreringen kan vise seg å avdekke kvalitetsmangler som det er mulig å rette på. Tiltak kan være undervisning, gjennomgang av rutiner, revidering av prosedyrer innskjerping av adferd o.l. Prevalensregistrering av sykehusinfeksjoner Registrering av prevalens av sykehusinfeksjoner gir opplysning om forekomst på et gitt tidspunkt. Fordelen ved å benytte denne metoden er at den stiller relativ små krav til
ressurser, den gir et overblikk over tilstanden og den gir god øvelse i infeksjonsregistrering. Metoden er også egnet til å fremskaffe nasjonal statistikk fordi den er overkommelig og administrere og gir forholdsvis pålitelige data fordi pasientgrunnlaget blir tilstrekkelig stort. Ulempen er at den er lite egnet for å gi et bilde av årsakssammenhenger og avdekke utbrudd. Gjentatte registreringer med samme metode er nødvendig for å få et tallmateriale som er pålitelig, og intervallene mellom registreringene bør ikke være mer enn 3 måneder. dvs. 4 ganger årlig. Undersøkelsen gjennomføres samtidig ved alle somatiske avdelinger ved sykehuset...sykehus gjennomfører fire prevalensregistreringer i året. Dette er et samarbeid med Folkehelseinstituttet. Gjennomføring Registreringen omfatter alle sengeposter og alle inneliggende pasienter kl. 08.00 registreringsdagen. Hygienesykepleier distribuerer på forhånd informasjon til seksjonssykepleier og avdelingssjefer/medisinskfagligrådgiver. De forbereder avdelingspersonalet. Avdelingssykepleier har ansvar for den praktiske gjennomføringen av prevalensregistreringen i samarbeid med avdelingenes sykepleiere og leger. Ekstern rapportering Forskrifter om smittevern i helseinstitusjoner 2-4. Institusjonen skal for hvert år sammenfatte resultatene av gjennomførte registreringer av sykehusinfeksjoner. Oppstår utbrudd eller mistanke om utbrudd av sykehusinfeksjoner, skal melding herom omgående gis til Folkehelseinstituttet med kopi til regionsykehuset. Foreligger utbrudd skal også helsetilsynet varsles, jf. sykehusloven 18a Statens helsetilsyn kan pålegge institusjoner å registrere bestemte sykehusinfeksjoner og å gi melding om resultatene av registreringen, samt fastsette nærmere bestemmelsesform, innhold og frister. Lege med ansvar for det koordinerende smittevernet i sykehuset eller hygienesykepleier utarbeider en rapport for prevalensregistreringene. Prevalensregistrering sendes kvartalsvis Dersom det oppstår større utbrudd av sykehusinfeksjoner (f.eks. gastroenteritt), skal sykehuset rapportere dette til Folkehelsa med kopi til regionsykehuset. Analyse og tilbakemeldinger Hver klinikk får tilbakemelding om resultatene ved infeksjonsregistreringene. Slik kan de følge utviklingen i egen klinikk og i sykehuset generelt. Mikrobiologisk overvåking Mikrobiologisk avdeling på har en viktig rolle i overvåkingen av sykehusets infeksjonsepidemiologiske situasjon.
Mikrobiologisk avdeling har meldeplikt ved påvisning av visse mikroorganismer som er spesifisert i Smittvernloven IK- 9/95. Melding og varsling av smittsomme sykdommer. Beredskapsplan for oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd. Det skal finnes skriftlig prosedyre for oppklaring og begrensning av infeksjonsutbrudd. Infeksjonsforebyggende arbeid Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner. 2-2. Det skal foreligge skriftlige prosedyrer vedrørende undersøkelse, behandling og pleie. Viktige elementer i denne delen av infeksjonskontrollprogrammet er følgende: Utarbeidelse av skriftlige prosedyrer som angir effektive infeksjonsforebyggende tiltak på ulike områder. En systematisk undervisning av de ansatte i aktuelle retningslinjer og prosedyrer. En planmessig oppfølging av retningslinjer bl.a. ved å se til at relevante prosedyrer utarbeides og at disse etterleves. Utarbeidelse av hygienehåndbok for.sykehus er et bidrag til å fylle forskriftens krav. Håndboken inneholder tverrgående prosedyrer som dekker viktige infeksjonsforebyggende tiltak. Dette presiseres nærmere i punktene nedenfor. Andre viktige områder dekkes av ulike forskrifter og veiledere. Hygienesykepleier gir faglig råd og veiledning vedrørende generelt og spesielt smittevern til sykehusavdelingene og til andre helseinstitusjoner som ligger i sykehusets opptaksområde. Antibiotikapolitikk Gjelder både profylaktisk og terapeutisk bruk av antibakterielle midler. Korrekt bruk av disse midlene er den aller viktigste måten å hindre resistensutvikling, bidra til bedre behandlingseffekt og medfører færre bivirkninger. Sykehuset har ikke egne retningslinjer på dette området, men den nasjonale veilederen følges. Forebygging av infeksjoner Det skal foreligge skriftlige prosedyrer vedrørende undersøkelse, behandling og pleie disse skal omfatte forebygging av: Infeksjoner i operasjonsområdet Urinveisinfeksjoner Intravaskulære infeksjoner og septikemier Luftveisinfeksjoner Infeksjoner i forbindelse med injeksjoner og punksjoner Standardtiltak Isolering av pasienter med infeksjon Utstyr Gjelder alt utstyr som har vært i kontakt med biologisk materiale eller som kan være utsatt for forurensning av smittestoff som kan fremkalle sykdom. Omfatter all
/rengjøring og desinfeksjon av utstyr og flater. Gjelder alle ansatte som arbeider med utstyr og instrumenter som skal rengjøres og desinfiseres. Rengjøring Desinfeksjon Sterilforsyning Gjelder for innkjøp, lagring, transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking, sterilisator, kontrollrutiner og holdbarhetstid. Gjelder alt utstyr som skal steriliseres. Tekstilhåndtering Gjelder alle tekstiler, personaltøy eller pasient relatert tøy. Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner, Statens helsetilsyn 1993. Arbeidstøy og beskyttelsesutstyr Det gjelder et personlig ansvar for hver enkelt ansatt. Renhold har ansvar for at det er nok rent arbeidstøy tilgjengelig. Beskyttelsesutstyr Gjelder for alt personell som har kontakt med pasienter, tekstiler og mat, der beskyttelse kan være nødvendig. Håndhygiene Gjelder for alle ansatte på sykehus. Forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell Ansvar for oppfølging er fordelt mellom HMS seksjonen, kommunehelsetjenesten og den enkelte ansatte. Retningslinjene omfatter: Tuberkulosekontroll Tuberkulosekontroll og miljøundersøkelse Hepatitt B vaksinasjon til visse yrkesgrupper Evt. vaksine mot influensa MRSA forhåndundersøkelse/screening av helsearbeidere Forebygging og blodsmitte Oppfølging av blodsmitt/stikkskader gjelder alle som utsettes for smitterisiko via stikk/kutt med blod og blodholdige kroppsvæsker. Det gjelder et personlig ansvar for hver enkelt ansatt. Avdelingsledelsen har ansvaret for at det blir foretatt risikovurdering av hver enkelt ansatt som er utsatt for et uhell, at det blir iverksatt tiltak og at skaden meldes slik interne retningslinjer for HMS/arbeidsmiljøavdelingen tilsier. Alle skader skal også meldes til Rikstrygdeverket. HMS seksjonen/arbeidsmiljøavdelingen har ansvaret for at den smitteutsatte blir fulgt opp med nødvendige blodprøver og evt. vaksinering/revaksinering. Ansatte med infeksjoner eller bærertilstander Personale med infeksiøs sykdom skal melde fra om dettet til sin nærmeste overordnede som evt. henviser videre.
Importsmitte og helsepersonell Det henvises til: MRSA veileder, Folkehelse instituttet 2009 Se også punkt om Isolering av pasienter med infeksjoner. Gravide helsearbeidere Gravide sykehusansatte kan ha behov for spesiell veiledning i forbindelse med visse infeksjonssykdommer. Forholdsregler mot smitte av gravide helsearbeidere. Alminnelig renhold Omfatter alle gulv, flater og sanitæranlegg i henhold til prosedyre og arbeidsplan. Renholdsavdelingen har utarbeidet arbeidsplaner for hver avdeling. Disse gir en detaljert beskrivelse av renholdsfrekvens, type renhold og hvem som gjør hva. Det skal også finnes en rengjøringsplan for hele helse foretaket. Avfallshåndtering sykehus har utarbeidet egen renovasjonsplan. Denne gjelder for alt avfall som produseres og alt personell som håndterer avfall på sykehuset. Kjøkken og matforsyning Mattilsynet har det overordnede tilsynsansvaret. Det er utarbeidet IK - MAT for.. sykehus. Kvalitetssikring av teknisk og medisinsk virksomhet Gjelder for overvåking av autoklaver, dampkvalitet, kjøleanlegg, avfalls- og transportsystem, vannkvalitet, ventilasjon, vaske- og spyledekontaminatorer, vannfiltre innkjøp og reparasjon av medisinsk teknisk utstyr. Overvåkingen er delvis datastyrt og manuelt styrt. Termofølerkontroll utføres årlig på alle autoklaver. Teknisk avdeling står for reparasjoner og vedlikehold. Vannkvaliteten testes regelmessig på hardhet og ph. Lokalt kommunalt vannverk tar regelmessige mikrobiologiske prøver av vannet. Kontroll av anlegg for vann som benyttes i dialysebehandlingen utføres av tekniskavdeling. Kontroll av fuktighet og partikkelinnhold foretas av teknisk personale ved at sterilfiltre, partikkelfiltre og oljefiltre skiftes regelmessig. To ganger i året utføres temperatur- og servicekontroll på vaske- og spyledekontaminatorer og på skopmaskiner. Hygienesykepleier får kopi av resultatene. Ved innkjøp av teknisk og medisinsk teknisk utstyr skal det stilles krav til leverandør om brukerveiledning for hvordan utstyret skal rengjøres og desinfiseres og evt. steriliseres. Kontroll av ventilasjon Sykehuset bør regelmessig kontrollere at bakteriemengden i luften i operasjonsrom ikke overstiger de til enhver tid aksepterte normer
Undervisning og opplæring Undervisning og opplæring er en viktig del av infeksjonskontrollprogrammet for at dette skal kunne gjennomføres i praksis, oppdateres og videreutvikles i takt med den faglige utviklingen. Opplæringsprogrammet i sykehushygiene med utgangspunkt i infeksjonskontrollprogrammet må planlegges på lang sikt for ulike personellgrupper og innarbeides i sykehusets ordinære undervisningsopplegg. Kunnskap i hygiene må oppdateres jevnlig, og det er viktig at det avsettes tid til dette arbeidet. Undervisning og opplæring ved.sykehus Personell som arbeider spesifikt med sykehushygiene må gis mulighet til jevn faglig oppdatering. Dette gjelder lege med ansvar for å koordinere smittevernarbeidet, hygienesykepleier og medlemmer av hygienekomiteen. Systematisk undervisning i sykehushygiene for nyansatte. Undervisning i områder innenfor sykehushygiene for alle yrkesgrupper. Dette er linjeleder ansvar. Arrangere seminardager i sykehushygiene for å fokusere på aktuelle temaer innen fagområdet. Praktisk opplæring når det gjelder gjennomføring av standardtiltak, håndhygiene, isolering, desinfeksjon, bruk av ustyr med mer Ansvar Undervisning og opplæring skal skje i samarbeid med hygienesykepleier, klinikkledelsen og den enkelte avdeling.