Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE



Like dokumenter
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Tenk smart unngå flom

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Redusert avrenning fra urbane felt

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Overvann og blågrønne prinsipper

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Overvann Har du en plan?

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

VA-dagene i Midt-Norge 2015

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Overvann og myndighet

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Klimaendringer og klimatilpasning:

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Flomdirektivet, tre hovedelementer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Overvannshåndtering for feltene B14, B2, B3 og B5 på Lørenskog stasjonsby

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Hovedplan overvann Odda kommune

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Sterk økning i vannskader

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Overvann til glede og besvær

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Blågrønn struktur i by og tettsted

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato:

17. mars o Dimensjonering av overvannsanlegg

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Plan for helhetlig overvannsdisponering

A OVERORDNET OVERVANNSPLAN BUHOLEN OMSORGSBOLIGER MAI 2019 RÆLINGEN KOMMUNE. Hvervenmoveien Hønefoss A A

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Flomvurdering Støa 19

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

Overvannshåndtering krever nye grep

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Bærekraftig overvannshåndtering

Transkript:

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010

Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

To sterke pådrivere Klimaskift på gang Økt intensitet og volum på nedbøren. Økt urbanisering Andelen tette flater i urbane nedbørfelt øker. Begge gir samme effekt: Økt intensitet og volum på avrenning

Avrenning i naturlige og urbane felt 0,22 km2 30 % urbanisert Karihola urbanstasjon

Avrenning i naturlige og urbane felt Nedbør Karihola 10 l/s/ha 3,3 l/s/ha Draget Flomtopp 3x så intens og 5 timer tidligere. Økt volum.

ø Vann føring Kapasitet rør Tid etter regnets start Liten økning i intensitet kan gi mangedoblet økning i vann på overflata Oddvar Lindholm, UMB

Hva blir situasjonen i min by i 2100? Flom i Veumdalen i Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års 22 20-års + 15 % 41 19 86 50-års 62 50-års + 15 % 115 53 85

Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo

Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

Lovverk fra EU Vanndirektivet, om god økologisk tilstand i alle vassdrag Flomdirektivet

EUs flomdirektiv Mål: Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på reduserte skadevirkninger ved flom for mennesker, miljø, kulturarv og økonomi

Flomdirektivet Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt Dekker alle varianter av flom i Europa Oversvømmelse fra elv og innsjø Havstigning og stormflo Urbant overvann etter styrtregn Flomveg over norsk bensinstasjon

Norge Norsk vann fant ingen nasjonale bestemmelser for dimensjonering av gjentaksintervall. Har laget sine egne i Veileder. Hva slags rettskraft har disse? Norsk vann fant ingen nasjonal myndighet for overvann. Kan NVE ta denne rollen? LOD-tiltak i Veileder er ikke utprøvd i praksis under Norske forhold Utvalg for MD konkluderte: - God overvannshåndtering bør hjemles tydeligere - Krav om LOD-tiltak og flomveger ved nye planer og rehabilitering

Maryland - USA 2000 Maryland Stormwater design manual Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake 12-24 timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg

Garasje i flomvegen Hvor mange andre bygg hindrer overflatevannet? Planlegging må til, og lovhjemler for å føre vannet trygt fram

Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

Informasjon om vannføring, regn- og snøsmelteintensiteter Skivika (Bodø) Karihola (Kristiansund) Risvollan (Trondheim) Sandsli (Bergen) Aspervik (Sandnes) Lye (Time) Vestli (Oslo) Sømskleiva (Kristiansand) Rustadskogen (Ås) www.nve.no www.eklima.no

Urbanstasjonen på Ås Snøsmeltebrett og korttidsnedbør Trondheim 1. april 1997 Snø og regn: 12 mm på 5 min Regn: 6 mm på 5 min

Flom etter regn/snøsmelting

Flomdempende tiltak Grå løsninger Piped solutions Grønne løsninger Flomdempende bassenger Grønne tak Regnbed

Tradisjonell boligutvikling Tette flater Mark Hood Univ. of Connecticut USA Nedløpskummer overvannsrør Formet overflate

Felt med LOD-tiltak Grasdekkede grøfter Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

Tyngdepunkt regn flomtopp Forsinkelse i minutter LOD-feltet 40.0 Regn Rainfall centroid Tradisjonell 4.6 Q Forsinkelse Tid Discharge Peak Sandig jord

Flomtopper Forskjell mellom skade og ikke-skade Avrenningsintensiteter LOD-feltet 1.0 l/s/ha 100 l/s/km2 Tradisjonell 11.0 l/s/ha 1100 l/s/km2 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 Regn (mm) 5,0 20,0 Tradisjonell LOD (l/s/ha) Tradisjonell (l/s/ha) 15,0 10,0 10,0 15,0 20,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 5,0 0,0 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 Tid 25,0 30,0 Avrenning (l/s/ha) Nedbør (mm) LOD Sandig jord

Kartlegging av flomvegene

Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse ISS Landscaping

Södra systemet Dike i parkmark ISS Landscaping

Dammbyggnad Färdig damm ISS Landscaping

Parc Jean Mermoz VILLEMOMBLE

Parc Jean Mermoz VILLEMOMBLE

Simulering av oversvømmelse av 1-årsregnet

Simulering av oversvømmelse av 9-årsregnet Hvordan virker slike tiltak i Norge?

Grønne tak Sverige Tyskland Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Sedum-arter (bergknapp fam.) er velegnet Hva med Norge?

Hvor mye vann holder et norsk grønt tak tilbake? Etablert sommeren 2009

8 7 6 5 4 3 2 1 0 Ekstremregn på tørt grønt tak 29 mm nedbør på 30 min - Første nedbør vekk (9 mm ) - Avrenningstopp forsinket noe - Intensitet redusert (26 %) - Avrenning fordeles over lenger tid Nedbør Avr. vanlig tak Avr. grønt tak 20:00 18:05 18:10 18:15 18:20 18:25 18:30 18:35 18:40 18:45 18:50 18:55 19:00 19:05 19:10 19:15 19:20 19:25 19:30 19:35 19:40 19:45 19:50 19:55 18:00 Nedbør og avrenning (mm) 3. juli 09 230 l/s/ha 187 l/s/ha 138 l/s/ha 163 l/s/ha

Rain garden i USA Hvordan vil det fungere under norske forhold?

Regnbed mottar takvann Etablert sommeren 2009

Bli ikke kvitt vannet for fort! Ressurs

Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer om dimensjonering og håndtering av overvann Kunnskap om flombeskyttende og dempende tiltak Vilje til å lage den gode framtidsrettede by!

Takk for oppmerksomheten bcb@nve.no