referanse Årsrapport 2012 dato 2013-01-21 forfatter Øyvind Skogvold Årsrapport 2012 1 Året som gikk Virkemiddelbruken i VRI Trøndelag justeres fortløpende i henhold til den kollektive læringen som opparbeides gjennom samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet IVERS, samt i partnerskapets strategiske prosesser. Fra den første periodens virkemiddel-meny-fokus (basert på den første programplanens fokus på virkemidler) til et trippel helix-fokus i inngangen til den andre programperioden, har det nå utviklet seg en forståelse av at prosjektet i hovedsak bidrar med to ulike virkemidler. For det første ulike mellomromsaktører som på ulike vis bidrar til å fylle og skape aktivitet i mellomrommet mellom FoU, næringsliv og offentlige myndigheter. Og for det andre ulike tiltak som mellomromsaktørene har i sin verktøykasse. I prosjektet har vi prosjektledere, koordinatorer, nettverksentreprenører og kompetansemeglere som alle har spiller ulike roller som mellomromsaktører. Felles for alle er at de skal bidra til å senke tersklene for god kommunikasjon på tvers av ulike kulturer, for eksempel ved rask informasjonsspredning og bygging av tillit. Direkte knyttet til samhandlingsprosjektet finnes 17 personer med eksplisitt definerte mellomromsroller. I verktøykassa har disse mellomromsaktørene virkemidler som kompetansemeglingsprosjekter, studentprosjekter og andre mobilitetsfremmende tiltak, læringsarenaer, analyseprosjekter og så videre. Prosjektet gjennomførte sommeren 2012, i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn, en læringsarena for mellom 20 og 30 praktikere i ulike mellomromsroller. Noen av deltakerne var knyttet til VRI Trøndelag, andre var knyttet til andre prosjekter eller aktører. Læringsarenaen ble svært godt mottatt og det var et ønske om å la dette bli en årlig møteplass. I forskningsprosjektet IVERS er det jobbet med kartlegging av VRI Trøndelags mellomromsarbeidere, med særskilt fokus på nettverksentreprenørene. Nettverksentreprenørene er vurdert opp mot internasjonal litteratur om "innovation intermediaries", og dette har gitt ny kunnskap som kan benyttes direkte i planlegging av videre arbeid. I VRI Trøndelag vil det fortsatt ha høy prioritet å sørge for ressurser til ulike mellomromsarbeidere. Ett av sporene arbeidet vil følge framover er å studere arbeidsmetodikken i prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN) spesielt.
2 Hovedresultater 2.1 Samhandlingsprosjektet Årsrapport 2012 side 2 (11) VRI Trøndelag har initiert 25 kompetansemeglingsprosjekter i løpet av 2012. Hvert av disse prosjektene gir en direkte kobling av en eller flere bedrifter mot ett eller flere fagmiljøer hos ulike FoU-aktører. Disse prosjektene vil gi direkte resultater i form av nye produkter, prosesser og tjenester, men også indirekte resultater i form av styrkede relasjoner mellom bedrifter og FoU-miljø. Disse relasjonene eller koblingene vet vi av erfaring kan bidra til nye og større prosjekter både i nær og fjern fremtid. 19 kompetansemeglingsprosjekter ble formelt avsluttet i løpet av 2012. Pr i dag har disse prosjektene resultert i tre nye (eller forbedrede) produkt, én ny tjeneste og to nye prosesser. I flere av prosjektene forventes det nye produkter og tjenester etter hvert. Dette er eksempler på direkte verdiskaping i bedriftene! Nettverksentreprenørene spiller en litt annen rolle enn kompetansemeglerne i mellomrommet, men bidrar også til utvikling av svært mange prosjekter. Totalt har nettverksentreprenørene initiert mange titalls prosjekter. VRI Trøndelag har bidratt til å koble over 400 studenter til regionalt næringsliv. Dette er gjort gjennom nesten 50 ulike studentmobilitetstiltak. For hver slik kobling øker sannsynligheten for at studentene blir igjen i Trøndelag (eller kommer tilbake til regionen senere). 2.2 IVERS Aktiviteten i IVERS har økt betydelig i 2012 sammenliknet med opprinnelig plan. Økningen handler dels om større deltakelse fra flere bedrifter og dypere utviklingsengasjement hos andre innovasjonsaktører, dels om styrket egeninnsats i forskningsmiljøene (bl.a. for publisering), og dels om forsering av tidsplanen. Arbeidspakke 1, følgeforskningen, har utdypet engasjementet mot VRI-partnerskapet og gitt regi til to todagers samlinger for aktørene (på styringsgruppenivå) med fokus på videreutvikling av samspillene i triple helix-samarbeidet i Trøndelag. Både styringsgruppens arbeidsutvalg og delprosjektlederne har også diskutert sine egne kunnskapsbehov som aktører i det regionale innovasjonssystemet, noe som også i første omgang har ført til at følgeforskningen vil fokusere spesielt på nyvinningen Grønn Forskning Midt- Norge i neste periode. Arbeidspakke 2 om nettverksentreprenører er nå avsluttet. Arbeidet har som planlagt resultert i fire notater og en rekke påbegynte publikasjonsløp. To artikler om hhv. modeller for kulturinkubatorer og om mellomromsaktørers praksis er til fagfellevurdering for inkludering i en årbok (2013) om forskning i Trøndelag. En artikkel om nettverk av festivalbedrifter (innsatsområde opplevelsesnæringer) er påbegynt. Et paper om nettverksentreprenørers roller og funksjoner var antatt til RIP-konferansen i Porto høsten 2012, men konferansedeltakelsen måtte dessverre avlyses. Ut over dette har det også vært et spin-off at andre satsinger i regionen har fanget opp behovet for å arbeide mer aktivt med mellomromsaktører og deres kompetanse, og arbeidspakken har bidratt til to godt besøkte seminarer på tvers av programmer i Trøndelag; ett om arbeidsmetoder for mellomromsaktørerene selv og ett fokusert på studenter som ressurs for regionen. Arbeidspakke 3 om samspillet med virkemiddelapparatet er påbegynt. Her følges funnene fra arbeidspakke 2 opp med sterkere fokus på virkemiddelapparatets roller, blant annet gjennom et samarbeid med Logimat-prosjektet om datainnsamling i matnettverk og om mellomromsaktørenes betydning. Logimat er et FoU-prosjekt for styrking av leveransekjeder for lokal mat, delfinansiert av RFF Midt. Arbeidspakke 4 om videreutviklet medvirkning fokuserte i 2011 på utvikling av et verktøy for å utvikle partssamarbeidet og bred medvirkning som konkurransekraft. Dette PALU-meteret ble også validert konseptuelt mot nordisk arbeidsliv, jfr fjorårets rapport. I 2012 er verktøyet videreutviklet under navnet Medvirkningsmeter og anvendt i tre ulike bedrifter i Trøndelag. Bedriftene er TINE Tunga, TINE Selbu og Kværner Verdal. Det er ulike årsaker til at disse bedriftene så det som hensiktsmessig å gjennomføre et ordentlig opplegg på medvirkningsprosessene i bedriften. TINE er i ferd med å rulle ut Lean som produksjonsmodell i sine produksjonsanlegg. Dette er en modell kjent fra bilindustrien der hensikten er å optimalisere mulighetene i produksjonsanlegget gjennom å
side 3 (11) "slanke" produksjonslinja, fjerne aktiviteter som ikke er direkte nødvendig for produksjonsprosessen og redesigne produksjonen på en slik måte at produksjonslinja står i sentrum. TINE ønsket å påse at godene i den norske modellen med vekt på partssamarbeidet i denne prosessen ble ivaretatt, og de ønsket også å bidra til forskning på dette feltet. Etter ulike møter med ledelsen, tillitsvalgte og verneombud i TINE Tunga og TINE Selbu ble Medvirkningsmeteret gjennomført i begge bedriftene. I tillegg ble det gjennomført intervju av ledere og tillitsvalgte hver for seg i de respektive bedriftene. Resultatene ble presentert og diskutert med partene på Tunga og hele bedriften i Selbu. Kværner Verdal hadde et utfordrende år i 2011/2012 med en storulykke med kran på verket. I 2012 ble det også klart at det ville bli et lederskifte ved bedriften. Kværner Verdal ønsket å styrke partssamarbeidet ved bedriften og på den måten gjøre hele organisasjonen bedre i stand til å håndtere ulike utfordringer. Gjennom IVERS ble det gjennomført et seminar om den norske modellen på virksomhetsnivå hvor også Kværner Cold Bending var invitert inn. Professor Morten Levin holdt et innlegg mens resten av seminaret var lagt opp til at partene selv skulle holde presentasjonen og innleggene. Seminaret ble svært vellykket og Kværner Verdal bestemte seg for å gjennomføre Medvirkningsmeteret som en del av et langsiktig opplegg i samarbeid med IVERS-forskerne. Bedriften betalte selv for selve gjennomføringen av M-meteret. I etterkant har IVERS-forskerne vært tilbake i bedriften ved flere anledninger, blant annet for å melde tilbake til et utvidet bedriftsutvalg om resultatet fra målingen. Det er sendt inn en skisse til Forskningsrådet rundt et mulig innovasjonsprosjekt i forlengelsen av IVERS-aktiviteten. Dette er gjort i samarbeid med Byggmester Grande, Vitec og SINTEF. Arbeidspakke 5, Bred medvirkning i bedriftsnettverk, handler om hvordan slike nettverk kan gjøres mer robuste. Forskerne har fulgt et initiativ til oppstart av et bedriftsnettverk innen innsatsområdet Fornybar energi og miljøteknologi. Det er også samlet inn data om SWCC-samarbeidet og påbegynt et samarbeid med små lokalmatprodusenter i Trøndelag gjennom Oi! Trøndersk Mat og Drikke. Arbeidspakken går videre neste år. Arbeidspakke 6 er en transdisiplinær publiseringsaktivitet som overbygning over de ulike delaktivitetene. Vi gjentar derfor ikke publiseringsaktiviteten her, men nevner at fem artikler ble trykt i to antologier i 2012 (en regional artikkelsamling om opplevelsesnæringer og en nasjonal artikkelsamling om lokal og regional mat med bidrag fra flere VRI-regioner). I 2013 er det også en ambisjon å styrke den internasjonale publiseringen fra prosjektet. 2.3 Høydepunkter og funn Mellomroms-seminar I skjæringspunktet mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og offentlige myndigheter ligger det store muligheter for nyskaping og vekst. Her møtes imidlertid også tre litt ulike logikker og systemer, med de utfordringene det kan medføre. VRI Trøndelag inviterte til workshop for de mange trønderske aktørene som jobber som brobyggere i dette «mellomrommet». Workshopen for mellomromsaktørene i Trøndelag ble holdt på Høgskolen i Nord-Trøndelags studiested på Røstad i Levanger den 10. mai. Et tyvetalls personer deltok, og formålet med dagen var å bli bedre kjent med hverandre og de metodene og tilnærmingene som benyttes i ulike sammenhenger. Workshopen var en læringsarena i VRI Trøndelag. www.vritrondelag.no: http://tinyurl.com/b6hbfpu Det betyr noe hvor maten er produsert Sluttrapporten fra det VRI Trøndelag-finansierte prosjektet Kortreist mat og smak med lokal identitet er nå klar, og konklusjonen er at det betyr noe hvor maten kommer fra. For første gang har forskere gått systematisk og vitenskapelig til verks for å se etter målbar stedegen kvalitet i et bredt spekter av trønderske matvarer. Produksjonsstedet kan være et konkurransefortrinn for trønderske småskalamatprodusenter. www.vritrondelag.no: http://tinyurl.com/b3ex3f5 Nidarosdeklarasjon om grønn vekst Nordisk ministerråd for fiskeri, jordbruk, næringsmiddel og skogbruk (MR-FJLS) gjennomførte Sommermøtet 2012 i Trondheim. Etter blant annet en nordisk konferanse om grønn vekst i matsektoren ble Nidarosdeklarasjonen vedtatt av de nordiske ministrene.
side 4 (11) www.oimat.no: http://tinyurl.com/bvwy973 3 Sentrale aktiviteter og andre resultater 3.1 Innsatsområdene og virkemidlene Verdikjede mat Oi! Trøndersk mat og drikke AS, ved daglig leder Aslaug Rustad, er ansvarlig for dette delprosjektet i VRI Trøndelag (siden juni 2012). Aktivitetene kobles både mot havbruk ( blå sektor ) og landbruk ( grønn sektor ). Nettverksentreprenører er for blå sektor Merete Gisvold Sandberg, SINTEF Fiskeri og Havbruk, og for grønn sektor Øyvind M. Jakobsen, Oi! Trøndersk mat og drikke/grønn forskning i Midt-Norge. Arbeidet er tett koblet mot henholdsvis Teknologi Akvarena (på blå sektor) og Grønn forskning i Midt- Norge (på grønn sektor). Arena-prosjektet Teknologi Akvarena er nå sluttført, men arbeidet videreføres av en medlemsorganisasjon med samme navn. Nettverket har 58 medlemmer som har en sterk vilje til videre satsing. VRI Trøndelags arbeid mot Akvarena har fokusert på utviklingen av et nasjonalt kunde- og leverandørutviklingsprogram Verdi over tid, samt arbeidet utnyttelse av slam fra landbasert oppdrett. Videre samarbeider nettverksentreprenøren i VRI Trøndelag fortsatt tett med styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag. Hun har deltatt i utviklingen av flere store prosjekter, for eksempel CYCLE som er ett av de store prosjektene som fikk bevilgning i første utlysning i det nye Bionær-programmet. Prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge (GFMN) har sluttført sin opprinnelige treårs prosjektperiode, men er midlertidig forlenget med ett år. Arbeidet har vært svært vellykket og det planlegges for en ny treårsperiode. Arbeidsmetodikken skal videreutvikles og forankres hos etablerte fagmiljø, for eksempel i landbrukets rådgivningsapparat. Prosjektet møtes med stor interesse fra mange hold, og er godt kjent både i Norges forskningsråd og i Landbruksdep administrative og politiske ledelse. Prosjektet har samlet bidratt på 29 større FoU-søknader (total ramme 148 mill kr), hvorav hele 21 søknader (88 mill kr) er innvilget. Følgeforskningsarbeidet i IVERS vil bruke GFMN som case i 2013. VRI Trøndelag og GFMN har videreutviklet et initiativ fra SINTEF og regionale landbruksmyndigheter som kalles Innovasjon i midtnorsk landbruk. Også dette arbeidet er møtt med stor interesse både regionalt og nasjonalt. Det jobbes med å etablere et forprosjekt som skal forankre arbeidet hos alle relevante aktører og foreslå en organisasjon for et program med nasjonal finansiering. Alle relevante FoU-miljø, inkl UMB, Nofima med flere, har vist stor interesse for å delta. Begge nettverksentreprenører var delaktig i programarbeidet med en nordisk konferanse om bærekraftig vekst i matsektoren, Green Growth Nordic, som ble arrangert i forbindelse med Nordisk ministerråd sitt møte i Trondheim juni 2012. Konferansen ble ansett som en suksess både hos FKD og LMD. Det arbeides med en større satsing på FoU-basert nettverksutvikling med en kobling mellom mat og reiseliv/opplevelsesøkonomi. Arbeidet er forankret i Oi! Trøndersk mat og drikke i samarbeid med Trøndelag Reiseliv, og skal bidra til opplevelsesproduktutvikling basert på lokal matproduksjon. Trøndelags deltagelse på Grüne Woche, verdens største mat- og landbruksmesse i Berlin, i januar 2013, skal brukes som et ledd i dette arbeidet. Fornybar energi og miljøteknologi Høgskolen i Sør-Trøndelag, ved Dagfinn Røyset, har vært ansvarlig for dette delprosjektet. Her har arbeidet som tidligere vært fokusert på fire områder: - Vindkraft Nettverksentreprenør er Viggo Iversen, daglig leder i Windcluster Mid-Norway (Arena-prosjekt), og andre prosjektmedarbeidere. Fokus er internasjonalisering og åpning av nye markeder. - Vannteknologi Nettverksentreprenør er Bjørn Damhaug, daglig leder i Leksvik Industriell Vekst, og prosjektmedarbeider i Arena-prosjektet Smart Water Communities Cluster. Fokus er samhandling mellom bedrifter, bedrift og kompetansemiljø, samt bedrift og skoler.
side 5 (11) - Biomasseforedling Nettverksentreprenør er Dagfinn Røyset. Fokus er nettverksbygging rundt prosjekter hos Biokraft, Allskog og Statkraft. - Trebasert produktutvikling Nettverksentreprenør er Per Reidar Næss, Trøndelag Forskning og Utvikling. Fokus er miljø- og energirelatert prosjektutvikling. Arbeidet med vindkraft har bestått i generelt nettverksarbeid mot Storbritannia, Sverige og Spania/Portugal. Det er jobbet med en læringsarena North Sea Offshore Wind Mission, som ble arrangert for andre gang i 2012, denne gang i Hull, England. Konferansen planlegges også i 2013. Arbeidet i Sverige har resultert i et Interreg-prosjekt rettet mot leverandørutvikling. Arbeidet i Spania/Portugal har i 2012 fokusert på mulighetene i EEA Grants-ordningen. Vannklyngen i Leksvik har i 2012 ferdigstilt sin egen FoU-strategi som Arenaprosjektet nå jobber etter. Flere prosjekter er initiert. Etter vedtaket om oppbygging av ny kampflybase på Ørlandet har det vært jobbet fokusert mot å få leveranser og utviklingsprosjekter her. Det samme gjøres inn mot planleggingen av ny forfabrikk for Marine Harvest i Bjugn. Målet er å få referanseprosjekter i ett eller begge disse prosjektene. Klyngeutvikling innenfor biomasseforedling har fokusert på noen få bedrifter og deres utviklingsprosjekter. Andre initiativ følges også opp, ikke minst gjennom et nyetablert innovasjonsforum for relevante virkemiddelaktører i Trøndelag. Trebasert produktutvikling har vært koblet mot Midtnorsk skog- og tresenter og Interreg-prosjektet TREff. Arbeidet har vært rettet mot nettverksarbeid og prosjektutvikling. Ved utgangen av 2012 har arbeidet resultert i omtrent 40 prosjekter med over 30 bedrifter involvert. Opplevelsesnæringer Trøndelag Forskning og Utvikling, ved seniorrådgiver Roald Lysø, er ansvarlig for dette delprosjektet. Egil Furre i Trondheim kommune er nettverksentreprenør med et spesielt fokus på Trondheimsregionen. Arbeidet er koblet til Trøndelags kulturnæringsstrategi og tilhørende handlingsplan. I 2012 har det vært arbeidet med en revisjon av handlingsplanen, og arbeidet i innsatsområdet vil endres i henhold til endringer i denne. I 2012 har det blitt arrangert flere læringsarenaer i samarbeid med andre aktører. Konferansen Gode opplevelser i et nytt landskap ble arrangert i samarbeid med etrøndelag som er Sør-Trøndelag fylkeskommune sin satsing på digital utvikling. Konferansen hadde stor påmelding og fikk meget gode tilbakemeldinger. Konferansen Performing Arts Health ble arrangert av Norsk Underholdningsmedisinsk Institutt (NUMI) med støtte fra VRI Trøndelag. Konferansen fikk stor nasjonal medieinteresse, med blant annet en stor artikkelserie i Dagbladet. VRI Trøndelag har bidratt på et pitch -opplegg hos Filmfabrikken. Dette opplegget inngår i en forstudie for et bedriftsnettverk. Analyseprosjektene rettet mot musikkbransjen pågår fortsatt og planlegges nå sluttført i februar 2013. Det startes også opp et nytt analyseprosjekt rettet mot filmbransjen. Prosjektet vil studere ringvirkninger knyttet til en konkret filminnspilling i Trøndelag. Kompetansemegling SINTEF Teknologi og samfunn, ved Terje Bakken, er ansvarlig for dette delprosjektet. Det er fire kompetansemeglere i VRI Trøndelag; Terje Bakken og Arnt-Ivar Kverndal fra SINTEF Teknologi og samfunn, og Roald Lysø og Nina Solbakk fra Trøndelag Forskning og Utvikling. VRI Trøndelag har deltatt i to pilotprosjekter relatert til kompetansemegling i 2012: EU-VRI pilot og utprøving av nytt nettbasert skjema for saksbehandling av søknader om kompetansemeglingsprosjekter. Begge pilotprosjektene rapporteres grundig annet sted, men vi har en positiv holdning til denne typen utprøving av nye virkemidler eller verktøy. I EU-VRI pilot skulle Trøndelag og Telemark teste ut arbeidsformer for rekruttering til EU-programmer og annen internasjonal prosjektdeltakelse. I dette arbeidet har det også vært nødvendig å delta i ulike fora hvor internasjonale programmer og arbeidsmetodikk for å komme i posisjon for disse utlysningene har vært tema. Et hovedresultat for EU-VRI pilot i Trøndelag har vært avdekkingen av et regionalt potensial i
side 6 (11) koblingen av de bedriftsfokuserte kompetansemeglerne med forskningsprogramfokuserte fagmiljøer på SINTEF, med Enterprise Europe Network (EEN) og Trøndelags Europakontor (MNEO) som viktige støttespillere. Av de 25 kompetansemeglingsprosjektene som er startet i 2012 år ble det i hele 17 prosjekter bevilget over 100.000 kr fra programmet. Det betyr en markant (og ønsket) økning i prosjektstørrelsen i forhold til tidligere år. Det totale omfanget av kompetansemeglingsprosjektene utgjør omtrent 5,8 mill. kr. Det er startet 14 prosjekter innen innsatsområdet fornybar energi og miljøteknologi, 8 prosjekter innen opplevelsesnæringer og tre prosjekter innen verdikjede mat. Det vil bli lagt vekt på å initiere flere prosjekter innenfor mat-området, men samtidig vet vi at VRI Trøndelag har bidratt til å initiere en mengde matprosjekter innenfor andre finansieringsordninger, for eksempel regionalt forskningsfond og nasjonale programmer (se ovenfor). Mobilitet Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), ved Marit Larsen, er ansvarlig for dette delprosjektet. I 2012 har det vært fokusert på strategisk forankring og videreutvikling av arbeidsmetodene. Gjennom to samlinger med styringsgruppen, forprosjektarbeid i regi av SINTEF Teknologi og samfunn og en egen workshop om studentmobilitet (Studenter trøndersk næringslivs viktigste ressurs?) har det blitt jobbet mye med strategisk forankring av studentrettet arbeid i VRI Trøndelag. Fra styringsgruppen har det kommet signaler om ønsket videreutvikling av virkemidlene og gjennom workshopen fikk VRI Trøndelag en tydelig bestilling på å ta en oppmannsrolle for studentrettet arbeid i regionen. Tre nye virkemidler har blitt prøvd ut i 2012. Idéathlon og Idélunsj har stått på menyen i flere år, men ble prøvd for første gang i 2012. Idéathlon er en heldags samling med et antall studenter som skal gjennomføre kreative prosesser knyttet opp mot et case fra en regional næringsaktør. Tiltaket er prøvd ut ved HiNT. Tilbakemeldingene på dette har vært udelt positive både fra bedrift, studenter og faglærere. Bedriften har tatt videre initiativ mot kompetansemegling, og berørte faglærere har besluttet at virkemidlet skal legges inn i fagplanene. Idélunsj er en omvendt variant av Idébussen, hvor bedrifter kommer til campus og møter studentene der, gjerne over en enkel lunsj. Tiltaket kan også ses som en SMB-vennlig variant av de store konsernenes møteplasser for studentene, særlig ved siv.ing.-studiene på NTNU. Også dette virkemiddelet ble prøvd ut ved HiNT, og fikk positive tilbakemeldinger. Sist, men ikke minst, ble det også prøvd noen tiltak med forskningsassistentprosjekt hvor vi benytter mobilitetsmidler til å koble studenter opp mot større forskningsprosjekter. Ni masterstudenter ved ulike universitet jobber p.t. med sine oppgaver som nå er koblet mot et prosjekt hos SINTEF Fiskeri og havbruk. Dessuten gjennomfører vi også et pilotprosjekt med tettere kobling mellom mobilitet og kompetansemegling ved at studentmegleren ved HiST er omdefinert til en kompetansemegler. Denne kompetansemegleren skal inngå i vårt kompetansemeglerkorps, men også ha et særskilt ansvar for studentprosjekter. Gjennom dette prosjektet får vi også testet ut kompetansemegling ved høgskolene. Vi planlegger med et tilsvarende pilotprosjekt ved HiNT i 2013. Samarbeidet med NTNU har i 2012 fokusert på Eksperter i Team, og det er skrevet en samarbeidsavtale mellom VRI Trøndelag og Eksperter i Team i forbindelse med dette arbeidet. IVERS Ansvarlig institusjon er SINTEF Teknologi og Samfunn, med seniorforsker Lisbeth Øyum som prosjektleder. Fra 1. jan 2013 går prosjektledelsen over til forskningsleder Håkon Finne. Hovedaktivitetene i innovasjonsforskningsprosjektet er redegjort for i delen om resultater (se over). 3.2 Driftsrelaterte aktiviteter Det har i 2012 blitt avholdt følgende prosjektmøter: - 2 styringsgruppemøter - 2 prosjektsamlinger for både styringsgruppe og prosjektledergruppe (over to dager) - 6 arbeidsutvalgsmøter
side 7 (11) - Flere prosjektledergruppemøter, delvis pr telefon og delvis fysiske møter - 1 prosjektsamling for prosjektdeltagerne (mellomromsaktørene) - Flere møter i innovasjonsforum - Flere møter for samarbeid mellom samhandlingsprosjekt og forskningsprosjekt - Møter mellom VRI Trøndelag og VRI Møre og Romsdal - Møter mellom VRI Trøndelag og Regionalt forskningsfond Midt-Norge 4 Læring og kommunikasjon 4.1 Generelt Følgeforskningen av samhandlingsprosjekt er helt sentral i VRI-satsingens arbeid med læring. Arbeidet med følgeforskning i IVERS karakteriseres som formativ evaluering, altså noe som fortløpende sørger for å gi tilbakemelding til samhandlingsprosjektet. Arbeidet i 2012 er beskrevet ovenfor. I VRI-programmet er det sentralt å se den to-delingen dette gir på det å ta forskning i bruk. I et kompetansemeglingssprosjekt tas forskning i bruk direkte på en problemstilling i en bedrift, enten dette handler om et produkt, en tjeneste, en prosess, et marked eller i organisasjonen. Men gjennom forskningsprosjektet, og i særdeleshet gjennom følgeforskningen, tas forskning i bruk på måten vi jobber. Bruker vi virkemidlene på best mulig måte, og har vi de best egnede virkemidlene? For øvrig er fortsatt læringsarenaene et sentralt virkemiddel med hensyn på læring og kommunikasjon for alle tre innsatsområder. Vi ser stadig at dette virkemiddelet kan utnyttes fornuftig både i liten og stor skala, og at det uansett er nyttig å skape arenaer hvor FoU og næringsliv og offentlige myndigheter/virkemiddelapparat møtes. Det samme gjelder organiseringen av samhandlingsprosjektet: Når kompetansemeglere, nettverksentreprenører og koordinatorer i VRI-arbeidet tar på seg en regional rolle, legger dette til rette for god kommunikasjon og læring mellom innsatsområdene/delprosjektene, men også mellom FoUaktørene. Hovedaktivitetene i prosjektet handler om FoU-basert verdiskaping i bedriftene. Diskusjonen om FoUbasert samhandling i partnerskapet har stadig oftere kommet opp og kan betraktes som en videreføring av læringssløyfene fra hovedaktivitetene. 4.2 Nasjonalt samarbeid Samarbeidet mellom VRI Trøndelag og VRI Møre og Romsdal har fortsatt i 2012. Samordningen mellom de to VRI-programmene og RFF Midt fortsetter med jevnlige møter mellom de to VRI-prosjektlederne og sekretariatsleder i RFF. IVERS-forskere har deltatt i ulike sammenhenger med NCE-prosjektet NCE Instrumentering og Arenaprosjektene Smart Water Communities Cluster og Teknologi Akvarena. VRI Trøndelag spiller en understøttende rolle til de fleste bedriftsnettverk innenfor innsatsområdene. Blant disse er NCE Instrumentation og Arena-prosjektene Windcluster Mid-Norway, Smart Water Communities Cluster og Arena Smart Grid Services, samt det tidligere Arena-prosjektet Teknologi Akvarena. VRI Trøndelag bidrar også til en stadig bedre samhandling mellom relevante regionale aktører, både innenfor og utenfor det formelle partnerskapet bak prosjektet. Ett av de tydeligste eksemplene i 2012 har vært videreutviklingen av initiativet Innovasjon i midt-norsk landbruk hvor det nå jobbes med forankring hos FoU-aktører og næringslivsaktører også utenfor Trøndelag. 4.3 Internasjonalt samarbeid VRI Trøndelag har i 2012 utvidet og forsterket samarbeidet med Trøndelags Europakontor i Brussel (Mid- Norway European Office, MNEO). MNEO sin hjemmekoordinator, Mari Røsten, har gått inn i prosjektledergruppen i VRI Trøndelag, og på denne måten kan vi samarbeide og ha gjensidig informasjonsutveksling om prosjekter, arrangementer og partnersøk. Dette gir en ekstra dimensjon til mange pågående tiltak, som for eksempel EU-VRI, studenthospitering i Brussel, og generell samhandling
side 8 (11) om Europa-spørsmål i det regionale partnerskapet (for eksempel samhandling med Enterprise Europe Network, deltagelse på Open Days, med mer). MNEO planlegger å melde seg inn i det regionale forskningsnettverket ERRIN (European Regions Research and Innovation Network), og VRI Trøndelag planlegger å utnytte denne muligheten til å gi konkrete internasjonale kontakter til de regionale FoU-aktørene HiNT, HiST og TFoU. I planleggingen av søknadsprosessen fram mot siste periode av VRI-programmet har MNEO blitt en viktig kompetansepartner for tema som smart spesialisering og RIS3. Prosjektleder for samhandlingsprosjektet har i 2012 tatt et 30 studiepoengs studium i Regional utviklingsledelse i et europeisk perspektiv. Studiet arrangeres av HiNT i samarbeid med HiST, MNEO og European Institute of Public Administration (EIPA). I tillegg til kompetansehevingen har studiet bidratt til et styrket internasjonalt samarbeid. Både samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet IVERS presenterte gjennom studiet Trøndelag (og VRI Trøndelag spesielt) som innovasjonssytem for en delegasjon fra EIPA og Catalonia Innovation Triangle (CIT) fra Barcelona-distriktet. Studiet vil bli videreført, og innebærer et styrket samarbeid mellom regionene Trøndelag og CIT. Som en spin-off fra dette arbeidet har både ny prosjektleder i IVERS og EIPA kommet inn i et nytt konsortium som står bak prosjektet FornyMar (Fornying av fylkeskommunal forvaltning- og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk) som fikk bevilgning fra RFF Midt høsten 2012. 5 Kjønnsbalanse Styringsnivå Status per 31.12.2012 Kvinner Menn Totalt % kv. Overordnet styringsgruppe 7 11 18 39 Prosjektledergruppe samh.prosjekt 4 4 8 50 Prosjektmedarbeidere samh.prosjekt 4 12 16 25 Prosjektmedarbeidere IVERS 3 4 7 42 Totalt 18 31 49 37
side 9 (11) 6 Økonomi og prosjektomfang Samhandlingsprosjektet Forskerprosjektet DISPONIBELT BUDSJETT Egenfinansiering kr 2.200.000 kr 400.000 Annen offentlig finansiering kr 4.200.000 kr 500.000 Privat finansiering (bedrifter) kr 8.800.000 kr 800.000 Internasjonale midler Forskningsrådet kr 5.600.000 kr 1.600.000 Totalt disponibelt budsjett kr 20.800.000 kr 3.300.000 FAKTISK FINANSIERING Egenfinansiering (prosjektansvarliges innsats av egne ressurser) Annen offentlig finansiering og/eller regional finansiering Privat finansiering (bedrifter, bransjeorganisasjoner, private fond etc.) kr 2.200.000 kr 797.639 kr 4.100.000 kr 1.034.400 kr 11.838.490 kr 1.403.418 Internasjonale midler Forskningsrådet kr 5.600.000 kr 1.600.000 Totalt faktisk finansiering kr 23.738.490 kr 4.835.457 Spesifisering av den totale finansieringen: Regional egeninnsats (midler) kr 9.586.841 Bedrifters egeninnsats (timer) kr 8.720.853 FAKTISKE KOSTNADER Personal og indirekte kostnader kr 1.775.200 kr 2.257.955 Innkjøp av FoU- tjenester kr 7.209.147 kr 670.000 Andre driftskostnader kr 14.754.143 kr 1.907.502 Totalt faktiske kostnader kr 23.738.490 kr 4.835.457 Spesifisering av de totale kostnader: Regional egeninnsats kr 9.586.841 Bedrifters egeninnsats kr 8.720.853 Samhandlingsprosjektet i VRI Trøndelag gjennomførte i tillegg et pilotprosjekt kalt EU-VRI pilot. Pilotprosjektet hadde en total ramme på kr 400.000, med en bevilgning på kr 200.000 fra Forskningsrådet, og en tilsvarende medfinansiering fra samhandlingsprosjektet i VRI Trøndelag. Det er levert egen rapport på EU-VRI pilot. Medfinansiering fra Trondheim kommune var for 2012 budsjettert med kr 400.000, men ble redusert til kr 300.000. Dette vil også gjelde for 2013.
7 Nøkkeltall 7.1 Enkeltbedrifter Fordeling av enkeltbedrifter pr virkemiddel: Totalt antall involverte enkeltbedrifter: 49 + 83 EU-VRI pilot Kvinnebedrift Kompetansemegling Mobilitet EU-VRI Annet 5 23 26 83 Årsrapport 2012 side 10 (11) Spesifisering av ulike typer mobilitet, antall deltagende personer: Fra FoU til bedrift Studentmobilitet Fra bedrift til FoU Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn ca 145 ca 145 3 290 totalt Fordeling av enkeltbedrifter på det distriktspolitiske virkeområdet (DPV): Sone I Sone II Sone III Sone IV Sone V 12 3 16 13 0 7.2 Bedriftsnettverk Navn Antall bedrifter Samarbeidsområde Resultater Oi! Trøndersk mat og drikke 100 FoU-basert verdiskaping Teknologi Akvarena 52 FoU-basert verdiskaping Windcluster Mid- Norway (Proneo) Smart Water Communities Cluster (Leksvik Industriell Vekst) Midtnorsk Skog- og Tresenter 62 Internasjonalisering for FoU-aktører og næringsliv 72 Samhandling mellom bedrifter, bedrift - kompetansemiljø og bedrift - skole 30 Samhandling mellom bedrifter og bedrift - FoU-miljø Forprosjekter. Hovedprosjekter. Nettverksbygging. Leverandørutviklingsprogram Arrangert/tilrettelagt for læringsarenaer. Bidratt til samarbeidsavtaler og oppdrag. Omdømmeplattform og omdømmestrategi for vannindustrien. Nye samarbeidsavtaler. Posisjonering mot store utbyggingsprosjekter (kampflybase og Marine Harvest forfabrikk). 41 delprosjekter Kulturkaia 10 Nettverksarbeid Etablering Filmfabrikken 8 Nettverksarbeid og FoU-basert verdiskaping Midtnorsk kompetansenettverk 5 Nettverksarbeid Utviklingsprosjekt
for rytmisk musikk (MINK) Trondheim kultur og næring 7.3 Forprosjekter Forprosjekter godkjent av reg.rep. 7.4 Søknader Forprosjekter avslått av reg.rep. Årsrapport 2012 side 11 (11) Forprosjekter godkjent av Innovasjon Norge 23 0 N.A. Regionalt Nasjonalt Internasjonalt RFF Innovasjon Norge: IFU/OFU 7.5 Kommentarer Innovasjon Norge: Annet Annet regionalt 13 3 3 5 2 Deler av rapportene ovenfor har usikkert tallgrunnlag: - Antall kvinnebedrifter - Fordeling kvinner og menn på studentmobilitet - Antall søknader Bidrag til søknadsarbeid er vanskelig å rapportere og blir bare delvis utført. Nettverksentreprenører som ofte kommer i inngrep med slike prosesser har også andre roller (andre prosjekter, andre aktører), og det å plassere arbeidet til en eller annen rolle kan være vanskelig. Det vil derfor være noe underrapportering på dette punktet. Pga prosjektstrukturen er det enkelt å rapportere fra verdikjede mat, grønn sektor, hvor nettverksentreprenørarbeidet foregår i prosjektet Grønn forskning i Midt-Norge. Her har man i 2012 levert 12 søknader med totalt omfang 55 mill kr. Av dette er 5 søknader (16 mill kr) innvilget og 6 søknader (25 mill kr) fortsatt til evaluering. Totalt siden 2010 er det levert 29 søknader (148 mill kr), hvorav 21 søknader (88 mill kr) er innvilget.