b i r d w a t c h n a t u r f o r s t å e l s e o g k r e t s l ø p s t e n k n i n g w w w. b i r d w a t c h. n o

h a v ø r n h a l i a e ë t u s a l b i c i l l a j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m b i r d w a t c h n a t u r f o r s t å e l s e o g k r e t s l ø p s t e n k n i n g w w w. b i r d w a t c h. n o d i s p o s i s j o n f o r p r o s j e k t r a p p o r t w o r k s h o p r ø s t j u l i 2 0 0 8

r ø s t v å t m a r k s o m r å d e j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m Gjennom formidling av sammenhengene mellom menneskets handlinger og et sårbart økosystem, ønsker vi å skape forståelse for nødvendigheten av en mer bærkraftig utvikling og forvaltning av våre naturverdier

b i r d w a t c h i n n h o l d Formål Visjon Base Utposter Økoturisme Program - formidling BASEN Lokaliseringsalternativ 1 - Handelsstedet Brygga Stisystem /våtmarksområde - naturreservat Lokaliseringsalternativ 2 - Lyngvær Lokaliseringsalternativ 3 - Tjuvsøya y o u a r e a g u e s t o n t h i s p l a n e t, - b e h a v e! H u n d e r t w a s s e r UTPOSTER Skomvær Fyr Vedøya/Storfjellet? Festhelen, Moskenes Rapport fra Workshop Røst Røstsamfunnet v/arnfinn Ellingsen Skomvær Fyr v/kystverket Nord Atle Rønning Nasjonal Turistveg Lofoten v/steinar Skaar Lofoten Natursenter v/john Stenersen NOF/Bodø lokallag v/martin Eggen Registeringer i våtmarksområdene på Røst Fylkesmannen i Nordland v/ Angsgar Aandahl Landskapsvern Røstøyan NINA/Tycho Anker Nilssen Fugleforskningen på Røst, bestander, endringer, påvirkninger Norges Kysfiskarlag, v/oddleif Thorsteinsen, Røst Innspill Hvor store hus trenger man egentlig v/wilhelm Munthe Kaas Innspill Naturfotografens behov v/tom Dyring Ressurspersoner Samarbeidspartnere Målgrupper

Hundreds of millions of small-scale farmers, fishers and forest-dependent people will be worst hit by climate change. Alexander Mueller, FAO Assistant Director-General for Natural Resources Management and Environment Department. v i s j o n f o r m å l Bird Watch er en miljøstiftelse med formål å fremme naturforståelse og kretsløpstenkning, ved å øke kunnskap og bevissthet om miljøkonsekvenser av individuelle og samfunnsmessige valg. Virksomheten skal formidle kunnskap, unike naturopplevelser og Lofotens skjønnhet og sårbarhet. Bird Watch vil drive kunnskapsformidling som synliggjør behovet for en endret samfunnsutvikling. Samfunnsmessige endringer må rotfestes i kunnskap og holdninger basert på erfaringer, engasjement og møter mellom mennesker. Vi legger virksomheten til Lofotens ytterste utpost, med stor sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner, midt i matfatet og havressursene som er grunnlaget for bosetning og næringsutvikling i et lite kystsamfunn. De sårbare sjøfuglbestandene er sterke miljøindikatorer og er med på å gjøre øysamfunnet Røst til et ideellt pedagogisk utgangspunkt. Tilknyttet undervisning, workshop`s og seminarer vil Bird Watch legge tilrette for å reise grønt i Lofoten, og ønsker å samarbeide og bygge nettverk med lokalsamfunn og småskalabedrifter som tilbyr produkter og opplevelser som baserer seg på bevissthet om egne miljøpåvirkninger.

Basen er møte, kurs og formidlingsarenaen, med galleri/utstilling infoog servicefunksjoner. Basen er stedet den reisende kommer til og får informasjon og kunnskap. Galleriet vil inneholde en utstilling om fuglebestandene og havressursene, satt inn i et helthetlig perspektiv, med problematisering omkring påvirkninger, klimaendringer, og sårbarhet. Det skal være rom for temporære utstillinger, foredrag av inviterte kunstnere, fotografer, forfattere, ornitologer, og forskere som tilbys opphold i utpostene og formidlingarena i basen. Nettstedet www.birdwatch.no er kjøpt og skal utvikles til å være info- og kunnskapsformidling om virksomheten, nettbasert galleri, bookingtjeneste og debattforum. Bird Watch forlag og bokhandel vil utgi egne rapporter, kataloger og publikasjoner tilknyttet kursvirksomheten, samt formidle relevant litteratur. Utpostene er observasjonsposter og enkle overnattingsmuligheter i det mektige landskapet i Lofoten. De kan være alt fra de enkleste installasjoner for fotografering og fugletitting, til enkel overnatting ved Skomvær fyr, en husmannsplass i Vårfjorden, eller et krypinn i fjell og utmark for total tilstedeværelse i landskapet. Biblioteket i basen vil bygges opp som en litteratursamling omkring temaene vi berører i virksomheten, og vil være tilgjengelig for publikum.

Kongeørn 2008 Foto: Tom Dyring www.tomdyring.com p r o g r a m k u r s t i l b u d Program for kurs og seminar 2009 utarbeides i løpet av desember 2008/januar 2009. Temaer vil være klima og havressursene, økoturisme - prinsipper og sertifisering mm. f o r m i d l i n g u t s t i l l i n g BASEN blir en viktig formidlingsarena, men vi ser for oss en påbegynt virksomhet med seminarer og kurs i midlertidige lokaliteter, hvis basen tar tid å få etablert. Utstillingen blir et hovedverktøy, - budsjettmessig vil vi ha behov for å skille ut utstillingen som eget prosjekt. Midler vil søkes til utstillingsprosjektet også utenom forprosjektet. Hovedkonsept for utstilling vil så langt budsjett holder utvikles våren 2009. Referansegruppe settes sammen ved årsskiftet.

«Økoturisme er berikende natur- og kulturopplevelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av» b i r d w a t c h vil basere sin virksomhet på økoturismens prinsipper Økoturismens prinsipper; s m å s p o v e r ø s t n a t u r r e s e r v a t 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g s k o m v æ r f y r f o t o : a. a a n d a h l Økoturisme bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning. Etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn. bidrar positivt i lokalsamfunnet, bruker lokal arbeids-kraft, lokale tjenester og produkter, jobber for økt samarbeid og utøver et generelt samfunnsansvar. bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger. stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. formidling og læring er en sentral del av produktet. tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø. Verdens turistorganisasjon (WTO) har estimert økoturismemarkedet til å utgjøre 7 % av det totale globale turistmarkedet. Dette utgjorde ca 45 millioner reiser i 1998 med en forventet økning til 70 millioner i 2010. Også tidsskriftet New Scientist anslår en økning på mellom 10 og 30 % per år for dette markedssegmentet, avhengig av hvordan økoturisme defineres. I følge en undersøkelse Norges turistråd fikk gjennomført i 2000 er Norge det 5. mest attraktive naturreisemålet i verden. I mars 2005 kåret tidsskriftet National Geographic norske fjorder til verdens beste reisemål! Ren natur og høy miljøprofil var en viktig del av begrunnelsen. Dette har stor markedsverdi for Norge, men for at Norge ikke skal miste troverdighet stiller det også krav til at vi faktisk fremviser en miljøbevisst reiselivsnæring, forvalter våre naturattraksjoner på en bærekraftig måte og forbereder oss på en betydelig økt interesse for norsk natur. Bird Watch vil bl.a. bidra til å ta vare på verneverdige bygg gjennom samarbeid med lokale krefter om bruk Skomvær Fyr, unyttede deler av Røst`s 1000-årssted Brygga, - og en 100 år gammel husmannsplass i Vårfjorden, Moskenes. Stedene vil gjøres tilgjengelige for lokalsamfunn og reisende. For reiselivsdelen vil Bird Watch basere seg på samarbeid med lokale virksomheter som også bygger på økoturismens prinsipper, og bygge nettverk med lokale og regionale bedrifter og leverandører. Bird Watch vil i sin kursvirksomhet skolere enkeltpersoner og reiselivsbedrifter i økoturismens prinsipper. kilde: fra norsk økoturisme

Det er stor betydning og verdi, å formidle natur og kulturhistorien Stavøyai en sammenheng... sett fra Brygga museum og 1000-års-sted Tradisjonelt har Røstlandet hatt en rik og variert fuglefauna. Geografisk beliggenhet, varierte biotoper Handelsstedet Brygga Lokaliseringsalternativ 1 - BASE Røstlandet Handelsstedet Brygga er en gave til Røst kommune, i et relativt godt bevart kulturhistorisk miljø, sentralt på østsiden av Røstlandet. Stedet består av hovedhus fra siste halvdel av 1800-tallet. Låve, uthus, bestemorstue i tømmer, kledd med eternitt, og tufter av naust, og handelsbrygge. En rettlinjet vakker steinsatt veg fører over fjæregrunnen til tomta. Steingjerder og murer er delvis intakte. Tanken om en samlokalisering av Bird Watch og museumsvirksomheten, med info, servicefunksjoner, enkel servering, og driftsfunskjoner springer utfra erkjennelsen av at Røst ikke er større enn at flere tilbud lett kan konkurrere, og at samlokalisering og samarbeid kan gi positive synergieffekter. Det er av stor betydning og verdi, å formidle natur og kulturhistorien i en helhetlig sammenheng. En samlokalisering vil også kunne sikre en raskere fremdrift for istandsetting og tilrettelegging av museet for publikum, ved samling av ressurser, mm. Museet og Bird Watch vil kunne sambruke forsamlingslokale, kafe, resepsjon, garderober, toaletter, lager, verkstedsfunksjon, vaktmester og personale. En samlokalisering vil styrke tilbudet til publikum, publikumstall, gi et utvidet og mer interessant tilbud, og styrke muligheter for å få i standsatt området i løpet av kommende år. Bird Watch vil i forprosjektet se på muligheter ved naustgrunnen for et info-senter, og ruinen av den gamle Reiertsalen som forsamlingslokale, for felles bruk med museet/1000-års-stedet Brygga. En tilknytning til gang og sykkelveg som innlemmer sti for tilrettelagt ferdsel i våtmarksområdene, vil gi et attraktivt og helhetlig tilbud til lokalsamfunn og tilreisende. r ø d n e b b t e r n e s v a l b a r d j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m

R ø s t 1 0 0 0 - å r s s t e d a d k o m s t H o v e d h u s e t f r a s y d N a u s t - b r y g g e s a m m e n r a s t s t a v ø y a s e t t f r a b r y g g a j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m

R u i n e r a v g a m m e l f o r s a m l i n g s s a l ( R e i e r t s a l e n ) N a u s t - b r y g g e s e t t f r a n o r d Forsamlingslokale /sambruk Forprosjektet vil skissere et forsamlingslokale passende til grupper på 10-25 personer bygget nennsomt opp i den eksisterende grunnmuren av Reiertsalen, det gamle handlesstedets tidligere forsamlingslokale, på sydsiden av hovedbygningen. En sambruk av et slikt forsamlingslokale med museet, vil være en både økonimisk og ressursvennlig måte å utnytte mulighetene på museumstomta på. Det vil kunne skape verdifulle synergieffekter for begge virksomhetene. å sette kulturhistorien i sammenheng med historien om utnyttelsen av naturressursene. Å problematisere dagens situasjon med et slikt historisk bakteppe vil gi mening. Både innholdsmessig og driftsmessig vil en samlokalisering, og sambruk, kunne ha stor verdi, både for å løfte stedet til en kvalitet som kan ta i mot publikum, samt i planlegging og finansiering av prosessen. Handelsbrygga/naustgrunnen Det gamle langhuset i tømmer som huset naustet/ handelsbrygga er i dag sammenrast og tømmeret råttent. Nordveggen står igen og viser deler av den opprinnelige situasjonen. Vi ser for oss et gjenoppbygget naust/bryggeprosjekt, bygget opp i en klar historisk kontekst, men innpasset med servicehus, utstilling, kafe, og uteservering i forbindelse med en nennsom reetablereing av bryggesituasjonen. b r y g g a r ø s t 1 0 0 0 - å r s t e d a l l e f o t o s : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m

Stisystem Røstlandet foreløpige vurderinger Foreløpig parselloversikt som stikkord: A : BRYGGA, RETTESKJERET, DEMMA, MELAND Oppstart på stisystemet fra bilveien. Attraksjon : Mulig base for Birdwatch Kulturmiljø : Museet Kulturmiljø : Bebyggelsen langs vannet Kulturmiljø : Steingjerder Kulturmiljø : Brygger og båtliv Landskap : Utsyn nordover mot Mosken, Værøy og Lofoten Landskap : Utsyn sydover over bebyggelsen mot Vedøya Natur : Flo og fjære & fugleliv (ærfugl / måker) Tiltak Informasjon Opparbeidelse av sti Utfordringer Trasè i forhold til bebyggelse Trasè i forhold til flo og fjære B : MELAND, NORDNESET, FLYPLASSVEIEN Landskap : Utsyn nordover mot Mosken, Værøy og Lofoten Landskap : Åpne grassletter og heder Tiltak Informasjon Opparbeidelse av sti C : FLYPLASSVEIEN, VANNRESERVOARET, BRASEN Gjennom område båndlagt som drikkevannskilde Landskap : Langs Røstlandets største vannspeil Landskap : Gressenger sydover Natur : Møte med brakkvannsdammer i syd Natur : Rikt fugleliv knyttet til de store ferskvanns dammene Tiltak : b i r d w a t c h ønsker å bidra aktivt til at det blir etablert et samarbeid mellom Røst kommune, NOF/ Bodø lokallag, Fylkesmannen og Nasjonal Turistveg for planlegging og gjennomføring av et utbedret stisystem ved våtmarksområder og naturreservat på nordvestsiden av Røstlandet. Tilrettelagt ferdsel er vurdert som det beste vern i et område lokalbefolkningen bruker og har behov for som rekreasjonsområde. Landskapsarkitene Berg & Dyring har i dialog med NOF/M.Eggen gjort en foreløpig og skissemessig vurdering av muligheter og utfordringer ved et stisystem`. En slik natursti vil sammen med kunnskapsformidlingen i BASEN om reservat, fuglebestander, og kretsløpsproblematikken, være med å danne et helhetlig opplevelses- og formidlingtilbud. D : KLAKKEN, BRASEN Kulturminner : Slåtteenger, sauebeiter, steingjerder, gjerder Kulturminner : Eksisterende sti / vei med kryssing av brak kvannsdam på steinoppbygging. Tiltak : Opparbeidelse av sti E : KLAKKEN Funksjon : Adkomst-arm fra bebyggelse og veisystem i syd Natur : Sammensatt økosystem med ferskvannsdammer, brakkvannsdammer og åpne enger Tiltak : Sti F : BRASEN Funksjon : Adkomst-arm fra bebyggelse og vei i sydvest Kulturmiljø : beiter, slåtteenger, gjerder Tiltak : Sti Informasjon Løsninger for kryssing av gjerder Tiltak : Sti Informasjon på Ånnhammaren Tilrettelegging for observasjon fra Ånnhammaren Utgraving av eks smådammer for mer stabilt vannspeil Utgraving av nye dammer? Tilrettelegging for fugleliv / hekkking Ev kamuflasje for fugleobservasjon / fotografering H : ÅNNHAMMAREN - KLUBBEN Funksjon. Trasè fra Ånnhammaren nordover forbi kommunal søppelplass (?) til fuglehytte på Langneset Natur : Rullesteinsmiljø Natur : Brakkvannsdammer Natur : Fugleliv knyttet til steinmiljø, brakkvanns dammer og havet Natur / landskap : Utsyn mot vest mot hav og Ystøran Attraksjon : Fuglehytte på Langneset Tiltak : Utfordringer: Sti Fuglehytte på Langneset Informasjon primært knyttet opp mot fuglehytte på Langneset. Informasjon om mulig trasè til Øyran Sanere avfallshåndtering på forsvarlig måte I : HEIMSTØYRAN YTSTØYRAN foreløpige skissemessige vurderinger av muligheter og utfordringer ved mulig trase for natursti i våtmarksområder på Røstlandet. Opparbeidelse av sti Informasjon om natur og drikkevannskilde Kamuflasje(r) for observasjon og ev. fotografering av fulge livet (ikke tårn) Tiltak for å fremme fuglelivet & hekkeaktivitet (tilrettelegg inger for hekking) Utgraving av mindre dammer for å sikre mer stabil vann stand (?) Utfordringer: Hensyn til drikkevannskilde Utfordringer: Eiendommer / gjerdekryssinger G : BRASEN ÅNNHAMMAREN Funksjon. Trasè gjennom reservatet Naturmiljø : Enger, smådammer, rullesteinsstrender Naturmiljø : Sammensatt fugleliv Naturmiljø : Utsiktspunkt på Ånnhammaren Funksjon. Ekstremtrasè ut til øyene Natur / landskap : Havet på utsiden Natur / landskap : Røstlandet på innsiden Natur / landskap : Utsyn til fuglefjellene Natur : Sjøfugl og havørn Tiltak : Sti Tiltak for å lette adkomsten ut til øyene Informasjon om trasè og risiko Tom Dyring 03.09.08

Bird Watch forprosjekt vil ha fokus på 1000års-stedet som utgangspunkt for BASEN. Hvis denne tar tid å etablere vurderer vi midlertidige eller alternative lokaliseringer for funksjonen. Lokaliseringsalternativ 2 BASE Lyngvær Vi har en tomt på Lyngvær som er mulig å bygge på, den har et potensiale ved evt. kombinasjon av leie av lokaliteter, enten på Lyngvær, Kårøya eller Tjuvsøya. Avklaringer omkring dette alternativet vil gjøres som del av forprosjektet. Lokaliseringsalternativ 3 BASE Røstlandet Tjuvsøya En lokalisering av base på Tjuvsøya, med nærhet til Bryggehotellet, Fiskarheimen, Kårøya rorbuer med M/S Helen med faste turer til fuglefjellene og Skomvær, ville være interessant av flere årsaker. Nærhet til det nye fergelejet, turistinformasjonen og Bryggehotellet m/galleri, som mulige medspillere, er elementer som gjør denne lokaliseringen relevant. Avklaringer omkring denne mulighet vil gjøres som del av forprosjektet.

Utposter Vernevedtaket som omfatter Røstøyan setter store begrensninger for de opprinnelig planlagte utpostene i fjellene. Fylkesmannens miljøvernavdeling har pekt på Skomvær Fyr som mulig alternativ utpostlokalitet. Fyret har stått tomt i 30 år. Fuglefjellene kan besøkes på dagtid, av enkeltindivider og små grupper og oppleves fra båt. Slik det gjøres i liten skala i dag.

s t e v e b a i n e s o g t o n e j ø r s t a d p å s k o m v æ r 2 0 0 8 s k o m v æ r f y r f o t o : t y c h o a n k e r - n i l s s e n Skomvær Fyr Vi har i prosessen med vernemyndigheter, blitt anbefalt å se nærmere på Skomvær Fyr som mulig alternativ lokalitet for utpostfunksjonen. Dette er en fantastisk ide som vi har grepet fatt i. Bird Watch i samarbeid med bl.a. Skomværs venner arbeider nå med å komme i posisjon til å bli leietakere av et restaurert fyr. Vi vil samtidig arbeide med å få fortgang i utbedringen av fyret og søke å finne øvrige samarbeidspartnere som kan aksepteres av Kystverket og Røst kommune. Vi vil drive kurs, seminarer og workshops knyttet til virksomhetens temaer, og enkel overnatting. Det vil være høyt prioritert å samarbeide med lokale ressurser, og at virksomheten skal ha positive konsekvenser for lokalsamfunnet.

v e d ø y a n o r d v e g g e n j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m Miljøstiftelsen Bird Watch vil søke NINA om leieavtale for dagrast i den gamle hytta på nordsiden av Vedøya.

Fæsthelen Bird Watch har i juli 2008 ervervet en gammel husmannsplass i Vårfjorden, - et unikt landskapsrom innenfor Hamnøy, med en liten havørnkoloni som nærmeste nabo. Dette vil fungere som midlertidig planlegginsbase og utpost nr.1. Restaureringsprosess er i gangsatt i september, og vi regner å kunne ha en mulig utpostfunksjon her delvis brukbar allerede i august/september 2009. Vi vil se på muligheter for å få innpasset 1-2 ørnetittingsutposter/krypinn på husmannsplassen. Det er sykkelavstand fra Hamnøy til Moskenes, hvor daglig fergeforbindelse til Værøy, Røst, og Bodø gjør det enkelt å reise grønt i Lofoten. Vi utarbeider samarbeidsavtale med NSB for grønne billetter fra landets storbyer til jernbanens endestasjon Bodø. f r a n a u s t g r u n n e n t i l b i r d w a t c h ` s h u s m a n n s p l a s s i v å r f j o r d e n

s m å s p o v e r ø s t n a t u r r e s e r v a t j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m Rapport fra Bird Watch workshop Røst 6.-9.7.2008 Det ble gjennomført befaringer og en workshop/idedugnad på Røst i perioden 6.-11.7.08 Følgende sider presenterer korte utdrag av innleggene i workshopen. Workshopen med befaringer og de aktuelle innleggene ble et viktig grunnlag bl.a. for forståelsen av Røst som fiskerisamfunn, vert for hekkende sjøfugl og våtmarksfugl, landskapsvernområde og naturreservat. Røst og Skomvær som lokalitet for miljøstiftelsen Bird Watch`s ambisjon om formidling av sårbarheten i kretsløpet er unik.

Arnfinn Ellingsen ordfører Røst kommune www.rost.kommune.no Røst er først og fremst et fiskerisamfunn, - vi ønsker både fiskeri og turisme, men ikke turisme på bekostning av fiskeri. Vi må bevare det genuine; - du skal kunne kjenne deg igjen på Røst om 20 år. Arnfinn Ellingsen, ordfører i Røst Fuglelivet er røstværingens sjel og personlighet Arnfinn Ellingsen, ordfører i Røst Ordfører Ellingsen presenterte Røst`s historie fra Quierini`s havari i 1492, - med blikk på at utveksling og globalisering ikke er et nytt fenomen, - og Røst`s status i dag som en levende fiskerikommune. Etter svingninger med synkende befolkningstall på 70- og 80-tallet, var Røst på 90-tallet det 26. største fiskevær i Norge. Vi har nå avansert betraktelig, med en årlig omsetning i fiskeindustrien på kr. 1 million pr. innbygger, mao. en årlig omsetning av tørrfisk på 5-600 millioner. 2/3-deler av omsetningen er fra eksport, - ca. 4.7 millioner kilo tørrfisk sendes årlig fra Røst til kontinentet. Det har vært investert flere hundre millioner i næringslivet på Røst de siste år, - i motsetning til andre steder i Lofoten. Kommunen har i dag en ung befolkning, med 90 elever på skolen, full barnehagedekning, boligstiftelse, ny idrettshall, nytt sykehjem, stor dugnadsånd, og en generell næringsutvikling. Tørrfisk er den mest lønnsomme av all fiskeproduksjon, og Røst har de beste forutsetninger for produksjson av høy kvalitet. Tørrfiskproduksjon er et kunsthåndverk, og en svært kompetansebasert næring. Røst er først og fremst et fiskerisamfunn, - vi ønsker både fiskeri og turisme, men ikke turisme på bekostning av fiskeri. Vi må bevare det genuine; - du skal kunne kjenne deg igjen på Røst om 20 år. Røst består av 11 km2 land, fordelt på 365 øyer, ved lavvann ligger ca. 1000 små holmer og skjær over havflaten. Forvaltning av verneområder er en utfordring i et samfunn med lite areal og stort arealbehov. Vernevedtak begrenser aktiviteter. Våtmarksområdene er viktige rekreasjons og turområder for lokalbefolkningen. Fuglelivet er røstværingens sjel og personlighet.

Bruk av bygningene holder dem vedlike - (vern gjennom bruk) Skomvær Fyrstasjon Kystverket Nordland v/atle Rønning Atle Rønning, Skomvær Fyr Gnr.1 Bnr.1 Freda fyr i landskapsvernområde Kystverket Nordland har ansvar for drift og vedlikehold av ca. 6 800 installasjoner i Nordland fylke. Dette er fyrstasjoner, fyrlykter, lanterner, lysbøyer, bøyestasker, staker, stenger varder osv. Regionen har en utstrekning på ca. 23 000 km kystlinje inklusive øyer noe som utgjør ca. 27 % av Norges samlede kystlinje. Skomvær fyrstasjon ble opprettet i 1887 og automatisert og avfolket i 1978, og siden har det ikke vært fast bosetting på stasjonen. Bygningsmassen består av et støpjernstårn med tilhørende maskinhus, fyrvokterbolig, assistentbolig, uthus, fjøs og naust. Det bør nevnes at kunstneren Theodor Kittelsen bodde på fyret i 1888 hos sin svoger. Han syntes riktignok at holmen var øde, men nevner at røstværingene betraktet Skomvær som en vakker holme fordi den var så grønn. Skomvær fyrstasjon er bygningsmessig fredet etter lov om kulturminner i 1999. Fredningsvedtaket omfatter støpjernstårnet med fyrlykt og øvrige bygninger på fyrstasjonen. Fredningen gjelder fyrtårnets eksteriør og interiør og de øvrige bygningenes eksteriør samt interiør med hensyn til opprinnelig hovedstruktur / romfordeling. Fredningsvedtaket omfatter også et område rundt fyrstasjonen. Formålet med fredningen av fyrstasjonen er å bevare et kulturhistorisk og arkitektonisk verdifullt bygningsanlegg tilknyttet sjøfart, fyrvesen og kystkultur med fyrtårn og øvrige bygninger på fyrstasjonen og området rundt denne. Anlegget ligger i et frodig og åpent kulturlandskap med dyrkningsspor. Fyrstasjonen har relativt gode landingsforhold.. Øyene rundt Skomvær fyrstasjon danner et øyrike, bestående av flere hundre øyer, beliggende sør/sørvest for Røstlandet. De fleste øyene er småkuperte og stikker bare et fåtalls meter over havet. Dette øyriket danner Røstøyan Landskapsvernområde som også omfatter øya som Skomvær der Skomvær fyrstasjon ligger. Foruten Skomvær fyr helt i sør, er området som omfattes av Røstøyan Landskapsvernområde stort sett uberørt av større tekniske inngrep. Kystverkets driftsmidler dekker i hovedsak drift av fyrinstallasjonen som også innebærer vedlikehold av selve fyrtårnet. Etter at Skomvær fyrstasjon ble avfolket er bygningene ved stasjonen blitt utsatt for forholdsvis store fukt og soppskader. Utbedring av slike skader er generelt en utfordring for Kystverket når det gjelder våre fyrstasjoners beliggenhet, men også logistikk og krav til metoder i henhold til ulike fredningsbestemmelser kan være en utfordring. Kystverket har i fellesskap med en rekke interesseorganisasjoner utarbeidet en standard leiekontrakt for våre fyrstasjoner. Det er denne standard leiekontrakt som også vil gjelde for eventuell utleie av Skomvær fyrstasjon. De bærende prinsipper i denne leiekontrakten vil være allmennhetens tilgang til eiendommen, og vedlikeholdsplan for bygningene. Det vil være gjennom bruk av bygningene vi sannsynligvis vil få det beste vedlikeholdet av stasjonen.

Nasjonal Turistveg Lofoten Langs tindeveggen i storhavet Fugl er et satsningsområde innenfor NT Lofoten - strekningen kan oppleves som en introduksjon til fuglelivet på Røstøyan... v/steinar Skaar, prosjektleder Steinar Skaar, Nasjonal Turistveg Fra Nasjonal Turistveg`s nettpresentasjon av Nasjonal Turistveg Lofoten: Turistvegen strekker seg fra Melbu i Vesterålen, over Hadselfjorden til Fiskebøl i Lofoten og videre sørover i øyriket, før den når et naturlig endepunkt der vegen slutter i Å, 166 kilometer lenger sørvest. Fantastiske naturopplevelser, kombinert med en rik kulturhistorie og levende kystkultur, trekker hvert år tusenvis av tilreisende til øygruppen Lofoten. De fleste kommer i løpet av noen få sommeruker, og fyller rorbuene, kunstgalleriene og sjømatrestaurantene i fiskeværene med liv og lyd. Fugletittertårn på Vestvågøy, arkitekt: Gisle Løkken 70grader N Foto: Steinar Skaar Nasjonal Turistveg har under utarbeidelse infotavler om fuglelivet i Lofoten og Røst. En er planlagt ved fergelejet i Bodø, og en annen ved Akkarvikodden/Hamnøy Lofoten er et eldorado for fiske, kajakkpadling, havrafting, fjellklatring, golf og dykking. Men det er også et sted for ro og stillhet. Om sommeren skinner midnattssola over grønnlige fjell, turkis hav, kritthvite strender, rødmalte rorbuer og døgnville turister. Vinteren er tid for Lofotfisket, det berømte skreifisket som fremdeles er helt avgjørende for bosettingen i Lofoten. I Lofoten kommer naturen tett innpå deg. 3000 år gamle hulemalerier, gravhauger og hustufter fra vikingtiden forsterker følelsen av nærhet til fortiden. sti til strand og utsiktspunkt på Ramberg, arkitekt: Askim/Lanto - stoppsted akkarvikodden - arkitekt: landskapsfabrikken v/inge Dahlmann Foto: Steinar Skaar - Langs tindeveggen i storhavet fra Hamnøy - intro Lofotenstrekningen Lofoten er fylt av myter, sagn og mystikk. Utallige kunstnere har latt seg inspirere av naturen og folkelivet i Lofoten. Moskenesstraumen, en av verdens sterkeste og farligste malstrømmer, har inspirert historiefortellere til alle tider, blant andre Jules Verne og Edgar Allan Poe. Her finner du en av verdens største havørnkolonier. På øyene lengst sør i Lofoten, kan du se og høre enorme fuglefjell med hundretusenvis av lundefugl og andre sjøfugler i ivrig passiar. Sel, spekkhogger og hval observeres jevnlig i havet utenfor Lofoten. Det er enkelt å ferdes med både bil, båt og sykkel i Lofoten. Her kan du også legge ut på noen av verdens vakreste fjellturer, hvor stier tar deg høyt til fjells og til spektakulære utsiktspunkt mot storhavet og midnattsola.

Havørn Foto: John Stenersen Naturforståelse og kulturforståelse er nært sammenbundet (i Lofoten) Røst er et anderledes og viktig sted i Lofoten; geografisk, botanisk, ornitologisk, og marinbiologisk John Stenersen Lofoten nature John Stenersen www.lofotennature.com Lofoten Natures besøkssenter ligger sentralt i Svolvær, ved hurtigrutas anløp, samlokalisert med Turistinformasjonen, med adresse Torget 21, Svolvær. Her finnes Lofoten Nature Exhibition, som med utstillinger og multimediepresentasjoner gir et grundig innblikk i Lofotens naturgitte forutsetninger. Besøkssenteret har også oppdateringer og nyheter fra forskning og feltarbeid i regionen, og eget bibliotek med litteratur fra nordområdene. Røst er et anderledes og viktig sted i Lofoten; geografisk, - uløselig knyttet til Lofoten, - botanisk, ornitologisk, og marinbiologisk. Lofoten Nature i Svolvær ønsker å være et tilbud både mot tilreisende og et lokalt marked, med informasjon, presentasjoner og undervisningsmateriell. Senteret ønsker å spille en rolle i arbeidet med å utvikle et godt naturfaglig undervisningstilbud med lokal forankring. Det ønskes nettverksbygging og samarbeid med et bærekraftig, grønt reiseliv. Det arbeides med å skape en helårsaktivitet, med flere naturbaserte vintertilbud. Lofotens natur må leses som et kulturlandskap, - naturforståelse og kulturforståelse er nært sammenbundet.

Martin Eggen NOF (Norsk Ornitologisk Forening) Bodø lokallag www.home.no/rostfugler Tradisjonelt har Røstlandet hatt en rik og variert fuglefauna. Geografisk beliggenhet, varierte biotoper og gode hekkemuligheter har gjort antall hekke,- og trekkfugler høyt. 277 arter er sett på Røst. Svarthalespove, brushane, svømmesnipe, skjeand og lappspurv er noen av de regionalt sjeldne og spesielle artene som er funnet hekkende. Området er også viktig for våtmarksarter som småspove og myrsnipe, dessuten huser våtmarken et større antall måker, ender, tyvjo og terner. Ca. 13 arter på den norske rødlisten (truede/sjeldne arter) hekker på Røstlandet, og flere av disse er nå på vei ut av hekkefaunaen her, dersom det ikke blir gjort grep for å ta vare på disse. Kommunen har derfor en stor utfordring for å ta vare på det biologiske mangfoldet (Norge har forpliktet seg til å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010). Det er liten grunn til å tro at kommunen klarer dette alene, uten gode råd og entusiasme utenfra. Man ser at stadig flere bukter og fjærer forsvinner under hjeller og grus, samtidig som våtmarken ikke blir skjøttet, men heller utarmet. NOF Bodø lokallag og en gruppe ornitologer har gjennom tiår registrert fuglelivet på Røst. Vi har jobbet opp mot fylkesmann og kommune for å ta vare på verdiene som finnes i fuglelivet på Røst, og søkt en bevisstgjøring av muligheter og ansvar i situasjonen. Det er publisert artikler om fuglelivet, hundrevis av fugl er ringmerket, det er laget hjemmeside, fugletårn/fuglesti er under planlegging, vi har vært en aktiv høringsinstans ifm kommuneplan, laget årlige ornitologiske rapporter, satt i gang restaureringsprosjekt sammen med kommunen (dog ikke fulgt tilstrekkelig opp av kommune), samarbeidet med fylkesmannen ifm utvidelse av flyplass, mm. Oppsummering etter seminaret Vi opplevde begynnelsen på BirdWatchprosjektet som meget inspirerende og spennende. Vi håper og tror at det kan være begynnelsen på et samarbeid mellom mange gode krefter. Grunnholdningen, med bevaring av kultur- og naturverdier på Røst, og et ønske om å formidle og forvalte disse på en bedre måte enn i dag tror vi var en samlende faktor for forsamlingen. Bredden i prosjektet er spennende, med fokus på utposter og nytenkning. Vårt inntrykk at er utpostene, med fuglefjellene, sammen med Røstlandet, gir en bredde i mulighetene som er stor. Og mulighetene, og til dels finansieringen finnes, det er klarsignal og samarbeidsvilje hos kommunen som blir avgjørende. Mitt innstykk er at det er kontrastene i naturen og landskapet på Røst som gjør folk så glad i kommunen, og samtidig som om kretsløpet og lærdommen ift fuglefjellene er et interessant fokus, er det også mye å hente på Røstlandet. NOF Bodø lokallag vil jobbe videre med Fylkesmannen for å få til en god kompensasjon for utvidelse av flyplass, som i stor grad kommer til å berøre naturreservatet. Selv om utvidelse mot det gamle vannbassenget hadde en fordel, er dette ikke særlig aktuelt. Våtmarksområdet mot øst må heller vernes gjennom bruk og fokus på verdiene her. Vi vil komme med kommentarer og anbefalinger i våre rapporter til Fylkesmannen høsten 2008, både hva reservat og Røstlandet generelt (oppdelt i ulike soner) angår. Røst - siste stopp før storhavet for flere arter r ø d s t i l k r ø s t n a t u r r e s e r v a t j u l i 2 0 0 8 f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m. d y r i n g. c o m