Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne fag Institutt for idrett og friluftsliv I samarbeid med Norges Idrettshøyskole Våren 2005

Forord Å skrive et hovedfag er en lang og nitidig prosess, både faglig og personlig. Man vokser i takt med oppgaven som det heter. Jeg er i så måte glad for at temaet friluftsliv og psykisk helse, skulle vise seg å bli mer og mer interessant og givende jo mer jeg arbeidet med det. Når jeg nå avslutter dette prosjektet, er det med en visshet om at resultatet ikke hadde blitt som det har blitt uten hjelp og støtte fra andre. Først og fremst vil jeg takke min veileder Bjørn Tordsson for uvurderlig hjelp, råd og veiledning underveis i prosessen. Hans faglige tyngde, og ikke minst bredde, har vært til stor hjelp og inspirasjon. Også hans tilnærmet magiske evne til å kunne slå fast hvor jeg ville med mine betraktninger når jeg selv ikke visste det, må nevnes. Dernest vil jeg takke Per Eivind Hestnæs for gode samtaler underveis om Heidegger, hovedfag, og livets underfundigheter og mangfoldigheter generelt. En takk også til Endre Lund og Kirsten Kruse for korrekturlesing. Ekstra takk til Endre for gode stunder med kajakkbygging og gode samtaler parallelt med dette prosjektet. Den siste, men slett ikke minste takknemligheten går til mine to nærmeste og kjæreste; Lene og Sunniva. Uten dere hadde dette prosjektet gitt lite mening. En ekstra takk til Sunniva (9mnd) for å ha vist meg rikdommen i sin verden. Nå skal pappa få mer tid til å ta deg med ut i hans verden, naturen. Bø i Telemark, mai, 2005. Thomas Bjørnå II

III

Sammendrag Hensikten med dette prosjektet er å drøfte sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen har blitt lagt ved intervju av ansatte ved Attføringssenteret i Rauland (AIR), som bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Ved AIR er en av de viktigste faktorene for å få mennesker tilbake i gjenge og tilbake i jobb, å skape så stor trygghet at brukerne tør og makter å ta mer ansvar for sitt eget liv. I dette ligger en tanke om at å finne trygghet og ro, og det å våge å ta ansvar for seg seg selv, henger nøye sammen med å ha en god psykisk helse. Det kom frem at friluftsliv bidrar til å skape denne tryggheten, samtidig som det å ferdes i naturen kan ses på som en måte å ta et faktisk ansvar for sitt eget liv. Samtidig har man ved AIR meislet ut en filosofi som omhandler å se mennesket som en helhet, og ikke kun ut fra diagnose. Dette fordi det ofte finnes bakenforliggende problemer som den enkelte bruker ikke er seg bevisst, og som man ønsker å bringe frem i lyset, blant annet ved bruk av friluftsliv. Det kom frem at naturen og friluftslivet var ansett som godt egnet til disse formål, og man opplevde gode resultater. Men når det gjelder hvorfor friluftslivet var egnet til dette fikk jeg, slik jeg ser det, få fullgode svar. Dermed måtte jeg bevege meg inn i teoriens verden for å forsøke å lete opp disse svarene og sammenhengene. For å få en bedre forståelse av hvorfor friluftslivet skulle ha denne positive betydningen for psykisk helse, har jeg som utgangspunkt valgt å se det å være i naturen som en kontrast til å være i det samfunnet vi lever i til daglig. Jeg har spurt: Finnes der tendenser i samfunnet som gjør at vi opplever utrygghet, og dermed blir lite villige til å ta ansvar for eget liv? Og stiller friluftslivet seg annerledes i så måte? Og videre; kan vi si noe generelt om individets rolle i denne sammenheng: Hvorfor føler mennesket seg tryggere i naturen, hvorfor har hun tilsynelatende lettere for å akseptere ansvaret for sitt eget liv ute i naturen? Livet i den seinmoderne tilværelsen er for en stor del preget av kravet om å være sin egen lykkes smed, og ikke minst, være en vellykket smed. Å forsøke å følge opp disse kravene kan ende opp i en følelse av tomhet, utrygghet og meningsløshet, hvis det er andres krav vi etterkommer, og ikke våre egne. Samtidig har jeg kommet frem til at det er et trekk ved den menneskelige eksistens å ville slippe ansvaret for sin egen eksistens ved rømme inn i en fellesatferd. Men å leve i denne fellesatferden synes ikke som noen god løsning i det lange løp, det leder gjerne ut i en følelse av meningsløshet, nettopp fordi vi ikke handler ut fra oss selv. Innen eksistensialimes begrepsapparat, er det da angsten kan komme på banen, og fungerer som en vekker hvis vi forstår den rett, og lar oss vite at vi har rømt fra oss selv og vårt ansvar for oss selv. Dette perspektivet representerer altså et ganske annet syn på tilstander vi tradisjonelt har sett på som psykiske problemer, og heller mer i retning av psykiske muligheter. Friluftslivet får i denne sammenheng en dobbel betydning. På den ene siden blir friluftslivet et rom hvor man kan slippe unna mange av de mer uheldige konsekvensene av et moderne samfunn, slik at vi kan gjenfinne ro og trygghet i i oss selv. På den andre siden får friluftslivet samme rolle som den eksistensielle angsten. Gjennom at vi tar bort nettopp de støttehjulene samfunnet bidrar med, avkler vi ansvaret for vårt eget liv. Vi ser våre valg i et tydeligere perspektiv, ikke minst i form av at vi oftere blir nødt til å ta egne valg. Livet i naturen blir dermed en rendyrking av våre eksistensielle grunnvilkår, en metafor på livet selv. Jeg har ut fra disse perspektiver, avslutningsvis forsøkt å antyde noen retningslinjer for hvordan en kan jobbe med friluftsliv som et terapeutisk verktøy. Nøkkelord; friluftsliv, psykisk helse, angst, depresjon, ansvar for eget liv, livsglede. IV

V

Innhold Kapittel 1.... 4 Innledende betraktninger om valg av tema, problemstilling og struktur.... 4 Om valg av tema... 4 Status for forskningsfeltet... 5 Problemstilling og forskningsdesign... 6 Oppsummering... 10 Kapittel 2.... 12 Metodisk fundament... 12 Hva er metode? - om hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet... 12 Metode i forhold til problemstillling... 14 Empirisk materiale utvalg og tolkning... 15 Valg av litteratur og hvorfor filosofi fremfor psykologi?... 17 Tekstfortolkning... 19 Kildekritikk... 20 Til slutt: Om å skrive kort eller langt... 21 Kapittel 3.... 22 Attføringssenteret i Rauland... 22 Prosessen... 25 Friluftsliv- hva gjør de?... 29 Aktiviteter... 29 Tidsrommet... 30 Gruppa... 30 Veilederens rolle... 32 Evaluering... 33 Randis ro- og ensomhetsaktiviteter... 34 Hvorfor nettopp friluftsliv?... 39 Trygghet... 40 Bevisstgjøring... 41 Å ta ansvar for eget liv... 42 Meningsfullhet... 44 Mestring... 45 Å mestre angst og depresjoner... 46 Naturopplevelse... 48 Sammendrag... 51 Konklusjon... 52 Kapittel 4.... 57 Teoretisk fundament... 57 Kort om valg av teorier og perspektiver... 57 Om den veien vi skal gå.... 58 Kort om status for psykiske lidelser... 59 Et generelt perspektiv på årsaker til psykiske lidelser.... 60 Skaper samfunnet psykiske lidelser?... 62 1

En verden av uhåndterbare problemer... 62 Vi har bare ikke tid lenger (om den etter hvert så berømte tidsklemma)... 64 Alene står sterk? Om å skape identitet og mening i en verden i fri flyt... 65 En ny form for klasseskille?... 67 Oppsummering... 68 Hvordan kan vi forstå individets handlingsmåte i denne sammenheng?... 69 Hvorfor eksistensialisme?... 69 Om å ta ansvar for eget liv... 71 Hvorfor rømmer vi fra oss selv?... 72 Hva gjør dette med oss?... 74 Å gjenvinne seg selv om å bli mer egentlig.... 75 Å leve autentisk er å leve med kjærlighet til verden... 79 Oppsummering... 81 Et forsøk på å forstå menneske og dets omgivelser i sammenheng... 81 Hvor fører alle kravene til vellykkethet oss hen?... 81 Hvordan kan vi forstå friluftsliv og naturopplevelse i denne sammenheng?... 87 Hva er det så friluftslivet og naturopplevelsen gjør med oss?... 88 Er dette det friluftslivet vi kjenner?... 89 Friluftsliv fra et eksistensialistisk ståsted... 90 Hvordan kan vi forstå friluftsliv og naturopplevelse i dette perspektivet?... 91 Foreløpig oppsummering.... 96 Friluftsliv autentisitet uten angsten? Om naturen som terapi... 96 Å velge sine egne prosjekter... 97 Å finne rom for den gode samtalen... 98 Om å komme seg bort- og hjem igjen... 100 Å være ett med verden... 101 Om naturen som metafor... 101 Livet er ofte komplisert og uoversiktlig, men ikke i naturen... 103 Finnes ikke angsten i friluftslivet?... 104 Det omvendte perspektiv- friluftsliv som flukten fra en selv... 105 Foreløpige konklusjoner... 106 Et psykologisk perspektiv på naturopplevelse... 107 Opplevelse dannes i spennet mellom objekt og subjekt... 108 Konklusjoner... 110 Veien videre... 112 Kapittel 5... 113 Empiri i lys av teori... 113 Trygghet... 113 Å ta ansvar for eget liv... 115 Bevisstgjøring... 120 Mestring... 122 Mestring av angst og depresjoner... 123 Å oppleve meningsfullhet... 125 Fysisk aktivitet... 127 Sammendrag og konklusjoner... 128 Kapittel 6... 130 Hvordan jobbe med friluftsliv som terapi... 130 Innledende betraktninger... 130 Hva kan så utgangspunktet for slike retningslinjer være?... 131 Hvordan kan man gjennom friluftsliv lære å ta ansvar for eget liv?... 132 2

Å skape trygghet... 132 Et tidsperspektiv... 134 Bevissgjøring, evaluering og refleksjon... 136 Uberørt eller berørt natur spiller det noen rolle?... 137 Utfordringer for enhver smak... 138 Et slag for soloturen... 138 Å lære å være tilstede er å våge å være tilstede.... 139 Om å bruke sansene... 139 Å være så lite flink som mulig... 140 Er det noen naturtype som egner seg best?... 141 Må vi se døden i hvitøyet?... 142 Å vandre stille sammen... 143 Gruppestørrelsen... 145 Veilederens rolle... 146 Oppsummering... 149 Kapittel 7... 153 Avsluttende bemerkninger og sammendrag... 153 Litteratur... 156 3

Kapittel 1. Innledende betraktninger - om valg av tema, problemstilling og struktur Om valg av tema Valget av tema for denne avhandling var på mange måter lett, kanskje først og fremst av personlige grunner. Å forstå sammenhengen mellom hvordan jeg oppfattet meg selv og verden, i henholdsvis natur og kultur, har vært en stor del av motivasjonen for i det hele tatt påbegynne det studieforløpet jeg nå forhåpentligvis har fullført. Å være ute i naturen har ofte gitt meg nye og kanskje bedre perspektiver på livet, og fylt det med en ro og mening som jeg sjelden har funnet andre steder. Det har også gitt meg muligheten til å se det virvaret av en verden jeg vanligvis lever i, i et bedre og mer avbalansert perspektiv. Dermed har det å være i naturen gitt meg en opplevelse av å ha en god psykisk helse, ved at jeg på fjellet, i skogen, i elva eller på havet i en kajakk, har hatt det godt med meg selv og verden. Nå er det nok ikke slik at alle turer har gitt denne opplevelsen, men det synes som en desto større grunn til å forstå hvorfor naturen kan ha denne innvirkningen på meg og andre. Et annet sentralt spørsmål i denne sammenhengen, er om de goder friluftslivet kan tilby, kan være brukbare i en mer spesifikk behandlingssituasjon? Kan det å være ute i naturen virkelig fungere som terapi for de plagede, og i såfall, hvorfor? Nå har dessverre mine mangeårige studier av friluftsliv ikke kunnet gi meg noen svar på disse sammenhengene, i hvert fall ikke noen som jeg har kunnet slå meg til ro med. Teorier som forklarer dette med genetiske preferanser og/eller kulturelt betingende interesser, synes for meg i beste fall forenklede, og har gitt lite resonans i forhold til den menings- og følelsesdybden jeg har opplevd i naturen. Å forsøke å finne noen svar som for meg synes å gi et klarere bilde av disse sammenhengene, syntes derfor som en interessant oppgave. 4

Status for forskningsfeltet Sammenhengen mellom friluftsliv og god psykisk helse har blitt fremhevet i et utall sammenhenger. Det kan synes som at det har blitt en etablert sannhet i Norge, og kanskje også i Norden ellers, at friluftsliv er bra for alt og alle, uansett sammenheng og hvordan det drives. Et søk på Internett med søkekombinasjonen friluftsliv og psykisk helse vil gi alt mellom 300 og 21500 treff, avhengig av hvilken søkemotor man benytter. 1 Dette enorme antallet kan nok ses i sammenheng med den siste Stortingsmeldinga om friluftsliv 2, hvor sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse blir fastslått, og derfor utpekt som et viktig satsingsområde. Denne meldingen har blitt fulgt opp av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse, som omfatter planer for forvaltning, etterutdanning, og lokal tilrettelegging for helsefremmende aktiviteter innenfor den lokale Agenda 21-planen. Større undersøkelser 3 viser at de kontemplative verdiene er de viktigste motivasjonsfaktorene for å drive friluftsliv. Men samtidig som det er slått grundig fast at friluftsliv har en gunstig effekt for den psykiske helsen, finnes det få gode teoretiske ankerpunkter for hvorfor naturmøtet har denne gunstige effekten. I Stortingsmelding nr 39 4 kan man lese: Naturopplevingar er sjølve kjernen i friluftslivet og inneheld opplevingar knytt til både blomster og tre, fugle- og dyreliv, vatn, smak, lyd og luktopplevingar, og til vekslingar i naturen gjennom heile året. Naturen har evne til å overraske, og ein kan bli like gledeleg overraska over den samme opplevinga kvar vår, uvisst av kva grunn. Det finst ikkje ei rasjonell forklaring, heller ikkje på verdien av å sanse at skogen er uendeleg stor, har sjel og mystikk. 5 (Min utheving) I følge Stortingsmeldingen finnes det altså ingen rasjonell forklaring for de positive opplevelser naturen gir mennesket. Det synes likevel, og kanskje nettopp derfor, viktig å forsøke å finne en rasjonell, teoretisk forklaring av naturopplevelse, og dens betydning for psykisk helse. Både fordi det er et interessant tema, og ikke minst fordi det synes viktig å ha et avklart forhold til dette temaet i de sammenhenger hvor friluftsliv faktisk brukes som et redskap til å høyne det psykiske helsenivået. 1 Søkemotoren alta vista slo til med 21500 treff, mens google hadde 300. 2 St.meld. nr 39. 2000-2001. 3 Vaagbø/FRIFO, 1993. 4 St.meld. nr 39. 2000-2001. 5 Ibid:31. 5

Det har imidlertid ikke manglet på forsøk på å tydeliggjøre sammenhengen mellom menneske og natur. De fleste av disse har imidlertid et hovedfokus på miljøvern, og ikke hvordan friluftsliv kan bidra til forbedring av psykisk helse. Dette til tross for at et hyppig fremhevet poeng er at det å ta vare på naturen, på samme tid er å ta vare på seg selv. 6 Andre, som representanter for miljøpsykologien, fokuserer faktisk på naturens gunsige innvirkning på vår psykiske helsetilstand, men fokuset her ligger som regel på den passive betrakteren av naturen, og ikke den aktive deltakerens opplevelse, som er den sentrale i friluftslivet. 7 Det som synes å ligge nærmest opp til mitt problemområde, er Sjongs 8 litteraturstudie av forskning på dette området. Svakheten med denne analysen slik jeg ser det, er at den for en stor del er preget av den eksisterende amerikanske forskningen på problemfeltet. Det er ingen grunn til å betvile kvaliteten på denne forskningen, men amerikansk friluftslivstradisjon avviker en del fra den norske, 9 både med hensyn til mål og midler. Det kan derfor være grunn til å tro at en ville ha oppnådd andre resultater i Norge, både på grunn av andre arbeidsmetoder, men også på grunn av andre måter å tilnærme seg og tolke stoffet. Samtidig finnes det mange ulike typer institusjoner og behandlingssentre som tar og har tatt i bruk friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet innen områder som rehabilitering, barnevern, attføring og opptrening. Også for disse vil det kunne være viktig med en teoretisk forankring av det arbeidet de gjør, dette både for gjøre arbeidet mer effektivt, men også for å kjenne så vel muligheter som begrensninger innen denne formen for terapi. Spørsmålet er hvordan en kan komme frem til brukbare svar innefor dette problemområdet? Problemstilling og forskningsdesign Friluftslivets betydning for psykisk helse er altså ikke bare noe som nevnes i festtaler og Stortingsmeldinger. Også en rekke ulike praksiser finnes, hvor friluftsliv blir tatt i bruk som en del av det terapeutiske tilbudet. Eksempler på dette er AIR, som er gjenstand for min 6 Se for eksempel Stoknes 1994, Næss, 1991, Sørensen, 1988, Sörlin, 1991, Roszak, 1993, Lovelock, 1990. 7 Se for eksempel Kaplan & Kaplan, 1989. 8 Sjong, 1992. 9 Ibid, Tordsson, 1994. 6

undersøkelse, NaKuHel, Helsesportsenteret i Valnesfjord, og Beitostølen Helsesportsenter. 10 Man må derfor kunne anta at frilufslivet har en viss terapeutisk effekt. Spørsmålet er hvorfor? Problemstillingen blir derfor som følger: Hvordan kan vi forstå og forklare friluftslivets betydning for psykisk helse? Hvordan skal en så komme frem til brukbare svar på dette spørsmålet? Vi kan altså fastslå at det finnes ulike praksiser hvor friluftsliv er en del av det terapeutiske tilbudet. Det synes derfor i første omgang viktig å få et innblikk i en slik praksis. Hva gjør de, og ikke minst hvorfor? Hva er deres begrunnelser, hypoteser, forestillinger om-, og erfaringer med, å la nettopp friluftsliv være en del at det terapeutiske tilbudet? I denne avhandlingen er det Attføringssenteret i Rauland (AIR) 11 som er gjenstand for min empiriske undersøkelse. Målet for denne undersøkelsen er først og fremst å tegne et bilde av begrunnelsene for å bruke friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Oppgaven vil deretter bli å forsøke å sammenfatte og fortolke de svarene jeg får, og ut fra det forsøke å teoretisk avklare denne virksomheten/ praksisen. Ut fra dette skal jeg se om jeg om mulig kan vaske frem en teoretisk kjerne i dette arbeidet, og danne et system av hypoteser som kan være brukbare i den nevnte praksisen. Videre vil jeg løfte inn andre teoretiske perspektiver for å supplere, klargjøre og utvide det bildet som allerede har blitt dannet ut fra det empiriske materialet. Ut fra dette vil jeg forsøke å antyde noen generelle retningslinjer for hvordan man mer konkret kan bruke friluftsliv som terapeutisk verktøy. Mer konkret vil rekkefølgen i oppgaven bli som følger: 10 NaKuHel- senteret (natur, kultur, helse) har sitt hovedsete i Asker, og er kort sagt en stiftelse som har som formål å være et senter for helhetstenkning og kreativitet omkring natur, kultur og helse, for derigjennom bidra til bedre helse miljø og livskvalitet. (www. nakuhel.no) Helsesportsenteret i Valnesfjord er en institusjon som har spesialisert seg på fysikalsk rehabilitering, hvor fysisk aktivitet er hovedvirkemiddelet. Friluftsliv er her en sentral del av dette opplegget. (www.valnesfjordhelsesport.no) Beitostølen Helsesportsenter jobber også med fysikalsk rehabilitering av mennesker med funksjonshemninger. Også her er friluftslivsaktiviteter en viktig del av behandlingstilbudet. (www.bhss.no) 11 Nærmere presentasjon av senteret kommer i empirikapittelet (kapittel 3). Begrunnelse for valget av Attføringssenteret Rauland kommer i metodekapitlet (Kapittel 2). 7

Kapittel 1. Innledende betraktninger. Som du nå leser. Om valg av tema, status for forskningsfeltet, problemstilling, og gangen i oppgaven. Kapittel 2. Metode Dette kapittelet vil inneholde noen generelle betraktninger omkring metode og metodevalg. Deretter en mer fyldig beskrivelse av hva jeg gjorde. Dette med henhold til valg av undersøkelsessted, hva jeg undersøkte, hvilken teori jeg har valgt og hvorfor. Jeg vil også komme med betraktninger omkring svakheter og eventuelle styrker når det gjelder min fremgangsmåte. Kapittel 3. Et eksempel på friluftslivsterapi i praksis Dette kapittelet vil i sin helhet være viet mitt empiriske undersøkelsesobjekt, hvor jeg altså har brukt Attføringsinstitusjonen i Rauland som eksempel på en institusjon som bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet. Jeg vil i her komme inn på temaer som: - Behandlingsfilosofi. Hva slags utgangspunkt har en institusjon som AIR for sin behandling av langtidssykemeldte, hva slags syn har de på terapi, hvilket menneskesyn har de? - Prosessen. Hvordan kan man beskrive den prosessen man ønsker at brukerne skal komme gjennom i løpet av et opphold. Hva er utgangspunktet og hva er det ønskede resultatet? - Behandlingsopplegget. Her følger en beskrivelse av behandlingsopplegget. Dette på et generelt plan, men med hovedfokus på aktiviteter knyttet til friluftsliv. - Hva gjør de innen friluftsliv? Dette er en beskrivelse av hva institusjonen gjør innen friluftsliv. Hvilke aktiviteter holder de på med, hvilket tidsrom spenner disse aktivitetene over, forskjeller mellom vinter/sommer, og hvilken rolle veilederen har. - Hvorfor bruker de friluftsliv? I dette avsnittet retter jeg fokuset mot hvorfor man bruker friluftsliv som en del av det terapeutiske tilbudet ved AIR. Dette vil bestå av begrunnelser fra 8

institusjonens side, som jeg i følgende kapittel vil forsøke å forklare gjennom ulike teoretiske perspektiver. Kapittel 4. Teoretisk fundament I denne delen vil jeg teoretisk drøfte sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Hovedfokus vil her ligge omkring friluftsliv som fravær av samfunn. Det blir derfor først fokusert på hva som i samfunnet på et generelt plan kan virke negativt på vår psykiske helse. Jeg vil deretter rette blikket mot mennesket selv. Dette for å forsøke å danne en forståelse for den rollen mennesket selv spiller når det gjelder dets psykiske helsetilstand. Det synes for meg lite fruktbart å si at samfunnet og alt og alle omkring oss er så fæle, at ansvaret for vår helse ligger i alle andres hender enn våre egne For hvis det forholder seg slik, er det egentlig fint lite vi kan gjøre med våre problemer. Dermed må vi nok si, at for å gjøre noe med disse problemene må vi innse og akseptere det kanskje noe skremmende faktum, at hovedtyngden av dette ansvaret ligger hos oss selv. Og hvis det er slik, hvordan kommer vi frem til denne aksepten og erkjennelsen? Den siste delen i dette kapitlet, er endelig viet friluftslivet, sett i lys av de to foregående avsnittene. Hvis det er slik at det er en del faktorer i samfunnet som er medbestemmende på tilstanden til vår psykiske helse, hvordan ser da friluftslivet på et generelt plan ut sammenlignet med dette? Og videre, hvordan ter menneskets verden seg sett i lys av friluftslivet selv? Kapittel 5. Empiri sett i lys av teori Etter å ha gått noen forholdsvis lange omveier i teoriens verden for å forklare friluftslivets generelle terepeutiske effekter, vil jeg nå gå mer spesifikt til verks, de empiriske resultatene blir forsøkt forklart og sett i lys av de teoretiske tilnærminger og drøftinger jeg har gjort. Jeg vil her hente opp igjen de hovedmomentene jeg listet opp i kapittelet som omhandlet AIR og se om de kan tre frem klarere i lys av de momenter som har kommet frem i kapittel 3. 9

Kapittel 6. Hvordan kan vi så jobbe med dette? En vanlig angrepsvinkel i forhold til friluftslivsforskning har vært å forsøke å forklare hva det er med friluftsliv som gjør det egnet til forskjellige problemområder. Men som oftest mangler denne forskningen klare referanser til hvordan vi på en mer effektiv og hensiktsmessig måte kan jobbe med dette. I dette kapittelet skal jeg derfor forsøke å synliggjøre viktige momenter for å arbeide med friluftsliv som terapeutisk verktøy, sett i lys av de konklusjoner som har kommet frem i de empiriske og teoretiske kapitlene. Kapittel 7. Avsluttende bemerkninger Dette kapitlet vil inneholde en oppsummering av, og tanker omkring de konklusjoner som har kommet frem gjennom dette prosjektet. Oppsummering Jeg vil til slutt summere opp og dermed forsøke å klargjøre hvor jeg vil med denne avhandlingen: - Jeg ønsker ikke på en finurlig måte å måle effekten og resultatene av ulike friluftslivstiltak og aktiviteter ved behandlingen av psykisk helse. - Jeg ønsker heller ikke å undersøke og sammenligne ulike metoder der hvor friluftsliv tas i bruk i terapeutiske sammenhenger. - Like lite ønsker jeg å drøfte hvilke former for psykisk uhelse som med hell kan behandles med bruk av friluftsliv. Det jeg derimot ønsker er å skape et bedre grunnlag for å forstå sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse. Oppgaven blir i første omgang å se nærmere på en institusjon som bruker friluftsliv i det terapeutiske arbeidet. Ikke primært for å se på hva de gjør innen friluftsliv, men mer for å danne et bilde av hvorfor friluftsliv blir brukt som en del av det terapeutiske arbeidet. Oppgaven blir deretter å forsøke å sette dette inn i en teoretisk ramme 10

som passer til bildet. Ut fra dette vil jeg på et generelt plan prøve på å presentere noen tanker og ideer om hvordan vi kan bruke friluftsliv som et terapeutisk verktøy på en hensiktsmessig måte. Denne oppgaven mener jeg kan ha en verdi av flere grunner. Først og fremst fordi man etter den tidligere nevnte Stortingsmeldingen å dømme mangler en rasjonell måte å forklare hvorfor mennesket skulle glede seg over-, og ha det bra med seg selv når hun er ute i naturen. 12 Dernest trenger man å kunne sette de gode empiriske erfaringene med friluftslivets terapeutiske effekter som finnes, inn i et mer solid teoretisk rammeverk. Dette både for å forstå de ulike empiriske erfaringene jeg og andre har gjort, men også for bedre å kunne argumentere for bruk av friluftsliv i en terapeutisk sammenheng. 12 St.meld. nr 39. 2000-2001. 11

Kapittel 2. Metodisk fundament Jeg skal i dette kapittelet redegjøre for de metodiske valg og grep jeg har gjort i denne oppgaven Hva er metode? - om hermeneutisk tilnærming til forskningsfeltet. Metode er kort sagt den forsknings- eller arbeidsmetoden vi velger for å komme frem til en eller annen sannhet eller klarhet omkring et fenomen. 13 Dette med å finne en endelig sannhet omkring et fenomen er et moment som kan synes vanskelig å forholde seg til. Det er kanskje heller ikke målet, i hvert fall innefor samfunnsforskning. Dette skyldes en problematikk som jeg skal forsøke å redegjøre nærmere for i de følgende linjer. Det jeg først vil nevne i denne sammenhengen, er det Kuhnske paradigmebegrep. 14 Som kjent innebærer nettopp dette at sannheten ikke er en evig statisk størrelse som vi kommer nærmere og nærmere, men at det som regnes som sannheten, forandrer seg opp gjennom historien, fra paradigme til paradigme, fra samfunn til samfunn. De svar og konklusjoner jeg kommer frem til i denne avhandlingen vil derfor heller ikke, i hvert fall ikke sett i et paradigmeperspektiv, kunne regnes som noen endelig sannhet omkring det fenomenet jeg har undersøkt. Men forhåpentligvis vil det bli regnet som god fisk i forhold til det regjerende paradigme innenfor samfunnsforskning. Det andre momentet jeg vil streife innom i denne forbindelse, er spørsmålet om hvordan jeg personlig virker inn på de resultater jeg kommer frem til. Og det er her hermeneutikken kommer på banen. Men hva er hermeneutikk, og er det egentlig en metode? Det som først og fremst kjennetegner hermeneutikken, er erkjennelsen av at vi ikke på noen som helst måte kan komme frem til en objektiv oppfattelse av verden, en sannhet som 13 Holme & Solvang, 2003. 14 Smith, 2002. 12

eksisterer som en evig størrelse, uavhengig av første person singularis. Den verden vi ser og oppfatter rundt oss, er alltid et produkt av hvordan vi tolker den verdenen vi befinner oss i. 15 Alt vi oppfatter, ser vi på med bakgrunn i de erfaringer vi har gjort oss på forhånd. Det er heller ikke slik at det som dukker opp i bevisstheten vår, er det rene, uforfalskede bilde av verden slik den faktisk er. Vi har rett og slett ikke tilgang til denne, fordi underbevisstheten alltid foretar en filtrering og redusering av de sanseinntrykkene vi oppfatter 16. Langt på vei ser vi altså det vi forventer å se. Dessuten kan også språket forstås som en barriere for både forståelse og formidling. Gjennom å klassifisere fenomenene inn i en språklig ramme fortolker vi samtidig det vi observerer, slik at det ikke er fenomenet i seg selv som trer frem, men vår forståelse av fenomenet.. I mitt tilfelle innebærer dette at alt jeg har kommet frem til i denne avhandlingen er farget av min egen livshistorie, mine egne erfaringer, mine egne oppfattelser om hvordan verden ter seg. Når det gjelder friluftslivsfenomenet, har jeg vokst opp og inn i en norsk friluftslivstradisjon, til og med studert friluftliv i en årrekke. Mitt ståsted og min forforståelse av fenomenet vil nok derfor i høy grad vær farget av dette. Dette gjelder så vel tolkningen av det empiriske materialet som analyse og fortolkning av utvalgt litteratur og teori. Blir så konklusjonen av dette at ingenting av det jeg kommer frem til kan regnes som en sannhet? I sin ytterste konsekvens betyr det nok det. Jeg har allikevel forsøkt å i så stor grad som mulig være bevisst min forforståelse, og også prøvd å forholde meg så nøytral til mine funn som mulig. Likevel vil nok oppgaven være farget av mitt syn og mine erfaringer med emnet. Forhåpentligvis vil det være tydelig for leseren når det er mine tolkninger og min (for)forståelse som trer frem i teksten. Når et gjelder det innledende spørsmålet om hermeneutikk egentlig er en metode, må vel svaret dermed bli negativt, i hvert fall sett i sammenheng med det å skulle finne objektive sannheter. For det hermeneutikken i sin kjerne fastslår, er at man ikke kan fastslå en spesifikk metode som gir tilgang til noen endelig sannhet, sett i lys av de ovenstående argumenter. 15 Ödman, 1977. 16 Nørretranders, 1992. 13

Metode i forhold til problemstillling Hovedfokuset for min undersøkelse er altså ikke å fastslå at det faktisk er en positiv sammenheng mellom friluftsliv og forbedring av psykisk helse. Den sammenhengen synes fastslått allerede, og er derfor ikke så interessant. Det som derimot syntes spennende, var å få en større klarhet i hvordan dette kunne henge sammen. Hva er det med møtet mellom menneske og natur, som gjør at dette mennesket kan få det godt med seg selv og verden når hun befinner seg der ute? Og videre; er disse sammenhengene kun gjeldende for det private friluftslivet, eller kan de overføres til en behandlingssituasjon uten at noe av friluftslivets egenverdi, hvis man kan bruke en slik terminologi, går tapt i prosessen? Hva gjorde jeg? Mine første tanker omkring å skrive en avhandling om sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse, var at dette skulle være en rent teoretisk oppgave. Dette fordi jeg hadde et inntrykk av at mye av den forskning som har relevans for dette temaet, hadde en altfor stor vekt av empiri, men dessverre et svakt forklaringsgrunnlag for de resultater som fremkom. Man kunne som regel konstatere at en oppnådde svært gode resultater med friluftsliv, men hadde ofte problemer med å forklare hvorfor. Det mest grundige materialet jeg har sett når det gjelder å finne disse sammenhengene er, som jeg nevnte innledningsvis, Sjongs 17 litteraturstudie av forskning på dette området. Svakheten med denne analysen slik jeg ser det, er at den for en stor del er preget av den eksisterende amerikanske forskningen på problemfeltet. På bakgrunn av dette ville jeg altså derfor forsøke å avklare sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse ut fra norsk friluftslivstradisjon, og norske forhold. Men tanken om å holde meg kun til teorien måtte jeg etter hvert legge på hylla. Det å skrive en ren teoretisk avhandling innebærer en del problemer som jeg etter mye kjeft og protester fra veilderere og andre, endelig skulle komme til å forstå. For det første fører dette lett til at det er teorien som blir fremstilt som virkelighet, og ikke slik det bør være, at teorien er behjelpelig med å gi perspektiv på den virkeligheten vi tross alt lever i. Det er den vi må forsøke å forstå, ikke teorien for teoriens skyld. For det andre har nok slike rene teorioppgaver en lei tendens til å forbli nettopp det, tørr teori med lite forankring i virkeligheten. 17 Sjong, 1992. 14

Avgjørelsen ble derfor tatt om å først studere denne virkeligheten, se hvordan den ter seg, for så å la det teoretiske universet bistå med forståelsen av det utsnittet av virkeligheten jeg har fokusert på. Empirisk materiale utvalg og tolkning Det å velge et egnet undersøkelsesområde for å finne sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse, var vanskelig. For det første er det, så vidt jeg har kunnet konstatere, ingen institusjoner eller lignende i Norge som hovedsaklig baserer seg på friluftsliv som terapi. Der hvor jeg har øynet håp om å finne en grundig tilnærming til området, har det vist seg at friluftsliv stort sett har vært ansett som en del av fritidstilbudene ved den enkelte institusjon, om enn regnet som et viktig tilbud. Jeg hadde derfor motforestillinger mot å tro at jeg ville finne de svarene jeg ønsket innen den virksomhet som allerede drives i Norge. En mulighet var selvfølgelig å finne et utvalg intervjuobjekter som hadde gode opplevelser av friluftsliv i forhold til egen psykisk helse. Men det forekom meg at å finne generelt gyldige svar på forholdsvis vanskelige spørsmål, krevde mer enn enkeltpersoners subjektive erfaring. Nå har det jo riktig nok blitt skrevet en god del om friluftslivets fortreffeligheter i forhold til psykisk helse. Problemet som dukket opp i denne forbindelse, var at få eller ingen av disse menneskene faktisk arbeidet konkret med friluftsliv som terapi i sin daglige praksis. Det var nemlig en slik kombinasjon som ville vært det ideelle for mitt prosjekt. Ett unntak er riktig nok psykologen Øyvind Haaseth 18, men han arbeider ikke med friluftsliv som terapi på et generelt plan, men mer i form av mestring av høydeskrekk og lignende, konkrete hemninger. Når jeg likevel valgte Attføringssenteret i Rauland som fokus for min undersøkelse, var det med den erkjennelse at de ideelle intervjuobjektene ikke fantes, men at det kanskje likevel ikke trengtes. En kan nok ikke regne med å finne en ideell virkelighet for sine undersøkelser, man må ta virkeligheten som den er. Og friluftsliv som terapeutisk metode kan ikke nettopp sies å være et veldig etablert fagområde, selv ikke i et friluftsland som Norge. Et annet sentralt moment, er at mye av tradisjonell terapi bygger på et fokus på at man skal finne og behandle årsakene til psykiske lidelser, altså et fokus på det patologiske. Man peker 18 Fogt, 2000. 15