Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet FORMANNSKAPSSALEN 10.06.2008 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 48/08 Sak 49/08 Sak 50/08 Sak 51/08 Sak 52/08 Sak 53/08 Sak 54/08 Sak 55/08 Sak 56/08 Sak 57/08 Sak 58/08 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2007 - ENHETENE ETABLERING AV FLERBRUKSHUS I VESTRE GAUSDAL AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2008 KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN SALG AV AKSJER I OMI EIENDOM AS LEIE AV GJESTEBYGNINGEN PÅ KORNHAUG SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GAUSDAL BIOPELLETS SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - ANNES KLÆR SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - BØRKDALSVEGEN SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - BYGG CON ØST DA SØKNAD OM PROSJEKTMIDLER TIL "BARNAS SETER"
LOKALT SAMARBEID OM FORVALTNING AV FRAMTIDIG VERNEOMRÅDE ORMTJERNKAMPEN SKAGET. Denne saken blir fremlagt på formannskapsmøte den 10 06 08 og kommunestyremøte 19 06 08. Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, 03 06 08 Mona B. Nicolaisen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann
Gausdal kommune 3 Ark.: 152 Arkivsaksnr.: 08/574 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/08 Formannskapet 19.05.2008 48/08 Formannskapet 10.06.2008 / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2007 - ENHETENE Vedlegg: Forslag overføring av overskudd/underskudd for den enkelte enhet. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås å tilføre enhetene 75% av opparbeidet overskudd for 2007 samt tilsvarende krav om inndekking av underskudd. I tillegg foreslås det å bevilge 800.000 kr til prosjekt vegnavn og adressetildeling samt 700.000 kr til digital terrengmodell. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i mars 2004 å justere økonomireglementet i forbindelse med myndiggjøringen av enhetslederne. I 2006 ble det vedtatt en presisering knyttet til dette. Det innebærer at i år med positivt brutto driftsresultat tilføres enhetene 75% av årets overskudd. I år med negativt brutto driftsresultat tilføres enhetene 50%. Tidligere år har det vært satt et tak på 250.000 kr som maksimal overføring av overskudd/underskudd. Dette er foreslått endret til 350.000 kr. Det er foretatt enkelte korrigeringer av grunnlaget for overføring av overskudd/underskudd. Dette gjelder særlig der enheter er påført utgifter eller tilført inntekter som det er naturlig å hensynta. Av vedlegg til saken framgår det foreslått beløp for den enkelte enhet. Ved kart- og oppmålingsavdelingen er det behov for å finansiere ekstraordinære tiltak. Dette gjelder i forhold til å få etablert vegnavn og adressetildeling, etablering av digital terrengmodell (DTM) med laserskanning av høyder samt oppgradering av nødvendig GPSutstyr. Regnskapsmessig overskudd ved enheten var i 2007 852.000 kr, i tillegg ble det avsatt 324.000 kr til selvkostfond kart/oppmåling. Enheten ønsker å benytte overskuddet til å komme i gang med disse tiltakene. Tiltakene listes opp i prioritert rekkefølge; Vegnavn og adressetildeling er vektlagt i ny lov om eiendomsregistrering. I tillegg er dette viktig særlig i forhold til beredskapstjenestene, men også for transporttjenestene. Geodataplanen for Oppland og Hedmark 2007-2010 har som mål at alle kommuner skal ha innført gateadresser i tettsteder og boligområder i løpet av 2008, og innen 2010 bør alle kommuner ha innført gateadresser for boliger og fritidseiendommer. Side 3 av 37
Sak 48/08 I Gausdal er det i hovedsak tettstedene og enkelte veger på Skei som har gateadresser. På grunn av stort saksomfang er det ikke kapasitet til å utføre dette med dagens bemanning, og arbeidet foreslås derfor gjennomført som et prosjekt. Det er skissert et antatt tidsforbruk på ca 1 årsverk for å få gitt alle veger navn samt tildele alle eiendommer en adresse. I tillegg vil det påløpe utgifter til kjøp og oppsett av skilt. Dette er samlet kostnadsberegnet til ca 800.000 kr. Utgiftene antas å fordele seg på 2008 og 2009 med henholdsvis 200.000 kr og 600.000 kr. Digital terrengmodell med laserskanning av høyder er viktig i forbindelse med blant annet reguleringsplaner. Ved prosjektering av reguleringsplaner etc (som ofte er viktig blant annet i et næringsperspektiv) stilles det krav til et detaljert høydegrunnlag med 1-meters høydekoter. Per i dag er dette for dårlig i de fleste områdene i Gausdal, der det i hovedsak er 5-meters koter fra økonomiske kartverk. 1-meters koter må dermed konstrueres fra flybilder, noe som er kostbart. For å bedre dette er det foreslått for Statens Kartverk områder der kommunen ser behov for detaljert høydegrunnlag. Desto større områder som tas om gangen, til mindre blir prisen totalt sett. Beregnet merkostnad anslås til 700.000 kr. I investeringsbudsjettet er det avsatt midler til Geovekstprosjekt (500.000 kr). Statens Kartverk mener laserskanning bør utføres samtidig med Geovekstprosjektet, behov for økt bevilgning utgjør 700.000 kr. Nabokommunene er i ferd med å utføre eller har gjennomført det samme arbeidet. Digitale terrengmodeller kan også benyttes til å lage panoreringer og perspektivbilder, noe som er nyttig i forbindelse med blant annet utbyggingsprosjekter. Oppgradering av GPS-utstyr. Kommunens GPS-utstyr ble anskaffet i 2004. Utviklingen på området har siden den gang vært enorm, og det er behov for å oppdatere utstyret. Dette for å kunne ta inn nye satelittsystemer, raskere og mer stabile mottakere samt ny og bedre målebok (feltbok). Dersom denne investeringen tas nå, vil en kunne nytte eksiterende utstyr. Alternativet er at alt utstyret må skiftes ut om noen år, dette vurderer administrasjonen for å bli en mer kostbar løsning. Utstyret koster ca 220.000 kr. Administrasjonen vurderer det som viktig å allerede nå sette av midler til de to første prosjektene. Eksakt tidspunkt for gjennomføring av prosjektene vil være avhengig av framdrift på andre prosjekter. Oppgradering av GPS-utstyr foreslås innarbeidet i budsjettet for 2009. Finansiering: Overskuddet til enhetene må dekkes av fjorårets overskudd på 5,9 mill. kr, som er avsatt til reservefondet. I 2007 avsatte kommunen 324.000 kr til selvkostfond kart og oppmåling. Disse midlene vil kunne nyttes til arbeidet med vegnavn og adressetildeling. Forslag til innstilling/vedtak Side 4 av 37
Sak 48/08 VURDERING: Denne saken innebærer en disponering av avsatt overskudd fra 2007 på hele 4,2 mill. kr. Det er i utgangspunktet et tankekors å tilbakeføre en så stor andel av overskuddet til drift samt konkrete prosjekter. Når det gjelder både vegnavn/adressetildeling samt digital terrengmodell er dette engangsutgifter som ikke genererer økte driftsutgifter i framtida. Det er også utgifter som kommunen må ta i løpet av nær framtid uansett. Av den grunn velger administrasjonen likevel å fremme forslag om å bevilge midler til disse to prosjektene nå. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Enhetene tilføres/trekkes i budsjettrammen for 2008 som det framgår av vedlegg til saken. Dette finansieres ved bruk av reservefondet. 2. Det avsettes 800.000 kr til gjennomføring av prosjekt Vegnavn og adressetildeling og 700.000 kr til digital terrengmodell med laserskanning av høyder. Oppgradering av GPS-utstyr innarbeides i budsjettet for 2009. Dette finansieres med bruk av selvkostfond kart/oppmåling med kr 324.000 og bruk av reservefond med kr 1.176.000. 3. Det gjøres følgende budsjettendringer: Netto overskudd til enhetene 3.062.208 D Bruk av reservefond 19401.9000.8002-3.062.208 K Vegnavn/adressetildelingsprosjekt 14904.4600.3002 pr 86300 800.000 D Bruk av selvkostfond 19504.4600.3002 pr 86300-324.000 K Bruk av reservefond 19401.9000.8802-476.000 K DTM-prosjekt 03700.4600.3002 pr 97101 700.000 D Bruk av reservefond 09401.9000.3002 pr 97101-700.000 K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 34/08 den 19.05.2008. Behandling: Karin Kvisten, Ap satte fram forslag om å utsette saken til juni-møte for å se den i sammenheng med behandling av tertialrapporten. Votering: Saken ble enstemmig utsatt i tråd med forslaget til Karin Kvisten. Side 5 av 37
Gausdal kommune 6 Ark.: 100 Arkivsaksnr.: 08/953 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/08 Formannskapet 10.06.2008 Saksbehandler: Lars Erik Lunde ETABLERING AV FLERBRUKSHUS I VESTRE GAUSDAL Vedlegg: Innstilling på flerbrukshus i vestre Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at Flataveien 20 omgjøres fra ordinær utleiebolig til flerbrukshus, med tanke på oppstart 1.8.2008. Tilleggskostnader for 2008 finansieres som en del av økonomi - og aktivitetsrapportering i 1. tertial. Helårsvirkning innarbeides i budsjettet for 2009. SAKSOPPLYSNINGER: Hjelpeapparatet ser et økt antall barn / unge som har behov for særskilte støttetiltak og dette har spesielt blitt tydelig på ungdomsskoletrinnet. Med bakgrunn i denne erkjennelsen, fikk hjelpeapparatet i november 07 tilslutning fra ledergruppa på å utarbeide et forprosjekt. Saken omhandler en omgjøring av Flataveien 20 fra å være en ordinær utleiebolig, til å bli et flerbrukshus. Behovskartlegging: Ungdomsskolen vil fra høsten 2008 ha en spesielt stor gruppe med elever med særskilte behov. Minst 9 av elevene vil kreve langt mer tilrettelegging, enn eksisterende bygningsmasse gir mulighet til i dag. Denne gruppa har behov for naturlige omgivelser å kunne få botrening i og flere av elevene er vare for inntrykk og har behov for skjerming i løpet av en hektisk skoledag, et sted å senke skuldrene. Det er også elever med behov for oppfølging før og etter skoletid, som støttekontakt og avlastning. En behovskartlegging i barneskolene viser at vi vil ha et jevnt tilsig på tilsvarende nivå i overskuelig framtid. Kommunen har i dag ingen tilfredsstillende avlastningsordning for barn og unge med særskilte behov. Dette løses i dag ved kjøp av tjenester fra Lillehammer, fra private aktører og ulike hjemmeavlastningsordinger. Ved å ha egne egnede lokaler å yte disse tjenestene i, vil de kunne organiseres på en mer rasjonell og hensiktsmessig måte slik at vi over tid får mer avlastning for hver krone. Huset har gode fellesareal og 3 store soverom, hvor flere kan få tilbud samtidig. Målsetting: Målsettingen for et flerbrukshus, vil i første omgang være to delt. Styrke ungdomsskolens mulighet til individuelt tilrettelagt undervisning/ ADLtrening og tilpasning av særskilte behov i skoletiden. Side 6 av 37
Sak 49/08 Tilrettelegge for framtidige behov for avlastning til barn og unge på en rasjonell måte. Det er ikke ønskelig å benevne huset som avlastningsbolig, men mer et flerbrukshus hvor det etter hvert også kan benyttes til avlastningsformål. Den primære målgruppa er ungdomsskoletrinnet, med en randsone på ett-to år ned i barneskolene. Organisering: Det foreslås at flerbrukshuset administrativt legges til Flatland. Tildeling av tjenester skjer i det ordinære hjelpeapparatet. Det forutsettes at tildelte tjenester følger eleven inn i flerbrukshuset. Tildeling og fordeling av tid i flerbrukshuset, skjer i fagteam barn og unge som etableres våren 08. Det forutsettes at fagteam barn og unge legges på fagnivå. Dette vil sikre samordning rundt hver enkelt elev. Behov i siste del av barneskolen fanges opp, og vil kunne gjøre overgangen til ungdomsskolen mer smidig. Ungdomsskolen vil i all hovedsak disponerer huset på dagtid jfr. innstilling fra fagteam. Når huset benyttes til avlastningsformål og det er snakk om døgndrift organiseres dette av Flatland, men da med de ressursene som følger med hver enkelt. Økonomi: Huset eies i dag av Gausdal kommune og benyttes til utleieformål. Å endre bruken av huset vil føre til følgende kostnader for 2008 og helårsvirkning for 2009 2008, etablering og drift i 5 mnd. Tap av husleieinntekter +26 000 kr Driftsutgifter bolig Kommunale avgifter 4500 kr Strømkostnader 9000 kr Bygningsmessige tilpasninger 0 kr Inventarkostnader 75 000 kr Renholdskostnader 10 000 kr Driftskostnader 10 000 kr Totalt for 2008 134.500 kr 2009, Effekt på helårsbasis Tap av husleieinntekter +62 500 kr Driftsutgifter bolig Kommunale avgifter 10 500 kr Strømkostnader 20 000 kr Driftskostnader 10 000 kr Inventarkostnader 10 000 kr Renholdskostnader 30 000 kr Virkning på budsjett, helårsvirkning 143 000 kr Side 7 av 37
Sak 49/08 Ved omgjøring av Flataveien 20 til flerbruksbolig vil eiendomsavdelingen miste en godt egnet utleiebolig og husleieinntektene for eiendom må skrives ned. De har ingen innsigelser på dette. Oppussing av Flataveien 20 tar eiendom innenfor egne rammer. En alternativ bruk av huset ville kunne være å bygge det om til 2 utleieleiligheter. Huset er bygd slik at med enkle grep vil det kunne gjøres om til 2 enheter. En slik ombygging vil koste om lag 250 000 kroner. Dette har vært vurdert, men synes ikke hensiktsmessig nå. Ved å bevare det som et hus, vil framtidig avlastning kunne utføres på en rasjonell måte. Skulle behovene fram i tid endres, vil en ombygging kunne realiseres. Det er imidlertid grunn til å anta at ved tilrettelegging for mer avlastning, vil etterspørselen og behovet over tid øke, som på sikt vil generere høyere driftskostnader. Det er ikke tatt høyde for dette i denne kostnadskalkylen. VURDERING: Bakgrunn for valg av nettopp Flataveien 20 er dens glimrende beliggenhet i området mellom ungdomsskolen og Flatland, da både rent praktisk og driftsmessig. En vil ved denne løsingen kunne avhjelpe ungdomsskolens store utfordringer i forhold til oppfølging av elever med særskilte behov i umiddelbar nærhet til skolen, og tiltrettelegging for framtidig avlastning i regi av døgnbemannede Flatland. Slik huset nå framstår vil det være ideelt med tanke på rasjonell drift. Det har gode fellesareal og 3 store soverom. Det samme huset vil kunne benyttes i og utenfor skoletid. Eksisterende ressurser vil kunne brukes mer rasjonelt og hjelpeapparatet vil kunne skreddersy gode løsninger individuelt og for små grupper, på en måte man ikke har mulighet til i dag. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Flataveien 20 omgjøres fra ordinær utleiebolig til flerbrukshus, med tanke på oppstart 1.8.2008. Tilleggskostnader for 2008 finansieres som en del av økonomi - og aktivitetsrapportering i 1. tertial. Helårsvirkning innarbeides i budsjettet for 2009. Side 8 av 37
Gausdal kommune 9 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 08/930 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/08 Formannskapet 10.06.2008 / Kommunestyret 19.06.2008 Saksbehandler: Marit Bråten Homb AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2008 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2008. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten tas til etterretning. I tillegg er det foreslått tilleggsbevilgning på til sammen 7,6 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER / VURDERING: I forbindelse med budsjettvedtaket for 2008 var det flere usikkerhetsfaktorer, deriblant inntektsnivå fra eiendomsskatten og rammetilskudd/skatteanslag for 2008. Det viser seg ved gjennomgang av status per 1. tertial at det er flere forhold som tilsier at økonomien i 2008 vil bli svært stram. De enkelte momentene omtales i den vedlagte rapporten, men de som det foreslås blir budsjettjustert ved 1. tertial sammenstilles her; Red.innt./ Økte innt./ (tall i hele tusen kr) Økte utg. Red. utg Eiendomsskatt 4 000 Integreringstilskudd flyktninger 770 Flerbrukshus Forset 134 Se sak for kommunestyret i møte 10/6-08 Midlertidige skolelokaler Follebu 1 200 Se sak for kommunestyret i møte 29/5 Kommunale veger 700 Lønn/pensjon 2 000 Rammetilskudd 1 188 8 804 1 188 Netto 7 616 Som det framgår av tertialrapporten er det stor usikkerhet også ved flere forhold, men disse foreslås ikke justert i denne omgang. Ved rapporteringen per 2. tertial vil en se utviklingen på også disse områdene. Det nevnes i den forbindelse at det er et økende behov knyttet til enkeltbrukere innen mange tjenesteområder, for eksempel innen skole. Dette medfører utfordringer for den økonomiske rammen i 2008, men også de kommende år. Formannskapet ble i sitt møte d. 19. mai informert om at kommunen står overfor store økonomiske utfordringer i 2008. Formannskapet vedtok derfor å utsette saken vedrørende disponering av enhetenes overskudd/underskudd for å kunne se dette i sammenheng med Side 9 av 37
Sak 50/08 tertialrapporten. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være uheldig å fravike gjeldende ordning for et år med regnskapsmessig overskudd. Det er bygd opp et bufferfond på 4 mill. kr som skal kunne brukes i år med merforbruk, og dette kunne strengt tatt ha blitt brukt nå. Rådmannen mener likevel at fondet ikke bør brukes nå, men at dette må være en buffer for utfordringer senere. Av tabellen framgår det at den utfordringen som kommunen ser ut til å stå overfor per 1. tertial utgjør 7,6 mill. kr og rådmannen foreslår at det dekkes inn på følgende måte: Finansiering: (tall i hele tusen kr) Bruk kraftfond 3 329 Reversere forutsatt avsetning til kraftfond 1 587 Midler ungdomshus (ubenyttet) 100 Midler forbeholdt evt ekstrautg knyttet til nasjonalparkarbeid (ubenyttet) 100 Rådmannen pålegges å finne inndekning tilsvarende 2 500 Sum finansiering 7 616 Rådmannen må i samråd med enhetene ta stilling til hvor den foreslåtte rammejusteringen på 2,5 mill. kr foretas. Det vil kunne bli justeringer som ut i fra sin form kun vil være gjeldende for 2008. Samtidig må det ses i sammenheng med den anstrengte økonomiske situasjonen i 2009, og det vil være viktig å komme i gang med tiltak som også vil kunne gi varig effekt. Rådmannen vil rapportere jevnlig til formannskap og kommunestyre på denne prosessen. I forbindelse med framleggingen av nye befolkningstall per 01.01.2008 er det foretatt nye simuleringer på blant annet skatt og inntektsutjevning. Som det framgår av selve rapporten foreslås det ikke noen netto justering av dette, men det er nødvendig å foreta en innbyrdes ompostering av 8,6 mill. kr fra skatt til inntektsutjevningstilskuddet. I budsjettvedtaket (sak 0101/07)for 2008 vedtok kommunestyret følgende: 10. Fra og med 01.01.2009 vil planområdene 6 og 7 få tildelt rammebevilgninger som de selv må prioritere innenfor. Administrasjonen legger dette fram som egen sak innen sommerferien 2008. Rådmannen ser det som naturlig at dette kommer som en del av handlingsprogrammet for 2009-2012 og det fremmes derfor ikke noen egen sak på dette før den tid. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten 1. tertial 2008 tas til etterretning. 2. Det tilleggsbevilges 7.616.000 kr for 2008 som det framgår av saken.. Tilleggsbevilgningen finansieres i henhold til inntatt tabell i saksframstillingen. 3. Det foreslås følgende budsjettendringer: Side 10 av 37
Sak 50/08 18741.9000.8002 Redusert nivå eiendomsskatt 4.000.000.D 18102.9000.8501 Redusert nivå integreringstilskudd 770.000 D Div konti.3700.2544 Flerbrukshus Forset 134.000 D 13703.4700.2221 Midlertidige lokaler Follebu skole 1.200.000 D Div konti 4500.3331 Kommunale veger 700.000 D 14902.9000.9001 Lønn/pensjon 2.000.000 D 18101.9000.8401 Rammetilskudd -1.188.000 K 18102.9000.8401 Innteksutjevningstilskudd -8.600.000 K 18701.9000.8001 Skatt 8.600.000 D 19406.9000.8802 Bruk av kraftfond -3.329.000 K 15406.9000.8705 Reversere avsetning kraftfond -1.587.000 K 14904.1900.3003 Reversering utg nasjonalparkarb. -100.000 K 14904.5500.2310 Reversering utg ungdomshus -100.000 K 14904.9000.9001 Rådmannens inndekning på drift -2.500.000 K Side 11 av 37
Gausdal kommune 12 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 08/506 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/08 Formannskapet 19.05.2008 51/08 Formannskapet 10.06.2008 / Kommunestyret Saksbehandler: Mariann Dannevig KOMMUNESTRUKTUR I LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Rapport fra Asplan Viak: Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport 30.01.2008. (Utsendt før) Intensjonserklæring vedtatt av de tre kommunestyrene 15. februar 2008.(Utsendt før) Notat fra Øyer: Kommunestrukturprosjektet om vedtaket i Øyer kommunestyre 24.04.08, sak 22/08 SAMMENDRAG: Saken oppsummerer i utgangspunktet utredningsarbeidet som er gjort i kommunestrukturprosjektet og foreslår at spørsmålet om kommunesammenslutning mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer legges ut til folkeavstemning. Det redegjøres for fordeler og ulemper ved å velge blant tre mulige tidspunkt. 24. april vedtok imidlertid kommunestyret i Øyer å avslutte prosjektet med øyeblikkelig virkning, mens kommunestyrene i Gausdal og Lillehammer vedtok å utsette saken til sine møter 29. mai. Til formannskapsmøtene 19. og 20. mai søker nå ordførerne å kunne legge fram en felles innstilling. Denne vil bli framlagt i møtet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Med utgangspunkt i erfaringene fra KRD/KS-prosjektet Fremtidens kommunestruktur. Kommuner med ansvar for egen utvikling (2003-2005), vedtok Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunestyrer våren 2006 å utrede nærmere foredeler og ulemper ved å slå de tre kommunene sammen. (Likelydende vedtak i de tre kommunestyrene - Gausdal 11. mai, Lillehammer 24. mai: sak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen videre prosess, og i Øyer kommunestyre 1. juni: sak Kommunestrukturprosjektet i Lillehammer-regionen.) Med bakgrunn i disse vedtakene var det formell start på prosjektet Kommunestruktur i Lillehammer-regionen 1. september 2006. Formål med prosjektet er å: Utrede fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner Kommunisere resultatene av utredningene til innbyggerne i kommunene Undersøke innbyggernes standpunkt til spørsmålet gjennom en folkeavstemning Side 12 av 37
Sak 51/08 Prosjektet er dels finansiert med midler fra KRD og Fylkesmannen i Oppland, dels over de tre kommunenes ordinære budsjetter. Prosjektorganisering, finansiering, valg av utredningstema m.m. er nærmere beskrevet i felles kommunestyresak Kommunestruktur i Lillehammer-regionen prosjektplan, framdriftsplan, utredningsprogram som ble behandlet i de tre kommunestyrene i november 2006. Formannskapene utarbeidet i desember 2006 en felles visjon: Sammen gjør vi Lillehammerregionen bedre for alle! Denne skal gjelde for det kommunale samarbeidet, uavhengig av en eventuell kommunesammenslutning. Prosjektarbeidet har vært inndelt i to faser: Første fase: De 16 delutredningene og sluttrapporten Første del av prosjektet de 16 delutredningene ble, sammen med utkast til sluttrapport fra Asplan Viak, lagt fram for de tre kommunestyrene i felles samling 4. desember 2007. Sluttrapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan Viak, ble tatt til orientering av samtlige kommunestyrer 15. februar i år. Andre fase: Informasjon og folkehøring Fra januar 2008 har fokus vært på formidling av innholdet i delutredningene og konklusjonene fra sluttrapporten ut til politikere, ansatte og innbyggerne for øvrig. Det er utarbeidet egen informasjons- og kommunikasjonsplan som er presentert for kommunestyrene. Fram til kommunestyrene 24. april behandler spørsmålet om folkeavstemning, blir det gjennomført stands og folkemøter, samt møter med bl.a. næringsliv og frivillige organisasjoner. Informasjon gis gjennom egen nettside www.treelleren.no, annonsebilag i lokalpressen m.m. De tre kommunestyrene har også utarbeidet og vedtatt en felles intensjonserklæring (Skeikonferansen 14.-15. februar), der det er beskrevet hva man ønsker å oppnå gjennom en eventuell sammenslutning (se vedlegg). Fakta Folkeavstemning eller ikke? Spørsmålet de tre kommunestyrene skulle tatt stilling til nå, er om utredningsarbeidet så langt viser at det er grunnlag for å legge spørsmålet om kommunesammenslutning fram til folkeavstemning. Tidspunkt for en folkeavstemning skulle eventuelt også fastsettes. Faktainformasjon om dette blir derfor fortsatt gitt i denne saksframstillingen. Inndelingsloven ( Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ) gir blant annet regler om de prosesser som skal gjennomføres når det er tatt initiativ til en kommunesammenslutning. Formålet med loven er å sikre at endringer av kommunegrensene gir formålstjenlige enheter som kan gi innbyggerne og næringslivet tilfredsstillende tjenester og forvaltning. Dersom kommunene gjennom kommunestyrevedtak ønsker å gå videre med sammenslutningsspørsmålet, må det tas stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Loven stiller ikke krav om folkeavstemning, men krav om at Side 13 av 37
Sak 51/08 Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. I tidligere sammenslutningsprosesser i andre kommuner har kommunestyrene valgt å legge spørsmålet om sammenslutning ut til folkeavstemning. Generelle utfordringer for kommunesektoren Kommunesektoren står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Samlet sett vil utfordringene innebære stadig sterkere krav til effektivisering og omstilling i kommunene for å kunne gi gode tjenester til innbyggerne. Dette gjelder uavhengig av kommunestørrelse. Utfordringer for kommunesektoren generelt, er: Politisk deltakelse og engasjement Mangel på arbeidskraft Rekruttering av fagpersonell - kamp om de best kvalifiserte arbeidstakerne Nødvendig utbygging av pleie- og omsorgstjenestene (økning 80+, samt yngre pleietrengende gjennom endret oppgavefordeling mellom sykehus og kommune) Større forventninger og krav til offentlig tjenesteyting fra innbyggerne Klimaendringer kommunenes rolle i forhold til forebygging og tilpasning Samfunnsutviklerrollen ressurser, kompetanse og kapasitet på viktige områder som næringsutvikling, arealforvaltning m.m. I tillegg til disse generelle utfordringene, finnes det noen av mer lokal karakter: Opprettholdelse av innbyggertall/befolkningsvekst (fordrer tilflytting) Næringsetablering og -utvikling Styrket samferdsel (busstilbud, E6, jernbane, riks- og lokalveier) Beholde og videreutvikle sykehustilbudet Mye velfungerende, interkommunalt samarbeid: En effektiv samarbeidsform, eller undermineres generalistkommuneprinsippet og det blir demokratisk underskudd? Er ressurskrevende. Kommuneøkonomi som står i forhold til oppgavene og befolkningens forventninger Tjenesteutvikling, effektiv oppgaveløsning og organisering Spørsmålet er om disse og flere andre utfordringer best løses gjennom å opprettholde dagens kommunestruktur, eller om de løses bedre av en større kommune. Vurderinger fra sluttrapporten Sluttrapporten fra Asplan Viak Ny kommunestruktur i Lillehammerregionen? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslutning. Sluttrapport 30.01.2008. er basert på de 16 delutredningene. I tillegg er det trukket inn erfaringer fra andre kommunesammenslutninger i Norge og Danmark de siste årene. Sluttrapporten må derfor sees på som et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når kommunestyrene nå skal ta stilling til om det skal avholdes folkeavstemning eller ikke. I det følgende vil det være sluttrapporten det refereres til. Side 14 av 37
Sak 51/08 Rapporten presenterer både fordeler og ulemper, dvs. argumenter for og mot en sammenslutning: Argumenter mot: En ny kommune får større interne avstander, lengre reiseveg til kommunesenteret Dagens tre kommuner er ikke lengre egne beslutningsenheter Nærheten mellom folkevalgte og innbyggerne blir mindre, særlig i Gausdal og Øyer Usikkerhet blant ansatte i forhold til endringene Usikkerhet om en ny kommune vil ivareta dagens lokalkunnskap Usikkerhet mht. opprettholdelse av visse jakt- og fiskerettigheter En sammenslutning er en stor og krevende oppgave å gjennomføre Argumenter for: Ett felles kommunestyre får samlet politisk myndighet for den sammenhengende bolig- og arbeidsmarkedsregionen rundt Lillehammer En ny kommune kan bli en sterkere regional aktør i forhold til samfunnsutvikling Mer strategisk og spennende politikerrolle, mindre inhabilitet enn nå i de små kommunene Bedre kvalitet på viktige tjenester, spesielt pleie og omsorg samt smalere tjenester Sterkere og mer robuste fagmiljøer, bedre rekruttering av kompetansearbeidskraft Penger som frigjøres ved å slå sammen kommunene kan flyttes fra administrasjon til tjenesteyting, dette gir større handlingsrom for felles politiske prioriteringer Ressurskrevende interkommunale samarbeidsordninger kan avvikles. Om det er fordelene eller ulempene som veier tyngst, er avhengig av individuelle vurderinger, slår rapporten fast. Rapportens konklusjon Asplan Viaks analyse gir grunnlag for drøfting av tre mulige framtidsbilder for de tre kommunenes utvikling mht samarbeid eller sammenslutning: 1. Kommunene fortsetter som i dag: Man fortsetter her å utvikle samarbeid fra sak til sak etter hva som vurderes som hensiktsmessig. Hver av kommunene har fortsatt vetorett i forhold til om et samarbeid skal innledes og evt fortsette. Noen nye samarbeidstiltak kan dermed komme til, mens andre kan falle fra hvis problemer eller uoverensstemmelser oppstår. Faren er derfor stor for at dette alternativet ikke vil gi så god oppgaveløsning som ønskelig, og at kommunene dermed heller ikke fyller rollen sin som tjenesteprodusent på en god nok måte. 2. Mer systematisk, forpliktende og tettere integrert samarbeid: Kommunene vil gjennom en videreutvikling og tettere integrasjon av det interkommunale samarbeidet mest sannsynlig kunne fylle sin rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler, men man vil passere smertegrensen i forhold til hvordan de mange samarbeidstiltakene skal styres politisk. Kommunenes rolle som demokratiske arenaer vil derfor bli svekket. Side 15 av 37
Sak 51/08 3. Kommunesammenslutning: Gjennom en kommunesammenslutning vil en ny kommune kunne fylle rollene både som samfunnsutvikler og tjenesteyter på en god måte. I forhold til rollen som politisk aktør vil man få både positive og negative effekter. Fordelene som kan oppnås ved en kommunesammenslutning kan ikke alternativt oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid uten at den lokalpolitiske styringen blir vesentlig skadelidende, sies det videre. Hvorvidt dette er viktig nok i forhold til å oppveie de andre sidene ved en kommunesammenslutning, eller om man synes fordelene er store nok til at det er verdt å gjennomføre en kommunesammenslutning, vil selvsagt kunne vurderes ulikt av den enkelte. VURDERING: På bakgrunn av utgangspunktet for kommunestrukturprosjektet, utredningsarbeidet som er gjort og prinsippene som ligger til grunn for intensjonserklæringen, mente de tre ordførerne i utgangspunktet at det var naturlig å legge spørsmålet om kommunesammenslutning ut til folkeavstemning. Dette gjaldt uavhengig av politisk standpunkt om man er for eller mot en sammenslutning. Med dette for øye ble det ansett som viktig at innbyggerne skulle kjenne godt til både fordelene og ulempene ved en sammenslutning, slik at de kunne fatte sin beslutning på velfundert grunnlag. Men når vil innbyggerne ha satt seg eller i hvert fall hatt mulighet for å sette seg - tilstrekkelig inn i faktagrunnlaget? Spørsmålet ordførerne stilte seg var dermed på hvilket tidspunkt en folkeavstemning bør gjennomføres. Mye tyder på at spørsmålet om kommunesammenslutning foreløpig opptar innbyggerne i de tre kommunene relativt lite. Forholdsvis liten aktivitet på nettsiden og i avisenes leserbrevspalter, og variabelt oppmøte på stands og folkemøter bekrefter denne antakelsen. Å legge en folkeavstemning allerede i september 2008, slik eksisterende fremdriftsplan legger opp til, vil derfor trolig være for raskt til å få engasjert innbyggerne på en tilfredsstillende måte. På den annen side vil man slik få avklart spørsmålet om kommunesammenslutning forholdsvis raskt, og dermed kunne avslutte prosjektet innenfor bevilgede rammer. En senere folkeavstemning vil gi innbyggerne mer tid til å orientere seg og modne sine standpunkt. På den annen side vil det kunne by på problemer å holde fokus på spørsmålet i media, og dermed i innbyggernes bevissthet over lengre tid. Det vil også medføre økte kostnader for de tre kommunene. Politisk prosess fram til behandling Ordførerne i Lillehammer-regionen har tidligere sendt utkast til sak med konklusjon som grunnlag for drøftinger i partigruppene i regionen. Etter drøftingene fikk ordførerne tilsendt resultatet fra de enkelte partigruppene. Ordførerne oppsummerte innspillene og sendte deretter ut notat til gruppelederne med oversikt over alternativene som foreligger når det gjelder tidspunkt for folkeavstemning om en eventuell kommunesammenslutning. Aktuelle alternativer som var foreslått ble oppsummert slik: Høst 2008 Side 16 av 37
Sak 51/08 Vår 2009 I forbindelse med stortingsvalget i 2009 Etter stortingsvalget 2009 Ordførerne ba i den forbindelse om nye partivise drøftinger som grunnlag for å fremme en felles innstilling. I forbindelse med oppsummering av partienes gruppemøter har det framkommet ønske om å ha en felles debatt for kommunestyrene i regionen som en del av den politiske prosessen fram til endelig vedtak i saken. Dette er begrunnet med å kunne høre hva de ulike representantene/partiene mener på tvers av kommunegrensene. Deretter er det mulighet til å gjennomføre eventuelle nye partivise drøftinger i regionen før endelig vedtak fattes. Ordførerne fant det riktig å etterkomme dette ønsket for å få en så grundig prosess som mulig - og ønskelig - i alle politiske partier, og konkluderte slik i forkant av kommunestyremøtene 24. april: Det fremmes ikke en innstilling nå. Drøftingsmøtet gjennomføres som planlagt 24. april med en tre timers debatt. Deretter gis det rom for videre drøftinger på tvers av kommune- og partigrenser fram til endelig behandling av saken i ordinære kommunestyremøter i de tre kommunene i mai. I Øyer kommunestyre var imidlertid flertallet av en annen oppfatning: Øyer kommunestyre avslutter prosessen om kommunestruktur i Lillehammerregionen 24.04.08. Om forutsetningene for kommunestrukturen endres, kan saken tas opp igjen. I møte i prosjektgruppa for kommunestruktur 25. april ble ordfører, varaordfører og opposisjonsleder fra Øyer bedt om å presisere hva siste setning i vedtaket innebar. Svarnotatet ble lagt fram til nytt prosjektgruppemøte 9. mai, og følger vedlagt. I prosjektgruppemøtet var det enighet mellom representantene fra Gausdal og Lillehammer at ordførerne skulle søke å legge fram en felles innstilling på denne saken til behandling i mai. Innstillingen vil bli framlagt til drøfting i de respektive formannskap henholdsvis 19. og 20. mai. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Formannskapet behandlet saken, saksnr. 43/08 den 19.05.2008. Behandling: John Th Bråthen, Bygdalista, satte fram følgende forslag: Kommunestyret i Lillehammer / Gausdal tar til etterretning vedtaket i kommunestyret i Øyer fattet den 24.04.2008 om å avslutte kommunestrukturprosjektene nå. Side 17 av 37
Sak 51/08 Karin Kvisten, Ap, foreslo dette: Saken utsettes til formannskapsmøte i juni 2008, med en mulig felles innstilling i saken fra ordførerne i Lillehammer/Gausdal. Votering: Utsettingsforslaget til Karin Kvisten ble vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: Innstilling/Vedtak: Saken utsettes til formannskapsmøte i juni 2008, med en mulig felles innstilling i saken fra ordførerne i Lillehammer/Gausdal Side 18 av 37
Gausdal kommune 19 Ark.: 611 U01 &50 Arkivsaksnr.: 08/171 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/08 Formannskapet 08.04.2008 52/08 Formannskapet 10.06.2008 Saksbehandler: Jon Sylte SALG AV AKSJER I OMI EIENDOM AS Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter 2. Forslag til aksjonæravtale (unntatt offentlighet off.l. 6) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Ksak 20/08 Kjøp av næringseiendom 2. Fsak 29/08 Avtale om kjøp av OMI Eiendom AS SAMMENDRAG: Tre foretak har meldt sin interesse for å kjøpe aksjer i selskapet OMI Eiendom AS. Dette er FG Eiendom AS, Gausdal Næringstorg AS og Hyttedrømmen AS. Det foreslås at kommunen videreselger 76 % av aksjene til disse. Forslag til vedtekter og aksjonæravtale godkjennes. Ordfører gis fullmakt til å ordne formelle ting i forhold til styre og generalforsamling. SAKSOPPLYSNINGER: Salg av aksjer Kommunestyret gjorde i sak 20/08 den 15.02.2008 vedtak om å kjøpe selskapet OMI Eiendom AS. Formannskapet godkjente i sak 29/08 den 08.04.2008 den formelle avtala om dette. I vedtakets pkt. 4 heter det: Formannskapet forelegges egen sak om valg av styre, godkjenning av vedtekter, drift av selskapet m.v. I saka til formannskapet ble det gjort rede for at Erik Ohr vurderte å være med, men han ville at kommunen skulle ta stilling til kjøpet før han bestemte seg. I tillegg har det vært annonsert og på andre måter kunngjort overfor det private næringslivet i kommunen at det var mulighet til å bli med som eier av selskapet. Det har meldt seg tre interessenter i å kjøpe aksjer: FG Eiendom v/erik Ohr Gausdal Næringstorg AS Hyttedrømmen AS Erik Ohr har ytra ønske om å ha 50 % av aksjene, og setter som en forutsetning at Gausdal kommune fortsatt skal være en betydelig aksjonær. Gausdal Næringstorg AS ønsker å være en minoritetsaksjonær, mens Hyttedrømmen AS ønsker en større aksjepost. En har kommet fram til følgende omforente løsning på fordeling av eierskapet: FG Eiendom AS 50 % Side 19 av 37
Sak 52/08 Gausdal kommune 24 % Hyttedrømmen AS 24 % Gausdal Næringstorg AS 2 % Fra 1. juni har kommunen overtatt selskapet, og må derfor selge ut igjen aksjer. Vedtekter Det er utarbeidt nytt forslag til vedtekter som følger som vedlegg 1. Dette er i stor grad basert på standardvedtekter for aksjeselskaper. Formålet til selskapet er formulert slik ( 3): Selskapets virksomhet er eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom, og virksomhet som hører naturlig sammen med dette. Selskapet har som formål å tilrettelegge for utvikling av ny virksomhet med stor vekt på virksomheter som ønsker å flytte til kommunen eller som ønsker å videreutvikle seg i et fellesskap. Aksjonæravtale Forslag til aksjonæravtale ligger som vedlegg 2. Etter aksjonæravtala skal de nye eierne (inkl. kommunen) skyte inn samla 6 millioner i selskapet (2 mill. i aksjekapital og 4 mill. i overkursfond), som i hovedsak vil dekke kostnadene med kjøp av selskapet og ombygging av lagerhall. Kommunens andel av dette blir 1.440.000, som er vesentlig mindre enn tidligere bevilga av kommunestyret. Kommunen vil få ett styremedlem, FG Eiendom 2 stk og Hyttedrømmen 1. Erik Ohr har bedt om at aksjonæravtala unntas offentlighet, og dette gjøres med hjemmel i offentlighetslovens 6. I følge avtalens pkt. 5.2 må FG Eiendom og kommunen være enige dersom det skal skje endringer i forhold til: - Kjøp og salg av eiendom - Vesentlige beslutninger som berører Gausdal Næringstorg AS og andre vesentlige endringer av selskapets formål og drift. Endring av aksjonæravtala krever enighet mellom aksjonærene. Drift av selskapet m.m. I tidligere sak er det redegjort for at selskapet bør driftes videre som et aksjeselskap. Det har vært drøftinger med de nye eierne og med styret i Gausdal Næringstorg AS. Det er enighet om at Gausdal Næringstorg AS skal leie hele eiendommen og stå for daglig drift av den. Dette betyr at de leier to bygninger i tillegg til den de har i dag, og får to nye leietakere. Avtale om dette må inngås mellom Gausdal Næringstorg AS og de nye eierne av OMI Eiendom. Navnet på eiendommen er nært knytta til tidligere eier av selskapet. Det er derfor naturlig å foreta navneendring. Erik Ohr har foreslått Gausdal Eiendom AS. VURDERING: Vi ser det som svært verdifullt at et veletablert eiendomsselskap utenfra ser det som interessant å kjøpe OMI Eiendom AS sammen med kommunen. Dette tilfører både kapital og ikke minst kompetanse til oss, og kan i neste omgang bidra til ytterligere næringsutvikling. Det har aldri vært noe mål for kommunen å eie et slik område, poenget har vært å bruke dette som et virkemiddel for ny aktivitet. Vi ser det også som verdifullt at lokale næringsdrivende ser det som interessant å komme inn i eiendommen, der de uttrykker at det er verdifullt å Side 20 av 37
Sak 52/08 knytte kontakter med investorer som har lykkes andre steder. Administrasjonen ser derfor positivt på at vi allerede fra starten kan redusere kommunens andel i selskapet. Administrasjonen har tidligere gitt uttrykk for at kommunen bør ha minst 34 % eierskap i selskapet. Dette har vært begrunna med at en da har så stor eierandel at en kan forhindre endring i vedtekter av betydning for de interesser kommunen skal ivareta. Kommunen har nå vurdert om en kan fravike dette prinsippet ettersom det er interesse fra andre for å overta så stor andel av eierskapet. Administrasjonen mener at kommunen har den nødvendige sikkerhet gjennom aksjonæravtala, som gir kommunen vetorett til viktige endringer i drifta. Samarbeid med Gausdal Næringstorg AS om drifta ser vi på som naturlig. De drifter fra før en vesentlig del av eiendomsmassa, og har leieavtaler med de fleste av bedriftene på området. Kommunen er opptatt av å ha profesjonell drift av selskapet, og ønsker å arbeide for å finne et eksternt styremedlem med høy kompetanse innen denne type virksomhet. Kommunen forelegger avtaler og vedtekter for et advokatfirma for å være sikker på innholdet, og eventuelle endringer som følge av dette blir lagt fram på møtet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet godkjenner salg av aksjer i OMI Eiendom AS slik som omtalt i saka, og slutter seg til at nytt eierskap og drift av selskapet skjer i tråd med prinsippene som er omtalt i saka. Ordfører gis fullmakt til å godkjenne endringer i avtaler og vedtekter, representere kommunen på generalforsamling og peke ut kommunens styrerepresentant. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 29/08 den 08.04.2008. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Avtale med OMI Eiendom AS om kjøp av selskapet godkjennes. 2. Avtale med T. Pladsen AS om leie av lokaler godkjennes. 3. Administrasjonen sørger for gjennomføring av ombygging av lagerbygg i samsvar med tidligere gitte forutsetninger. Side 21 av 37
Sak 52/08 Formannskapet forelegges egen sak om valg av styre, godkjenning av vedtekter, drift av selskapet m.v. Side 22 av 37
Gausdal kommune 23 Ark.: GNRE 132/148 Arkivsaksnr.: 08/662 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/08 Formannskapet 10.06.2008 Saksbehandler: Lars Erik Lunde LEIE AV GJESTEBYGNINGEN PÅ KORNHAUG Vedlegg: Takst over eiendommen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Tone Harr Lind mfl av 26.05.08 Brev fra Hytterdømmen A/S av 29.04.08 SAMMENDRAG: Det foreslås at Gjestebygningen på Kornhaug legges ut for slag. Salget gjennomføres som en åpen anbudskonkurranse hvor det primært legges vekt på pris, men kommunen har rett til å vedta/forkaste ethvert tilbud. Salget administreres av eiendomsmeklerfirmaet som kommunen har avtale med. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er eier av eiendommen Kornhaug Gjestebygning, gnr. 132 bnr 148 i Follebu. Eiendommen består av hovedbygning på 889 m2 og et totalt tomteareal på ca 4,3 da. Bygningen benyttes i dag, dels som legekontor og dels som midlertidige lokaler til barnehage. I tillegg har 2. etg i bygningen tidligere vært benyttet til overnatting da det var kommersiell drift ved Kornhaug. Disse lokalene står i dag tomme. Eiendommen har tidligere vært utlagt for salg, men av ulike årsaker ble salget stilt i bero. I forbindelse med planer om etablering av fjernvarmeanlegg i Follebu ble eiendommen vurdert som et mulig areal for etablering og/ eller kommunens bidrag/tilskudd til etablering av fjernvarmeanlegg. Som kjent er planene om fjernvarmeanlegg stilt i bero og det er ikke aktuelt å benytte eiendommen som beskrevet. Takst-& Eiendomskontoret har utarbeidet takst på eiendommen pr. mars 2008. Eiendommens markedsverdi er satt til kr 2.770.000,- slik vedlagte takst viser. Eiendommen er i regulert til kombinert formål; bolig og forretning som innebærer at det kan tillates bygd forretning, kontor og bolig. I reguleringsbestemmelsene for den aktuelle eiendommen, BF1, skal det under planlegging av ny bebyggelse tas hensyn til Kornhaugs kulturhistoriske verdi og målsetting om bevaring av dette anleggets arkitektoniske særpreg. Pr dato har vi mottatt to henvendelser om kjøp/leie av eiendommen; fra Hyttedrømmen A/S og fra Tone Harr Lind m.fl i Follebu. Begge interessentene har interessante utviklingsplaner for eiendommen og området. VURDERING: Side 23 av 37
Sak 53/08 Administrativt er det gjort en vurdering av behovet for eiendommen i forhold til ordinær kommunal drift. Det er ikke dokumentert behov for bygningen til ordinære kommunale driftsoppgaver. Det er imidlertid viktig at både legen og barnehagen sikres fortsatt leiemuligheter i bygget. For barnehagens del er behovet midlertidig inntil ny barnehage står ferdig til barnehageårets oppstart 1. aug. 2009. For legens del vil klausulen ha et mer langsiktig perspektiv. I forhold til spørsmålet om salg eventuelt bortleie av eiendommen synes det naturlig med salg. Eiendommen vil i framtida ikke ha noen funksjon i forhold til ordinær kommunal drift og det foreligger, så langt administrasjonen kan se, heller ingen andre særlige grunner for kommunen å sitte med eiendommen. Det foreslås at eiendommen legges ut for salg gjennom kommunens eiendomsmekler. Ved valg av anbyder legges det primært vekt på pris. Vilkår for drift/etablering av ny virksomhet i området vil være reguleringsformålet og særskilte reguleringsbestemmelser knyttet til det aktuelle tomteområde. I tråd med tidligere praksis foreslås at administrasjonen gis fullmakt til å anta anbyder dersom man oppnår minimum markedsverdi for eiendommen. Dersom man ikke oppnår markedsverdi legges saken fram for formannskapet til endelig behandling. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kommunens eiendom Kornhaug Gjestebygning, gnr. 132, bnr 148 legges ut for salg slik dette er beskrevet i rådmannens saksutredning ovenfor. Administrasjonen gis fullmakt til å velge anbyder dersom man oppnår antatt markedsverdi. I motsatt fall legges saken fram for formannskapet til endelig avgjørelse. Side 24 av 37
Gausdal kommune 25 Ark.: 223 U01 Arkivsaksnr.: 08/301 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/08 Formannskapet 10.06.2008 Saksbehandler: Jon Sylte SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GAUSDAL BIOPELLETS Vedlegg: 1. Søknad av 25.02.2008 fra Gausdal Biopellets 2. Regnskap for 2007 3. Budsjett for 2008 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Regnskap for 2006 og 2005 SAMMENDRAG: Gausdal Biopellets søker om tilskudd til investering i ny pelletspresse. Dette er en relativt nystarta bedrift som produserer fyringspellets basert på flis fra lokale sagbruk. Produksjonen hittil har vært ustabil og redusert på grunn av for dårlig utstyr, noe som har medført en vanskelig økonomi. Omsetningen av produktet har vært uproblematisk, og med mulighet til større leveranse. Forventningen er at nytt utstyr vil gi stabil og større produksjon, og på sikt gi bedre økonomi. Administrasjonen tilrår at det gis et tilskudd på kr. 100.000 SAKSOPPLYSNINGER: Bedrifta Gausdal Biopellets er en forholdsvis nyetablert bedrift som produserer fyringspellets i lokalen i Granligruva.i Vestre Gausdal. Eiere er Torgeir og Kristen Staum. Gausdal Biopellets AS viser i brev av 25.02.2008 til at det har fått flere kunder og opplevd stadig større etterspørsel etter pelletsen de produserer. De starta for noen år siden med brukt utstyr, og av hensyn til slitasje og for liten produksjonskapasitet finner de det ikke lenger lønnsomt å ta påkost med det utstyret. Derfor har de investert i ny pelletspresse og tilpasninger i produksjonslina. Det nye utstyret går døgnet rundt og har dobbel kapasitet i forhold til tidligere. De ser en positiv utvikling i forhold til etterspørsel og fornøyde kunder, og at de nå har erfaring og kunnskap til å levere fyringspellets av jevn og god kvalitet. Side 25 av 37
Sak 54/08 Søknaden Investering: Ny pelletspresse 320.000 Transport 7.788 Installasjon og styringsautomatikk 31.500 Eget arbeid 150 t á 300 kr 45.000 Sum investering 404.288 Finansiering skjer ved eget arbeid (45.000), lån og evt. tilskudd fra næringsfondet. Ved maks. investeringstilskudd på 25 % kan det gis inntil kr. 101.000 Tidligere tilskudd Innovasjon Norge ga i 2004 tilsagn om tilskudd til etablering av pelletsanlegget med kr. 116.000 i investeringstilskudd, kr. 50.918 i rentestøtte til lån, og kr. 52.000 i bedriftsutviklingstilskudd. Det er ikke tidligere gitt kommunalt tilskudd til bedrifta. Økonomi Bedrifta har hatt en tung start økonomisk sett. De hadde et underskudd på 237.000 i 2005 og 95.000 i 2006. Nylig avlagt regnskap for 2007 viser et underskudd på 169.000. Gjeldssituasjonen er pantelån på kr. 600.000 i bank, et privat lån på 265.000, og innvilga driftskreditt på 150.000. Drifta er så langt ikke belasta med lønnskostnader, og det er ikke tatt ut utbytte. Eierne opplyser at de har hatt en god del driftsproblemer med gammelt utstyr, og dette toppa seg høsten 2008. Dette har medført redusert produksjon av pellets og økte vedlikeholdskostnader, samt nå nødvendig med investering i ny presse. Det er satt opp budsjett for 2008 som viser et lite overskudd på kr. 5.000. Dette er basert på reell drift for de første 4 måneder, og produksjon resten av året på det nivå de har nå. VURDERING: Produksjonen Etableringa av pelletsfabrikken ble svært godt mottatt i Gausdal. Virksomheter innen bioenergi er et prioritert område, og i dette tilfelle er det produksjon på i hovedsak kutterflis fra Gausdal Bruvoll. Kjøp av brukt utstyr gjorde det mulig å komme i gang med et slik mindre produksjonsanlegg i forhold til begrensa kapitaltilgang. Samtidig har dette medført problemer i produksjonen, som i neste omgang har hatt sterk innvirkning på driftsøkonomien. Derfor har de nå sett det nødvendig å investere i ny pelletspresse. Kvaliteten på pelletsen opplyses å ha vært god, og det har aldri vært problemer med avsetningen. Størsteparten har gått til lokal leveranse og i små mengder, noe som også gir størst enhetspris. De har også hatt større leveranser til Sverige og Sørlandet. De har imidlertid aldri greid å produsere for lager, og har dermed mista en del leveranser i perioder med driftsproblemer. Produksjonen i 2006 var ca. 200 tonn, og omtrent det dobbelte i 2007. Nå går produksjonen svært godt med nytt utstyr, og de forventer rundt 700 tonn i år og siden opp mot rundt 1000 tonn i året. Side 26 av 37