Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går ut, kalles den blinde flekken, for her er det ingen synsceller. Men hjernen fyller ut det blinde feltet med informasjon slik at vi ikke ser en svart flekk midt i synsfeltet. Synsnervene fra hvert øye krysser hverandre på undersiden av hjernen. De to bildene som dannes på netthinnene våre, er litt forskjellige. Men hjernen setter dem sammen slik at vi ser tredimensjonalt. Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Hvorfor blunker vi? Visste du at det i gjennomsnittet er 2,8 sekunder mellom hvert blunk? Vi blunker altså nesten hele tida. Men hvorfor merker vi det ikke? Et blunk varer ca i 0,3 sekunder, det er kortere tid enn det tar å si ordet blunk. Prøv da vel. Tårekjertelen skiller ut en væske, tårer, som fordeles utover øyet når vi blunker. Det hindrer uttørking og hjelper til med å holde øyet rent. 10
Tårene ledes så ned i tåresekken og videre til nesen. Dersom tåreproduksjonen er stor, når vi gråter eller svir i øyet, klarer ikke tårekanalen å ta unna, og tårene renner nedover kinnene. At vi blunker hele dagen, mange ganger i minuttet betyr at blunking er veldig viktig. Ved å blunke beskytter vi øyet og synet vårt. Øynene våre er dekket med en tynn hinne av saltvann, så hver gang vi blunker vasker vi vekk støv og bakterier. Tenkt deg at øyelokket er en mopp og saltvannet som ligger på øyet er vaskevannet. Vi mennesker vasker altså øynene nesten hvert 3. sekund! Hva betyr det at noen er nærsynte eller langsynte? Når man er nærsynt, ser man uklart på avstand. Man ser at det er noe der, men det er vanskelig å se gjenstander tydelig. Hovedgrunnen er at hornhinnen og linsen fokuserer foran netthinnen. Vi kan si at øyet er for langt. Da må lysstrålene spres litt. Er man langsynt, blir ting på kort avstand utydelige. Bildene blir stående bak netthinnen. Da er øyet for kort. Lysstrålene må samles mer. Men ved hjelp av briller eller kontaktlinser kan man se normalt. Du bruker da en ekstra linse som er tilpasset ditt syn, foran øyelinsen. 11
Hva er fargeblindhet? De fleste fargeblinde kan se farger, men de oppfatter fargene annerledes. Rød og grønn fargeblinde klarer ikke å se forskjell på rødt og grønt. Tilsvarende finnes det rød og blågrønn fargeblindhet, samt blå og gul. I sjeldne tilfeller forekommer total fargeblindhet, det vil si at man bare ser svart og hvitt, samt gråtoner. Innenfor medisin kalles fargeblindhet dyskromatopsi. Den er arvelig og kan ikke kureres. Hvorfor er noen fargeblinde? Som vi har skrevet ovenfor, kalles de lysfølsomme cellene i netthinnen staver og tapper. Det er tre slags tapper som er følsomme for enten rødt, grønt eller blått lys. Stavene er bare følsomme for lys og mørke. Fargeblindhet oppstår hvis tappene er delvis eller helt ødelagt. Er følsomheten for en farge tilnærmet null, har personen et tofargesyn. Total fargeblindhet skyldes at øyet helt mangler tapper. 12
Enkelte skader og sykdommer som rammer hjernen, føre til fargeblindhet. Eldre mennesker kan også få et svekket fargesyn. Fargeblindheten arves gjennom X-kromosomet, noe som gjør at det er langt flere menn enn kvinner som er fargeblinde. 1 av 12 gutter og 1 av 200 jenter har problemer med å skille rødt og grønt fra hverandre. Hvilket vitamin trenger synet? Mangel til A-vitamin kan føre til blindhet. A-vitaminets naturlige kilder er fisk, lever, egg, og melkeprodukter. I tran og fet fisk fins nemlig omega-3-fettsyrer, også kalt fiskefett. De hjelper hjernecellene med å sende 13
beskjeder. Hvert sekund må hjernecellene sende millioner av beskjeder for at hele kroppen skal fungere. Også cellene i øynene får god hjelp av fiskefettsyrene. Så spis fisk og drikk tran for å hjelpe kroppen. I gulrot, rød paprika og brokkoli finnes mye betakaroten, det vil si provitamin som omdannes til vitamin A i kroppen. I vår del av verden får de fleste i seg nok vitamin A. Men i hele verden blir en halv million barn blinde hvert år fordi de får for lite av dette vitaminet. Hørselen Hvordan hører vi? Lyd er bølger av energi som beveger seg gjennom luft, vann og faste stoffer i form av vibrasjoner. De kalles lydbølger. 14
Ved siden av ser du en tegning som viser et snitt gjennom øret vårt. Lydbølger som treffer øre-åpningen, blir ledet innover i øregangen. Den har form som en trakt og fan-ger opp lyden. Øregangen leder lyden til trommehinnen som er veldig tynn. Når lydene treffer trommehinnen, begynner den å vibrere i takt med lydbølgene. Vibrasjonene brer seg videre til hammeren, ambolten og stigbøylen som er tre knokler. Knoklene forsterker vibrasjonene opp til 30 ganger og sender dem videre til det indre øret. Der ligger det en spiralformet knokkel som blir kalt for sneglehuset. På veggene inne i dette huset er det lydfølsomme celler. De ser ut som bitte små hår og kalles flimmerhår. Huset er fylt med en slags geleliknende væske. Når lydbølgene når sneglehuset, vil væsken vibrere. Det påvirker flimmerhårene som sender elektriske signaler til hjernen. Vi oppfatter det som lyd. Nederst til høyre på figuren kan du se et rør som går nedover mot svelget bak i halsen. Det kalles øretrompeten. Når du reiser med fly, har du sikkert merket at du får propper i ørene når flyet går opp eller ned. Det er fordi lufttrykket utenfor er litt mindre eller litt større enn trykket inne i ørene. Hvis du svelger eller gjesper, vil trompetene åpne seg litt. Da blir det samme trykk på begge sider av trommehinnen, og proppene forsvinner. 15