VANN I KUNSTEN side 8. FORNYBAR ENERGI side 12. ÅRSBERETNING side 32

DRIVKRAFTÅRSRAPPORT 2010 VANN I KUNSTEN side 8 FORNYBAR ENERGI side 12 ÅRSBERETNING side 32

INNHOLD 2 drivkraft 2010 drivkraft 2010 3 OM EIDSIVA DRIVKRAFT 2010 HOVEDTALL FOR EIDSIVAKONSERNET 2010 Omsetning 4 744 millioner kroner Årsresultat 428 millioner kroner Utbytte 290 millioner kroner Produksjon 3,2 TWh Heleide kraftverk 20 Deleide kraftverk 24 Antall kilometer nett 21 000 Antall nett- og strømkunder 153 000 Innhold side 2 Om Eidsiva side 3 Begivenheter 2010 side 4 Konsernsjefens kommentar side 6 Vann i kunsten side 8 Fornybar energi side 12 Vannkraft side 14 Vindkraft side 18 Bioenergi side 20 Klima side 24 AMS-prosjektet side 26 Virksomhetsområder side 28 Konsernledelsen side 30 Årsberetning 2010 side 32 Regnskap side 37 Fotografene side 42 ansvarlig utgiver eidsiva energi ekstern bistand sandbeck ord&handling foto vetle hallås håkon jørgensen jens EDGAR haugen håvard røste omslagsfoto ida chutko bakke trykk flisa trykkeri papir multi design natural 130/170 g drivkraft er en del av Eidsiva Energis årsrapport og utgis i forbindelse med årsmøtet i mai hvert år. FOTODEBUTANTER I forlengelsen av prosjektet «Vann i Kunsten» i Lillehammer i fjor, har Eidsiva engasjert to elever fra media og kommunikasjon ved Gausdal videregående skole. Vetle Hallås fra Lillehammer og Håkon Jørgensen fra Mesnalia debuterer som profesjonelle fotografer i DRIVKRAFT 2010. VANN, VIND OG BIO et regionalt løft for klimaet Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av Eidsivating fra år 900 e.kr. Navnet understreker Eidsiva Energis solide røtter i Innlandet. Eidsiva er et av Norges største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også virksomhetsområdene Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Konsernet har 991 ansatte, 4,7 milliarder kroner i omsetning og 7,5 milliarder kroner i bokført egenkapital. Aksjeverdien per 31.12.2010 er vurdert til 11,4 milliarder kroner. Konsernets betydelige aktivitet i 2010 underbygger Eidsivas nasjonale posisjon innenfor fornybar energi. Trehørningen Energisentral i Hamar starter produksjon høsten 2011 og vil bli et landemerke for ny fornybar energi i Innlandet. I tillegg er Eidsiva involvert i flere nye, potensielle vannkraftprosjekter enn på mange år. På mange måter representerer dette en ny æra for vannkraftutbyggingen i Oppland og Hedmark. Konsernet engasjerer seg også innen vindkraft som medeier i selskapet Austri Vind, sammen med Stange Energi, Gudbrandsdal Energi og Statskog. Aktiviteten viser at vi ønsker å leve opp til vår visjon: «Drivkraft for oss i Innlandet». Til denne visjonen er det knyttet tre sentrale verdier. Eidsiva skal være: Nytenkende i måten kjernevirksomheten utvikles på og ikke minst i arbeidet med å utvikle nye energiformer og videreutvikle vannkraft og bioenergi. Handlekraftig ved å ha finansiell styrke og kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. Engasjert ved at Eidsivas ansatte til enhver tid utnytter sin kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. I sum handler alt vi gjør om å bidra til regional utvikling. Ola Mørkved Rinnan, Konsernsjef i Eidsiva

BEGIVENHETER 2010 4 drivkraft 2010 drivkraft 2010 5 BEGIVENHETER 2010 Ved markeringen av Eidsivas 10-årsjubileum viste Eidsivas entusiastiske ansatte hittil ukjente talenter, her i «Eidsivakoret». BEGIVENHETER 2010 3. februar 2010 vant Ottar Lied den aller første finalen i Eidsiva Challenge. Dette er en konkurranse som går ut på å komme med gode ideer eller smarte løsninger på hverdagsutfordringer. Lied vant konkurransen med sin idé om ultralydtesting av råte i trestolper og master. 24. februar 2010 ble Kongsvinger Bioenergi etablert. Selskapet er et samarbeid mellom Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS. Kongsvinger Bioenergi skal bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg og fjernvarmenettet i Kongsvinger. 14. april 2010 gikk Eidsiva ut med tilbud til kundene om fastpris for det kommende vinterhalvåret. Dette ble en stor suksess; over 10 000 kunder inngikk slik strømavtale. Eidsiva har hatt konkurransedyktige priser i 2010. 7. mai 2010 gikk startskuddet for Eidsivas store markedskampanje i 2010; Nettleieprosjektet. Kampanjens hovedbudskap var «Takk for at vi får levere strøm til deg», og hadde som målsetting å profilere Eidsivas nettvirksomhet på best mulig måte gjennom annonser, skilter og ulike aktiviteter. 28. mai 2010 ble 10- års jubileet for etableringen av Eidsivakonsernet markert med en samling for alle ansatte på Domkirkeodden i Hamar. 10. juni 2010 fikk Eidsiva Bioenergi AS konsesjon for å bygge og drive fjervarmeanlegg i Gjøvik kommune. Daimyo Rindi, som først fikk tildelt fjernvarmekonsesjon i Gjøvik, trakk sin fjernvarmesøknad. 19. august 2010 ble vindkraftselskapet Austri Vind stiftet. Selskapet er et samarbeid mellom Eidsiva Energi, Gudbrandsdal Energi og Stange Energi, og skal i første rekke kartlegge mulige vindressurser for deretter å vurdere utbygging av vindkraft i Innlandet. Senere har også Statskog kommet inn som eier. 23. august 2010 gikk startskuddet for verdens hardeste billøp for miljøbiler; Zero Emission Rally 2010. Eidsiva deltok for andre gang, og hadde tre biler på startstreken. Deltakerne i billøpet kjørte strekningen Oslo- Stavanger. I 2011 arrangeres Zero Emission Rally i Innlandet. September 2010: Prosjektet «Slipp energien løs» fikk betydelig oppmerksomhet i mediene. Dette dreide seg om en prosjektrapport for å rette fokus mot nasjonale rammebetingelser for fornybar energi generelt, men spesielt kraftproduksjon basert på biomasse. Senterpartiet var en av samarbeidspartnerne i prosjektet. Pengene Eidsiva betalte som dekning til deler av kostnadene i prosjektet, ble av Senterpartiet regnskapsført som pengestøtte til partiet. 7. desember 2010 undertegnet Eidsiva en avtale med Hedmark Trafikk. Denne avtalen gjorde Eidsiva til samarbeidspartner i arbeidet med å tilby en elbuss i rutetrafikk i Hamar. Formålet med dette pilotprosjektet er å se om det er mulig med en videre satsing på elbusser. Målet er etter hvert å kunne tilby liknende løsninger også i andre deler av Eidsivas nettområde. august 2010 ble montasje av nytt agregat ved Kongsvinger kraftverk igangsatt. Dette markerte en milepæl i Eidsivas satsing på ny vannkraft. Flere store prosjekter er i gang eller under planlegging. Ved Rendalen kraftverk går arbeidet med bygging av ny kraftstasjon etter planen.

KONSERNSJEFENS KOMMENTAR 6 drivkraft 2010 drivkraft 2010 7 KONSERNSJEFENS KOMMENTAR ØKT FOKUS PÅ MILJØ OG KLIMA Som pådriver for fornybar energi forplikter det oss å kartlegge vindkraft i Innlandet Ola Mørkved Rinnan, Konsernsjef i Eidsiva 2010 viser at Eidsiva ønsker å realisere konsernets betydelige satsning på fornybar energi. I 2007 lanserte vi ambisjonen om 1 milliard kwh bioenergi. Nye vannkraftprosjekter representerer også 1 TWh i hel- og deleide prosjekter. I tillegg har vi to vindkraftprosjekter på 0,3 TWh hver. I sum representerer dette et viktig bidrag til å redusere utslipp av CO2. Konsernets bioenergiutbygging går etter planen, med Trehørningen Energisentral som et ruvende landemerke for ny fornybar energi i Innlandet. Samtidig går utvidelsen av Kongsvinger kraftverk og Rendalen kraftverk for fullt. Parallelt med disse arbeider vi med flere nye, vannkraftprosjekter enn noen gang. På mange måter representerer dette en ny æra for vannkraftutbyggingen i Oppland og Hedmark. Og nå skal Eidsiva også satse på vindkraft? Ja, vi mener det forplikter nok oss som pådriver innenfor fornybar energi å kartlegge vindkraft i Innlandet. Gjennom prosjektet Austri Vind har Eidsiva sammen med Stange Energi og Gudbrandsdal Energi besluttet å gjøre vindmålinger i to utvalgte fjellområder for å dokumentere om de er egnet for vindkraftproduksjon. Fra før vet vi at infrastrukturen ligger til rette for kraftproduksjon basert på vind, både ved tilgjengelig nett- og eksisterende vegstruktur. For oss vil dette representere et tredje fundament innenfor fornybar energi. Hvilke andre prosjekter vil du fremheve? Konsernets konsesjon for utbygging av bioenergi på Gjøvik er viktig for at Gjøvik skal fremstå som en grønnere by i fremtiden. Eidsivas planlagte energisentral erstatter eksisterende oljefyrte sentraler. Det nye bioenergianlegget skal utstyres med en avansert renseteknologi som vil bidra til en betydelig bedring av lokalmiljøet i Gjøvik sentrum og områdene i nærheten. Dessuten reduserer anlegget de totale utslippene av klimagasser i Gjøvik kommune med rundt 30 prosent! Eidsivas engasjement i prosjektet «Slipp energien løs» fikk stor medieoppmerksomhet. Hensikten med prosjektet «Slipp energien løs» var rammebetingelser og svake norske støttesystemer for utbygging av fornybar kraft og kraftproduksjon med biomasse spesielt. I prosjektrapporten ble det redegjort for hvordan Norge kunne og burde lukke gapet mellom Regjeringens og Stortingets målsettinger og de manglende støtteordninger for å kunne realisere utbygginger. For Eidsiva var behovet for et teknologinøytralt støttesystem avgjørende siden kraftproduksjon fra biomasse ikke hadde noen støtteordning, mens vindkraft var prioritert. Nå er grønne sertifikater mest sannsynlig en realitet viktig og riktig, men dessverre for sent for en norsk satsing på biokraft. I 2020 vil Sverige sannsynligvis produsere 15 TWh basert på biomasse - i Norge neppe mer enn 0,5 TWh! Senterpartiet var en viktig deltaker i prosjektet, og overtok også den økonomiske delen i sluttfasen. For deltakere i prosjektet ble svikt i økonomisk kontroll og behandling av saken en belastning. 2011 - HVOR STÅR EIDSIVA I DAG? Alle kundehenvendelser flyttes over til kundesenteret. Hvorfor det? Vi har gjort en grundig analyse av kundeservice i Eidsiva, og den viste blant annet at kundene har for mange forskjellige kontaktpunkter å forholde seg til. Tilbakemeldinger viser at våre kunder opplever ulik kundebehandling og servicenivå, og internt har det vært en viss usikkerhet om hvem som har ansvar for hva. Derfor har vi besluttet å samle alle kundehenvendelser til Kundesenterets nye lokaler i Kongsvinger. Ambisjonen er en ytterligere profesjonalisering av vår kommunikasjon med våre kunder. Hva betyr Trehørningen Energisentral for Eidsiva som regional pådriver? Når anlegget tas i bruk sommeren 2011, skal det gjenvinne energien fra 72 000 tonn husholdnings- og næringsavfall per år, og produsere over 200 GWh energi når det er ferdig utbygd. I sum representerer Trehørningen Energisentral ikke bare et stort løft for miljøet i Innlandet, men isolert sett er prosjektet den største enkeltstående industrietableringen i Innlandet på mange år. Det er også grunn til å nevne at de interkommunale selskapene GLT, GLØR, HIAS og SØIR skal ha sin del av æren for at prosjektet er etablert. Eidsiva har vært i en særstilling når det gjelder langsiktig eierskap. Nå kan eierskapet forlenges fra 2026 til 2036. Hva betyr det for Eidsiva? Det er en bekreftelse på at Eidsivas regionale aksjonærer har en langsiktighet, en eiervilje og en profesjonalitet de fleste industriselskaper kan misunne oss. Energibransjens omdømme kunne vært bedre? Ja, men vi går stadig noen skritt i riktig retning. I Eidsiva opplever vi at vi styrker vår nærhet til kundene. Til tross for høye strømpriser det siste året har vi demonstrert at våre priser kan konkurrere med de beste. Hvis du ser noen år fremover i tid hva er da det viktigste perspektivet for Eidsiva? Å sikre at våre 26 eierkommuner og begge fylkeskommunene er fornøyde med selskapet sitt gjennom at vi forvalter eiernes kapital optimalt, og at vi er innovative i vårt arbeid med produktutvikling og lansering av fremtidsrettede produkter, og i sum handler alt vi gjør om å bidra til regional utvikling. Det vil fortsatt være vårt fokus.

VANN I KUNSTEN 8 drivkraft 2010 drivkraft 2010 9 VANN I KUNSTEN FOTOKUNST I VANNETS TEGN Nysgjerrighet rundt hvordan kunst speiler vannets mangfoldige karakter var utgangspunktet for «Vann i kunsten» Lillehammer Kunstmuseums formidlingsprosjekt rettet mot skoleungdom. Vannets betydning for mennesket kan forstås på så mange måter; både kulturelt, økonomisk, mytologisk, industrielt og symbolsk, eller som kilde til estetisk utfoldelse med utgangpunkt i temperatur og fysisk kvalitet. 1 vetle hallås & espen bakken Hvilken rolle vannet spiller i menneskers liv, i abstrakt forstand som estetisk kvalitet eller fysisk som energi, avspeiles i billedkunsten på høyst ulike måter. Utgangpunktet var Lillehammer Kunstmuseums egen historiske samling med vekt på vannmotiver, Mesnaelva slik den blir tolket både som natur og kulturhistorie av samtidskunsten og Eidsiva som kraftprodusent i et historisk perspektiv. I løpet av våren og sensommeren 2010 arbeidet to førsteklasser fra medie- og kommunikasjonslinjen ved Gausdal videregående skole med «Vann i kunsten». I tillegg gjennomførte prosjektleder Jørn Hagen en workshop MobilArt med fire åttendeklasser ved Hammartun ungdomsskole. Elevene fikk en innføring i komposisjon og teknikk, samtidig som de fikk assosiere fritt rundt temaer knyttet til vann. Resultatet av disse prosessene ble vist i elevutstillingen «VANNvittig», som ble åpnet i forbindelse med Eidsivas vannslipp i Mesnaelva 4. september 2010. Utstillingen var en presentasjon av både fotografi, video og lydarbeid. Bildene ble også publisert på Lillehammer Kunstmuseums hjemmesider. -Vi ønsket at elevene skulle la seg inspirere av den historiske kunstens behandling av vannmotiver, men også av samtidskunstens tolkning av Mesnaelva og vann som kraft og næring. Målet var å jobbe i dybden og med vekt på kvalitet, sier Janeke Meyer Utne, som er konservator ved Lillehammer Kunstmuseum. «VANNvittig» var kunstmuseets aller første elevutstilling. Samarbeidet med Eidsiva og skolene har vært interessant. Å arbeide med amatører bød på andre utfordringer enn de vi møter når vi samarbeider med profesjonelle kunstnere, sier hun. -Dette har vært et meget spennende samarbeid for oss. Her forenes ung kreativitet og skaperglede med profesjonell kunstformidling på en unik måte. Vi gleder oss til fortsettelsen, og ser frem til flere store kunstopplevelser der vann og energi er inspirasjonskildene, sier Rune Støstad, PR-sjef i Eidsiva Energi. 1

VANN I KUNSTEN 10 drivkraft 2010 drivkraft 2010 11 VANN I KUNSTEN 2 dino maksumic 3 karoline hansen wassengen 4 sondre enger 5 ida chutko bakke 6 karoline høgalmen 2 3 4 5 6

FORNYBAR ENERGI drivkraft 2010 drivkraft 2010 12 drivkraft 2010 drivkraft 2010 13 FORNYBAR ENERGI VANN, VIND, SKOG OG AVFALL Til alle tider har menneskene utnyttet naturens ressurser, og søkt etter nye måter å hente ut energi på. Først for å dekke de primære behovene, så for å bygge samfunn og realisere fremskrittene. Til tross for global oppvarming forbruker verden mer energi enn noensinne: Fornybar energi er den eneste løsningen for å imøtekomme internasjonale miljøkrav og det moderne menneskets krav til komfort og en enklere og behageligere hverdag. Eidsiva har mer enn 100 års erfaring med å utnytte vannkraft. I vår lange historie har vannet vært hovedkilden til fornybar energi. Vi er stolte av å realisere nye, store utbyggingsprosjekter i vår egen region. Hedmarkingens og opplendingens kompetanse og tradisjon for å utnytte skogens potensial strekker seg enda lenger tilbake i tid. Eidsivas betydelige utbygging for å utnytte skogsavfall og returtrevirke er en av bærebjelkene i konsernets ambisjoner innenfor bioenergi. I vår tid speiler den enorme avfallsmengden vår velstand. I august 2011 markerer Eidsiva oppstarten av avfallsforbrenningsanlegget Trehørningen Energisentral utenfor Hamar. Det skal omdanne regionens restavfall fra husholdninger og næringsavfall til ny, fornybar energi. Vi skal med andre ord forvandle det vi kaster til mer lys og varme. Gjennom Eidsivas engasjement i Austri Vind ønsker vi å teste om vinden som blåser over Innlandet er tilstrekkelig til å starte energiproduksjon. Dersom det viser seg at vinden over Innlandet er stabil og kraftig nok, vil Eidsiva bidra til nok en milepæl i utnyttelsen av fornybare energiressurser i Innlandet.

VANNKRAFT 14 drivkraft 2010 drivkraft 2010 15 VANNKRAFT Strøm kan ikke lagres. Det eneste vi til en viss grad kan lagre, er vannet». GAUTE SKJELSVIK, Produksjonssjef Eidsiva Vannkraft VI LÅNER VANNET Det er først når du står langt inne i et kraftverk i fjell og kjenner de kraftfulle vibrasjonene fra turbinene og vannmassene som passerer, at du forstår hva som faktisk skjer i et kraftverk. Det skal vanskelig gjøres å ikke kjenne at dette handler om energi. Kraftverkene varierer i størrelse, men prinsippet er det samme: Et kraftverk låner vannet, og betaler rentes rente tilbake i form av lys og varme. Tradisjonsrikt. Fremtidsrettet. På naturens egne premisser. Renere energi er det ikke mulig å produsere. Tilbud og etterspørsel Som kraftprodusent er det Eidsivas oppgave å tilby kraft i markedet. Hver dag innen klokka 12.00 melder Eidsiva og alle andre kraftprodusenter i Norden inn prisavhengige tilbud for alle 24 timer i det påfølgende døgnet. Budene er avhengige av markedssituasjonen, den hydrologiske situasjonen, magasinnivåer, manøvreringsbestemmelser og om kraftverkene er klare til å produsere. Tilsvarende må alle sluttbrukerselskap, basert på sine prognoser, melde inn forventet forbruk for de samme 24 timene. Forbruksprognosene tar høyde for temperatur, vind og solinnstråling. Inn på børs Markedsplassen for spotmarkedet drives av Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool). På basis av tilbud og etterspørsel settes et såkalt priskryss for samtlige av neste døgns 24 timer. Fordi det er begrensninger i overføringskapasiteten, er markedet delt inn i flere prisområder. Dersom ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i et område blir større enn overføringskapasiteten mellom områder, vil det bli forskjellig kraftpris i de ulike områdene. Midt-Norge er et eksempel på dette. Balanse i markedet Hvis vær- og forbruksprognosene for det kommende døgnet slår til, blir det tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk. Dersom produksjon og forbruk ikke blir som prognosert, kan det bli ubalanse. Det er spesielt i morgentimene og om ettermiddagen - når forbruket øker fort og gradvis trappes ned - at muligheten for ubalanse er stor. Større vannkraftverk har installert automatiske reguleringsmekanismer som bidrar til balanse og stabilitet i kraftsystemet. Ved større ubalanse må Landssentralen hos Statnett bruke regulerkraftmarkedet for å balansere ut forskjellen mellom produksjon og forbruk. Magasinkraftverkene som Eidsiva opererer bidrar ofte med slike reguleringer. Nedbør og produksjon Eidsiva Vannkraft har to typer kraftverk i sin store portefølje av produksjonsanlegg: magasinkraftverk og elvekraftverk. I magasinkraftverkene har man en viss lagringskapasitet. Det gir større frihetsgrad til å produsere når prisen på kraftbørsen er høyest, og ellers når det er behov for kraft i regulerkraftmarkedet. For elvekraftverkene, derimot, gjelder det å utnytte mest mulig av det vannet som er i elva til enhver tid. Det betyr at magasinkraftverkene kan produsere når det er mest behov for kraft, mens elvekraftverkene produserer hele tiden, forutsatt at det renner nok vann i elva. Produksjonsevnen i Norge er prisgitt nedbøren. Nedbørsmengden varierer med opptil +/- 30 prosent på årsbasis i forhold til et normalår. I lange perioder med lite nedbør og lite vann i elvene må kraftprodusentene kompensere for dette med økt produksjon i magasinkraftverkene. Alternativet er høyere import. Ved lange nedbørsrike perioder er situasjonen omvendt. Da blir vi tvunget til å produsere for fullt i elvekraftverkene. Dersom produksjonen blir høyere enn forbruket, vil kraft bli eksportert.

VANNKRAFT 16 drivkraft 2010 drivkraft 2010 17 VANNKRAFT 20-20-20 klimagassutslippet skal ned med 20 prosent. energieffektiviteten skal opp med 20 prosent. andelen fornybar energi skal økes med 20 prosent. NY VANNKRAFT GIR BEDRE KLIMA Gjennom Fornybardirektivet har EU som målsetning å øke sin gjennomsnittlige andel fornybar energi fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i 2020. Det er satt nasjonale mål for EUs medlemsland med utgangspunkt i nasjonenes totale energisystem. Fornybardirektivet er også EØS-relevant og det er forventet at Norge tilslutter seg direktivet i 2011/2012. Norge er i forhandlinger med EU om de nasjonale målsettingene. Det er stort behov for fornybar energi, og Norge har et unikt potensial i vannkraft, vindkraft og bioenergi. Den globale oppvarmingen og utslippet av klimagasser krever økt satsing på fornybare energikilder. Økt norsk produksjon av fornybar energi bidrar til å redusere kraftproduksjonen basert på kull, olje og gass i Europa. Eidsiva bidrar Sintef har beregnet at 1 MWh økning i norsk produksjon vil redusere utslipp av CO2 med 526 kg. Øker Eidsiva årsproduksjonen med 1,1 TWh, tilsvarer dette 600 000 tonn CO2 per år. Dette tilsvarer utslippet av 200 000 biler. Lykkes Eidsiva Bioenergi tilsvarende med sin ambisjon på 1 TWh fornybar energi, vil Eidsivakonsernet bidra til en CO2 - reduksjon på mer enn en million tonn i året. Dette utgjør sju-åtte prosent av Norges krav i forhold til det såkalte «20-20-20»målet innenfor EU. Det innebærer at klimagassutslippet skal ned med 20 prosent, energieffektiviteten skal opp med 20 prosent og andelen fornybar energi skal økes med 20 prosent. En ny æra I over 100 år har Eidsiva produsert elektrisk energi av vannkraft. I de 44 kraftverkene som Eidsiva Vannkraft har ansvaret for produseres det årlig mer enn sju milliarder kilowattimer 7,0 TWh - fornybar energi. Eidsivas andel av denne kraftproduksjonen er på rundt 3,3 TWh, og selskapet er dermed en av Norges 10 største kraftprodusenter. På mange måter står vi foran en ny æra i vannkraftproduksjonen. I løpet av 10 år vil Eidsiva Energi alene investere 1,5 milliarder kroner i flere utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter. PROSJEKTER Med Rosten kraftverk vil vi utnytte ett fall på vel 100 meter i Gudbrandsdalslågen mellom Dovreskogen og Sel. Prosjektet er under konsesjonsbehandling. Rosten er beregnet til å gi ny kraftproduksjon på cirka 180 GWh per år. Konsesjon forventes innen 2013. For Nedre Otta kraftverk er det to alternativer Pillarguri og Åsåren. Konsekvensutredningene peker ut Åsåren som det gunstigste. Anlegget er beregnet å gi en årsproduksjon på om lag 300 GWh. Konsesjon forventes i 2013-2014. Kåja kraftverk vil nytte et fall i Gudbrandsdalslågen ved Vinstra. Kraftverket er beregnet å gi en årsproduksjon på 130 GWh. Konsesjon forventes i 2014-2015. For Tolga kraftverk utredes seks alternativer. Forventet årsproduksjon på 140-190 GWh. Søknad om konsesjon i slutten av 2011. Konsesjon sannsynlig i 2014-2015. Byggingen av nytt aggregat i Kongsvinger kraftverk blir sluttført våren 2011. Utvidelsen øker årsproduksjonen fra 130 til 200 GWh. Ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk øker årsproduksjonen fra om lag 650 til 700 GWh. Kraftstasjonen er planlagt ferdig høsten 2012. Det planlegges å utvide Braskereidfoss kraftverk med et nytt aggregat. Utvidelsen vil øke årsproduksjon med om lag 40 GWh. Byggestart tidligst høsten 2012. Konsesjonssøknad for Vulu kraftverk i Skjåk er til konsesjonsbehandling. Kraftverket vil få en årsproduksjon på om lag 20 GWh. Det planlegges opprusting og utvidelse av Øvre Vinstra og Harpefossen kraftverk. Samlet vil prosjektene gi 40 GWh økt produksjon.

VINDKRAFT 18 19 drivkraft 2010 drivkraft 2010 VINDKRAFT Austri mytologi og realitet I Norrøn mytologi er jorden flat, og himmelen er spent i bue over den. Fire dverger holder den oppe, en i hver himmelretning. De fire styrer også vindene. Dvergen Austri holder himmelhvelvingen i øst, og styrer østavinden. Austri og hans oppgaver er mytologi. Vindkraft i Innlandet kan bli realitet. Austri Vind har ansvaret for moderne og miljøriktig utnyttelse av regionens vindressurser. FAKTA OM VIND Vind er enkelt sagt luftens bevegelse i forhold til jordoverflaten. Bevegelse av luftmassene skyldes temperaturforskjeller i atmosfæren, jordrotasjon og forskjellene i oppvarming av hav og land. I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner, kalles det gjerne en vindpark. En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett. NÅ SKAL VINDEN MÅLES I Norge vindforholdene godt til rette for vindkraft, særlig langs kysten. For å dokumentere vindforholdene i vår egen region, er det etablert et samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for utvikling av vindkraft i Innlandet. Prosjektet har fått navnet Austri Vind, og eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi, Stange Energi og Statskog. Austri Vind jobber med å kartlegge mulige områder for bygging av vindmølleparker i Innlandet i samarbeid med kommuner og grunneiere. TO PROSJEKTER Austri Vind har pekt ut to testområder: Det ene er ved Gråhøgda og Kvitvola i Engerdal. Det andre ligger vest for Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner. Daglig leder i Austri Vind, Ola Børke, sier at konsekvensene for natur- og miljøforhold skal utredes grundig og bli ivaretatt på best mulig måte. - Ved Gråhøgda og Kvitvola er det gjennomført en enkel vurdering av området for mulig utbygging av vindkraft. Hensikten har vært å finne ut om eksisterende verdier og interesser knyttet til natur og miljø gjør området uegnet eller ikke. Det er ikke identifisert noen umiddelbare «røde flagg,» men synlighet fra nærliggende hyttefelt er et tema som må utredes. Austri Vind har derfor utarbeidet visualiseringer som viser hvordan vindmølleturbiner i Kvitvola kan fortone seg. VED OSENSJØEN I Trysil og Åmot finnes det relativt uberørte skogsområder som både omfatter et rikt fugleliv og de fire store rovdyrene. Området brukes også til friluftsliv, og Forsvaret har interesser i området som må sjekkes ut. Utbygging av vindkraft i Innlandet representerer et betydelig verdipotensial for grunneiere, kommuner og regionalt næringsliv. Austri Vind legger stor vekt på tett samarbeid med disse interessene. Realisering av prosjektet vil også skape verdier og arbeidsplasser i regionen. VINDMÅLING For begge områdene har Austri Vind fått tillatelse fra grunneiere og kommuner til å montere vindmålemaster. Begge mastene forventes å være i drift i løpet av året. De neste 12-24 måneder skal måledataene evalueres, og prosjektene skal konsekvensutredes. Mot slutten av 2011 vil Austri Vind avgjøre om det skal utarbeides og sendes inn konsesjonssøknad.

BIOENERGI 20 drivkraft 2010 drivkraft 2010 21 BIOENERGI Trehørningen Energisentral er underlagt europeiske normer og benytter en velprøvd, god teknologi for rensing av utslipp til luft. TORmod botheim, Eidsiva bioenergi RESTAVFALL BLIR ENERGI I 2009 avviklet myndighetene ordningen med deponering av restavfall. Når Eidsiva åpner Trehørningen Energisentral i 2011, representerer dette en milepæl for Innlandet. Miljøriktig behandlet avfall inn miljø- og klimagunstig fjernvarme, damp og strøm ut. FAKTA OM TREHØRNINGEN ENERGISENTRAL Trehørningen Energisentral eies av Eidsiva Bioenergi AS, og er det første regionale avfallsforbrenningsanlegget i Hedmark og Oppland. Første oppstart av anlegget er berammet til mai 2011. Regulær prøvedrift skjer fra 1. juli 2011 Overtakelse av anlegget er planlagt 1. oktober 2011. I 2007 lanserte Eidsiva sin ambisiøse satsning på 1 TWh bioenergi gjennom prosjektet BioTerra. Fire år etter kan Eidsiva markere fullføringen av enda et bioenergiprosjekt som i nasjonal målestokk gjør Eidsiva til en av landets viktigste pådrivere for utbygging av ny fornybar energiproduksjon. Avfallforbrenningsanlegget skal produsere fjernvarme til Hamar by, damp til Norsk Protein og elektrisitet. Anlegget skal gjenvinne energien fra 72 000 tonn husholdnings- og næringsavfall per år, og vil produsere over 200 GWh energi når det er ferdig utbygd. Trehørningen er det største enkeltprosjektet i Eidsivas bioenergisatsning. Arkitektonisk landemerke I regional sammenheng ruver Trehørningen Energisentral som en teknologisk koloss i arkitektonisk innpakning. Nasjonalt er anlegget riktig nok ikke blant de største. Ved å omdanne restavfall, i hovedsak fra husholdninger og næringsliv i Hedmark og Oppland, blir det ikke lenger behov for å frakte avfall til forbrenning i Sverige, slik man har vært tvunget til å gjøre til nå. Det avanserte forbrenningsanlegget med optimal utslippskontroll sikrer at avfallet blir gjenvunnet på en miljøvennlig måte. Alt utnyttes Når containerbilene kommer til anlegget, kjører de rett på vekta før de tømmer lasset i avfallsbunkeren. Det meste av lukten fjernes ved å skape et undertrykk i bunkeren ved at man henter luft til forbrenningen nettopp fra bunkeren. Bunkerkranen kan styres manuelt fra et kontrollrom, eller opereres automatisk. Avfallet løftes inn på en hydraulisk drevet rist som beveger avfallet gjennom forbrenningsovnen. I ovnen omsettes varmen i røkgassen til damp ved høyt trykk og høy temperatur. I røkgassrensedelen tilføres kalk og aktivt kull for å rense gassen. Et posefilter fjerner til slutt partikler fra røyken før den slippes ut gjennom den 60 meter høye skorsteinen. Vannavkjølt bunnaske fraktes ut på samlebånd, og transporteres til deponi. Øverst i den 40 meter høye produksjonshallen skilles dampen, som holder 40 bar ut fra kjelen. Deretter sendes den videre gjennom en dampturbin som tar ut elektrisk kraft før resten av energien i dampen omsettes til prosessdamp og fjernvarme. Rent utslipp Tormod Botheim i Eidsiva Bioenergi presiserer at Trehørningen Energisentral er underlagt europeiske normer og benytter en velprøvd, god teknologi for rensing av utslipp til luft. - Det stilles veldig strenge krav til partikkelutslipp. Alt blir logget, registrert og overvåket. I utslippstillatelsen er det et krav at vi stopper hvis vi får for høye verdier. Anlegget har en elektrisk generator med en effekt på 6,8 MW Trehørningen Energisentral skal årlig håndtere cirka 72 000 tonn avfall. Det tilsvarer ni tonn per time. anlegget er automatisert, og skal driftes av to personer på hvert skift. Anlegget skal ha kontinuerlig drift basert på tre skift per døgn. Temperaturen i forbrenningsprosessen vil være minimum 850 grader for å sikre fullgod forbrenning, energiutnyttelse og minimale utslipp. Anlegget skal produsere inntil 200 GWh. ¼ vil bli elektrisk kraft, ¼ blir varme som skal drive prosessen hos Norsk Protein. Den resterende halvparten blir fjernvarme til kunder i Hamar. Av de 72 000 tonn avfall som skal håndteres hvert år, blir det igjen 12 000 tonn med bunnaske. Av dette utgjør cirka 1 000 tonn magnetiske metaller. Disse metallene blir separert fra bunnasken og gjenvunnet til materialer. Resten av bunnasken er stabilt materiale som skal deponeres på Heggvin avfallsdeponi. I tillegg vil anlegget årlig skille ut 3 000 tonn flyveaske, dvs. den asken som følger strømmen av røkgasser og som skilles ut i filtre. Dette restproduktet er kalkholdig, og vil brukes til å nøytralisere syre og vil danne gipsforbindelser som deponeres på Langøya utenfor Holmestrand.