Utvikling, implementering og bruk av telemedisin i pleie- og omsorgssektoren Morten Brattvoll
NST har følgende oppgaver Nasjonalt kompetansesenter for spesialisthelsetjenesten Telemedisinsk samarbeidssenter for WHO Sekretariatet for SHdirs kommunesatsing i S@mspill 2007 Sekretariat for Nordisk Ministerråds telemedisinske satsing Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Pr 31.12.2005 var det 93 heltidsansatte og 14 deltidsansatte 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Heltidsansatte Deltidsansatte Permisjon Gjennomsnitts alder: 44,4 år Nasjonaliteter: 11 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Faglig bakgrunn Teknologi Annet Jus Økonomi Samfunns vitenskap Medisin
Hva er telemedisin? Journal of Telemedicine and Telecare: Telemedicine can be defined as "medicine practised at a distance". It therefore encompasses diagnosis, treatment and medical education.
Hvorfor er telemedisin interessant å studere? Har blitt et tema og satsingsområde i svært mange land Inngår som en del av statens moderniseringsbestrebelser av off. sektor Omtales gjerne som et virkemiddel for modernisering og effektivisering Endrer forholdet mellom kommune- og spesialisthelsetjensten? Praktiske konsekvenser for pasienter og helsepersonell
Idéen om helhetlige pasientforløp og sentrale samhandlingsaktører Pleie- og omsorg Sykehus Spesialisthelsetjenesten 31 helseforetak Årsverk: 91 364 Kostnader: 66 milliarder Pleie- og omsorgstjenesten 433 kommuner Årsverk: 106 836 Kostnader: 51 milliarder Fastlege Fastleger 3700 fastleger Off.utgifter: 4, 6 milliarder
Noen dokumenter som støtter opp om dette Mer helse for hver bit - 1997-2000 Si@ 2001-2003 S@mspill 2007 2004-2007 Kommuneprogrammet Seks kommunale fyrtårn Gjennomføringsplan 2005
Disposisjon Introduksjon til telemedisin som empirisk fenomen Hva er teknologi? Datamateriale knyttet til SES@m Tromsø : Utvikling Implementering Bruk
Noen telemedisinske eksempler Først og fremst erfaringer tuftet på bruk av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten
Rekvisisjon Norsk NHN helsenett MNH Rekvisisjon ØNH VNH SNH
Videokonferanse baserte telemedisinske tjenester Pathologi ØNH Dermatologi Hjertesykdommer Psykiatri Kikkhulls-kirurgi Øyesykdommer Fjernundervisning
Tele-Dialyse Hammerfest Kirkenes Tromsø Alta Harstad Lofoten TMS Narvik Bodø Rana Vefsn Sandnessjøen en
Født på bredband Hammerfest Kirkenes Troms ø Alta Harstad Lofoten Bodø TMS Narvik Rana Vefsn Sandnessjøen en Pasient og jordmor
Multimedia henvisning og epikrise
Teleradiologi Hammerfest Kirkenes Tromsø Harstad Lofoten TMS Narvik Bodø Rana Vefsn Sandnessjøen en
Automatisk overføring av blodsukker målinger
SMS til foreldrene
Sår på avstand
Min helsestasjon
Hva er teknologi?
Org.-teoretisk tilnærming Det som kjennetegner fremgangsmåte eller prosessen i det arbeidet som gjøres Transformerer,eller prosessuerer org s innsatsfaktorer til output Tillegges også betydning på input- og outputsiden
Gjennomgående kjennetegn Ses i sammenheng med prosessforløp der kompetanse, teknikker, arbeidsoppgaver eller råmateriale står i fokus (Hulin og Rosnowski 1985, Wenk 1989, Perrow 1986, Weick 1990)
Perspektiver på teknologi Hvordan integrere de ulike perspektivene på teknologi med tanke på teoretiske resonnement? These distinct views of technology is difficult. For instance several of them contradict one another, and one definition includes almost everything (Weick). In and of them selfes, these factors make the development of conceptual models and empirical studies of technology and organization difficult (Roberts and Grabowski 1996:411)
Kritikk av contingency-teori Har vært dominerende i forhold til teknologistudier, men: ended actually excluding tangible technology, rarefying the technology in to task structures of various kind (Joerges og Czarniawska 1998:3)
Publiserte artikler i Information System Research 1990-2000 Konteksten som teknologien inngår i blir hovedpoenget Teknologien (IKT) forvinner, blir tatt for gitt, eller behandles som uproblematisk (Orlikowski og Lacano 2001)
Klokere? Neppe. Hva skiller teknologi fra andre sentrale kjennetegn ved organisasjoner?
Løsning? Hva sier klassikerne!
Marx perspektiv på teknologi Verktøy og maskiner Forlengelse av den menneskelig kropp Frigjører mennesker fra isolasjon og smerte Overgang til maskiner viktig brudd i utviklingen
Tre-trinns-utvikling Redskaper -> maskiner ->datateknologi The machinetool took over the hammer from the fist, as the computer took over the pen from the hand Termen generational technological change Beskriver på en lignende måte hvordan teknologiske innovasjoner som representerer et signifikant framskritt, finner sted innenfor et teknologisk regime (Aldrich 2000)
Teoretisk resonnement Endringene er inkrementelle, de foregår innenfor bestemte tidsepoker, og teknologien kan adopteres av eksisterende organisasjoner. Passer et naturlig organisasjonsperspektiv
Hva med Weber? Teknologi er først og fremst a procedure following rules that have been set for specific ends Dette har klare paralleller til moderne rasjonell organisasjonsteori Mål-middel-logikk Inngår i org s verktøykasse med sikte på en effektiv framskaffelse av vedtak, tiltak, varer og tjenester
Teknologi som variabel Forsøk på avgrensning Teknologi er materielle artifakter (maskinvare og programvare) Innebærer et skille (i det minste teoretisk), mellom materiell teknologi og de menneskelige aktivitetene som lager, eller bruker disse artifaktene. (Orliowski 1992:403)
Kommunenes inntogsmarsj Elektronisk legemiddelkort Trondheim Elektronisk samhandling - Tromsø Meldingsutveksling Stavanger Kvalitetssikring/effektivisering Sandefjord Interkommunalt samarbeid- Nord-Gudbrandsdal
Ses@m Tromsø Elektronisk samhandling Labsvar epikr Sårbilder El. Prosedyrer E-post
Systemet som skulle utvikles: Primærleger/ fastleger/tilsynsleger Kommunens IT-system Norsk Helsenett Universitetssykehuset Nordnorge Helsetjenestepersonell i pleieog omsorg Spesialister fra ulike avdelinger
Deltakere Sentrale myndigheter representert gjennom daværende helse- og sosialminister, departementet og Sh-dir. Tromsø Kommune, UNN, NST, KITH, Well Diagnotics, Norsk helsenett, Wisma Unique,Thales, Telenor
Det bygges broer på tvers av institusjonelle skiller Partnerskapslitteratur relevant
Problemstillinger Hva kan forklare at samarbeidet tar den formen det gjør? Hvorfor velger partnerne å delta? Hvilken kompetanse og ferdigheter leveres inn fra deltakerne, og i hvilken grad er de gjensidig avhengige av hverandre? Hvilke problemer og dilemmaer oppstår mellom partnerne? Hva kan forklare at partnerskapet overlever, og beveger seg i samme retning?
Noen observasjoner Deltakerne reguleres inn gjennom statlig pol. styring, kompetanse, produkter og berørthet. Først og fremst instrumentell argumentasjon og innslag av hierarkisk styring Hvorfor de deltar; Tør ikke la vær (ingen profitt, men nytt marked). Prestisje?
Fotsettelse Press fra omgivelsene (nei her, og hele prosjektet havarerer) Dilemmaer; innsyn, diskresjon, samarbeid og konkurranse. Allokering av interne ressurser vs. forventninger fra de andre Overlever grunnet genuin tro på teknologien, egeninteresser, normativt press, løs og stram formell styring i ulike perioder
Lærdom Kompleks affære å skru sammen teknologien Krever spesialiserte bidrag fra mange aktører Kompleks organisering
Bruken av teknologien Forsøk på å rendyrke en rasjonell tilnærming Teknologi -> Betydning for den individuelle atferden? Gode grunner for å inkludere teknologi som variabel i Egeberg s instrumentelle modell? Knyttes for øvrig sterke forventninger om teknologi som virkemiddel
Sykehus Hjemmetjeneste Elektronisk overføring av epikriser og lab.svar til 4 institusjoner Norsk Helsenett Elektronisk overføring av bilder for veiledning til Sårpoliklinikken på UNN Spørsmål og svartjeneste mellom omsorgstjenesten og fastlege/ tilsynslege for 4 institusjoner og 3 hjemmetjenestesoner Legekontor Sykehjem
Noen trafikktall Nærmere 2000 laboratoriesvar, rimelig likt fordelt på de to sykehjemmene (oktober 2005) Av dette kun knappe 40 epikriser
Felles for epikriser og laboratoriesvar Transaksjonshastighet (respons fra UNN) Jeg får svar veldig fort Det går mye raskere
Konsekvenser ad. laboratoriesvar (hastighet) Raskere intervenering -> direkte betydning for pasienter/beboere
Konsekvenser ad. epikriser (hastighet) Tidligere aktivisering av sykehjemmets beredskap Det er nesten ikke måte på hvor mye kaos det kan være når pasienten kommer Også konsekvenser for pasienten mhp. oppstartstidspunkt for foreskrevet oppfølgning/rehabilitering
Tidsuavhengig informasjonsbearbeidelse Gjelder særlig laboratoriesvar og spørsmål og svar Telefon, og tilgjengelighetssyndromet -> tidsbruk Det kognitive gnagsår
Det skriftlige versus det muntlige Feilfortolkninger, etterprøvbarhet og feilfortolkninger Og da skal vedkommende ha sånn blodfortynnende medisin, justert da. Da må jeg ringe til han som er fastlegen hans for å få gjort det, og da fikk jeg ikke snakket med fastlegen selv, men fikk snakket med legeskretæren som igjen ringte opp legen. Da går det altså - fra muntlig fra fastlegen til kontorsekretæren, så til meg så må jeg skrive det ned Betydning for rekrutteringsstrategier?
Relevansen av funnene og veien inn i fagdebatten? Sammenhengen mellom teknologi og organisasjonsendringer? Gode argument for å kunne begrunne teknologi som et redskap i lederskapets verktøykasse?
Implementeringen av de nye elektroniske helsetjenestetilbudene Tre faser; Grovsortering, detaljering(teknologisk) og bruk (planlagt og uplanlagt)
Empiri Epikriser sendt til Tromsø kommune over 3 måneder Totale antall: 132 Bruken av den virtuelle sårpoliklinikken Bruken av mobile løsninger i hjemmetjenesten
Teoretisk tilnærming Oversettelse, tilpasning, editering, sliping, kreativ bruk
Test 1 Epikriser
Hva er en epikrise? Forfattes av sykehuslegen Oppsummering om hva som er gjort på sykehuset Anvisning om oppfølgning av pasienten etter sykehusopphold eller konsultasjon
Når epikrisen pakkes opp? Pandoras eske eller epikrise etter medisinsk-faglige definisjoner?
Prosentvis fordeling av epikrisemeldinger langs tre hovedkategorier. n =132 Standard epikriser Sykepleie-rapporter Kreative varianter 73.5% 18.3% 8.2%
Test 2 Den viruelle sårpoliklinikken
Bruken av sårbilder Sendt fastlegene i distriktet og brukt i rapporterings-sammenheng Fastlege vurderer bilder direkte fra displayet på kamera Videreføring av informasjon og kompetanse i hjemmetjenesten når nye overtar sårstellet
Nye anvendelsesområder ut over det som tjenesten opprinnelig var tiltenkt? Hva skjer når de elektroniske verktøyene skal monteres og tas i bruk? Flatpakke eller IQ Light?
To ytterpunkter på implementeringsforløp Flatpakke IQ Light Ledelse Ovenfra- og ned Nedenfra- og opp Prosessforløp Kort Langt Arbeidsrutiner Stramme Løse Maler/standardisering Detaljerte/lite fleksible Åpne/fleksible
Oppsummering Hva som skal implementeres hvor har betydning for innslaget av kreativitet Prinsippene for styring og ledelse av slike prosjekter bør tilpasses i langt sterkere grad?