Nordreisa videregående skole Hvilke muligheter finnes i nord Temadag 18.01.2007 Muligheter i Nordområdene Tema: Bakteppe Drivkreftene Interessante næringer Krav til utdanningssystemet v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS
Ungdommens yrkesvalg Før: Hva skal vi bli? Nå: Hva vil jeg være? Fremtiden: Hvordan kan jeg delta i en meningsfull og verdiskapende utvikling?
De ressursrike nordområder Globale fortrinn for nasjonal vekst (egen interesse) Fiskeri Olje og gass Marine ressurser for ny anvendelse Energiressursene (internasjonalt fokus) Viktig for stabiliteten i verden (globalt ansvar) Forsyningssikkerhet for energi Ansvar for bærekraftig utvikling (internasjonale forpliktelser) Forvaltning og vern for å sikre høy produktivitet av marine ressurser Balansere motstridende interesser
GFDL Simulation Projects 50% Reduction by 2050 Five Models Project Sea Ice Extent for Mid-September
Implications for Marine Shipping and Navigation The observed retreat of Arctic sea ice is real. Extensive open water areas in summer around the Arctic Basin projected for the 21st Century, increasing regional marine access. ACIA sea ice projections for Russia s Northern Sea Route indicate an increasing length of the navigation season. Plausible future: Regular marine surface navigation in the Central Arctic Ocean by summer 2050.
Nordlige sjørute
Konkurransen om den Arktiske sokkel Ressurstilgang og lettere tilgjengelighet øker interessen Premissene for kontinentalsokkelavgrensninger utenfor økonomisk sone avklares i perioden 2007-2009 Havrettskommisjonen gir kun anbefalinger Dialoger og forhandlinger om grenselinjer forestår mellom de fleste arktiske nasjoner Kun Norge Danmark/Grønland har avklart grensen
Global etterspørsel Million barrels o. e. per day Yet To Find Potential Oil & Gas demand New production N.Africa Caspian & Middle East Rest of the world Arctic Existing production
Økende gassetterspørsel i USA og Europa Økende importavhengighet i viktige markeder US LNG import (bcm per år) 180 Europa (bcm per år) Etterspørsel Produksjon 700 135 490 USA Europa 290 21 2005 2015 2025 Sources US DOE, IEA 2005 1985 2002 2020
Geopolitiske premisser for Barentshavet Markedsutvikling og ressursavhengighet De nye store konsumentnasjoner i Asia preger etterspørselen USA og EU s egenproduksjon går raskt nedover Forsyningssikkerhet Redusert avhengighet (USA) til Midt-Østen er nødvendig Europas avhengighet av russisk gass må ikke bli for stor Et stort og lett tilgjengelig Atlantisk Ressursbasseng er ønsket Russland har til nå vært den viktigste premissgiveren USA og EU ønsker å være en aktiv partner i nord
Norges strategiske utfordringer i nord Norge er en småstat med stormaktsposisjon innen Energi og Havdomene Norge må utøve en interessepolitikk i Barentshavet som Blir viktig for andre Styrker norsk suverenitetsutøvelse Sikrer størst mulig norsk verdiskapning Skaper et mer robust Nord-Norge
Lokalsamfunnene og Nordområdepolitikken Lokalsamfunnene i nord er viktige også i en geopolitisk kontekst Vår internasjonale legitimitet for norsk jurisdiksjon av nordområdene er avhengig av Robuste lokalsamfunn som høster av de utsatte ressurser En urfolkspolitikk som gir bred respekt
Næringspolitiske drivkrefter Global arbeidsdeling og handelsavtaler Logistikk og grenseoverskridende kommunikasjoner Naturgitte fortrinn Relevant kompetanse Regional spesialisering som nasjonal strategi
Regional spesialisering (DK) Identifisere regionale og lokale fortrinn Fokusert og helhetlig næringspolitikk Næringsgrener og klyngedannelser Større handlingsrom for egne prioriteringer Midler til å satse innen UoH og FoU Inngå i internasjonale nettverk Fokusere på lokal vekstkraft
Betingelser for lokal verdiskapning Produkter som inngår i globale verdikjeder Attraktive lokalsamfunn Kreative enkeltpersoner som ser muligheter Et lokalsamfunn som støtter opp om nytenkere
Barentshavet: En geologisk provins Ett hav
Shtokman-beslutningen Tyskland vant 1. runde mot USA Rørgass, ikke LNG Eget eieransvar et naturlig russisk valg Del av økt russisk posisjonering på egen sokkel (ref. også Sakhalin) Tilbake til Barentshavet tidligere enn mange tror For Norge har beslutningen også positive sider
Russlandsrelasjoner Vanskelighetene Omstridt område Svalbardsonen Russland som raskt voksende stormakt Mulighetene En nasjon med stadig økende kjøpekraft Norges teknologiske forsprang innen offshore Russisk suksess i å utnytte nordområdenes ressurser tilsier at norsk territorium i stor grad må benyttes Utfordringene Balansere norsk og russisk verdisyn Være faglig sterk og samtidig ydmyk
Globale fortrinn i nord I dag: Fiskeri Reiseliv Fremover: Olje og gass På lengre sikt: Bioprospektering/marin bioteknologi
Bio Prospective R & D on the Arctic Seabed Foto: SteinJohnsen/Samfoto
Nye arbeidsplasser - kompetansebehov Fiskerinæringen Fortsatt sysselsettingsnedgang på land og sjø Reiselivsnæringen Nye kundegrupper følger av økt nordområdefokus Produkter av høy kvalitet vil bli etterspurt (kultur og opplevelser) Kunnskap språk, service og kommersiell produktkompetanse Petroleumsvirksomheten Svært mange tekniske disipliner Bredt spekter av privat tjenesteyting Svært strenge krav til system og prosedyrekompetanse Realfagkompetanse vil være hovedbasis
Nye aktører - kompetansebehov For internasjonale aktører representerer nordområdene en risiko som de ønsker å redusere Kulde, snøkov, ising, mørketid mv Kostbare forsinkelser Miljøskader Disse kompetansehull må dekkes Miljøforskning og klimaendringer Satellittovervåkning er fremtidens datainnsamler Korte tidsserier Mangler bakke-kalibrering
Erfaringsbasert kompetanse Vi må se verdien i den erfaringsbaserte kompetanse Hvordan arbeide i kaldt klima og mørketid Hvordan ta hensyn til naturen Endringsprosessene i naturen Internasjonalt urfolksnettverk Denne kompetansen vil i økende grad bli etterspurt Må kobles til ny realkompetanse
Skoleverkets strategiske utfordringer Gi dagens tradisjonelle verdier økt betydning Gjennom ny relevans Gjennom kobling til nye kompetansebehov Kvalifisere samisk ungdom for fremtidens næringsliv Økt vektlegging på realfagkompetanse og tekniske fag Økt vektlegging på sammenhenger og konsekvenser Økt vektlegging av service og prosedyrer