8,Norges vassdrags- og - energidirektorat NVE «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» Vår dato: 2 a 02 2011 Vår ref.: NVE 201000883-5 en/hsf Arkiv: 642 Saksbehandler: Deres dato: Hege Sveaas Fadum Deres ref.: 22 95 98 43 Misnøye med distribusjonsnettet og saksbehandlingen fra Eidsiva Nett AS - NVEs vedtak i saken Målingene som Eidsiva Nett AS har utført viser at målte antall spenningssprang overskrider bestemmelsene 3-5 i forskrift om leveringskvalitet(fol) og at dette skyldes forhold i Benthe Stiansens installasjon. Benthe Stiansen pålegges ikke utbedringsplikt i denne saken, jf fol 2-1 annet ledd siste punktum iförskrfl om leveringskvalitet i kraftsystemet, da grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og da tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til brev 17.2.2010 fra Benthe Stiansen, NVEs foreløpige svarbrev til Stiansen 28.10.2010, NVEs brev 28.10.2010 til Eidsiva Nett AS (EN) der NVE etterspør opplysninger i saken, ENs brev 15.12.2010 til NVE og telefonsamtale mellom NVE og ENs saksbehandler Hilde S. Norheim 21.1.2011. NVE skrev i brev 28.10.2010 til Stiansen: "Før NVE eventuelt tar saken til behandling ber vi EN kommentere brevet fra Stiansen og hvordan dette er behandlet internt hos EN, inkludert hvilke tilbakemeldinger EN har gitt til Stiansen, og eventuelt hva EN planlegger å gjøre videre i denne saken. Vi ber dessuten EN om å kommentere om dere mener å ha oppfidt bestemmelsene i 2-5 i fol". Tilbakemeldingen fra EN 15.12.2010 viser at selskapet har behandlet saken i henhold til NVEs brev. NVE har på denne bakgrunn tatt henvendelsen fra Stiansen om misnøye med leveringskvaliteten, til behandling. Bakgrunn Benthe Stiansen har en gård på vestsiden av Einavannet i Oppland fylke. Stiansen har som kunde i EN sitt nett opplevd stadige jordfeil inntil hun fikk installert retningsstyrt jordfeilvern. Hun har vannpumpe for å forsyne dyr og våningshus med vann, og også en varmepumpe i våningshuset. To ganger (i 2004 og 2009), har hun opplevd at vannpumpen, ved en anledning også varmepumpen, gikk feil vei. Det resulterte i at vannpumpen ble ødelagt. Videre har Stiansen vært plaget med mange avbrudd i strømforsyningen, blinking i lyset, og havari av elektronisk utstyr. EN viser til flere telefonsamtaler i løpet av 2010 der de ble gjort kjent med problemstillingene hos Stiansen. Vedrørende de tidligere problemene med jordfeil skriver de at elektrikerens eller Stiansens Hovedkontor Drammensveien 211 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO E-post: nve@nve.no, Intemett www.nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Telefaks: 22 95 90 00 Region Midt-Norge Vestre Rosten 81 7075 TILLER Telefon: 72 89 65 50 Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Region Nord Kongens gate 14-18 Postboks 394 8505 NARVIK Telefon: 76 92 33 50 i1 : Region Søri Region Vest1 Region Øst Anton Jenssensgate 7i Naustdalsvn. 1131 Vangsveien 73 Postboks 21241 1 Postboks 531 Postboks 4223 I 3103 TØNSBERGI i 6801 FØRDEi 2307 HAMAR 1 Telefon: 33 37 23 00I Telefon: 57 83 36 50I Telefon: 62 53 63 50
Side 2 henvendelser til EN er vanskelig å etterprøve ettersom de ikke kan finne at de har ringt feilmeldingen eller kundesenteret. EN mener at Stiansen må ha fatt dårlig rådgivning fra elektrikeren dersom hun ikke ble rådet til å skifte til retningsstyret jordfeilvern første gangen problemet med jordfeil oppsto. EN skriver videre at de ikke kan ta ansvar for de tilfellene der motorer hos Stiansen har gått med feil dreieretning. Den nåværende transformatoren som forsyner gården hennes ble montert i 1991. EN har etter dette ikke hatt arbeid i nettet som skulle tilsi at feil dreieretning skulle oppstå. Vedrørende avbrudd skriver EN at de er kjent med at distribusjonsnettet i Eina-området har hatt stor feilhyppighet som har medført mange kortvarige avbrudd. De viser til en rekke tiltak som de har satt i gang i løpet av 2010 for å utbedre forholdene. Spørsmål som faller utenfor NVEs regulering NVE har ikke behandlet spørsmålene vedrørende jordfeil da dette er innenfor kompetanseområdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som forvalter regelverket som berører el- og brannsikkerhet. Mer informasjon om DSB finnes på www.dsb.no. Spørsmål vedrørende erstatning er et privatrettslig anliggende og utenfor NVEs kompetanseområde. Forbrukere dvs ikke næringsdrivende kan bringe forholdet inn for Eklagenemnda dersom enighet mellom partene ikke oppnås. Mer informasjon om denne nemnden samt konklusjoner fra tidligere saker kan finnes på www.elklage.no. Ved fortsatt uenighet kan forholdet bringes inn for de ordinære domstolene. Næringsdrivende må evt bringe saken direkte inn for de ordinære domstolene dersom enighet mellom partene ikke oppnås. NVEs vurdering NVE vurderer saken i lys av energiloven med tilhørende forskrifter og viser til forskrift 30. november 2004 nr 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet (fol). Fol trådte i kraft 1.1.2005, og ble sist endret med virkning fra 1.1.2007. Forskriften inneholder blant annet grenseverdier for hvordan spenningen på elektrisitetsforsyningen skal være når den leveres fra nettselskapene til nettkundene, og hvilke plikter nettselskapene og også nettkundene, herunder sluttbrukere, produsenter eller andre nettselskap, har til å rette opp eventuelle mangelfulle forhold i egne anlegg. Forskriften stiller krav til alle aktører tilknyttet det norske kraftsystemet, inkludert nettselskap, sluttbrukere, produsenter og systemansvarlig. Herunder alle aktørers plikt til å utbedre forholdet uten ugrunnet opphold dersom deres anlegg er skyld i at bestemmelsene i fol ikke kan overholdes. Forhold vedrørende misnøye med leveringskvaliteten skal først forsøkes løst mellom nettselskap og nettkunde, men kan ved uenighet bringes inn til NVE for avgjørelse, jf. fol 2-5. Hyppige avbrudd Leveringspålitelighet reguleres ved direkte regulering og økonomiske incentiver. Nettselskapene plikter ved hendelser i egne anlegg, som medfører avbrudd eller redusert leveringskapasitet til sluttbrukere, å gjenopprette full forsyning til de aktuelle sluttbrukeme uten ugrunnet opphold. Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres, jf fol 2-1 første ledd. Videre prioritering skjer etter økonomiske incentiver, den såkalte K1LE-ordningen. Selskapenes reguleres også med krav til varsling av planlagte avbrudd og krav til tilgjengelig informasjon under en driftsforstyrrelse, jf fol 2-3. Ordningen med kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE) gir nettselskapene økonomisk motivasjon til riktig ressursallokering innenfor de rammer som ellers er gitt av myndighetene. Denne ordningen er en økonomisk incentivregulering, og ikke en kompensasjonsordning. Den innebærer at nettselskapene møter en økonomisk kostnad i sine regnskaper ved avbrudd som har sin opprinnelse som følge av hendelser i eget høyspenningsanlegg eller tredjeparts påvirkning på dette. Dette gir selskapene anledning å balansere alle relevante kostnadselementer mot hverandre for å finne
Side 3 N V E optimale løsninger for samfunnet som helhet. Ordningen innebærer ikke utbetaling til berørte sluttbrukere, med mindre det er inngått en individuell avtale om direkte utbetaling, jf 9-3 i forskrift om økonomisk og teknisk regulering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Avbruddskostnader for ulike sluttbrukere er fremskaffet gjennom nasjonale spørreundersøkelser, siste i 2001/2002, og er differensiert for seks ulike kundegrupper. Reguleringen tar hensyn til at kostnadene varierer mht hvilken kalendermåned, ukedag og tidspunkt gjennom døgnet avbruddet inntreffer, samt avbniddets varighet og hvorvidt dette var varslet i rimelig tid og på en hensiktsmessig måte i forkant. Fra 1.1.2007 innførte NVE endringer i sistnevnte forskrift, som innebærer at sluttbrukere kan kreve utbetalt et spesifisert beløp fra nettselskapene ved avbrudd med varighet over 12 timer. Dette er en utbetalingsordning, og påvirker ikke erstatningsmessige forhold eller KILE-ordningen forøvrig. Se NVE Dokument nr 19 2005 for mer informasjon, tilgjengelig via www.nve.no. NVE ser foreløpig ikke behov for å fatte vedtak vedr leveringspålitelighet (avbrudd) i denne saken. Dersom Stiansen fortsatt opplever hyppige avbrudd i sin installasjon, ber vi om at det blir tatt ny kontakt med EN for å få undersøkt forholdene ytterligere. Problemer med motor som år feil vei Dersom en trefasemotor går feil vei tyder det på feil faserekkefølge for forsyningsspenningen. Feil faserekkefølge kan skje ved feilaktig oppkobling i egen installasjon, eller ved feilaktig oppkobling av distribusjonsnettet som forsyner installasjonen. EN bekrefter i telefonsamtale 21.1.2011 at den transfonnatoren som forsyner Stiansen ble satt opp i 1991, og at det i etterkant av dette ikke har vært noen ombygging på transformatoren eller på linjene i lavspenningsnettet fra transformatoren. NVE anser det derfor som lite sannsynlig at de aktuelle feilene i faserekkefølge som oppsto i 2004 og 2009, skyldtes feil i nettet til EN. Overskridelser av enseverdier for s ennin ss ran o flimmerintensitet EN gjennomførte måling av spenningskvalitet hos Stiansen i juli 2010. Målingene viser overskridelser på kravene til spenningssprang gitt i fol 3-5. Maks tillatt antall spenningssprang med maksimal spenningsendring over 5% er 24 stk per døgn. Målingene fra juli 2010 viser opp til 147 stk for ett døgn. Etter ytterligere spenningsmålinger i september 2010, der antall maksimale spenningsendringer over 5% var opp til 284 stk for et døgn, konkluderer EN med at disse overskridelsene skyldes høye startstrømmer på grunn av drift av motorer i Stiansens installasjon. De viser også til beregnet spenning på 225 V ved strømuttak 36 A (tilsvarende overbelastningsvernet) og 214 V ved strømuttak 120 A (tilsvarende maks startstrøm ved motorstart). Dette tilsvarer en maksimal spenningsendring på om lag 5%. Målingene fra juli 2010 og september 2010 viser ingen overskridelser på antall stasjonære spenningssprang. Fols krav til stasjonære spenningssprang er at det ikke skal forekomme spenningsforskjeller større enn 3% mellom stasjonær spenningsverdi før og etter spenningsspranget mer enn 24 ganger per døgn i et tilknytningspunkt. I ENs vedlegg 4 til brev 15.12.2010 er det vist eksempel på et typisk spenningsprang som de har målt. I dette eksempelet er maksimalt spenningssprang på ca 8%, mens den stasjonære endringen er på ca 2%. Et spenningssprang som har stor maksimal spenningsendring, men lav stasjonær spenningsendring er et spenningsforløp som er typisk for motorstart, dvs stort strømtrekk i starten på grunn av treghetsmoment og lavere strømtrekk når motoren har nådd merketurtall.
Side 4 Spenningssprang har i hovedsak visuelle konsekvenser i form av blinking i lyset. Hyppige spenningssprang kan også påvirke flimmerintensiteten. Spenningssprangene er trolig årsaker til at Stiansen opplever blinking i lyset. Dersom det påvises at grenseverdier i fol er overskredet hos en sluttbruker, og det etter nærmere undersøkelser slås fast at det er sluttbrukerens eget anlegg som er skyld i at bestemmelsen i fol ikke kan overholdes, utløser dette en utbedringsplikt hos sluttbrukeren, jf fol 2-1, annet ledd. Men utbedringsplikten gjelder ikke for sluttbrukeren, dersom grenseverdiene overskrides kun i eget tilknytningspunkt, samt at tilnyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette. EN har ikke påvist at grenseverdiene er overskredet i tilknytningspunkt for andre nettkunder, NVE pålegger derfor ikke utbedringsplikt i denne saken. Dersom Stiansen opplever at blinkingen i lyset er til for stor sjenanse og av den grunn ønsker å utbedre forstyrrelsene i sin installasjon anbefaler NVE at det søkes råd hos EN om valg av tiltak. Det kan være ulike måter å rette opp i forstyrrelsene på, eksempelvis endret bruk av utstyret, installasjon av startapparat for motoren eller ved å forsterke nettet. Dersom det på et senere tidspunkt påvises at grenseverdier for spenningskvalitet overskrides i andre nettkunders respektive tilknytningspunkt, vil dette være å anse som en ny sak som må behandles på nytt av EN, jf bestemmelsene i fol. ENs kundebehandlin I fols 2-5 om nettselskapenes saksbehandling ved misnøye med leveringskvalitet, er det blant annet gitt at "(...) Målinger som utføres, skal som minimum ha én ukes varighet og skal så langt som mulig reflektere tilsvarende driftsforhold som henvendelsen refererer til (...)" EN har gjennomført to målinger hos Stiansen, den ene fra mandag til fredag i juli 2010, og den andre fra mandag til fredag i september 2010. Det vil si at variasjoner over døgn, helgedag og hverdag ikke fullt ut er dekket i disse to måleperiodene. Måleresultatene gir allikevel nok underlag til å avdekke spenningsforstyrrelsene samt å forklare årsaken til disse. Med unntak av varighet på måleperiodene, er NVEs vurdering at EN har gjennomført vurderinger av forholdene som samsvarer med plikten gitt i fol 2-5. NVEs vedtak Med hjemmel i forskrift 30. november 2004 nr 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet 2-6 første ledd, fatter NVE følgende vedtak i denne saken: Eidsiva Nett AS har ikke brutt bestemmelsene i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet i tilknytningspunktet for installasjonen til Benthe Stiansen, for de tidsperioder det er foretatt målinger. NVE finner at installasjonen til Benthe Stiansen er skyld i at målte verdier for spenningssprang og flimmerintensitet, i eget tilknytningspunkt, overskrider grenseverdier gitt i forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet 3-5 og 3-6. Det pålegges ikke utbedringsplikt i denne saken, da grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette, jf forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet 2-1 annet ledd siste punktum.
Side 5 anve Klageadgang Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretningen er kommet fram til partene, jf. forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes inn til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med hilsen Marit undtei Fossdal avd ingsdirektør Nils Martin Espegren seksjonssjef
Side 6 N V E Brevets mottakere: NavnlNavn2Adr1Adr2 BentheBjørnsløkken Stiansenård Eidsiva NettPostboks 4100 AS Post 2843 EINA 2307 HAMAR Land