Et felles gløtt inn i skumringstimen...



Like dokumenter
Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens

Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Cornell/ CSDD.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Et individuelt tilrettelagt dagtilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Mona Michelet

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Utredning og oppfølging av personer med demens i kommunen

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Arbeidet med å tildele plasser på en korrekt og rettferdig måte kan følgelig være forbundet med vesentlige utfordringer.

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Depresjonsbehandling i sykehjem

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

NOTAT BRUK AV 24 NYE PLASSER - MODUMHEIMEN

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet

KAPITTEL 1 FORMÅL, LOVGRUNNLAG, DEFINISJONER, VIRKEOMRÅDE OG ANSVAR/MYNDIGHET

Smertelindring til personer med demens

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

UTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING. Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Traumesymptomsjekklisten- et standardisert verktøy

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

«Alight» Terapeutisk opplevelsesteknologi for eldre med psykiske plager eller kognitiv svikt. Minna Hynninen, Solgunn E. Knardal, Frode Wikne

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Hvordan tror du jeg har hatt det?

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

VEDVARENDE BRUK AV PSYKOFARMAKA BLANT SYKEHJEMSBEBOERE I NORGE POSTER BASERT PÅ EN ARTIKKEL VED SAMME NAVN

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Psykisk helse hos eldre

Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Vedlegg I, Klinisk studie

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Ernæringspraksis i fokus

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Legemiddelgjennomgang i boliger.

TID for praktisk samhandling

Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Hverdagsrehabilitering

Eldres Råd Møteprotokoll

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

TID erfaringer og bruksområder

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Lenger i eget liv. 8.juni Helsenettverk Lister

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Saksframlegg. Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/ Dato: GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Transkript:

Et felles gløtt inn i skumringstimen...

Auguste D (1901) Alois Alzheimers første pasient

Du er så vakker der du går i skumringstimen!

Skumringstimen - Når dag går mot natt Er også vakker Kalles innimellom den blå time,

Så... hva vet vi egentlig om skumringstimen vår?

Et felles gløtt inn i skumringstimen... Et prosjekt om demens og depresjon

Et felles gløtt inn i skumringstimen... Depresjon og demens. En sammenlignende studie av kartleggingsverktøyene Cornell og Qualid i hjemmesykepleien og på korttidsavdeling på sykehjem

Bakgrunn for prosjektet - 1 Både demens og depresjon er isolert sett hyppig forekommende i den eldre befolkningen Prevalensen av en samtidig demens og depresjon er også høy

Bakgrunn for prosjektet - 2 Mange likhetstrekk og nære sammenhenger mellom demens og depresjon Depresjon -> demens Demens -> depresjon Forekommer uavhengig av hverandre Demenslignende depresjon ( pseudodemens ) Overlappende symptomer Diagnostisk og behandlingsmessig viktig å vite hva som er hva Depresjon gir lavere livskvalitet

Bakgrunn for prosjektet - 3 Funn i en studie indikerer at Qualid, som måler livskvalitet hos pasienter med langkommen demens, i stor grad også måler depresjonssymptomer. Det antydes også at dette verktøyet kanskje er bedre egnet til denne gruppen enn Cornell

De to kartleggingsverktøyene blir systematisk brukt på en korttids/utredningsavdeling Ved at hjemmesykepleien foretok tilsvarende registreringer, ville man få et bredere bilde av samvariasjonen mellom Cornell og Qualid Dette åpnet også for å sammenligne livskvalitet og depressive symptomer hos enkeltindivider med kognitiv svikt/demens på ulikt omsorgsnivå.

To målsettinger i prosjektet Bidra til å kaste lys over sammenhengen mellom Cornell depresjonsskala og Qualid. Bidra til å belyse pasientenes grad av depresjon/livskvalitet når de er hjemme vs. når de er på korttidsopphold på sykehjem.

Deltakere i studien 18 pasienter inkludert Inkluderingen foregikk fortløpende etter vedtak om ko 2 ble registrert mens de var på dagsenter => tatt ut av hovedstudien 6 pasienter var uaktuelle etter ko

Framgangsmåte Tre prosjektledere i hjemmesykepleien gjennomførte registrering/intervju med pårørende (Cornell og Qualid) Før ko Minst 3 uker etter ko Prosjektleder gjennomførte tilsvarende registrering under ko

Skalaene Cornell depresjonsskala (0-38 poeng) A: Stemningssymptomer B: Forstyrret atferd C: Kroppslige uttrykk D: Døgnvariasjoner E: Tankeforstyrrelser Qualid - Livskvalitet ved langtkommen demens (11-55 poeng) A. Personen smiler B. Personen virker trist C. Personen gråter D. Personen har et ansiktsuttrykk som uttrykker ubehag virker ulykkelig eller smertepåvirket E. Personen viser kroppslig ubehag hun/han vrir på seg, virker utilpass, skifter stadig stilling F. Personen kommer med ytringer eller lager lyder som tyder på misnøye, tristhet eller ubehag G. Personen er irritabel og aggressiv H. Personen nyter å spise I. Personen liker berøring / kroppskontakt J. Personen liker samvær med andre K. Personen virker følelsesmessig rolig og avslappet

Resultater 1 Samvariasjon mellom Cornell og Qualid

Resultater hjemme, før ko. 50 40 30 20 Cornell Qualid 10 0 1 2 3 4 5 6 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Resultater fra ko. 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Cornell Qualid

Dagsenter 20 15 10 5 Cornell Qualid 0 1 før 2 før 1 ko 2 ko

Alle verdier i stigende rekkefølge 35 30 25 20 15 Cornell Qualid 10 5 0

Konklusjoner og implikasjoner Stor grad av korrelasjon. Vanskelig å si hvor stor denne er. Cornell har en definert cutoff for depresjon på 7-8. Er det mulig å definere en cutoff også for Qualid gjennom å sammenligne disse to instrumentene?

Resultater 2 Forskjeller i depresjon og livskvalitet hjemme og på ko.

Gjennomsnitt før, under og etter ko 30 25 20 15 10 5 Cornell Qualid 0 Før Under Etter

Konklusjoner og implikasjoner Ingen depresjon på sykehjem; stor grad av depresjon hjemme, både før og etter ko (nesten identisk) Forklaring? Trygghet, ensomhet, stimulans, ernæring Overrapportering fra pårørende i hjemmesituasjonen? Registreringsfeil? Vissheten om at sykehjemsoppholdet kun var et intermesso Mer reaktiv depresjonsvariant...?

Konsekvenser 1 - Det må settes økende fokus på tilbud til hjemmeboende personer med demens i kommunene Ulik type dagsentra Ulik type avlastningsordninger Støttekontakter Besøksvenner Frivillige

Konsekvenser 2 - Qualid er et mer brukervennlig verktøy enn Cornell Tar mindre tid Krever ikke samme grad av kompetanse => Ved å bruke Qualid i førstelinjetjenesten, er sjansene større for å avdekke evt. depresjon hos personer med demens

Ønsker for framtiden - En tilsvarende studie som er mer vitenskapelig fundert, og som korrigerer for faktorer som antidepressiv behandling, hjemmesituasjon og dagsentertilbud mv. differensierer mellom ulike typer demens kan angi en cutoff-verdi for Qualid, om mulig

Takk - Til prosjektmedarbeiderne i hjemmesykepleien: Susanne Giglberger, Elise Bjørnson-Langen og Elisabeth deflon Arntsen Til avdeling 2 C/D på Orkerød sykehjem Til veiledere og referansepersoner Nina Jahren Kristoffersen og Lorentz Nitter Til styringsgruppen: Edel Bruun, Jeanette Blondin og Ragnhild Dahl Til Fylkesmannen og undervisningssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold for støtte til prosjektet