magasinet NORDEN Nr. 4 2011 Fridtjof Nansen: Var med å stifte Foreningen Norden Nye, nordiske kulturhus Tekstilkunstner Hugrún Ívarsdóttir: Inspirert av mønstret mat Hva nå Danmark? Ane Brun norskan som erobret www.norden.no Sverige 04/2011 1
LEDER Styrket interesse for nordisk samarbeid EN NY SESJON I NORDISK RÅD er tilbakelagt. Denne gangen i København. Nordisk Råd er på flere måter en givende arena. Ikke først og fremst som organ for de vidtrekkende politiske vedtak, men mer som et møtested for kunnskapsutveksling, nettverksbygging og politisk idéutveksling. Her treffes aktive politikere både i interne diskusjoner i partigruppene og i aktiv meningsutveksling i de forskjellige komiteene. Dette skaper et fellesskap som jeg er ganske sikker på også slår inn i de enkelte landenes nasjonale politikk. Et viktig inntrykk etter årets sesjon er at interessen for det nordiske samarbeidet er styrket. Den internasjonale økonomiske krisen, og gjeldsproblemene for flere land i eurosonen, tapper EU for energi og integreringsevne. Opp mot dette fremstår det nordiske samarbeidet som mer oversiktelig, og med vesentlig bedre kulturelle forutsetninger for å lykkes. I globaliseringsprosessen som nå pågår trenger verdenssamfunnet de gode eksemplene. Gjennom Foreningene Nordens Forbunds (FNF) initiativ om en Nordisk forbundsstat har vi satt i gang viktige diskusjoner for en fornyelse av den nordiske tanken. Forbundsstat eller ikke, det nordiske samarbeidet må fornyes og konkretiseres dersom vi skal lykkes. Dette vil bare skje dersom de nordiske landene virkelig vil det i så henseende var det mye løfterikt i København. OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2012 kommer ut i midten av mars Frist for innlevering av materiell er 15. februar 2012. PÅ FORSIDEN: Tradisjonell tekstilkunst av Hugrún Ivarsdottír. Les saken på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) 22 51 67 60 Telefax: (+47) 22 51 67 61 E-post: foreningen@norden.no Nett: www.norden.no ISSN: 1890-2103 OPPLAG: 6000 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: www.norden.no eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 23. november 2011. 2 04/2011 www.norden.no
INNHOLD 5 12 20 24 2 Leder 22 Jul hele året 3 Innhold 24 Kulturbygg styrker selvtilliten 4 Nordisk samhørighet 27 Musikkhuset i Helsingfors 5 Nytt i Norden 28 Denim i Norden 6 Nansen og Norden 29 Flott nordisk kortreff 8 Språkmektig direktør 30 Nytt fra våre lokallag 10 Et tysk vindu i nordisk samarbeid 32 Nordisk kryssord 12 Inspirert av mønstret mat 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Hva nå, Danmark? 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Rapport fra Nordenkorrespondentene 35 Nordisk boktilbud 20 Norskan som erobret Sverige 36 Et dypdykk i Nordens arkiv www.norden.no 04/2011 3
AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE Nordisk samhørighet FOTO: STUDIO VEST / JOHAN Sammen har vi i Norden mulighet til å skape en av de mest interessante og dynamiske regioner i verden. For å oppnå dette må vi øke bevisstheten om hvilke muligheter som ligger i nordisk samarbeid. Samtidig er det en forutsetning at den fellesnordiske kultur- og språkforståelsen videreutvikles og styrkes. NORSK FORMANNSKAP 2012 Det er derfor gledelig at det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012 trekker frem Nordisk samhørighet som et av sine tre hovedområder. Statsminister Jens Stoltenberg la frem formannskapsprogrammet under Nordisk Råds sesjon i København i november 2011. Programmet har tittelen Velferdsstaten i et nordisk perspektiv og er delt inn i tre deler: Arbeid og bærekraftig velferd, Grønn vekst, kunnskap og innovasjon og Nordisk samhørighet. Programmet slår fast at det kulturelle og språklige fellesskapet var grunnleggende for etableringen av det formelle nordiske samarbeidet, og at de nordiske bånd må vedlikeholdes og videreutvikles. Flere av foreningens innspill er tatt inn i formannskapsprogrammet. Formannskapet legger også vekt på at mye kontakt mellom folk er viktig, ikke minst for språkforståelsen. For å skape forståelse og engasjement for fortsatt nordisk samarbeid er det sentralt å involvere nye nordiske borgere. Vi i Foreningen Norden bidrar til nettopp dette. På flere områder er vi med å styrke og utvikle de nordiske vennskapsbånd, for eksempel gjennom skoleutvekslinger og vennskapskommunesamarbeid. DYNAMISK REGION I en verden i rask endring er det viktig å se på nordiske løsninger som kan være til nytte og glede for alle som bor i Norden. Øresundsbroens analyseavdeling har for eksempel regnet ut at Sverige sparer 1,5 milliarder svenske kroner i arbeidsledighetstrygd på at svensker pendler til Danmark. De samme svenskene bidrar med 6,6 milliarder i tilvekst til den danske økonomien. Arbeidspendlingen mellom Sverige og Danmark bidrar med andre ord positivt for begge parter, slik vi også ser når arbeidstakere fra Sverige og Island tar arbeid i Norge. En forutsetning for dette er selvfølgelig at vi forstår hverandre, først og fremst på de skandinaviske språkene, og at vi oppfatter det å flytte til og arbeide i andre nordiske land som en reell mulighet. All utveksling av arbeidskraft går likevel ikke helt knirkefritt på grunn av ulike lover og regler i de forskjellige nordiske landene. Foreningen Norden må derfor være en pådriver for å gjøre det enklere for de som ønsker å jobbe og studere i et naboland, både med tanke på lover og regler i arbeidslivet og i forhold til sosiale rettigheter. Dette er viktig for at folk i Norden skal oppleve at vi faktisk har et felles nordisk studie- og arbeidsmarked, og at vi kan være trygge på sosiale rettigheter uansett hvor vi bor og arbeider i Norden. OPPFORDRER TIL DISKUSJON Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud uttalte i Oppland Arbeiderblad at hun håper Foreningen Norden rundt om i Norge kan være med å diskutere nordiske spørsmål, og hvordan vi kan ta vare på bærekraftige velferdsstater i Norden. Foreningen Norden skal i 2012 forsatt bidra med å skape engasjement for nordisk samarbeid, kulturog språkforståelse, og dette gjør vi gjerne i samarbeid med det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd, og med kommuner, bedrifter og andre organisasjoner. Vi bidrar til å knytte vennskapsforbindelser og styrker den nordiske samhørigheten, samtidig skal vi formidle at det nordiske perspektivet kan bidra til positive og lønnsomme løsninger for alle som bor i Norden. 4 04/2011 www.norden.no
NYTT I NORDEN FOTO: MARTIN FOSSUM Ordfører i Oslo, Fabian Stang, samarbeidsminister Rigmor Aasrud og generalsekretær Espen Stedje åpnet årets forfatterturné på Gamlebyen skole. Her er de sammen med rektor Hanne Hauge. Fire nordiske forfattere besøkte 1500 elever i Norge NORDISK FORFATTERBESØK 2011 ble offisielt åpnet på Gamlebyen skole i Oslo den 14. november. Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud, Oslos ordfører Fabian Stang og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje var til stede sammen med 7. klassinger, lærere og rektor ved Gamlebyen skole for å ønske to av forfatterne velkommen til Norge og lykke til på turné. I løpet av én uke besøkte fire profilerte barne- og ungdomsforfattere fra Sverige LES MER PÅ NORDEN.NO og Danmark over 30 skoler i Oslo, Hedmark, Oppland, Hordaland, Trøndelag og Troms. Den danske forfatteren Nicole Boyle Rødtnes og de svenske forfatterne Zulmir Bečević, Per Nilsson og Jakob Wegelius snakket med elevene om sin litteratur og leste høyt fra sine egne bøker. Målet for Nordisk Forfatterbesøk er blant annet å øke forståelsen for svensk og dansk språk blant norske elever, og stimulere til arbeid med nabospråk i undervisningen. Foreningen Nordens landsmøte 2012 FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE 2012 vil bli avholdt på Radisson Blu Lillehammer Hotel lørdag 2. til søndag 3. juni. Den lokale landsmøtekomiteen, som står for kulturprogrammet før og under selve landsmøtet, har allerede i lang tid vært i gang med forberedelsene. Landsmøtekomiteen består av tillitsvalgte i Foreningen Norden Lillehammer, samt representanter fra Oppland distrikt og Lillehammer kommune. Landsmøtekomiteens leder er Kirsti Krekling, nestleder i Foreningen Norden Lillehammer. Samme helg som Foreningen Norden avvikler sitt landsmøte, finner også Norsk Litteraturfestival sted på Lillehammer. Språk, skole og vennskap i Hamar FORENINGEN NORDENS tillitsvalgte i Hedmark og Oppland møttes på Utvandrermuseet i Stange for å drøfte vennskapskommunesamarbeid og nabospråkundervisning. Styreleder Olemic Thommessen, fremhevet at undersøkelser viser at det i liten grad undervises i nabospråk i norske skoler, og at Foreningen Norden har en viktig pådriverrolle for mer nabospråk i skolene I debatten, ledet av distriktsleder i Hedmark, Erik Evang, deltok også Tormod Stauri fra Høgskolen i Hedmark, Berit Borgen fra Hamar bibliotek, Sanna Sarromaa fra Høgskolen i Lillehammer og Rasmus Stauri fra Vinstra videregående skole. Generalsekretær Espen Stedje orienterte om tilbudet Foreningen Norden har til skoler. Blant annet deler foreningen ut stipend til klasser som besøker klasser i et nordisk naboland. Vennskapskommunesamarbeidet er viktig for det lokale Norden-arbeidet. Distriktsleder i Oppland, Karl Olsen, orienterte om en undersøkelse om samarbeidet. Vennskapskommunesamarbeidet funger ulikt fra kommune til kommune. Kari-Bjørg Saarheim fortalte om hvordan vennskapstreffene i Jevnaker har fungert. Tradisjonelt har en rekke foreninger, lag og politikere deltatt i vennskapstreffene. Til sammen har det vært opptil 300-400 personer som har deltatt på et treff. www.norden.no 04/2011 5
HISTORISKE NORDEN Fridtjof Nansen, 1896. (Fotograf: Nyblin) Små bilder: Fridtjof Nansen med sine barn på Polhøgda etter kona Evas død. Fra venstre: Liv, Odd, Åsmund og Kåre. Nansen holder Irmelin på armen. (Foto: Ingeborg Motzfeldt Løchen). Fridtjof Nansens hjem, Polhøgda, Bærum, Akershus. (Foto: L. Szacinski) Fridtjof Nansen som fredsprisvinner, 1922. (foto: Anders Beer Wilse) Alle bildene eies av Nasjonalbiblioteket. Nansen og Norden Fridtjof Nansen var en mann med mange hatter; Polfarer, oppdager, fredsprisvinner, diplomat, og vitenskapsmann. Men han var også en stor tilhenger av nordisk samarbeid, og var en av initiativtakerne til dannelsen av Foreningen Norden i 1919. TEKST: CARL EMIL VOGT Fridtjof Nansen (1861 1930) var, som mange av sine samtidige, tilhenger av skandinavisk samarbeid. For de fleste nordmenn kom samarbeidet i skyggen av spørsmålet om full norsk uavhengighet fra Sverige i årene opp mot 1905. Fridtjof Nansen sto sentralt i den politiske linjen som førte frem mot bruddet med Sverige, og nettopp dette rammet samarbeidsklimaet mellom nabostatene hardt. Hele tiden hadde Nansen imidlertid vært tilhenger av skandinavisk fellesskap. Han la særlig vekt på et militært samarbeid med Sverige. Hans oppfatning var at unionen måtte oppløses, men deretter erstattes av et nytt og tettere frivillig 6 04/2011 www.norden.no
HISTORISKE NORDEN samarbeid med Sverige. Med andre ord argumenterte han for at unionsoppløsningen var en forutsetning for bredere samarbeid. Både Sverige og Danmark var monarkier, og det ville også være den naturlige statsformen for Norge også, mente han: det er viktigt for os at leve godt sammen med vore Nabofolk for at kunne forsvare vor Neutralitet. For å klare dette var det viktig med et samarbeid med de andre skandinaviske landene. Selv om Nansen i 1905 først og fremst var opptatt av norsk selvstendighet, hadde han hele tiden et nordisk perspektiv i bakhodet. Da selvstendigheten var vunnet, la Nansen vekt på å spille en modererende rolle i forhold til Sverige. Det fantes mange som argumenterte for krig mot svenskene heller enn å vike for krav om riving av norske grensefestninger. Også i sitt virke som ekspedisjonsleder hadde Nansen vært delvis skandinavist. Hans fremste forbilde og rollemodell var finlandssvenske Adolf Erik Nordenskiöld. Pengene til Nansens første ekspedisjon, kryssingen av Grønlands innlandsis i 1888, kom fra dansken August Gamél. I en takketale i København i 1889 fremhevet Nansen ikke bare sin tro på Norden, men også noe han sjelden skrøt av: sitt danske opphav. Men Fram-ekspedisjonen var en norsk nasjonal ekspedisjon. Nansen var nasjonsbygger. Nansen utnyttet tidlig at første verdenskrig åpnet for økt skandinavisk samarbeid. Han var med å stifte Foreningen Norden i 1919, men allerede 13. desember 1915 talte han for en begeistret forsamling ved Stockholms Högskola. I salen satt flere regjeringsmedlemmer, blant annet den moderat-konservative utenriksminister og finansmann Knut Wallenberg. Men også den store svenske sosialdemokraten, redaktør Hjalmar Branting hadde møtt opp. Ikke minst var bifallet øredøvende, da Nansen understreket at Norge og Sverige måtte stå sammen. For-samlingen hyllet ham ved å reise seg og synge Du gamla du fria. To dager senere holdt Nansen foredrag i Gøteborg, også til store ovasjoner. Begeistringen Nansen ble tatt imot med i Sverige ble sett som et tegn på at forsoningen etter 1905 nå endelig var kommet igang. Det berømte møtet mellom de tre skandinaviske kongene i Malmö få dager senere var et uttrykk for samarbeidsstemningen som vant frem. Under første verdenskrig ble det utviklet tanker om at de nøytrale statene, særlig de skandinaviske, hadde en verdensmission i å bringe ånd og vitenskap uskadd gjennom krigen. Mens stormaktene ble sett som krigerske, var små stater, særlig de skandinaviske spesielt fredelige. De sto kort og godt høyest på sivilisasjonstrinnet. Nansen mente at det ikke var tilfeldig at den største litteraturen i verden for tiden kom fra Skandinavia og Russland. Naturen i disse områdene skapte rom for individene og geniene. Men krigstrusselen gjorde at Norge i lengden ikke kunne stå alene. Løsningen var et skandinavisk forsvarsforbund: Jeg ser den fremtid i møte, da de tre skandinaviske stammer står last og brast sammen mot hvilken som helst fiende. Da blir vi noe, det skal ikke bli lett for noen å tre oss nær. For Fridtjof Nansen var internasjonalt samarbeid viktig, ikke bare i forskningen, men også i politikken. Etter første verdenskrig ble hans fremste oppgave å delta i humanitært arbeid under Folkeforbundet. Målet hans med det internasjonale engasjementet var å arbeide frem mot en verdensføderasjon. Et viktig skritt mot dette mente han var en europeisk føderasjon. Nansen var tilhenger av nasjonal selvstendighet og bevaring av kulturell egenart samtidig som det internasjonale samarbeidet måtte være tettest mulig. Skandinavia skulle bli en samarbeidsmodell for resten av verden. Nansen var patriot, skandinav, europeer og kosmopolitt. Foto: Aschehoug Mannen og verden I DENNE BIOGRAFIEN portretteres Fridtjof Nansen som et troverdig menneske. Han var rastløs og egoistisk, en elendig far og ektemann, ekstremt selvopptatt og en typisk besserwisser. Men Nansen var også en brennende engasjert samfunnsborger. Han spilte en avgjørende rolle i norsk politikk under løsrivelsen fra Sverige i 1905, og hadde et betydelig internasjonalt og humanitært engasjement i innsatsen for flyktninger, krigsfanger og hungerofre. Og selvfølgelig var han en uredd ekspedisjonsleder i arktiske strøk. Biografien ble nominert til Brageprisen 2011. Carl Emil Vogt CARL EMIL VOGT (født 1974) er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, der han arbeider med en avhandling om Nansens humanitære arbeid. Han har publisert flere artikler om emnet, blant annet i Norske Nobelprisvinnere (Universitetsforlaget 2005). www.norden.no 04/2011 7
SPRÅK I NORDEN Språkrådets nye direktør, Arnfinn Muruvik Vonen. FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD / SCANPIX Språkmektig Etter et halvt år som leder for Språkrådet har Arnfinn Muruvik Vonen fått mange gledelige overraskelser. En av dem er hvor nær kontakt det er mellom nordiske språkmyndigheter. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Arnfinn Muruvik Vonen har gått fra en professorstilling ved Universitetet i Oslo til en adskillig mer synlig rolle som sjef for selve ekspertorganet for norsk språk. Jeg trives veldig godt i Språkrådet og med å bruke kompetansen min på en annen måte, sier Vonen. Forgjengeren Sylfest Lomheim har vært en tydelig samfunnsdebattant, og Muruvik Vonen vet at den nye jobben hans krever en plass på den offentlige debattscenen. Nå drikker han kaffe i rolige omgivelser på Solli plass i Oslo. Språkrådet er like rundt hjørnet, de gamle kontorene på Blindern er en bydel lenger unna. NYSGJERRIG PÅ SPRÅKLIG VARIASJON Muruvik Vonens kompetanse handler i stor grad om språk i alle fasonger og med flere ulike innfallsvinkler. Han har lingvistens ekstreme energi når det gjelder å lese språkmønstre, forstå den grammatiske logikken, og den på grensen til nerdete nysgjerrigheten for språklige finurligheter. For snart 18 år siden dumpet han borti tegnspråk også. En forskningsgruppe, satt sammen på Skådalen kompetansesenter, trengte en lingvist, og Muruvik Vonen stilte seg til disposisjon uten å kunne et ord av språket. Plutselig kom han til kort med de vanlige strategiene for språkinnlæring. Jeg er veldig interessert i språklig variasjon og har lett for å lære andre språk, men 8 04/2011 www.norden.no
SPRÅK I NORDEN i tegnspråkopplæringen måtte jeg velge en annen tilnærming. Det var en ny opplevelse og en nyttig erfaring. Nå klarer jeg meg sånn noenlunde greit, men jeg kan ikke skryte av at jeg er spesielt flytende i tegnspråk, forteller språkeksperten. Det er han imidlertid i flere andre språk som engelsk, tysk, fransk og russisk. Dessuten kan han en del italiensk og nederlandsk. Jeg pleier å ta med svensk og dansk også, for jeg prøver virkelig å svare både på svensk og dansk til nordiske venner. NORDISKE LIKHETER Som direktør for Språkrådet har Arnfinn Muruvik Vonen fått en markant posisjon som norsk språkmann. Midt i det norske vil han også tenke nordisk. Han ser behovet for å ta vare på det nordiske språkfelles-skapet. Dessuten opplever han at de nordiske landene har mange av de samme nasjonale utfordringene, og dermed også mye å lære av hverandre. I alle de nordiske landene har språkrådene den grunnleggende og tradisjonelle oppgaven å drive språkrådgivning overfor innbyggerne. Så har det kommet nyere oppgaver i tillegg. En av dem er å styrke eget språk i forhold til engelsk. Engelsk truer med å ta over i høyere utdanning, forskning og deler av næringslivet. Vår oppgave er blant annet å foreslå norsk terminologi og drive holdningskampanjer av typen: Norsk når du kan, engelsk når du må. Vi opplever nok at Språkrådet har stadig mer av oppmerksomheten rettet mot om norsk brukes i tillegg til hvordan norsk brukes, forteller Muruvik Vonen. Kulturminister Anniken Huitfeldt presenterer den nye direktøren i språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen (th) og markerer begivenheten ved å gi Vonen det første kakestykket. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix KLARSPRÅK -AMBISJONER En annen oppgave er å gjøre det offentlige språket mer kommunikativt. Klarspråkarbeidet pågår i flere nordiske land. Vi har en felles nordisk ambisjon om at hvert enkelt land skal bli gode på kommunikasjon mellom borgere og myndigheter. Det er et spørsmål om demokrati. Blir språket for vanskelig, går folk glipp av informasjon de trenger for å kunne delta i samfunnet, understreker han. Og du ble altså positivt overrasker over hvor nær kontakt det er mellom språkmyndighetene i de nordiske landene? Ja, det gledet meg. Siden 50-tallet har det vært årlige språkmøter mellom de nordiske språkrådene. Nordisk Språkkoordinasjon er opprettet plassert i Danmark og underlagt Nordisk Ministerråd og det finnes også noe som kalles Ekspertgruppen Nordens språkråd. På den måten kan vi si at det allerede er mange nordiske samarbeidskanaler innenfor språkfeltet. Spørsmålet er selvsagt om vi bruker dem godt nok. Vi er i en heldig situasjon i Norden med en felles kulturarv og flere språk som er nært beslektet. Men dette kan vi ikke ta som en selvfølge, og derfor trenger vi tett samarbeid og mye kontakt, sier Muruvik Vonen. Undersøkelser viser at forståelsen mellom svensk, dansk og norsk går nedover. Språkrådets egen undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skoler viser også at det nordiske innslaget i læreplanen blir svært lite vektlagt. Hva må til for at nordisk språkforståelse får bedre fotfeste? De formelle rammene må være på plass. Derfor er det blant annet viktig at svensk og dansk fortsetter å ha en selvsagt plass i norskfaget i skolen. Utdanningsmyndighetene må gjøre noe for at norsklærere settes i stand til å undervise i nabospråkene i større grad enn i dag. Det må ses på innholdet i lærerutdanningene og etterutdanningsmulighetene. I tillegg tror jeg vi må ha en mer bevisst holdning når det gjelder dubbing av filmer og teksting av TV-programmer. Vi må tåle å høre mer svensk og dansk, sier Muruvik Vonen. Selv hører han gjerne nordiske språk, og nå er han aller mest opptatt av færøysk. Det er et språk jeg virkelig kunne tenke meg å lære. Jeg kan lese færøysk, og jeg er nysgjerrig på grammatikken. På et nordisk språkmøte på Grønland ble jeg også veldig fascinert av de eskimoiske språkene. Kanskje grønlandsk kan bli det neste personlige språkmålet? SPRÅK OG STATUS Grønlandsk blir i så fall ikke det første mer eksotiske språket han gir seg i kast med. Muruvik Vonen har studert flere polynesiske språk. Selv om innfallsvinkelen hans den gangen var lingvistisk, lærte han også noe grunnleggende om hvor vesentlig statusen til et språk er, og hvor essensielt det er å møte anerkjennelse for språket sitt eller det stikk motsatte. Språk kan også leve på et eksistensminimum. Språk handler både om selvfølelse og selvfølgelighet. Noen ganger er det lett å glemme at ikke alle har det samme forholdet til majoritetsspråket heller ikke her i Norge. Språkrådet har nå fått et utvidet ansvar som inkluderer de norske minoritetsspråkene norsk tegnspråk, kvensk, romani, romanes og til dels også samisk. Dette er ansvarsområder jeg ser fram til å jobbe mer med, og som Språkrådet vil gå inn i med stort alvor og engasjement, lover Språkråd-direktøren. FOTO: THOMAS WINJE ØIJORD / SCANPIX www.norden.no 04/2011 9
DEBATT I NORDEN Et tysk vindu i nordisk samarbeid Tiden er inne for å åpne et tysk vindu i nordisk samarbeid. På samme måte som det tidligere er åpnet et baltisk vindu i nordisk samarbeid, må nordisk samarbeid nå åpnes sørover mot Tyskland. Den nye dynamikken i nordisk samarbeid ligger i Berlin, mener Sverre Jervell. Sverre Jervell er en norsk diplomat og var blant annet med i utarbeidelsen av Stoltenberg-rapporten, om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Han har ved flere anledninger satt fokus på Nordens rolle i et Europa i endring. Tidlig på 90-tallet redigerte han en bok om Norden og Europa, som de nordiske utenrikspolitiske instituttene sto bak. Vi har bedt Sverre Jervell komme med sine tanker om nordisk samarbeid. Norden må rydde seg en plass i det nye Europa vi ser omrisset av. Hvis ikke vi definerer vår plass og rolle, vil andre definere den, påpeker Jervell. Er det noen grunn til at Norden skal engasjere seg i den finansielle krisen som nå rammer Europa? Vi har da stort sett orden på vår økonomi. Ja, for dagens europeiske krise er langt mer enn en finansiell krise og langt mer smertefullt. Vi står foran en gigantisk omfordeling av makt. Middelhavs-Europa er nesten konkurs og taper makt til fordel for Nord-Europa. Frankrike overlater sin lederrolle i EU til Tyskland hvilket betyr at det i årene framover vil oppstå nye europeiske strukturer. I dette nye Europa skal Norden og de nordiske landene finne sin plass, mener Jervell, og fortsetter: De nordiske landene har god orden på sin økonomi, og er blitt viktigere for resten av Europa, blant annet som produsent- og transitt-område for energi. De har alle forutsetninger for å spille en tyngre rolle i Europa enn de spiller i dag. Til sammen 10 04/2011 www.norden.no
DEBATT I NORDEN utgjør de verdens 10. tyngste økonomi. Det er heller ikke helt uviktig at Norden har Europas sterkeste flyvåpen. Det sier seg selv at står vi sammen, står vi sterkere. Jeg tror de nye samarbeidsmulighetene ligger nettopp i forholdet til Nordens omgivelser. For det tradisjonelle nordiske samarbeidet, som besto å harmonisere regler og lovgivning i Norden, er for lengst overtatt av EU, i alle fall på det økonomiske området. Derfor vil det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet bli tyngden i det framtidige nordiske samarbeidet. Her er vi fremme ved rapporten til Thorvald Stoltenberg. Det er da ikke noe nytt at de nordiske land samarbeider om utenrikspolitikk Har ikke dette skjedd lenge i FN? Tja. Det nordiske samarbeidet i FN er kanskje litt overvurdert. Og i FN er det sjelden spørsmål om å ivareta nordiske interesser. Men det er korrekt at det ikke er noe nytt at nordiske land samarbeider om forholdet til sine nærområder. Under forrige store restrukturering i Europa, da den kalde krigen var slutt, kom det i gang et nordisk samarbeid om forholdet til de nye baltiske stater. Det var riktignok delvis fordi amerikanerne ønsket det, men dette nordiskbaltiske samarbeidet ble viktig som ledd i en stabilisering av Nordens omgivelser. Vi kan si at det ble åpnet et baltisk vindu i nordisk samarbeid. Det var politisk viktig. I dag er nok tiden i ferd med å løpe fra det nordiskbaltiske samarbeidet. Og du mener nå at de nordiske landene må se sammen mot Tyskland, og at det åpnes et tysk vindu i nordisk samarbeid? Jeg synes det er en god idé at de nordiske landene sammen setter forholdet til Europas ledende makt, Tyskland, i fokus. Det ser jeg som en logisk utvikling av tenkningen bak Stoltenberg-rapporten. Derfor er det meget interessant at neste nordiske utenriksministermøte i mai legges til Berlin, og at det tar form av et nordisk-tysk utenriksministermøte. Dette er både tung politisk symbolikk og gir omverdenen et bilde av et selvbevisst Norden. Vil du si det finnes et grunnlag for samarbeid selv om de nordiske landene har helt ulike interesser i forhold til Tyskland? Selvsagt har de ulike interesser. Det hadde de også i forhold til de baltiske stater. Og det vil alltid være områder der de bilaterale forbindelsene til Tyskland får forrang. Norge vil neppe være interessert i at gass skal være et nordisk tema i Berlin. I mange saker er det interessant å møtes sammen med tyskerne. Noen mener at Norden bør bli med i gruppen av de tjue viktigste industrilandene, i G-20. Da går veien antakelig via Berlin. Og i tillegg åpner utenriksministrene en stor konferanse-serie om Norden og Tyskland i Europa når de treffes i Berlin... Ja, og det kan bli en meget viktig konferanse-serie som kommer til riktig tid. Åpningen i Berlin blir viktig, men de nasjonale konferansene om hvert nordisk lands forhold til Tyskland blir like viktige. Her får hvert land drøftet sine forbindelser til Tyskland, og det skjer i en tid hvor det i alle nordiske hovedsteder er en ny interesse for Tyskland. Det kan bli kjempeinteressant! Den store norske Tysklandskonferansen vil for øvrig finne sted i mai 2012. Konferanser kan være viktige, men det er ikke det samme som mer praktisk samarbeid. Nei, et tysk vindu i nordisk samarbeid bør gi seg utslag i nordisk-tysk samarbeid om konkrete saker. I dag ser vi at nordisk forsvarssamarbeid på materiell-siden er i ferd med å få en tysk komponent. Og når et nordisk samarbeid om digital sikkerhet ( Nordic Cyber Security Initiative ) kommer på plass i 2013 som oppfølging av Stoltenberg-rapporten, er det ikke unaturlig å vurdere om det bør få en tysk arm? Hva med EUs og NATOs rolle i dette bildet? I den siste tiden har samarbeid i EU vært mye viktigere for de nordiske landene enn nordisk samarbeid. Men i dag ser vi allikevel en fornyet interesse for Norden og nordisk samarbeid. Denne interessen kommer nettopp når europeisk samarbeid trenger en vanskelig omstart fordi vi er inne i en stor maktforskyvings- og omstruktureringsprosess som igjen følger av finanskrisen. I denne prosessen, hvis utgang vi ikke kjenner, må Norden stå opp og finne sin plass. Vi vet ikke om NATO, som jo er et barn av den kalde krigen, vil finnes om noen tiår. Derfor må vi nå utvikle et nordisk sikkerhetsnett som vi har klar hvis det blir behov for det. Her er vi tilbake ved Stoltenbergs rapport og den nordiske solidaritetserklæringen, som ble vedtatt i april. Og hva med Nordisk Ministerråd? Dagens Nordisk Ministerråd med sine tunge byråkratiske strukturer og sin manglende evne til iverksette vedtak fra Nordisk Råd, hører hjemme i fortiden. Det vet nordiske politikere. Derfor håper jeg de nordiske parlamentarikerne vil kreve en ombygging og oppgradering av nordiske institusjoner. For Norden trenger institusjoner som kan håndtere et nytt og vitalisert nordisk samarbeid. Denne debatten kommer, heldigvis! (Sverre Jervell ber om at det blir presisert at han her ikke uttaler seg på vegne av noen institusjon eller organisasjon, men gir uttrykk for egne synspunkter) Refleks FORENINGEN NORDEN har i høst arrangert en seminarserie med tittelen: Sammen hjemme sammen ute: Nordens nye rolle som global aktør. Seminarserien ble arrangert med støtte fra UDs prosjekt, Refleks, hvor utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker å stimulere til diskusjon om norske valg i utenrikspolitikken. Med seminarserien har Foreningen Norden satt fokus på mulighetene og utfordringene ved et tettere nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk. Les mer om Refleks-seminarene på Foreningen Nordens nettsider. www.norden.no www.norden.no 04/2011 11
I desember åpner Hugrún Ìvarsdóttir juleutstilling på Norsk Folkemuseum med produkter som både er vakre å se på, og som har en sterk forankring i islandske og norske baketradisjoner. Både islandsk laufabrauð og norsk krumkake er representert i designet. 12 04/2011 www.norden.no
PORTRETTET: HUGRÚN ÍVARSDÓTTIR Inspirert av mønstret mat Som løvtynne bakverk med vakre mønstre har islandsk laufabrauð og norske krumkaker allerede mye til felles. Nå blir den tradisjonelle julebaksten også brukt som inspirasjon for tekstilkunst i et nordisk prosjekt signert Hugrún Ívarsdóttir. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Jeg bruker fortiden og kulturarven til å finne min vei i framtidens design, sier Hugrún Ívarsdóttir. Hun bor i Akureyri, nord på Island i besteforeldrenes hus fra 1920 og med åtte islandshester gående på beite like i nærheten. De islandske røttene er sterke hos Hugrún Ívarsdóttir. Første helgen i desember er hun i Norge for å åpne utstilling på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Da skal det handle om både laufabrauð og krumkaker. Jeg gleder meg. Det skal bli flott å komme til Norge igjen, og jeg er svært glad for at vi fikk i stand dette prosjektet. Norge og Island har en felles kulturarv med mange likhetstrekk som det er interessant å kunne formidle, sier Ívarsdóttir. LÆRTE NORSKE HÅNDVERKTRADISJONER For den islandske tekstilkunstneren og designeren er krumkakene et nytt prosjekt. Hun har imidlertid lang erfaring med å knytte sammen tradisjonsrikt bakverk og nyskapende design. Ívarsdóttir er utdannet dekoratør fra København. I 1998 bodde hun og familien to år i Norge. Her fikk hun innblikk i norske tradisjoner innen kunsthåndverk. Vi bodde i Leifjord, ikke langt unna Sandnessjøen. Jeg ble medlem av husflidslaget og lærte både treskjæring, sveiping og knivlaging. Og jeg ble sterkt grepet av historien bak håndverkstradisjonene. Da vi flyttet tilbake til Island, var jeg fast bestemt på Mønsteret på pleddene har bakgrunn i illustrasjoner og blomstertegninger av Sölvi Helgason. Pleddet kan beskytte og gi eieren ly i en stormfull hverdag, sier designeren. å jobbe videre med kunsthåndverk basert på kulturarv, og det var viktig for meg å finne fram til noe typisk islandsk, forteller Ívarsdóttir. Nå har hun bygget opp en vellykket designvirksomhet med base i huset hjemme i Akureyri. Her produserer hun pledd med mønstre inspirert av gamle, islandske salkleder tepper som ble brukt av kvinner for å holde varmen på reiser til hest. Men først og fremst lages det tekstilprodukter inspirert av laufabrauð. TYNT, MEN VAKKERT Laufabrauð er islandsk julebakst med lange tradisjoner. I mange år var hvetebakst en luksus få kunne unne seg på sagaøya. Før jul ble det derimot laget et løvtynt bakverk basert på hvete laufabrauðet. Bakverket var tynt, men tilgjengjeld var det rikt dekorert. 4 www.norden.no 04/2011 13
PORTRETTET: HUGRÚN ÍVARSDÓTTIR på Island, mens det har vært mindre vanlig for eksempel i Reykjavik. Nå opplever jeg at tradisjonen er i ferd med å blomstre opp igjen, og at islendingene er interessert i å vite mer om brødenes opprinnelige historie. Kanskje har tekstilene mine vekket noe av denne interessen, forteller hun. KRUMKAKETEKSTILER De siste ni årene har Ívarsdóttir jobbet med å utvikle en varelinje som bygger på denne kulturtradisjonen. Tekstilene, som produseres i Finland siden Island ikke har eget veveri, er blitt godt kjent på Island. I år er kolleksjonen utvidet til å inkludere norske krumkakemønstre. Prosjektet er bygd opp i samarbeid med Frida Rolfsdóttir, som bor i Oslo, og utstillingen skal vises på Norsk Folkemuseum i hele desember. Tanken med dette prosjektet er å vise frem krumkakemønstret på en ny måte ved å sette det i en annen sammenheng. På samme måte som det islandske laufabrauð-prosjektet, handler det om å trekke fram gamle håndverk- og mattradisjoner som er et varemerke for det enkelte landet, forteller hun. Hun fikk ideen under et besøk i Norge der hun oppdaget at nordmenn hadde et lignende bakverk som laufabrauðet, et bakverk med de samme flotte mønstertradisjonene. Selv om utgangspunktet er å framheve en nasjonal kulturarv, har arbeidet mitt også et nordisk perspektiv. Jeg har lyst til å bevisstgjøre folk om mattradisjoner i Norden om likheter, ulikheter og opphav. Norden har til dels en rik samnordisk matkultur som vi har et ansvar for å ta vare på og bruke. I de siste årene har vi sett at interessen for matkultur er økende, og dette prosjektet er ett ledd i å bevisstgjøre folk om denne kulturelle rikdommen, sier Hugrún Ívarsdóttir. Verselinjer som for eksempel. Gi barna brød å ete i jula er et ekko fra den gang melvarer var luksus. Laufabrauðet gjenspeiler både islendingenes historie og deres håndverks- og mattradisjoner. Dekorasjonen skulle veie opp for hvor fattigslig brødet egentlig var. Laufabrauðsdagen var noe alle i familien så fram til. Å skjære ut mønsteret på brødet var også en anledning for allmuen til å vise fram sine ferdigheter og kunstneriske evner. De flinkeste gikk ofte fra hus til hus for å dekorere brødene, forteller Ívarsdóttir. Ívarsdóttir vokste opp med sterke laufabrauð-tradisjoner hjemme hos besteforeldrene. Da ideen om å bruke brødmønstrene i tekstiler dukket opp, arrangert hun en offentlig Laufabrauðsdag der hun inviterte islendinger til å dele tradisjonsrike mønstre. Arrangementet ble en årlig tradisjon i ti år, og mange deltakere ble inspirert til å utvikle nye brød-dekorasjoner Nå har Ívarsdóttir hundre ulike mønstre i samlingen sin. Juletradisjonen med å bake laufabrøð har hele tiden stått ganske sterkt nord og øst JULEGLEDE Ívarsdóttir tenker jul hele året. Selv om noe av det hun designer er helårsprodukter, er det før jul det virkelig gjelder. Dessuten er hun inderlig glad i selve julen og alle juletradisjonene. Hjemme hos oss er det ingen designjul, men en personlig jul dekorert full av gamle minner. Den islandske julefeiringen er, med noen unntak, ganske lik den norske. Vi har imidlertid en tradisjon med 13 nisser som dukker opp én hver dag fra 11. desember, og som forsvinner igjen én etter én frem til 6. januar. Før var nissene 14 04/2011 www.norden.no
PORTRETTET: HUGRÚN ÍVARSDÓTTIR Laufabrauð og krumkaker LAUFABRAUD ER ET tradisjonsrikt festbrød som fortsatt bakes av mange islendinger før jul. Det er et løvtynt flatbrød, bakt av hvete og stekt i fett. Brødet er vakkert dekorert. Å skjære ut laufabrauð ga allmuen en anledning til å vise frem sine ferdigheter og kunstneriske evner, og laufabrauðsdagen var noe alle i familien så frem til. KRUMKAKEN ER ET dekorert festbrød stekt i jern. Krumkakejernene ble hovedsakelig laget i jernverk rundt omkring i landet, og jernverkene laget mønstre som ga uttrykk for tidens smak. Mønstrene var også ofte stedbundne. På 1800-tallet ble det færre jernverk, og produksjonen av kakejern ble mer industriell og mønstrene mer konforme. Krumkakejern var kostbare gjenstander som ikke alle hadde råd til. Det er kjent at bakstekoner gikk rundt på gårdene og hadde med seg sitt eget kakejern. Tekstilene veves hovedsaklig i rødt, hvitt og naturfarger noen også i svart. Ívarsdóttir lager også noen produkter i glass og metall. som regel stygge og dumme, og de oppførte seg dumt også. Nå er de mye morsommere. De legger gaver i skoene som barna har satt utenfor. Og hvis barna ikke har oppført seg ordentlig, kan det hende det bare kommer en potet i skoen, forteller Ívarsdóttir. Laufabrauð-baking er selvsagt også en fast tradisjon hjemme hos Ívarsdóttir. Brødene spises ikke på julaften, men på en av de andre juledagene, og tilbehøret er som regel røkt sauekjøtt. Mange tradisjoner går etter hvert i glemmeboka, men jeg tror tradisjonen med å bake laufabrauð bare vil vokse seg sterkere her på Island. Slike tradisjoner overlever både fordi de samler familien, og fordi de har sterke kulturelle røtter. Jeg merker også at folks interesse for å gi gaver som er knyttet til kulturen vår og som forteller en historie blir stadig større. Da gir en ikke bare bort en gave, men også en liten kulturarv. Det dreier seg om en kobling av fortid og nåtid som jeg tror vi trenger mer enn noen gang. JULEGAVETIPS! FORENINGEN NORDEN SELGER ET UTVALG AV HUGRÚN ÍVARSDÓTTIRS PRODUKTER TIL EKSKLUSIVE MEDLEMSPRISER. PRODUKTENE ER PRESENTERT PÅ SIDE 35. Vet du noe om krumkakemønstre? HUGRÚN ÍVARSDÓTTIR har brukt mye tid på å samle opplysninger og kunnskap om mønstre i norsk brødmat og norske kaker. Men hun ønsker å vite mer. Derfor vil hun gjerne ha kontakt med alle som har krumkakemønstre og/eller krumkakejern liggende, eller som kan fortelle noe om opphavet til mønstrene. Ívarsdóttir forstår og snakker norsk og kan kontaktes på e-post islensk@islensk.is www.norden.no 04/2011 15
POLITIKK I NORDEN Hva nå, Danmark? Det danske valget endte med seier til venstresiden etter ti år med borgerlig styre. Den nye regjeringen uttrykker et ønske om mer nordisk samarbeid. TEKST: BERNHARD JENSEN På kvelden den 15. september 2011 ble det klart at det ville bli regjeringsskifte i Danmark. Socialdemokraterne, det sosialliberale sentrumspartiet Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti (SF) og det venstreradikale Enhedslisten fikk til sammen fem mandater mer i Folketinget enn den borgerlige fløyen. Den 3. oktober ble Socialdemokraternes leder Helle Thorning- Schmidt landets nye og første kvinnelige statsminister i en regjering bestående av hennes eget parti, De Radikale og for første gang også SF i et slags ekko av det norske rødgrønne prosjektet. Dette avslutter ti år med borgerlig styre i Danmark. FOGHS POLITISKE SYSTEMSKIFTE Etter valget i 2001 dannet det markedsliberale Venstre og Det Konservative Folkeparti regjering sammen og Venstres leder Anders Fogh Rasmussen ble statsminister. Han skulle vise seg å bryte flere tradisjoner i dansk politikk. Først valgte han det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti (DF) som støtteparti for sin regjering, i steden for å se til sentrumspartiene som i årtier hadde vært på vippen og deltatt i ulike regjeringer. Etter 2001 hadde Venstre, De Konservative og DF flertall alene. I bytte mot DFs støtte vedtok Fogh en av Europas mest restriktive innvandringspolitikker. Noen vil si at DFs ideer snart også kunne merkes på andre politikkområder: Fogh angrep intellektuelle, hovedstadselite og byråkratiets smaksdommere alt i sin første nyttårstale og la an en aggressiv konservativ tone i verdi- og kulturspørsmål, som kanskje nådde sitt klimaks i striden om karikaturtegningene av Mohammed en konflikt som fikk internasjonale implikasjoner for både Danmark og Norden. Foruten den konfronterende retorikken brøt også Fogh tradisjonen om å søke bred politisk oppslutning om større politiske avgjørelser mest iøynefallende da han støttet USAs invasjon av Irak til tross for opposisjonens skepsis. 16 04/2011 www.norden.no
POLITIKK I NORDEN Helle Thorning-Schmidt blir Danmarks første sosialdemokratiske statsminister på ti år, og den første kvinnelige noensinne. Den nye regjeringen har signalisert et større nordisk engasjement, og indiskættede Manu Sareen fra Radikale Venstre blir dens minister for likestilling, kirke og nordisk samarbeid Mange kritikere sa at det Fogh kalte et politisk systemskifte gjorde Danmark til et mer polarisert samfunn. Men andre ting forble som før. Inspirert av Tony Blairs Nye Labour hadde Fogh vridd Venstre mot sentrum og bevarte mye av den danske velferdsstaten. I andre store reformer, som sammenslåingen av regioner og kommuner, sikret han fremdeles støtte fra opposisjonspartier. Og han ga DF liten innflytelse i EU-politikken: For eksempel planla han folkeavstemning om å avskaffe forbeholdene som utelukker Danmark fra deler av EU-samarbeidet, og ratifiserte med opposisjonens støtte Lisboa-traktaten i 2008 uten noen folkeavstemning om denne overhodet på tross av DFs protester. LØKKE MOT THORNING-SCHMIDT Etter å ha blitt gjenvalgt i 2005 og 2007, forlot Fogh dansk politikk for å bli NATOs nye generalsekretær i 2009. Han ble etterfulgt av Lars Løkke Rasmussen (ikke i slekt). Som en slags dansk Gordon Brown satt han resten av valgperioden hans forgjenger hadde vunnet, og tapte så valget i september (selv om han sikret Venstre et fortsatt godt resultat). Årsakene er flere: delvis er regjeringsslitasje uunngåelig etter ti år. Under valgkampen ga også deler av De Konservative uttrykk for å ha fått nok av DF og ønske seg tilbake til fortidens brede kompromisser. Likevel dreide valget seg primært om den danske økonomien, som har slitt i kjølvannet av finanskrisen. Under den borgerlige regjeringen har tusenvis av danske arbeidsplasser gått tapt, staten fått store underskudd og økonomien stagnert. Hvordan det vil gå med Thorning- Schmidts regjering er usikkert. Den strekker seg fra SF til De Radikale, som tilsvarer henholdsvis norske SV og Venstre. Regjeringen er også avhengig av Enhedslisten for å få flertall, og det gjenstår å se hvor samarbeidsvillig dette partiet vil være. DEN NORDISKE DIMENSJONEN Har regjeringsskiftet betydning for nordisk samarbeid? Norden har ikke vært et særlig kontroversielt tema i dansk politikk, men heller ikke et særlig omtalt tema. Det er blitt hevdet at Danmark er mer opptatt av europeisk enn nordisk integrasjon, og Foghs dyktige håndtering av forhandlingene som under hans ledelse resulterte i avtalen om EUs historiske østutvidelse står i kontrast til fraværet av store initiativer om nordisk samarbeid. Thorning-Schmidts nye regjeringserklæring har imidlertid en hel side om nordisk samarbeid (i kontrast til flere tidligere danske regjeringserklæringer), hvor det snakkes varmt om et styrket Norden som aktør på den internationale scene. Det loves mer nordisk koordinering og samarbeid i utenriks-, bistands- og forsvarspolitikken i forlængelse af Stoltenberg-rapporten, som det henvises direkte til. Det presiseres imidlertid at det nordiske fokuset ikke skal konkurrere med, men supplere EU-samarbeidet. Danmark kommer sannsynligvis til å være aktiv i EU også under Thorning-Schmidt, som er tidligere EU-parlamentariker. Tiden vil vise om hun klarer å gjøre Danmark til en aktiv medspiller både i EU og i Norden, og om hennes koalisjon vil holde eller ende med sammenbrudd. www.norden.no 04/2011 17
NORDENKORRESPONDENTENE I starten av november dro Maja Regine Marrable (17) og Martin Madsen (17) fra Arendal videregående skole til København som Nordenkorrespondenter for Foreningen Norden. Her skulle de overvære Nordisk Råd sammen med tjue andre elever fra Norge, Sverige og Finland. (Foto: Privat) Nordenkorrespondentene 2011: Rapport fra København I starten av november dro vi fra Arendal videregående skole på en ekskursjon utenom de vanlige. Oppdraget vårt gikk ut på å være korrespondenter for Foreningen Norden med tjue andre elever fra Finland, Sverige og Norge. TEKST: MAJA REGINE MARRABLE OG MARTIN MADSEN 18 04/2011 www.norden.no
NORDENKORRESPONDENTENE I løpet av oppholdet besøkte vi foruten Nordisk Råds sesjon på Christiansborg, den svenske ambassaden, DR; Danmarks svar på NRK og Ørestad gymnasium. Vi fikk også et innblikk i nordisk kultur, politikk og samarbeid. Det første som ventet oss i København var den svenske ambassaden. Vi fikk en rask innføring i nordisk politikk og hvordan situasjonen i Norden er og på hvilken måte samarbeidet kan forsterkes. Åpningen av Nordisk Råds sesjon bar sterkt preg av hendelsene som fant sted i Oslo og på Utøya 22. juli. Det ble holdt ett minutts stillhet, og alle statslederne åpnet velkomsttalene sine med å rose Jens Stoltenberg og Norges reaksjon i etterkant av terrorhandlingene. Det var et ekstremt rørende øyeblikk. Statsministrene fikk oss til å innse hvor viktig det er at Norden står sammen under vanskelige tider og det å møte trusler med mer åpenhet og demokrati. I forkant av selve sesjonen på Christiansborg, måtte vi gå gjennom en omfattende sikkerhetskontroll. Vi fikk nesten følelsen av hvordan det er å være kriminell. Det var dekorert med overvåkningskameraer og vakter over hele området. Vi ble tildelt pressekort og stemningen var svært formell. På Christiansborg hadde vi muligheten til å intervjue politikere fra hele Norden. Selv klarte vi å huke tak i Martin Kolberg (Ap) og lokalpolitiker Tormod Vågsnes (Krf). Martin Kolberg ga oss en leksjon i nordisk samarbeid og hvor viktig det faktisk er for lille Norge å åpne seg og samarbeide med andre. Norge har ikke merket mye til den økonomiske krisen, vi har det egentlig ganske godt her oppe med alle oljepengene våre. Men vi har mange arbeidsplasser vi kan tilby til våre nordiske naboer. Hittil har det vært litt vanskelig å bo i et land og arbeide i et annet, det kan også oppstå problemer når man vil studere i et annet nordisk land. I tillegg har ikke vi i Norge så altfor mye vi skulle sagt i verdenssammenheng, ved å samarbeide og stå sammen har vi mye større makt. Faktisk bor det 25 millioner personer i Norden, noe som ville gitt oss en mulighet til å fremme meningen vår i verdenssammenheng. De store klimaspørsmålene var meget aktuelle under Nordisk Råds sesjon i København. Ønsket om reduserte utslipp av drivhusgasser tross økt energiproduksjon har over lengre tid engasjert nordiske parlamentarikere. Rådet har lansert forslag som for eksempel en nordisk miljøbilavtale, mer effektiv energibruk i offentlig sektor, energimålsetninger, biodrivstoffvisjon og mye mer. Lokalpolitiker for Krf i Arendal, Tormod Vågsnes, la ikke skjul på at Arendals satsning på klima og miljø kan være til inspirasjon for andre byer i Norden. I den forbindelse håper han at det nordiske samarbeidet øker innenfor dette viktige temaet. Martin Kolberg (Ap) fortalte om hvor aktuelt det var å få igjennom et vedtak av et felles pantemerke i Norden. Det er nemlig slik at hvert år kastes det 1 milliard tomme flasker og bokser som ikke kan pantes fordi de er kjøpt i et annet nordisk land. De tomme boksene tilsvarer 20 000 tonn aluminium, og kan spare oss for masse penger siden aluminiumsprisen har skutt i været under finanskrisa. Ved å få til en felles nordisk panteordning vil vi kunne spare både miljø og penger. På onsdagen besøkte vi Ørestad gymnasium der vi ble vist rundt av danske elever. Skolen har omtrent 1100 elever og er sannsynligvis den mest ettertraktede skolen i Danmark på grunn av sitt høye søkertall. Skolen er bygget i 2005 og er en moderne skole med alternative klasseromsløsninger. De danske elevene vi møtte, Mathias og Christoffer, var svært fornøyd med skole- og arbeidsmiljøet. Som tidligere nevnt var vi 20 ungdommer fra deler av Norden som snakket finsk, svensk og norsk. Vi fikk selv prøvd nordisk samarbeid i praksis. Selv om det er mange likheter mellom de nordiske landene er det også noen små forskjeller. Disse forskjellene blir fort synlige når man skal samarbeide for et felles mål. Det var litt vanskelig i starten men etter hvert begynte vi å sette pris på forskjellene. Selv om vi alle fra Norden, bærer vi fortsatt preg av landet vi kommer fra. Vi oppfordrer alle ungdommer til å stifte nordiske bekjentskap og oppleve deres kultur. Etter dagene i København omringet av forskjellige språk snakket vi begge en blanding av norsk, svensk, finsk og dansk. En av Foreningen Nordens hovedsaker er å bryte barrierer og hindre at hvert enkelt nordisk land isolerer seg. De nordiske landene har så mye til felles at de har mye å tjene på ved og stå sammen. For eksempel ville vi stått mye sterkere hvis vi sto samlet som ett Norden ovenfor resten av verden. Hva er Nordenkorrespondentene? NORDENKORRESPONDENTENE ER ET tilbud til elever i videregående skole. Interesserte skoler inviteres til å sende to elever og en lærer på en 3-dagers studiereise for å overvære Nordisk Råds sesjon, som i år ble avholdt i København. Korrespondentene dekker begivenhetene, følger pressekonferansene, intervjuer toppolitikere, og rapporterer hjem til sine lokalaviser fra pressesenteret. Det jobbes med temaer innen media, samfunnskunnskap, historie og litteratur. Nordenkorrespondentene får en innføring i artikkelproduksjon og journalistisk metode. Underveis skal deltakerne produsere artikler og reportasjer om samfunnsforhold, demokratiske prosesser og ungdoms vilkår i de andre nordiske landene. MÅLSETTINGEN FOR KORRESPONDENTREISEN ER: å øke kunnskapen og forståelsen for den nordiske samfunnsmodellen å gi innsikt i medienes rolle og betydning i demokratiske prosesser å gi deltakerne praktisk journalistisk erfaring at deltakerne får nye bekjentskaper og venner i andre nordiske land Les årets artikler på nett: www.norden.no/korrespondentene2011 www.norden.no 04/2011 19
MUSIKK I NORDEN Ane Brun åpnet sin nye europaturné på Tavastia i Helsinki til fullsatt sal. Flere av konsertene på turneen ble utsolgt uker i forveien. Norskan som erobret Sverige Med It All Starts with One debuterte Ane Brun på førsteplass i Norge og Sverige samtidig. En bragd ingen norske artister har klart før henne. Nå tar Brun også et godt grep om resten av Norden og Europa. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN Tavastia i Helsingfors er fylt til randen. Konsertstedet rommer 700-800 mennesker, og i kveld er alle billettene solgt. Ane Brun valgte å starte i øst med sin Europaturné, og den norske artisten har sakte men sikkert bygget seg opp til å bli en av Nordens sterkeste og mest populære stemmer. Hennes åttende plate har for alvor gjort kritikeryndlingen også til en publikumsfavoritt. Folk skal få det samme som før, bare litt mer, sier Brun når magasinet Norden møter henne i Finland. Og publikum tar imot med åpne armer. Albumet som har fått kritikerne til å juble skulle etter planen gis ut i 2010. Men så dukket det opp et par tilbud Brun ikke kunne takke nei til, og som forsinket hennes eget plateprosjekt. To av hennes idoler, Peter Gabriel og Ani DiFranco, ville ha henne med på sine respektive turneer, som oppvarmer og duettpartner. Peter Gabriel falt såpass at Ane Brun også er med på en nyinnspilling av sangen Don t Give Up, som Gabriel opprinnelig sang med Kate Bush, på hans siste utgivelse. NABODUETTER Ane har aldri vært redd for å dele rampelyset, og har samarbeidet på tvers av de nordiske landegrensene gjennom hele sin karriere. Det ble så mange gode samarbeider etterhvert at det ble naturlig å gi ut en duett- 20 04/2011 www.norden.no