Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Gå til Innhold Lokal energiutredning for Horten kommune 2005

Skagerak Energi AS Selskapets kjernevirksomhet er kraftproduksjon, engrosomsetning og nettvirksomhet. Skagerak Energi er et konsern med følgende heleide datterselskaper: Skagerak Nett Skagerak Kraft Skagerak Varme Skagerak Elektro Nota Og med deleierskap i følgende selskaper: Fjordkraft (48 %) Naturgass Grenland (30 %) Perpetum Energi og Miljø (80,1 %) Energimåling (85,1 %) Miljøbil Grenland (67 %) Småkraft (20 %) Thermokraft (16,7 %) Vestfold Trafo Energi (34 %) Telenor Cinclus (34 %) Ella (4 %) Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune 15,2 %, Porsgrunn kommune 14,8 % og Bamble kommune 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1226 km og med 67 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 4.263 km høyspenningsledninger og kabler, 7.252 stk fordelingstransformatorer og 10.044 km lavspenningsledninger og kabler. Det er tilknyttet ca. 175.000 nettkunder og forsyningsområdets totale areal er 3562 km². I Skagerak Nett er det seksjon Distribusjon Nett som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 2

Skagerak Nett AS Forsyningsområdet 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66kV og 132kV gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001, 2002, 2003 og 2004. Gjennomsnittet av disse 4 årene viser et forbruk av elektrisitet på 343,43 GWh. Av dette brukte husholdning 54,4%, industri 15%, offentlig tjeneste 14,3% og privat tjeneste 14,7%. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum Det totale energiforbruket i 2003 var 415 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 78,2%, petroleumsprodukter 13,3% og ved 8,3%. I november 2002 ble det lagt frem en Klima- og energiplan for Horten kommune med overordnet mål når det gjelder stasjonært energibruk: 1.Å sikre energibehovet på en samfunnsøkonomisk måte, og 2.Begrense stasjonært energiforbruk mer enn om utviklingen overlates til seg selv. I forbindelse med arbeidet med klima- og energiplan for Horten kommune ble det utarbeidet en varmeplan for Horten sentrum. Planen viser at det er store muligheter for fjernvarme i sentrum. Økonomien har hittil vært begrensende faktor. Det meste av Karljohansvern har vannbåren varme. Her er store anlegg bygd opp av Forsvaret og Horten industripark. Det er et gode muligheter for å koble sammen disse anleggene med sikte på et fjernvarmeanlegg for Karljohansvern. Ved Fellesdata i Horten industripark finnes det en sjøvannsledning for kjøling av maskiner. Denne kan muligens utnyttes til varmepumpe for sjøvann i et framtidig fjernvarmenett. Det har tidligere vært i drift en generator ved Falkensten Bruk. Anlegget ble tatt ut av drift ca 1946. Det er nå planer om å bygge et mikrokraftverk med anslått årsproduksjon 0,2GWh. Det er følgende to fjernvarmeanlegg i drift i kommunen: 1.Kirkebakken Nærvarme. Dette anlegget er basert på pellets, og forsyner varme og varmtvann til :Gannestad sykehjem, Det gamle kommunehuset og Borre Ungdomskole. 2.Strandparken fjernvarmeanlegg, eiers og drives av Skagerak Varme. Anlegget ble opprinnelig fyrt av en elektrokjele, nå er varmepumpe basert på sjøvann hovedvarmekilden med gassfyrtkjele som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner nå ca 100 boenheter med varmtvann og varme. Kapasiteten på anlegget er 1,1 MW/ 2,3 GWh. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 4

1 Innhold Skagerak Energi AS...2 Skagerak Nett AS Forsyningsområdet...3 Sammendrag...4 1 Innhold...5 2 Bakgrunn og Formål...6 3 Dagens lokale energisystem...7 3.1 Kort om kommunen...7 3.1.1 Klima- og energiplan...7 3.1.2 Varmeplan for Horten sentrum...8 3.1.3 Folketall og bebyggelse....8 3.2 Elforsyning...8 3.3 Energibruk...14 3.4 Oppvarmingssystemer...15 3.5 Lokal energiproduksjon...15 3.6 Fjernvarme...15 3.7 Småkraftverk...16 3.8 Indikator for energibruk...16 Forbruk i kwh...16 Dataene er ikke temperaturkorrigert...16 4 Forventet utvikling...17 4.1 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger...18 5 Det videre arbeidet...19 6 Referanseliste og linker...19 Vedlegg 1: Energiforbruk 2000-2004...20 Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis...24 Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere...25 Vedlegg 4: Fornybar energi i utbyggingsprosjekter virkemiddel og støtteordninger..40 5

2 Bakgrunn og Formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for elnettet pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Dessuten skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsninger for utbyggingsområder i kommunen der det er ventet en vesentlig endring av forespørselen etter energi. I utredningen skal det blant annet tas hensyn til muligheter for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, bruk av gass, tiltak for energi økonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og effekten av å ta i bruk energistyringssystemer på forbrukssiden m.v. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha 6

en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Ved utarbeidelsen av denne energiutredningen har Skagerak Nett AS engasjert Perpetum AS til å beskrive alternative teknologier for energibærere.. 3 Dagens lokale energisystem 3.1 Kort om kommunen Horten kommune ligger på Vestfold kysten og grenser til Holmestrand, Re, og Tønsberg kommuner. Kommunen har et areal på 69 km². Folketallet pr. 1. januar 2005 var 24738 og av disse bor ca 17450 i Horten by Det er regnet med en årlig befolkningsvekst de neste årene på 0,3-0,6%. Innen kommunen finner vi blant annet byene Horten og Åsgårdstrand. Kommunen har en lang og innbydende kystlinje som kan friste de fleste. Foruten industri har Forsvaret utgjort en betydelig arbeidsplass i kommunen med sine sjømilitære installasjoner i Horten. Kommunen kan by på en mengde forskjellige opplevelser og aktiviteter både for turister og egne innbyggere. Det er ikke lagd egne tiltaksplaner for energibruk i kommunen. Det er imidlertid gjennomført forskjellige tiltak på grunnlag av stedlige registrering av energibruk. 3.1.1 Klima- og energiplan. I november 2002 ble det lagt frem en Klima- og energiplan for Horten kommune. I de overordnede klima- og energimål i planen omhandler følgende punkter stasjonært energibruk: 1. Energibehovet skal sikres på en samfunnsøkonomisk måte ved å: satse på energiøkonomisering bruke energigivere som gir lavest mulig utslipp av klimagasser 2. Det stasjonære energiforbruket skal begrenses vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. Tiltaksliste for stasjonært energibruk 1. Tilrettelegge for fjernvarmeanlegg for deler av sentrum og Karljohannsvern 2. Legge til rette for nærvarmeanlegg for samlinger av større bygg 3. Høyne kompetansen om energieffektiv bygging, enøk og alternativ energi i byggebransjen 4. Gjennomføre en kampanje for økt bruk av varmepumper, solenergi og bioenergi i nye og eksisterende bygg 5. Etablere grønn bydel i Horten kommune 6. Krav om vannbåren varme ved ombygging / nybygging av næringsbygg 7. Kommunal tiskuddsordning eller gunstige lån for energiøkonomiseringstiltak i næringsbygg og boliger 8. Gjennomføre en kampanje for å bytte ut parafinovner med pelletsovner (biobrensel) 9. Skifte ut oljefyringsanlegg i kommunale bygg med anlegg for bioenergi. 10. Etablere samarbeid med næringslivet om bærekraftig energibruk (LA 21- prosess) 7

3.1.2 Varmeplan for Horten sentrum I forbindelse med arbeidet med klima- og energiplan for Horten kommune ble det utarbeidet en varmeplan for Horten sentrum. Planen viser at det er store muligheter for fjernvarme i sentrum. Økonomien er imidlertid vanskelig. Varmeplanen bør nå gjennomgås på nytt med sikte på oppdatering og endrete forutsetninger bl.a. når det gjelder framtidig utbygging. Karljohansvern Det meste av Karljohansvern har vannbåren varme. Det er store anlegg som er bygd opp av Forsvaret og Horten industripark. Det er et gode muligheter for å koble sammen disse anleggene med sikte på et fjernvarmeanlegg for Karljohansvern. Ved Fellesdata i Horten industripark finnes det en sjøvannsledning for kjøling av maskiner. Denne kan muligens utnyttes til varmepumpe for sjøvann i et framtidig fjernvarmenett. Det er viktig at kommunene gjennomfører en grundig gjennomgang av aktuelle alternativer ved valg av energibærere og foretar en prioritering blant disse. Deretter må det gjennomføres nødvendige tiltak for å sette strategier i verk, blant annet gjennom retningslinjer for de vedtak kommunen skal gjennomføre i henhold til ny plandel i Planog bygningsloven. 3.1.3 Folketall og bebyggelse. Folketall og beregnet utvikling 01.01.2005 24738 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 24671 24738 24863 25005 25143 25269 25394 139 67 125 142 138 126 125 0,6 % 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Byer / tettsteder i Horten kommune Område Innbyggere Område Innbyggere Horten by 17.450 Åsgårdstrand 2.703 Skoppum 2.141 Nykirke 937 Borre 846 3.2 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66kV og 132kV gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Høyspenningsnettet i kommunen har driftsspenning 11 kv (gamle Horten sentrum) og 22 kv i resten av kommunene. 11 kv nettet blir forsynt fra Røreåsen og Veggbakken transformatorstasjoner, mens 22 kv nettet blir strømforsynt fra Trolldalen og Semb transformatorstasjoner. Fordelingsnettet har god kapasitet. Kabelnettet i tettbygde 8

områder kan stort sett ringkjøres, og delvis også høyspennings luftnett. Det er dessuten etablert gjensidig reservemuligheter for 2 høyspennings luftlinjer mot Tønsberg og for 1 linje mot Re. Det er ingen planer for større reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. Avbruddsstatistikk 2004 9

Kart som viser belastningsgraden av høyspenningsnettet i Horten 10

Kart som viser flatebelastningene for Horten sentrum 11

Kart som viser flatebelastningene utenfor Horten sentrum 12

Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001, 2002, 2003 og 2004. Tallene viser årsforbruket målt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at forbruket påvirkes av både temperatur og energipriser og vil variere fra år til år. Gjennomsnittlig har det i de tre årene vært et elforbruk i kommunen på 343,43 GWh pr. år. Stolpediagrammet nedenfor viser elforbruket for hvert av årene 2001-2002-2003-2004 og gjennomsnittet av disse årene. Av dette brukte husholdning 54,7%, industri 15,7%, offentlig tjeneste 14,6% og privat tjeneste 13,4%. Av de øvrige energibærerne dominerer ved og petroleum. Elektrisitetsforbruket 2001-2002-2003-2004 250,00 GWh 200,00 150,00 100,00 50,00 Husholdninger 54,7 % Off. tjeneste 14,6 % Privat tjeneste 13,4 % Prim. Jord-/skogbruk 1,1 % Fritidsbolig 0,5 % Industri og bergverk 15,7 % Fjernvarme 0,0 % 0,00 2001 2002 2003 2004 gj.snitt År Ukemiddeltemperaturer 25,0 20,0 15,0 Temp. 10,0 5,0 0,0-5,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 2 25 27 2 31 3 35 37 3 41 4 45 47 4 51 2002 2003 2004-10,0-15,0 Uke nr. 13

3.3 Energibruk Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001, 2002, 2003 og 2004. SSB har utarbeidet statistikk over forbruk av petroleumsprodukter, gass, ved og treavfall, og kull og koks for årene 2000, 2002 og 2003. Det er altså kun 2 år det nå er tilgjengelig statistikk på for samtlige relevante energibærere. I Horten benyttes elektrisitet, petroleum, gass og ved som energibærere i det stasjonære forbruket. Det totale energiforbruket i Horten kommune i året 2003 er målt til 415 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 78,2%, ved 8,3%, petroleumsprodukter 13,3% og gass 0,2% Når vi har flere års sammenfallende statistikk for samtlige energibærere kan vi få et mer korrekt bilde av det gjennomsnittlige totale energiforbruket, og årlig variasjon både i bruk av energibærer og totale energiforbruk. Etter hvert som denne statistikken blir utarbeidet, vil det derfor bli mulig å utarbeide mer nøyaktige prognoser. Energiforbruk 2003 GWh 200,00 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 El Petroleum Gass Ved Kull, koks Energibærer Husholdninger 58,3 % Off. tjeneste 12,9 % Privat tjeneste 13,3 % Prim. Jord-/skogbruk 1,1 % Fritidsbolig 0,5 % Industri og bergverk 13,9 % Fjernvarme 0,0 % Vi har utarbeidet diagrammer over elforbruket på grunnlag av statistikk for årene 2001-2002-2003-2004, mens diagrammene for de øvrige energibærerne bygger på statistikk for årene 2000-2002-2003. Dersom en slår sammen gjennomsnittstallene for elektrisitetsforbruket for årene 2001, 2002, 2003 og 2004 med gjennomsnittstallene for årene 2000, 2002 og 2003 for de øvrige energibærerne, kan vi få en viss indikasjon på et totalt normalforbruk. Dette gjennomsnittsforbruket, som er vist i diagrammet nedenfor, har vi benyttet i avsnitt 4 som basis for prognoser. 14

Energibruk, gjennomsnitt (4 år for el, 3 år for øvrige) GWh 200,00 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 El.gjs2001-2004 Petroleum Gass Ved Energibærere Husholdninger 57,9 % Off. tjeneste 13,2 % Privat tjeneste 13,3 % Prim. Jord-/skogbruk 1,0 % Fritidsbolig 0,4 % Industri og bergverk 14,1 % Fjernvarme 0,0 % 3.4 Oppvarmingssystemer I 2001 var det 10788 boliger i Horten (by) og ca 17450 innbyggere har sin bolig i Horten. Basert på folketellingen samme året foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for 8915 boliger. Av disse boligene har 61% to eller flere systemer for oppvarming og i 50% av boligene finns det ovn for fast brensel. 34% av boligene har kun elektrisk oppvarming og 8% har installert system for vannbåren varme. Det er registrert ca 30 anlegg med elektrokjeler, som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Disse hadde et samlet eluttak i 2004 på ca 18,6 GWh. 3.5 Lokal energiproduksjon Det er ikke bedrifter i Horten som driver noen form for energiproduksjon.. Det har tidligere vært i drift en generator ved Falkensten Bruk. Anlegget ble tatt ut av drift ca 1946. Det foreligger nå planer om å bygge et mikrokraftverk med anslått årsproduksjon 0,2 GWh. 3.6 Fjernvarme Det er følgende fjern-/nærvarmeanlegg i drift i kommunen: Kirkebakken Nærvarme. Dette anlegget er basert på pellets som varmekilde. Det forsyner varme og varmtvann til: Gannestad sykehjem, Det gamle kommunehuset og Borre Ungdomskole. I tillegg er det mulig at anlegget skal levere varme og varmtvann til studentboliger som Studentsamskipnaden har planer om å oppføre i området. 15

Strandparken fjernvarmeanlegg. Dette anlegget eiers og drives av Skagerak Varme. Anlegget ble opprinnelig fyrt av en elektrokjele. Senere er det satt i drift en varmepumpe basert på varme fra sjøvann som nå er hovedvarmekilden,og har en kjele med gass som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner nå ca 200 boenheter med varmtvann og varme. Kapasiteten på anlegget er 1,1 MW/ 2,3 GWh. 3.7 Småkraftverk Det er ingen elkraftproduksjon fra, eller registrerte potensialer for små vannkraftverk. 3.8 Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk sammenlignet med landsnormalen for året. Foreløpig har vi samlet forbruk på de enkelte energibærerne kun for år 2002 og 2003. Som vi ser ligger forbruket noe høyere enn landsgjennomsnittet. Brukergruppe husholdning 2002 2003 Elektrisitet 191399991 177820144 Ved, treavfall 34300000 34300000 Gass 100000 200000 Petroleum, olje 19600000 29500000 Sum 245399991 241820144 Antall personer 24302 24557 Forbruk pr person [kwh] 10098 9847 Forbruk pr person Norge [kwh] 10114 9460 Forbruk i kwh Dataene er ikke temperaturkorrigert Normal energi gradtall (graddagtall): Sted \ Årsperiode 1961-1990 1971-2000 Vestfold fylke 3987 3848 Melsom i Vestfold 4057 Telemark fylke 4717 4569 Gvarv i Telemark 4310 Energi gradtall (graddagtall): Sted \ År 2001 2002 2003 2004 Melsom i Vestfold 4173 4084 3733 3672 Gvarv i Telemark 4189 3958 3899 3886 16

4 Forventet utvikling Som grunnlag for beregning av prognoser for det fremtidige energiforbruket er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for årene 2001, 2002, 2003 og 2004 når det gjelder elektrisitet, og årene 2000, 2002 og 2003 for det øvrige forbruket. Diagrammet nedenfor viser prognose for energibruk forutsatt generell vekst på 1% for alle kundegrupper. I tillegg er regnet med økning pga antatt årlig befolkningsvekst i kommunen. Prognose energibruk 500,00 450,00 400,00 GWh 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Basis 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Ved Gass Petroleum Elektrisitet 17

4.1 Utbyggingsområder. Vurdering av alternative varmeløsninger Det er planlagt følgende utbygginger i kommunen i de nærmeste årene: Boligområder: Horten sentrum Drasundodden Sletterød Borreborgåsen sør Viulsrudåsen Myrløkken Stang øst Næringsområder: Sirkustomta Nykirke næringsområde Nykirke betong Sletterødveien Viulsrudåsen næringsområde Sande mølle og sagbruk For disse områdene og andre nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring med betydelig netto tilflytting med forventet endring i næringssammensetning der en nærmer seg kapasitetsbegrensing i distribusjonsnettet for elektrisitet. Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer 18

5 Det videre arbeidet Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig. Skagerak Nett tar kontakt med kommunen i 2. halvdel av 2006. Kommunen skal ved saksbehandling mot utbyggere og tiltakshavere, følge opp de energipolitiske intensjonene i plan og bygningsloven. 6 Referanseliste og linker Referanser 1. Klima- og energiplan Horten 2002 2. Kommuneplan for Horten kommune arealdel 3. Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverkpotensiale www.nve.no 4. Perpetum AS www.perpetum.no 5. Statistisk sentralbyrå www.ssb.no 6. REN www.ren.no Andre linker til energistoff: 1. Enova www.enova.no 2. Enøk-sentrene i Norge www.enøk.no 3. EBLs faktasider om energi www.energifakta.no 19

Vedlegg 1: Energiforbruk 2000-2004 Tabell 1 Energibruk, gjennomsnitt (4 år for el, 3 år for øvrige) Brukergrupper Prosent El 2001-2004 Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Husholdninger 57,9 % 187,95 22,87 0,17 32,60 0,00 243,59 Off. tjeneste 13,2 % 50,00 5,47 0,00 0,00 0,00 55,47 Privat tjeneste 13,3 % 46,14 9,40 0,47 0,10 0,00 56,10 Prim. Jord-/skogbruk 1,0 % 3,72 0,57 0,00 0,00 0,00 4,29 Fritidsbolig 0,4 % 1,81 0,00 0,00 0,00 0,00 1,81 Industri og bergverk 14,1 % 53,80 4,93 0,30 0,07 0,00 59,10 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 100,0 % 343,43 43,23 0,93 32,77 0,00 420,36 Fordeling i prosent 81,7 % 10,3 % 0,2 % 7,8 % 0,0 % 100,0 % Tabell 1A Energiforbruk i GWh 2003 Brukergrupper Prosent El Petroleum Gass Ved Kull, koks Sum Husholdninger 58,3 % 177,82 29,5 0,2 34,3 0,0 241,82 Off. tjeneste 12,9 % 45,43 8,3 0 0 0,0 53,73 Privat tjeneste 13,3 % 44,39 10,5 0,3 0,1 0,0 55,29 Prim. Jord-/skogbruk 1,1 % 3,95 0,7 0 0 0,0 4,65 Fritidsbolig 0,5 % 2,00 0 0 0 0,0 2,00 Industri og bergverk 13,9 % 50,96 6,4 0,2 0 0,0 57,56 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0 0 0 0,0 0,00 Sum 100,0 % 324,54 55,40 0,70 34,40 0,00 415,04 Fordeling i prosent 78,2 % 13,3 % 0,2 % 8,3 % 0,0 % 100,0 % Tabell 2 Elektrisitetsforbruk i GWh 2001-2002-2003-2004 Brukergrupper Prosent 2001 2002 2003 2004 Sum Gjsn 4år Husholdninger 54,7 % 203,18 191,40 177,82 179,41 751,81 187,95 Off. tjeneste 14,6 % 55,69 51,74 45,43 47,16 200,02 50,00 Privat tjeneste 13,4 % 47,80 47,36 44,39 44,99 184,54 46,14 Prim. Jord-/skogbruk 1,1 % 3,04 3,21 3,95 4,70 14,89 3,72 Fritidsbolig 0,5 % 1,74 1,68 2,00 1,83 7,25 1,81 Industri og bergverk 15,7 % 57,41 54,85 50,96 51,97 215,20 53,80 Fjernvarme 0,0 % 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 100,0 % 368,87 350,24 324,54 330,06 1373,71 343,43 Tabell 3 Petroleum i GWh 2000-2002-2003 Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum Gj.snitt 3år Husholdninger 52,9 % 19,5 19,6 29,5 68,6 22,87 Off. tjeneste 12,6 % 2,7 5,4 8,3 16,4 5,47 Privat tjeneste 21,7 % 8,1 9,6 10,5 28,2 9,40 Prim. Jord-/skogbruk 1,3 % 0,5 0,5 0,7 1,7 0,57 Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0,00 Industri og bergverk 11,4 % 4,4 4 6,4 14,8 4,93 Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Sum 100,0 % 35,2 39,1 55,4 129,7 43,23 20

Tabell 4 Gass i GWh 2000-2002-2003 Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum Gj.snitt 3år Husholdninger 17,9 % 0,2 0,1 0,2 0,5 0,17 Off. tjeneste 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Privat tjeneste 50,0 % 0,6 0,5 0,3 1,4 0,47 Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Industri og bergverk 32,1 % 0,4 0,3 0,2 0,9 0,30 Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Sum 100,0 % 1,2 0,9 0,7 2,8 0,93 Tabell 5 Ved, treavfall i GWh-2000-2002-2003 Brukergrupper Prosent 2000 2002 2003 Sum Gj.snitt 3år Husholdninger 99,5 % 29,2 34,3 34,3 97,8 32,60 Off. tjeneste 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Privat tjeneste 0,3 % 0,1 0,1 0,1 0,3 0,10 Prim. Jord-/skogbruk 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Fritidsbolig 0,0 % 0 0 0 0 0,00 Industri og bergverk 0,2 % 0,2 0 0 0,2 0,07 Fjernvarme 0,0 % 0 0 0 0 0,00 %um 100,0 % 29,5 34,4 34,4 98,3 32,77 21

Vedlegg 2 Prognose: Energibruk 2005-2010 Generell årlig økning i energiforbruk 1,00 % Årlig befolkningsøkning 0,3 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Årlig energiforbruk(gwh) fordelt på energibærere, prognose frem til Tabell 7 2010 Brukergrupper Basis 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Elektrisitet 343,43 347,801 353,045 358,6 364,17 369,65 375,18 Petroleum 43,23 43,78 44,44 45,14 45,85 46,53 47,23 Gass 0,93 0,95 0,96 0,97 0,99 1,00 1,02 Ved 32,77 33,18 33,68 34,21 34,75 35,27 35,80 Kull, koks 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 420,36 425,71 432,13 438,93 445,76 452,46 459,23 Tabell 8 Elektrisitetsforbruk (GWh), prognose frem til 2010 Brukergrupper gj.snitt 4 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husholdninger 187,95 190,35 193,22 196,26 199,31 202,30 205,33 Off. tjeneste 50,00 50,64 51,40 52,21 53,03 53,82 54,63 Privat tjeneste 46,14 46,72 47,43 48,17 48,92 49,66 50,40 Prim. Jord-/skogbruk 3,72 3,77 3,83 3,89 3,95 4,01 4,07 Fritidsbolig 1,81 1,84 1,86 1,89 1,92 1,95 1,98 Industri og bergverk 53,80 54,48 55,31 56,18 57,05 57,91 58,77 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 343,43 347,80 353,05 358,60 364,17 369,65 375,18 Tabell 9 Petroleum (GWh), prognose frem til 2010 Brukergrupper gj.snitt 3 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husholdninger 22,87 23,16 23,51 23,88 24,25 24,61 24,98 Off. tjeneste 5,47 5,54 5,62 5,71 5,80 5,88 5,97 Privat tjeneste 9,40 9,52 9,66 9,82 9,97 10,12 10,27 Prim. Jord-/skogbruk 0,57 0,57 0,58 0,59 0,60 0,61 0,62 Fritidsbolig 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 4,93 5,00 5,07 5,15 5,23 5,31 5,39 Fjernvarme 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 43,23 43,78 44,44 45,14 45,85 46,53 47,23 22

Tabell 10 Gass (GWh), prognose frem til 2010 Brukergrupper gj.snitt 3 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husholdninger 0,13 0,13 0,13 0,14 0,14 0,14 0,14 Off. tjeneste 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Privat tjeneste 0,77 0,78 0,79 0,80 0,82 0,83 0,84 Prim. Jord-/skogbruk 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fritidsbolig 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 0,5 0,51 0,51 0,52 0,53 0,54 0,55 Fjernvarme 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 1,4 1,42 1,44 1,46 1,48 1,51 1,53 Tabell 11 Ved, treavfall (GWh), prognose frem til 2010 Brukergrupper gj.snitt 3 år 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Husholdninger 29,07 29,44 29,88 30,35 30,83 31,29 31,76 Off. tjeneste 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Privat tjeneste 0,17 0,17 0,17 0,18 0,18 0,18 0,19 Prim. Jord-/skogbruk 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fritidsbolig 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 1,9 1,92 1,95 1,98 2,01 2,05 2,08 Fjernvarme 0 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 31,13 31,53 32,00 32,51 33,01 33,51 34,01 23

Vedlegg 3: Avbrudd kommunevis 24

Vedlegg 3: Generell informasjon om alternative teknologier for energibærere 1. Bioenergi Bioenergi er en viktig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, flis, bark, rivningsvirke) Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Pelletskamin Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvann, punktoppvarming (f.eks pelletskaminer) m.m Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå og brennverdier for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Pelletskjel for boliger Tørr ved Industriflis, tørr Briketter Pellets Punkt-varme i boliger 0-140 øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 15-20 øre Varme i bolig, bygg og fjernvarme 25-50 øre Prinsippskisse biofyranlegg med silo og mateskrue 25

2. Biogass Biogass blir produsert ved at ulike typer karbohydrater i biomassen brytes ned til metan og CO 2. Andelen metan varierer fra 40 til 70 %, avhengig av produksjonsforholdene. Biogass kan produseres av Husdyrgjødsel Avfall fra næringsmiddelindustrien Kloakkslam i renseanlegg Våtorganisk avfall fra husholdninger Avfallsdeponier Gjæringstanker for husdyrgjødsel, Åna Biogass har tilnærmet samme anvendelsesområder som naturgass. Bruksområder er oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gassaggregater til kraft- / varmeproduksjon, prosessvarme og som drivstoff til kjøretøyer. Prismessig er utnyttelse av biogass ofte kostbart pga store investeringer i forbindelse med etablering av råtnetanker eller oppsamlingssystem for gassen og rørledninger fram til forbruksstedene. Lønnsomheten er avhengig av stor kundetetthet eller kunder med stort forbruk (industri, større bygg og virksomheter). Man må også se på den alternative kostnaden for å ivareta avfallet på en annen forskriftsmessig måte. Oppsamling og forbrenning av deponigass blir i mange tilfeller pålagt av SFT pga luktproblemer og store klimagassutslipp. Det kan da være lønnsomt å utnytte gassen i stedet for å fakle den av. Biogass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med ulike biobrensler og olje. Tekniske forhold: Spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare Ikke giftig 1 m 3 tilsvarer ca 5-6 kwh. 3. Naturgass Når naturgass hentes opp fra Nordsjøen kalles den gjerne rikgass, og er en blanding av tørrgass og våtgass. Gassen foredles og selges som naturgass. Myndighetene satser nå på mer bruk av gass i Norge, til flere formål: gasskraftverk, transport og stasjonære formål. Naturgass er tilgjengelig ved ilandføringsstedene for gass i Norge: Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden. Det er konkrete planer for etablering av distribusjons-nett i Grenland- og Sandefjordsområdet basert på naturgass transportert fra Vestlandet. Prismessig er naturgass svært gunstig, men store investeringer i forbindelse med etablering av gassterminal for et område og rørledninger fram til forbruksstedene samt transportkostnader for gassen krever kunder med stort forbruk. (Industri, større bygg og virksomheter.) 26

Naturgass har mange fellestrekk med propan og kan benyttes til en rekke formål i bygninger: oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, med mer. Naturgass har svært ren forbrenning og høy virkningsgrad sammenlignet med bioenergi og olje. Naturgass gir 25 % reduksjon i utslipp av CO 2 i forhold til olje. Tekniske forhold: LNG: Liquified Natural Gas er betegnelsen for flytende, nedkjølt naturgass egnet for transport pr. skip eller bil. I gassterminaler gjøres gassen om fra flytende form til gassform, slik at den blir egnet for distribusjon i rør og bruk i prosesser / forbrenning (lavtrykksgass) Det stilles spesielle sikkerhetskrav til fyrhus og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 5-13,8 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,9 kwh. Lettere enn luft, gunstig i fht. fortynning og eksplosjonsfare. 4. Propangass Propan er utvunnet fra olje og kan benyttes til en rekke formål: industriprosesser, oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedning, gasskomfyr, peis, grill og strålevarme inne og ute med mer. I tillegg kan propan benyttes som drivstoff. Propan har renere forbrenning sammenlignet med ved, pellets og olje, men gir CO 2 -utslipp. Propangass og naturgass har mange fellestrekk hva gjelder bruksområder og forbrenning. Propangass har blitt benyttet av industrien i en årrekke, men har i de senere år blitt tilgjengelig for flere formål og forbrukssteder. Gasskjeler kan installeres i eneboliger på samme måte som oljekjeler, og er etter hvert blitt mer brukt i boligblokker. Gass blir også ofte distribuert i gassnett i boligfelt fra et felles, større tankanlegg. Tekniske forhold: LPG - Liquified Petroleum Gas. Våtgass, flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Egnet for transport og lagring Tyngre enn luft, spesielle sikkerhetskrav til fyrhus, gasstank og installasjoner forøvrig. Ikke giftig, brennbar konsentrasjon 2 10 vol % 1 kg (væskefase) tilsvarer ca 12,8 kwh. Kondenserende kjeler med avansert forbrenningsteknologi utnytter mer av varmen i gassen (opp mot 110 % av gassens nedre brennverdi) Tradisjonell pipe er ikke påkrevd i boliger, røykgassen kan gå ut gjennom yttervegg Økonomi Kostnaden for varme fra propan bestemmes av investeringskostnadene, propanprisen og vedlikeholdskostnadene. For eneboligformål tilbyr gasselskapet leasing av tanken og tar ansvar for 27

5. Fyringsolje Fyringsolje fremstilles ved raffinering av råolje og er ikke en fornybar energikilde. Norsk Petroleumsinstitutt mener at fyringsoljer har et ufortjent dårlig miljørykte. I forhold til importert kullkraft er CO 2 -utslippene vesentlig lavere. Svovelinnholdet i lett fyringsolje er så godt som fjernet. Fyringsolje benyttes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Oljekjelsystemet består av en sentralvarmekjel med oljebrenner, oljetank samt nødvendig automatikk og instrumenter. Bruk av oljekjel krever, i motsetning til bruk av for eksempel elkjel, tilgang til pipe. 120,00 100,00 80,00 Variasjon i olje- og elpriser i 2003 El.kjele uprioritert Oljepris n=80% Fastkraft Oljekjeler blir oftest valgt i tillegg til elkjel, for å øke fleksibiliteten når energiprisene svinger og mulighet for å få rimeligste tariff (uprioritert kraft). Oljekjel blir også bruk som reserve og spisslast i fyrrom med biokjele og varmepumpe. Tekniske forhold: 1 l olje tilsvarer ca 10 kwh i teoretisk brennverdi. Gamle oljekjeler har virkningsgrader mellom 60 og 75 % Nye kjeler har virkningsgrader opp mot 90 % øre/kwh 60,00 40,00 20,00 0,00 01.jan 08.jan 15.jan 22.jan 29.jan 05.02 12.feb 19.feb 26.feb 05.03 12.03 19.03 26.mar 02.apr 09.apr 16.apr 24.apr 01.mai 08.mai 15.mai 22.mai 29.mai 05.jun 13.jun Dato Svingninger i el- og oljepris 2003 20.jun 27.jun 04.jul 06.okt 14.okt 21.okt 28.okt 04.nov uke50 6. Elektrisitet Elektrisitet benyttes til de fleste energikrevende formål, som belysning, drift av motorer, oppvarming og kjøling. Elektrisitet er vanskelig å lagre og må derfor produseres når den skal benyttes. For å produsere elektrisitet kan alle energiressurser benyttes, men det er stor forskjell på hvor mye av energien vi klarer å omforme til elektrisitet. Det er avhengig av energiressurs og teknologi. Utnyttelsesgraden kan variere fra nærmere 100 % for vannfall til 30 % for kull. All storskala elektrisitetsproduksjon blir laget ved hjelp av en turbin som snurrer rundt. Turbinen drives rundt ved hjelp av f.eks. vanntrykk, damptrykk eller vind. Den er koblet til en generator som produserer elektrisitet. Hitra vindmøllepark Oljekjelens oppbygning 28 Regulert vassdrag

I Norge ble det i 2001 produsert 122 TWh elektrisitet. I all hovedsak kom denne elektrisiteten fra vannkraft (99,5 %). Siden mesteparten av produsert elektrisitet i verden er fra ikke-fornybare energiressurser, gir elektrisitetsproduksjon meget store utslipp av CO 2 og andre forurensende utslipp, samtidig som de ikke-fornybare energiressursene blir brukt opp. Derfor bør elektrisitet ideelt sett benyttes til oppgaver der elektrisitet er nødvendig som til motordrift og belysning. I Norge blir elektrisitet også i stor grad benyttet til oppvarming av bygninger, enten direkte ved hjelp av panelovner, eller i elkjeler tilkoblet vannbårne oppvarmingssystemer. Vi bruker elektrisitet fra varmekraftverk når vi importerer elektrisitet. Det er derfor en nasjonal målsetting å redusere vår avhengighet av elektrisitet til oppvarming. Elektrisk vifteovn Økonomi Kostnaden for varme fra elektrisitet bestemmes av investeringskostnader, elektrisitetspris og vedlikeholdskostnader. Kostnadseksempel: Boligoppvarming med vannbårent oppvarmingssystem Investering: Elkjel eller dobbeltmantlet bereder: 25.000,- Elektrisitetspris: Elektrisitetsprisen bestemmes av kraftpris og nettleie (inkl avgifter). Høsten 2004 ligger elektrisitetsprisen til forbruker rundt 75 øre/kwh. Elektrisk panelovn 29

7. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Vestfold og Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1000 W/m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solcellepaneler Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er maksimalt ca 80 W/m 2,?? og i forhold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er maksimalt ca 7- Solfangere på tak 800 W/m 2,?? Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varmeanlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Solfangere kan brukes til oppvarming av vann i sentralvarmeanlegg og varmtvannsberedning. Solenergien kan dekke 20-30 % av varmebehovet over året, resten må dekkes av en annen varmekilde. Lønnsomheten blir best i bygg som har stort varmtvannsforbruk hele året eller om sommeren, som Klosterenga Borettslag, Oslo sykehjem, hotell, badeanlegg, campingplasser og lignende. Økonomi Solenergien er helt gratis, så kostnaden for varme fra solfangere bestemmes av investeringskostnadene for anlegget og driftskostnadene. For en enebolig vil det være tilstrekkelig med et solfangerareal på 20 m 2. Kostnadseksempel: For boligoppvarming kreves at bygget har et vannbårent oppvarmingssystem Investering: Solfanger, varmelager m/elkolbe og nødvendig rør og utstyr : ca 60.000,- Energidekning: 7.000 kwh/år gratis solenergi. Homannsberget camping, Svelvik 30

8. Varmepumpe En varmepumpe henter varme fra omgivelsene og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Det unike med varmepumper er at de normalt avgir 2-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi. Salget av varmepumper økte betydelig i 2003, energibesparelsen for disse anleggene er beregnet til ca 675 GWh. Tidligere installerte varmepumper gir en besparelse på om lag 1290 GWh. Av 55.000 solgte varmepumper i 2003, var 51.500 stk av typen luft luft varmepumper. Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarmingsog kjølebehov på en energieffektiv måte. Utnyttelse av varmepumper til oppvarming er avhengig av en lett tilgjengelig varmekilde og et egnet distribusjonssystem for å avgi varmen. Varmepumpa kan hente lagret varme fra sjø, fjell, jord, grunnvann, uteluft, avtrekksluft i ventilasjonsanlegg m.v. Etter å ha hevet temperaturen til om lag 30-50 C avgis varmen til bygget. Vann-vann varmepumper krever et sentralvarmeanlegg for å avgi varmen igjen, mens uteluftbaserte varmepumper blåser varmen ut i rommet gjennom en vifte og er derfor også egnet for montering i eksisterende boliger med elektrisk oppvarming. For å oppnå god økonomi er det viktig at man har riktig varmekilde, riktig dimensjonert varmesystem i bygget og riktig varmepumpe. Varmepumper vil være et enda gunstigere alternativ hvis det både er et oppvarmings- og kjølebehov i bygningen Vann vann varmepumpe Økonomi: Kostnadene bestemmes av investeringer og driftskostnader (vedlikehold og drivenergi, dvs elektrisitet). Besparelsen bestemmes av spart energi til oppvarming og kjøling. Pga. varmepumpens investeringskostnader er lønnsomheten svært avhengig av oppnådd effektfaktor, dvs hvor mye energi varmepumpen leverer pr tilført kwh i drivenergi. Prisene på varmepumper kan variere mye i fht. leverandør, system, type, osv. Nedenfor følger 3 eksempler. Varmepumpe Investering Energileveranse Gratis energi Luft-luft kr. 25.000 7.000 kwh/år ca 4.000 kwh Vann-vann 4 kw kr. 70.000 15.000 kwh/år ca 10.000 kwh Vann-vann 350 kw kr.1.500.000 750.000 kwh/år ca 480.000 kwh 31

9. Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann. Varme produseres i en varmesentral hvor det kan være ulike energikilder. Varmt vann sendes til kundene i rør nedgravet i bakken. Hos hver kunde er det som regel et eget rom der utstyret for fjernvarmetilkoblingen står. Dette er en kundesentral. I kundesentralen er det en varmeveksler der kundens vann varmes opp av fjernvarmevannet, og fordeles til kundens oppvarmingssystem og varmtvannsberedere. Kundesentralen erstatter egen kjelutrustning og gir derfor betydelig lavere investering. Fjernvarme gir lokale og globale miljøgevinster, ved at el- og oljefyring erstattes av mer miljøvennlig energi. De lokale miljøgevinstene er redusert utslipp av nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og støv/sot. De globale gevinstene er primært knyttet til redusert utslipp av klimagassen CO 2 ved at fjernvarme stort sett er basert på bruk av fornybare energiressurser. Energiressurser brukt i fjernvarmeproduksjon, 2000. Lønnsomheten for et fjernvarmenett bestemmes i hovedsak av kundetettheten. Man ønsker å kunne levere mest mulig varme med kortest mulig rørnett. Andre faktorer som påvirker lønnsomheten er kostnaden for produksjon av varmen og prisen på de brensler man skal konkurrere mot (olje og el). Pelletsfyrt varmesentral i nærvarmenett, Kirkebakken, Horten. For større fjernvarmeområder gis det konsesjon til fjernvarmeselskapet. Grensen er 10 MW. Alle som etablerer seg i fjernvarmeområdet kan få tilknytningsplikt dersom kommunen krever det ihht PBL 66a. Økonomi Varmeprisen i et fjernvarmenett skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Pelletskjell i varmesentral, Kirkebakken Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 32

10. Spillvarme Bedrifter som har energikrevende prosesser har ofte overskudd av varme (spillvarme). Det samme gjelder f. eks kunstisbaner, som må bli kvitt mye varme. Denne varmen kan benyttes lokalt eller i et fjernvarmenett. Temperaturnivået på spillvarmen varierer mye Avhengig av type prosess. Den kan ligge mellom 20 og 120 grader. Dersom temperaturnivået ikke er tilstrekkelig til å benyttes direkte, kan man benytte en varmepumpe for å heve varmen til ønsket nivå. Spillvarme kan være enten luftbåren eller vannbåren. For å distribuere varmen til ønsket forbrukssted må den samles i bedriften og som oftest overføres til vann i varmevekslere for distribusjon i fjernvarmenett. Utnyttelse av spillvarme er miljøvennlig. Varmen er jo allerede produsert og kan erstatte annen energiproduksjon fra f.eks olje eller el. Det er imidlertid en usikker energikilde. Dersom man bygger et fjernvarmenett basert på spillvarme, må man være forberedt på at produksjonen av spillvarme kan endre seg på sikt. Dersom produksjonen faller helt bort, må man investere i en ny varmesentral for fjernvarmenettet. Esso Slagentangen har mye spillvarme Herøya Industripark har mye spillvarme Spillvarmen i seg selv er allerede produsert og i prinsippet gratis. Det vil imidlertid være nødvendig å gjøre investeringer internt i bedriften, samt å investere i et distribusjonssystem, ut til kundene, som oftest et fjernvarmenett. Økonomi Varmeprisen fra spillvarme skal konkurrere med kundens alternative energikostnader, som oftest olje- og elprisene. Varmeprisen blir ofte beregnet som et gjennomsnitt av olje- og elprisen i perioden. Ved tilknytning til fjernvarmenettet vil kunden bli spart for kostnaden med eget fyrhus. 33

11. Vannbåren varme Et vannbårent oppvarmings-system gir stor fleksibilitet. Man kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. Dersom man har flere energikilder til disposisjon kan man til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Når det gjelder vannbåren varme skiller man gjerne mellom høy- og lavtemperatur varmesystemer. I et system med høye temperaturer (60-80 grader) benytter man gjerne radiatorer eller varmluftsvifter som varmekilder. I et lavtemperatur anlegg (25-40 grader) benytter man gulv-, vegg-, eller takvarme. Man har da store varmeflater som er skjult i konstruksjonen. Det finnes også lavtemperatur radiatorer med større varmeflate. Legging av vannbåren gulvvarme Fordeler med lavtemperatur varmeanlegg: Fleksibel møblering Ingen berøringsfare, ingen støvforbrenning Godt egnet ved bruk av fornybare energikilder som solvarme og varmepumper Godt inneklima og god komfort For å oppnå god komfort og lavt energiforbruk er det viktig å ha riktig styringssystem for varmeanlegget. Anlegget deles opp i ulike soner som styres uavhengig av hverandre. Dersom det kreves en rask regulering av varmen bør man ikke legge varmerør i tunge konstruksjoner som trenger tid for oppvarming og nedkjøling. Radiator Økonomi Kostnadene for et vannbårent varmeanlegg er større enn for tradisjonelle panelovner. Et vannbårent varmeanlegg er imidlertid en forutsetning for å kunne utnytte rimeligere energikilder (olje, uprioritert el, varmepumpe eller bioenergi) og kan således redusere byggets driftskostnader. Hvor stor besparelsen blir avhenger av hvor høy elektrisitetsprisen blir i fremtiden, sammenlignet med andre energikilder som kan benyttes i sentralvarmeanlegget. 34

12. Utnyttelse av mindre vannfall Økende forbruk, prisutjevning mellom nordiske land og begrenset politisk vilje til utbygging av nye kraftverk har frem til i dag gitt økende kraftpriser. Dette gjør det interessant å vurdere utnyttelse av mindre vannfall. Potensialet for utbygging av mindre vannfall i Norge hevdes av NVE å ligger et sted mellom 4-8 TWh. Små vannkraftverk deles inn i tre typer: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk 0-100 kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Små kraftverk 1-10 MW effekt Minikraftverk Sagfossen, Siljan Behandlingsrutiner offentlige myndigheter: NVE har forvaltningsansvaret for alle typer kraftverk. Utbygginger er en omstendelig prosess og kommer inn under flere lover, bl.a. Vannressursloven, Plan- og bygningsloven, Energiloven og Laks- og innlandsfiskloven,. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at de ikke er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringsloven, men det enkelte prosjekt må vurderes individuelt ut fra skadevirkningene. NVE og Fylkesmannen ønsker også gjerne befaring i området sammen med en kommunal representant før saken behandles. NVE innhenter miljøvurderinger av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eier- og brukergrupper (for eksempel landbruk og Generator Sagfossen, Siljan friluftliv) som har interesser knyttet til vassdragene. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for utarbeidelse av en reguleringsplan i hht Plan- og Bygningsloven. Verna vassdrag er spesielt godt beskyttet mot utbygginger. Økonomi Inntektene bestemmes av levert mengde elektrisitet og verdien av denne. Levert mengde elektrisitet bestemmes av fallhøyde, tap/virkningsgrad og midlere vannmengde gjennom året. Verdien av levert elektrisitet (øre/kwh) varierer med markedets tilbud og etterspørsel. (Norpool kraftbørs) Kostnadene bestemmes av utbyggingskostnadene, de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene samt skatter og avgifter. Foruten investeringer i dam/vanninntak, rørgate, bygning, turbin, generator, trafo og annen teknisk utrustning, kommer investering i overføringslinje til nærmeste innmatningspunkt på distribusjonsnettet og planleggingskostnader. Ved en netto kraftpris på 15-20 øre/kwh vil en investering på opp mot 2 kr pr. kwh kunne gi lønnsomhet. Med grønt sertifikat vil man få betalt 5-6 øre/kwh mer enn prisen på kraftbørsen. 35