Markedsrapport mai 2012 Oslo, 07. juni 2012 Internasjonal økonomi og aksjemarkeder Oppsummering Økende usikkerhet om den globale økonomiske veksten og gjeldsproblemene i euroområdet preget finansmarkedene i mai. Prisene på olje og noen andre råvarer viste stor nedgang. Verdens aksjemarkeder falt samtidig som langsiktige statsobligasjonsrenter i USA, Tyskland og Norge var rekordlave. Konjunkturer og råvarer I mai ble det offentliggjort noen nøkkeltall for den økonomiske utviklingen i USA og Kina som var noe svakere enn forventet. Særlig oppmerksomhet fikk publiseringen av svakere tall for tilveksten av nye arbeidsplasser i USA. Analytikerne anslår fortsatt at den globale økonomiske veksten er god, men den forventede veksttakten har avtatt siden årets start. Den globale økonomiske veksten drives fortsatt i hovedsak av land med fremvoksende økonomi. Veksten har begynt å avta i noen av landene, som Brasil. Samtidig er det stor usikkerhet om hva som er det virkelige vekstnivået for kinesisk økonomi. Mange økonomer er uansett av den oppfatning at kinesisk økonomi er i stand til å bidra til fortsatt store vekstimpulser for verdensøkonomien. Ikke minst kan Kina bidra til ny vekst ved at det i større grad satses på økt konsum og bedret levestandard for landets innbyggere. Vekstutviklingen for land i euroområdet er fortsatt svak og preget av stor usikkerhet. Arbeidsledigheten er svært høy i mange av landene i Sør-Europa og har til dels vært økende. Den økonomiske veksten er endog negativ for landene i Sør-Europa. De fleste av landene i Nord-Europa har derimot fortsatt positiv økonomisk vekst. Etter at råvareprisene i april viste små bevegelser, var det i mai generelt sett en stor nedgang i råvareprisene.
Rogers internasjonale råvareindeks var -11,5% (i USD). Dette store fallet i råvareprisene kan også tolkes som et signal om at den økonomisk veksten i verden er i ferd med å avta. Etter fallet er råvareprisindeksen nå også negativ med -7,5% i USD siden årsskiftet. Denne nedgangen i råvarepriser (i USD) synes å ha rammet de fleste råvarene. Soyabønner og gummi er av de få unntakene som har hatt prisstigning i år. Fordi verdien av USD har styrket seg kraftig i mai, er nedgangen for råvareindeksen hittil i år likevel noe mindre regnet i NOK med -5,4%. Oljen var av de råvarene som falt mest i pris i mai. Brent oljen ble notert til 102 USD ved utgangen av måneden, som tilsvarer et fall på -14,7%. Siden årsskiftet er oljeprisen nå negativ med -9% i USD, tilsvarende -3% i NOK. Kullprisene falt ikke mer enn -3% i mai, men har akkumulert falt hele -17,8% (i USD) siden årsskiftet. Utviklingen i kullprisen er derfor fortsatt svakere enn utviklingen i oljeprisen. I tråd med nye forventninger om noe lavere økonomisk vekst falt også industrimetaller som kobber og aluminium i pris. Begge de nevnte råvarene viser nå også en prisnedgang i USD siden årsskiftet. Til tross for en generelt større usikkerhet i finansmarkedene var det i mai en nedgang i gullprisene på -5,8% i USD. Gullprisen er derved omtrent tilbake til prisnivået ved årets start. Metaller & Energi Prisendring i USD Mai Hittil i år 2 1 6 % -1-2 -3 Am. Naturgass -19 % -3 % Kull -18 % -6 % Alumium -1 % -6 % Gull -9 % Nikkel -13 % -1 Sølv -12 % Kobber -2 % -14 % Diesel -6 % -15 % Olje (brent) -5 % -15 % Eur. Naturgass -1 % 2 1 Landbruksprodukter Prisendring i USD 5 % 12 % Mai Hittil i år -1-2 -3-4 -1 % Hvete -1 % -4 % Ris -3 % -8 % Kakao -1 % -8 % Sukker -17 % -9 % Gummi -1 Kaffe -29 % -11 % Soyabønner -16 % Mais -14 % -18 % Bomull -22 % -2 Appelsin Juice -34 % Kilde: Bloomberg
Det store fallet i råvareprisene vil kunne dempe frykten for inflasjon. Råvareprisene har en betydelig funksjon som rasjoneringsmekanisme, og det store fallet medfører samtidig at de forskjellige markedsaktørene må forholde seg til en ny virkelighet. Herunder medfører fallet i råvarepriser en betydelig omfordeling av inntekter fra råvareprodusenter til råvarebrukere. Denne problemstillingen er særlig viktig for økonomien i de store oljeeksporterende landene. Vi kan derfor regne med et fornyet fokus på rollen til OPEC (organisasjonen for de oljeproduserende landene) i tiden fremover. Det er mulig at noen av OPEC-landene vil begrense sin oljeproduksjon for å forhindre et for stort fall i oljeprisen. Renter og valuta Rentenivåene for langsiktige statsobligasjoner utstedt av Spania har i mai vært høye. Prisoppgangen på spanske statsobligasjoner har signalisert markedets frykt for landets gjeldsproblemer og uro for den finansielle stabiliteten i euroområdet. Samtidig har statsobligasjonsrentene i USA, Tyskland, Storbritannia, Sverige, Danmark og Norge vært historisk svært lave. De kortsiktige sentralbankrentene i de forannevnte landene er i utgangspunktet også svært lave og danner utgangspunktet for en stigende rentekurve. Til tross for at 10 årige statsobligasjonsrenter nå er på historisk rekordlave nivåer i både USA, Tyskland og Norge gir likevel slike langsiktige rentepapirer fortsatt en noe høyere avkastning enn investeringer i de kortere investeringsperiodene. Det å inneha slike langsiktige statsobligasjoner når markedsrenten på nytt begynner å stige, vil derimot innebære en stor risiko for et betydelig verditap. Sentrale rentenivåer (pr. 31.05) Sentralbankrente 3 mnd. rente 10 års statsobl USA 0,25 0,47 1,56 Euro 1,00 0,67 1,20 Norge 1,50 2,32 1,82 I forhold til statsobligasjoner har obligasjoner utstedt av banker og industriselskaper for tiden et betydelig kredittpåslag som gjør den forventede avkastningen mer fristende. Valutakursbevegelsene var i mai til dels meget store. JPY og USD begynte begge å styrke seg i april, og verdiøkningen fortsatte videre i mai. Som følge av stor uro rundt den videre utviklingen i eurosamarbeidet svekket verdien av EUR seg med hele -6,5% mot USD og enda mer mot JPY. Siden årsskiftet er verdiutviklingen for EUR nå også negativ i forhold til USD. Verdien av USD har styrket seg såpass i år at USD kursen nå er høyere for alle de store valutaslagene med unntak av taiwan dollar (TWD) og singapore dollar (SGD). Siden årsskiftet har verdien av brasilianske real ((BRL) svekket seg med hele -7,6% mot USD. Valutakursutvikling % vis endring i 2012 mot NOK 4% 2% 0% 2% 4% 4 % 2 % 2 % 4 % 6% 6 % USD EUR SEK GBP 8% 8 % 30. des. 30. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. Kilde: Bloomberg
Verdien av NOK fulgte på nytt den internasjonale verdiutviklingen for EUR. Ved utgangen av måneden ble EUR notert til 7,56 NOK, som er -2,5% lavere enn ved årsskiftet. Verdien av USD steg med hele 6,7% mot NOK, og USD ble notert til 6,11 NOK ved utgangen av måneden. Siden årsskiftet har verdien av USD steget med 2,3 % i forhold til NOK. Noen sentralbanker satte ned sine styringsrenter i mai. Eksempelvis satte sentralbankene i de råvareproduserende landene Australia og Brasil begge ned sine styringsrenter med 0,5% poeng til hhv. 3,75% og 8,5%. Valutakursene på australske dollar (AUD) og brasilianske real (BRL) har hittil i år begge svekket seg mot euro. Råvarealutaenes verdinedgang har skjedd til tross for problemene innenfor euroområdet og at sentralbankrentene i Australia og Brasil er betydelig høyere enn sentralbankrenten til ECB (den europeiske sentralbanken) på 1%. Norges Bank valgte på sitt rentemøte i mai å holde styringsrenten uendret på 1,5%. Geopolitiske forhold Sentrale valutaer mot NOK Pr. 31.05.12 Pr. 30.04.12 %-endring i mai USD 6,11 5,73 6,7 % EURO 7,55 7,58 0,3 % SEK 0,84 0,85 1,3 % GBP 9,42 9,30 1,3 % JPY 7,79 7,18 8,6 % CHF 6,29 6,31 6,5 % I mai var det stor oppmerksomhet knyttet til valgresultatene i Frankrike og Hellas. Særlig spenning er knyttet til hvilke følger valget av Francois Hollande som ny president i Frankrike vil få for den økonomiske politikken i euroområdet. Herunder er det mulig at en sosialistisk president lettere vil kunne gjennomføre nødvendige vekstfremmende politiske tiltak i Frankrike, uten at de franske arbeiderne på nytt stiller seg på barrikadene. Samtidig er det en frykt for at en stadig større byrde vil falle på Tyskland med hensyn til å bringe orden i de finansielle problemene i Sør-Europa. Ved valget til nytt parlament i Hellas fikk de politiske partiene som er motstandere av EUs krav om innstrammingstiltak høy oppslutning. Det ble derved vanskelig å danne en koalisjonsregjering. Et nytt parlamentsvalg er derfor allerede varslet i juni. Det greske aksjemarkedet falt sterkt. Valget gjorde at mange anser at sannsynligheten nå er stor for at Hellas vil komme til å måtte forlate euroområdet relativt snart. Et nytt fokus på denne problemstillingen bidro antagelig til et fall i prisene på statsobligasjoner utstedt av de andre eurolandene i Sør-Europa med finansielle problemer (Spania, Portugal og Italia). I Spania nasjonaliserte regjeringen en stor bank, Bankia, som har fått finansielle problemer. Samtidig har den spanske regjeringen varslet at landets banker må fremskaffe betydelig ny egenkapital. I den anledning er det blitt antydet at ny egenkapital til europeiske banker kanskje kan kanaliseres via et felles EU-prosjekt. I mai ble Vladimir Putin innsatt for sin tredje presidentperiode i Russland etter å ha hatt et avbrekk som landets statsminister. Det har vært store protester mot valget. Det er stor grunn til å frykte at tsar Putin med sin politikk vil fortsette å føre Russland ytterligere vekk fra et demokratisk styresett. Med tanke på maktbalansen i verden kan det kanskje også være grunn til å frykte at hans maktambisjoner kan få store konsekvenser. I mai startet nye samtaler mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland. Samtalene holdes i Bagdad. Siktemålet med møtene er å løse opp i problemstillingene rundt Irans atomprogram. Det antydes at en mulig løsning kan være å overtale Iran til å ikke anrike uranet til det nivå hvor det kan benyttes til bombemateriale. I mai ble situasjonen i Syria enda mer prekær på grunn av regjeringens gjentatte dødelige overgrep mot sivilbefolkningen, herunder kvinner og barn. Dette banet vei for et vedtak i FNs sikkerhetsråd som fordømte handlingene og FN fikk sende observatører inn i landet.
Internasjonale aksjemarkeder Den negative markedskorreksjon i aksjemarkedene i april fortsatte med forsterket styrke etter det greske valget den 4. mai. Indeksen for de største selskapene i verdens aksjemarkeder MSCI World falt -8,5% i USD, men kun -2,4 i NOK som følge av av USD styrket seg kraftig. For året som helhet viser verdensindeksen fortsatt en oppgang på +1,1% i USD, og +3,4% i NOK. Regnet i NOK var det amerikanske markedet det eneste vestlige aksjemarkedet som viste en kursoppgang i mai, og S&P 500-indeksen steg +0,3%. Fortsatt kan S&P 500 indeksen vise til en sterk utvikling for året som helhet med en oppgang på +7,5% i NOK.
På tross av at USA også har statsfinansielle utfordringer og for stor statsgjeld, blir USA av mange investorer betraktet som en trygg havn for investeringer i urolige tider. Amerikanske bedrifters rapporterte inntjening for 1. kvartal har dessuten understøttet aksjeverdiene. Mai 2012 Avkastning aksjeindekser Lokal valuta YTD Mai 2012 I NOK YTD MSCI World 8,5 % 1,1 % 2,4 % 3,4 % S&P 500 Index 6, 5,2 % 0,3 % 7,5 % Bloomberg 6,2 % 0,2 % 6,5 % 2,6 % European 500 Nikkei 225 10,3 % 1,9 % 1,6 % 2,3 % MSCI Emerging Markets Oslo Børs Fondsindeks 11,2 % 0,1 % 5,3 % 2,3 % 8,8 % 2,1 % 8,8 % 2,1 % De europeiske aksjemarkedene ble generelt rammet av nedgang i aksjekursene i mai. Aksjekursene på børsene i Hellas (-25%), Spania (-13%) og Italia (-12%) viste ikke uventet sterkest nedgang. I flere av de øvrige landene i EU falt aksjekursene med mellom -5% til -8% (i NOK). Siden årets start viser den tyske børsen fortsatt en oppgang i aksjeverdiene (+6%). De fleste andre land i EU må derimot konstatere at det har vært en nedgang i de børsnoterte selskapsverdiene. Det japanske aksjemarkedet falt mye regnet i JPY, med en nedgang på -10,3%. Dette fallet skyldes antagelig dels at japanske bedrifters konkurranseevne svekkes når verdien av JPY styrker seg. Regnet i NOK ble likevel fallet i det japanske markedet kun -1,6%. 20% Prosentvis endring i aksjemarkedene i 2012 (regnet i NOK) 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% 0% 5% 5% 31. des. 31. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. Osefx Fondsindeksen Morgan Stanley World Morgan Stanley Emerging Markets Prosentvis endring i aksjemarkedene i 2012 (regnet i NOK) 10% 8% 6% 4% 2% 0% 2% 4% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 2% 4% 6% 6% 31. des. 31. jan. 29. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. BE500 Europa NKY Japan S&P 500 USA Kilde: Bloomberg
Norsk økonomi Ved rentemøtet i mai valgte Norges Bank å holde sentralbankrenten uendret på 1,5%. Samtidig ble det referert til den pengepolitiske rapporten i fra mars som tilkjennega at renten vil bli holdt på dette nivået det nærmeste året. Ellers ble den økonomiske situasjonen godt oppsummert i pressemeldingen fra Norges Bank: Styringsrenten er nær null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene ute er skjøvet ytterligere ut i tid. Svake vekstutsikter i Europa og en sterk krone bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten blant norske bedrifter som møter internasjonal konkurranse. Kapasitetsutnyttingen er nær et normalt nivå, og aktiviteten i oljerelaterte næringer er høy. Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk melder om en noe høyere aktivitetsvekst enn ventet. Veksten i konsumprisene har vært om lag som anslått, og den underliggende inflasjonen ligger nå mellom 1 og 1,5% prosent.
Den norske arbeidsledigheten er svært lav, og flere næringer sliter med mangel på kvalifisert arbeidskraft. Av denne grunn har det norske lønnsoppgjøret også i år medført relativt store lønnstillegg, i overkant av 4%. Noen arbeidstagergrupper har endog valgt å gå til streik, selv når avstanden mellom lønnstilbud og lønnskrav har vært relativt liten. I et Europa hvor arbeidsledigheten er stor synes de norske lønnstilleggene og streikene antagelig å være en noe underlig affære. I et historisk lys er det er mulig at årets lønnsoppgjør vil bli betraktet som ødeleggende for inntjeningen og fremtiden til en del norske bedrifter. Om oljeprisen skulle falle kraftig, vil man derfor kunne komme til å beklage utfallet av lønnsoppgjøret. Det norske aksjemarkedet Vår markedsrapport for april måned ble avsluttet med følgende forventninger til det norske aksjemarkedet: De siste globale økonomiske nyhetene sett i sammenheng med selskapsspesifikke nyheter for norske aksjeselskaper og deres konkurrenter endrer ikke våre forventninger til det norske aksjemarkedet. For hele året 2012 er vårt estimat fortsatt at vi vil se en positiv utvikling i området +15% til +25%. At Frankrike får en sosialistisk president og at den politiske situasjonen i Hellas er mer uklar, anser vi således ikke som tilstrekkelige hendelser til å endre vår fundamentale markedsoppfatning. Det er dog mulig at økonomisk-politiske hendelser i Europa vil kunne forårsake noe større markedsmessige svingninger og støy i de nærmeste månedene. I mai gikk det virkelig troll i ord; det norske aksjemarkedet ble nettopp utsatt for store markedsmessige svingninger. Verdiutviklingen for selskapene på Oslo Børs var svært svak. Fonds- og hovedindeksen falt begge med -8,8% i mai. Dette kursfallet i selskapsverdiene på Oslo Børs var (i felles valuta) mye større enn den generelle kursnedgangen for verdens aksjebørser og endog for børsene i land med fremvoksende økonomi. Verdioppgangen for norske børsnoterte aksjer i årets to første måneder er derved nå forsvunnet. Hittil i år er fondsindeksen +2,1%, mens hovedindeksen viser en nedgang på -0,2%. Til tross for at oljeprisen nå er litt lavere enn ved årets start og at det har vært et dyrt lønnsoppgjør, ser vi ikke grunn til å endre den markedsoppfatningen som vi har fremholdt i hele år. Vår hovedhypotese er fortsatt at verdien av selskapene i Fondsindeksen på Oslo Børs bør kunne stige i området 15% til 25% i 2012. Denne oppsidemuligheten anser vi at fortsatt er realistisk. Dette kan begrunnes med at dagens prising av selskapene på Oslo Børs er meget gunstig i et historisk perspektiv, eksempelvis etter forholdstallet for Pris/inntjening. Etter den siste store korreksjonen bør det på nytt være gode avkastningsmuligheter for de investorene som har tilstrekkelig risikovilje og investeringshorisont til å kunne investere i aksjer. I forhold til investeringer i statsobligasjoner oppfatter vi at norske aksjer i dag er et overlegent investeringsalternativ. 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 10 års norsk statsobligasjonsrente siste 90 år Renten i mai 2012 den laveste noen sinne siden 1814 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 1922:05 1924:08 1926:11 1929:02 1931:05 1933:08 1935:11 1938:02 1940:05 1942:08 1944:11 1947:02 1949:05 1951:08 1953:11 1956:02 1958:05 1960:08 1962:11 1965:02 1967:05 1969:08 1971:11 1974:02 1976:05 1978:08 1980:11 1983:02 1985:05 1987:08 1989:11 1992:02 1994:05 1996:08 1998:11 2001:02 2003:05 2005:08 2007:11 2010:02 2012:05 0,00
Oversikt over våre fonds historiske utvikling Våre fond: Spar Aktiv Farmasi Altern. Energi OSEFX MSWI (i NOK) Avkastning mai 2012 Avkastning hittil i år -10,2% 7,8% -8,2% 7,9% 1,0% 5,2% -6,4% -11,7% -8,8% 2,1% -2,4% 3,4% Årsavkastning 2011-18,2% -13,6% 3,8% -32,3% -18,8% -2,7% Årsavkastning 2010 23% 17% 9,3% -14,2% 22,3% 13,8% Årsavkastning 2009 82% 55% 19% -2% 70% 9% Årsavkastning 2008-48% -42% -8% -51% -57% -23% Årsavkastning 2007 21% 19% -6% 15% 10% -4% Årsavkastning 2006 34% 35% 7% 4% 33% 9% Årsavkastning 2005 54% 48% 32% 16% 40% 21% Standardavvik 2011 21% 17% 12% 18% 19% 20% Standardavvik 2010 25% 21% 8% 22% 25% 16% Fondets størrelse (mill.kr.) 1 624 75 134 8 - - Netto andelsverdi pr. 30.05.12 4 983,1391 28 453,2677 12 048,3126 1 904,7661
Fondsfinans Spar Mai 2012 I mai var kursutviklingen for selskaper notert på Oslo Børs svært dårlig. Det ble det registrert en nedgang i både fondsindeksen og hovedindeksen på -8,8%. Den sterke kursoppgangen i årets første måneder er derved forsvunnet. Ved utgangen av mai var verdiutviklingen for hovedindeksen siden årsskiftet negativ med -0,2%, mens fondsindeksen fortsatt viser en positiv verdiutvikling på +2,1%. Fondsfinans Spar hadde dessverre også en stor negativ verdiutvikling i mai med -10,2%. Hittil i år er verdioppgangen for fondet fortsatt godt positiv med +7,8%, som er betydelig bedre enn utviklingen i fondsindeksen. De norske aksjeindeksene viste i mai en negativ utvikling og Oslo Børs var blant de svakeste i den vestlige verden. Av fondsindeksens 58 aksjer var det hele 80% av selskapene som hadde kursnedgang. Størst kursnedgang var det for Norske Skog som falt med -40% og som nå også går ut av indeksen. Andre selskaper med store kursfall var: Storebrand (-29%), Evry (-27%), Frontline (-24%), Morpol (-23% og ut av indeksen) og Kongsberg Automotive (-21%). De norske konjunkturfølsomme aksjene ble kursmessig rammet av nedgangen i råvareprisene. Herunder har kursene for de store oljeserviceselskapene som Subsea7 (-19%), Aker Solutions (-17%) og PGS (-17%) fått merke nedgangen i oljeprisen. Av fondsindeksens største selskaper var det også flere som fikk en en betydelig kursnedgang i mai. Her kan nevnes: Yara (-16%), Schibsted (-12%), Telenor (-11%), DNB (-11%) og RCL (-11%). For Telenor, som er et selskap fondet ikke eier, skyldes verdinedgangen antagelig uavklarte eierskapsproblemer i India og Russland. Kursnedgangen i DNB var i stor grad en følge av det generelt svake investeringsklimaet for europeiske bankaksjer. I mai var det økt fokus på det store behovet for ny egenkapitaltilførsel til europeiske banker. Kun et selskap i indeksen steg mer enn 10% og det var Pronova (+50%) som fikk en positiv rettsavgjørelse i USA om patentbeskyttelse. Verdiutviklingen for Fondets portefølje ble særlig rammet av en stor kursnedgang for selskapene: Storebrand (-29%), EMGS (-26%), Kvaerner (-24%), og Songa Offshore(-24%). Det var noen få selskaper i porteføljen med kursoppgang. Mest steg våre investeringer i (danske) Alm. Brand (+4%) og WWASA (+4%). De sistnevnte investeringene er også blant dem som har hatt best verdistigning i porteføljen siden årsskiftet, med mer enn +40%. I mai solgte vi oss helt ut av restinvesteringen i Statoil Fuel & Retail. Videre har vi i løpet av måneden fortsatt å redusere investeringen i RCCL. I mai har vi ikke lagt til noen nye selskaper i porteføljen. Investeringene er særlig blitt økt i Marine Harvest og Orkla. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 36 selskaper, hvorav 33 er notert på Oslo Børs, 2 på utenlandske børser og 1 er unotert. Ved utgangen av mai var fondet fullinvestert. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Fordeling på undergrupper: DNB 7,3% Orkla 6,7% Norwegian Property 5,7% Norsk Hydro 4,8% Siem Offshore 4,7% Subsea 7 4,4% Yara 4,4% Storebrand 4,2% Kvaerner 4,0% Wilh Wilhelmsen ASA 3,9% (Til sammen 50,2% av porteføljen) Materialer & Industri 31,3 % Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 9, IT/Telecom 4,7 % Bankinnskudd 0,2 % Finans 25,7 % Energi 29,1 % Andelsverdi: 4 983,1391
Fondsfinans Aktiv Mai 2012 I mai var kursutviklingen for selskaper notert på Oslo Børs svært dårlig. Det ble det registrert en nedgang i både fondsindeksen og hovedindeksen på -8,8%. Den sterke kursoppgangen i årets første måneder er derved forsvunnet. Ved utgangen av mai var verdiutviklingen for hovedindeksen siden årsskiftet negativ med -0,2%, mens fondsindeksen fortsatt viser en positiv verdiutvikling på +2,1%. Fondsfinans Aktiv hadde dessverre også en stor negativ verdiutvikling i mai med -8,2%. Hittil i år er verdioppgangen for fondet fortsatt godt positiv med +7,9%, som er betydelig bedre enn utviklingen i fondsindeksen. Fondet er et kombinasjonsfond. De norske aksjeindeksene viste i mai en negativ utvikling og Oslo Børs var blant de svakeste i den vestlige verden. Av fondsindeksens 58 aksjer var det hele 80% av selskapene som hadde kursnedgang. Størst kursnedgang var det for Norske Skog som falt med -40% og som nå også går ut av indeksen. Andre selskaper med store kursfall var: Storebrand (-29%), Evry (-27%), Frontline (-24%), Morpol (-23% og ut av indeksen) og Kongsberg Automotive (-21%). De norske konjunkturfølsomme aksjene ble kursmessig rammet av nedgangen i råvareprisene. Herunder har kursene for de store oljeserviceselskapene som Subsea7 (-19%), Aker Solutions (-17%) og PGS (-17%) fått merke nedgangen i oljeprisen. Av fondsindeksens største selskaper var det også flere som fikk en en betydelig kursnedgang i mai. Her kan nevnes: Yara (-16%), Schibsted (-12%), Telenor (-11%), DNB (-11%) og RCL (-11%). For Telenor, som er et selskap fondet ikke eier, skyldes verdinedgangen antagelig uavklarte eierskapsproblemer i India og Russland. Kursnedgangen i DNB var i stor grad en følge av det generelt svake investeringsklimaet for europeiske bankaksjer. I mai var det økt fokus på det store behovet for ny egenkapitaltilførsel til europeiske banker. Kun et selskap i indeksen steg mer enn 10% og det var Pronova (+50%) som fikk en positiv rettsavgjørelse i USA om patentbeskyttelse. Verdiutviklingen for Fondets portefølje ble særlig rammet av en stor kursnedgang for selskapene: Storebrand (-29%), EMGS (-26%), Kvaerner (-24%), og Songa Offshore(-24%). Det var noen få selskaper i porteføljen med kursoppgang. Best verdiutvikling ga investeringen i Gjensidige Forsikring (+9%) som også ble solgt mai. Positiv verdiutvikling hadde også fondets investering i WWASA (+4%), som er blant dem som har hatt best verdistigning i porteføljen siden årsskiftet, med +47%. Foruten salget av Gjensidige Forsikring har vi i mai også solgt ut investeringen i Statoil Fuel & Retail, som har gitt fondet et sterkt resultatbidrag. I mai har vi ikke lagt til noen nye selskaper i porteføljen. Investeringene er blitt økt noe i bla. Orkla og Storebrand. Egenkapitalinvesteringene er fordelt på 35 selskaper, hvorav 34 er notert på Oslo Børs og 1 er unotert. Ved utgangen av mai var omlag 84% av fondet investert i aksjer. Likviditetspostene er i form av bankinnskudd og norske bankobligasjoner med renteløpetid under et år. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Orkla 5,2% Norwegian Property 5,1% DNB 4,9% Siem Offshore 4,6% Subsea 7 3,7% Yara 3,7% Storebrand 3,6% Norsk Hydro 3,4% Kvaerner 3,2% Wilh Wilhelmsen ASA 3,1% (Til sammen 40,6% av porteføljen) Andelsverdi: 28 453,2677 Konsumentvarer Forbruksvarer Forsyning & Helsevern 10,8 % Fordeling på undergrupper: Materialer & Industri 26,3 % IT/Telecom 4,5 % Finans 18,7 % Sertifikater og obligasjoner 11,9 % Bankinnskudd 4,1 % Energi 23,7 %
Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi Mai 2012 I mai falt MSCI World Health Care indeksen med -5%. Ettersom indeksvalutaen er USD tilsvarer dette likevel en oppgang på +1,4% regnet i NOK. Siden årsskiftet er denne aksjeindeksen for de største helseselskapene i verden +2,8% i USD som tilsvarer +5,2% regnet i NOK. I mai var verdiutviklingen for Fondsfinans Farmasi - Bioteknologi positiv med en verdiutvikling på +1%.%. Siden årsskiftet har verdiutviklingen for fondet vært positiv med +5,2%. Fondet har således utviklet seg som den internasjonale helseindeksen hittil i år. Fondet er rangert med 5 stjerner av Morningstar og er historisk regnet for å være blant de 10% beste internasjonale helsefondene, vurdert etter avkastning og risiko. I negative og nervøse internasjonale aksjemarkeder har internasjonale helseaksjer som gruppe på nytt vist sin evne til å bli betraktet som mindre risikable investeringsaktiva enn andre aksjer. Indeksutviklingen for sektorindeksen MSCI Health Care var i mai betydelig bedre enn utviklingen for MSCI World (den generelle verdensindeksen). Fra årsskiftet har denne sektorindeksen for de største selskapene i helseindustrien nå også en bedre verdiutvikling enn den generelle verdensindeksen. Amerikanske aksjer viste i mai en generelt bedre utvikling enn verdensindeksen. Slik var det også for de amerikanske helseaksjene som viste en bedre kursutvikling enn internasjonale helseaksjer notert på aksjebørser utenfor USA. Det var i mai relativt små verdiendringer for de fleste av fondets investeringer. Av fondets 31 investeringer viste 19 aksjer (60%) en positiv verdiutvikling i mai (regnet i NOK). Av dem var det 3 investeringer med en verdiøkning utover 10%: (amerikanske) Auxillium Pharmaceuticals (+14%), (svenske) Karolinska Development og (danske) Lundbeck. Et selskap falt mer enn -10% og det var (spanske) Almirall. I mai har vi ikke investert i noen nye selskaper i porteføljen og det er kun blitt foretatt noen mindre endringer av porteføljeinvesteringene. Ved utgangen av mai var aksjeinvesteringene fordelt på 31selskaper, hvorav om lag 6% er investert i 2 selskaper notert på Oslo Børs. Øvrige investeringer er notert på utenlandske børser i utenlandsk valuta. Fondet skal i henhold til vedtektene være utsatt for den valutarisikoen som følger av de enkelte investeringenes valutaslag. Fondet var nesten fullinvestert ved månedsslutt. Våre 10 største aksjeinvesteringer Fordeling på undergrupper: Bayer 7,2% Watson Pharmaceuticals 4,9% Abbot Laboratories 4,8% UCB 4,7% Pfizer 4,5% Photocure 4,5% Quest Diagnostics 4,4% Meda 4,4% Mylan 4,0% Novartis 3,8% Bioteknologi 10,5 % Helsetjenester 18,3 % Medisinsk utstyr og Diagnostika 10,8 % Bankinnskudd 0,3 % (Til sammen 47,2% av porteføljen) Farmasi 60,2 % Andelsverdi: 12 048,3126
Fondsfinans Alternativ Energi Mai 2012 Aksjer innen alternativ energi sektoren falt tildels kraftig i mai. Den amerikanske Wilderhill NEX indeksen var ned -6,1% i NOK (-12,1% i USD), mens den europeiske Renewable Energy Industrial Index (RENIXX) falt hele -15,5% i NOK (-15,4% i EUR). Regnet fra årets start er Wilderhill NEXindeksen negativ med -9,8% i NOK, mens RENIXX-indeksen er negativ med en verdiutvikling på -31,3% i NOK. Fondsfinans Alternativ Energi hadde et verdifall på -6,4% i mai. Fra årsskiftet er avkastningen negativ med -11,7%. Handelsdisputten mellom USA og Kina hardner til. Det amerikanske handelsdepartementet bekreftet den foreløpige antidumping saken mot kinesiske solcelleprodusenter ved å fastsette importavgifter på mellom 31,14% og 31,22% for 62 produsenter i Kina. Solselskapene falt kraftig etter dette. De kinesiske pga. forverret konkuransesituasjon og at det tar tid å få overført produksjonen til andre land. De amerikanske solselskapene med eksponering mot Kina (som norske REC med silisiumproduksjon i USA) falt som følge av frykt for motreaksjoner fra Kina. Selskapene i solsektoren har nå lagt frem sine resultater for 1. kvartal 2012. Selv aktører med lavest kostnadsposisjon taper nå penger. Fokus blandt investorer som investerer i sektoren er å identifisere de selskapene med lavest kostnader og som samtidig har en tilstrekkelig finansieringssituasjon til å kunne overleve.prisen på elektrisitet i Europa er fortsatt på svært lave nivåer grunnet lav aktivitet i økonomien, fallende priser på konvensjonelle energibærere og et marked for prising av karbonkvoter som ikke fungerer. Produsenter av strøm fra fornybare energikilder blir da relativt mindre konkuransedyktige som følge av lavere dekningsbidrag. Konsekvensene er lavere aksjekurser. Av fondets 30 plasseringer viste 7 positiv avkastning i mai, mens 23 falt i verdi. Mest positiv var Fuelcell Energy (+16%), EnerNok (+12%) og Ormat Technologies (+10%). I motsatt ende av skalen falt hele 10 selskaper med -10% eller mer. Dette var China Ming Yang Wind Power (-33%), Maxwell (-22%), REC (-16%), Nexans (-14%), 5N Pluss (-14%), EDP Renovaveis (-12%), Verbund (-12%), Electrobras (-12%), Fortum (-10%) og Trina Solar (-10%). Ved månedsskiftet var omlag 75% av investeringene i utenlandsk valuta. Fondets vedtekter hjemler ikke sikring av valutaposisjonene. Styrkelsen av USD bidro positivt til fondets verdiutvikling i mai. Fondet har i mai ikke investert i noen nye selskaper. Kontantandelen ved utløpet av måneden var 5%. Våre 10 største aksjeinvesteringer: Arendals Fossekompani 9,5% Cosan 8,3% Hafslund 6,3% Maxwell Technologies 5,3% Myr Group 5,3% General Cable Corp 4,4% Ameresco 4,1% Elster Group 3,8% Umicore 3,6% ABB 3,6% (Til sammen 54,2% av porteføljen) Andelsverdi: 1 924,6328 Energiproduksjon 30,1 % Fordeling på undergrupper: Smart Grid, kabler og transmisjon 34,7 % Lagring 6, Geothermal 3,1 % Bio 8,3 % Sol 4,1 % Bankinnskudd 5, Diverse Vind 3,6 % 5,
Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Spar vs OSEFX 75 % 5 Fondsfinans Spar OSEFX Fondsindeksen 25 % 25 % mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12 75 % 5 Fondsfinans Aktiv OSEFX Fondsindeksen Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Aktiv vs OSEFX 25 % 25 % mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Farmasi Bioteknologi 5 4 3 2 1 1 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12 Avkastning siste 36 mnd Fondsfinans Alternativ Energi 2 1 1 2 3 4 5 6 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12