og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015



Like dokumenter
Ernæringssvikt hos gamle

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Veilederen er utarbeidet av:

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Hva er en tiltakspakke?

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ernæringspraksis i fokus

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Del 2 Kartlegging og prosedyrer.

Ernæring til den palliative pasienten

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Ernæring- fra screening til handling

Fagdag i kreftklinikken

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Underernæring og sykdom hos eldre

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Helhetlig matopplevelse

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Maten er ikke gitt før den er spist

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Ernæring i fokus nok en gang

Systematisk ernæringsarbeid

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæringsscreening NRS-2002

Utfordringer med kiloene:

KOSTKOFFERTEN historien bak

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Små grep- økt matglede!

Sektorplan for kosthold og ernæring

Endringslogg IPLOS veileder

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Underernæring hos eldre personer

Byrådssak /11. Dato: 23.mai Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

FOREBYGGING OG BEHANDLING AV UNDERERNÆRING HJÅ HEIMEBUANDE. Kathrine Sørum Intensiv sjukepleier Leikanger kommune

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Mat og rehabilitering

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsstrategi

Svar til Helsetilsynet om tilsyn med kommunens tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos eldre i hjemmetjenesten - sone Arna

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Pilotundersøkelse av lunsj og middag ved St. Olavs Hospital

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Kartlegging av måltiders fordeling i. døgnet Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg. Merete Simensen. Drammen kommune FoU- enheten

1.0 Vurdering av ernæringsstatus Kartlegging av Ernæringsstatus Registrering av pasientens matinntak 3

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.

Status mat og måltider i

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Transkript:

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter Legens hefte Tiltakshefte Plakater

Tema for samlingene Er det så farlig å være tynn da? - Forekomst, årsaker, konsekvenser Oppdager vi underernæring tidlig nok? - Screening, oppfølging og dokumentasjon Hvor mye mat er nok mat? - Kostkartlegging og utregning av inntak og behov Beriking det motsatte av slankemat - Tiltak - Beriking av den vanlige maten Kan matglede forebygge underernæring? - Tilstedeværelse - Matglede - Brukerstemmen

Filmstjerner Måltider, veiing, intervjuer og lignende ble filmet på to sykehjem av medieelevene Hedda Bangsund og Edvard Sætran Fjernsynskjøkken: matblogger FruTimian

https://www.youtube.com/watch?v=0rvrjac5bjs

Er det så farlig å være tynn da? 800 millioner å spare! Ved Herlev hospital i København fulgte man opp en gruppe eldre pasienter i seks måneder, etter at de var blitt skrevet ut av sykehuset. Man delte dem inn i to grupper. Den ene gruppen fikk kostholdsveiledning, den andre fikk det ikke. Resultatet var entydig. 52 prosent av de som ikke fikk veiledning ble gjeninnlagt etter kort tid, i motsetning til bare 28 prosent av den andre gruppen. Videre døde 16 prosent av de som ikke hadde fått oppfølging i løpet av testperioden, mot bare 6 prosent i gruppen som fikk kostveiledning.

Hvor vanlig er det? Underernæring i sykehjem/sykehus: 10-60% 24% er undervektig Underernæring i hjemmetjeneste: 46%

Er det så farlig å være tynn da? Lav vekt = økt dødelighet og lavere livskvalitet Mat er kroppens drivstoff! - Energinivå - Sårheling - Infeksjonsmotstand - Nedsatt muskelstyrke og gangfunksjon

Hvorfor? Nedsatt matlyst og smaksopplevelse - Aldersforandringer - Sykdom - Munnhelse - Bivirkninger Måltidsrytme? Lite aktivitet? Er måltidet noe å glede seg til?

Oppdager vi underernæring tidlig nok? «alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg» Fra Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Oppdager vi underernæring tidlig nok? Fare eller ikke fare?

Diagnoser ICD - 10 E.46: Uspesifisert underernæring Ved bruk av screeningsskjema regnes personen som i ernæringsmessig risiko hvis han/hun skårer følgende: NRS 2002: Skår 3 eller mer MUST: skår > 1 MNA*: skår < 11 SGA: grad B Ernæringsjournal (Helsedir): Kulepunkt 2

Diagnoser ICD-10 E.44: Moderat underernæring oppfyller minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3 6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke

Diagnoser ICD-10 E.43: Alvorlig underernæring oppfyller minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap > 15 % siste 3 6 måneder eller > 5 % siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke

Reernæringssyndrom Når en kropp i katabol tilstand får for rask tilførsel av næringsstoffer -> elektrolyttforstyrrelser «Det kliniske bildet preges av sirkulasjonssvikt, noen ganger kombinert med betydelige cerebrale symptomer som hallusinasjoner og andre betydelige kognitive funksjonsforstyrrelser» «væskeretensjon, hjertesvikt, lungeødem, arytmier»

Hvor mye mat er nok mat? «personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak» Fra Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Hvor mye mat er nok mat? Tommelfingerregel Eksempel (person som er 60 kg) Energi: 30 kcal per kilo Protein: 1,2 g per kilo Drikke: 30 ml per kilo + 10 % når undervektig kronisk/ akutt syk feber høyt aktivitetsnivå 30 kcal x 60 = 1800kcal 1,2 g x 60 = 72 g 30 ml x 60 = 1800 ml - 10 % når > 70 år svært stillesittende fedme (KMI over 30)

Hvor mye mat er nok mat?

Hvor mye mat er nok mat? www.kostholdsplanleggeren.no

Hvor mye mat er nok mat?

Beriking Fløte Olje Smør Ost Egg Hvor mye energi og protein? Hva kan berikes? = 50 kcal = 40 kcal = 90 kcal og 6 g protein Foto: Hedda Bangsund

Beriking- velg riktig

Det gode måltid Tilstedeværelse Matglede Brukerstemmen 1 av 4 gleder seg ikke til måltidene

Sitater

Tiltakspakke Tilby tidlig frokost og sen kveldsmat. Måling: Gjennomsnittlig nattefaste Ernæringsplan til alle som er i risiko for underernæring Måling: Hvor mange av de pasientene som står i fare for underernæring/er underernært har en dokumentert plan med inntak, behov og tiltak? Sørg for lange og hyggelige måltider «Det gode måltid» Måling: Finne egne kriterier for et godt måltid f.eks hvor ofte sitter en av de ansatte i ro sammen med pasientene under måltid?

Tiltakspakke

Når nok er nok? «Å unnlate å veie eller kartlegge ernæring blir uforsvarlig praksis dersom det ikke er nøye dokumentert hvorfor man ikke gjør det» Henriette Øyen, Helsedirektoratet http://forskning.no/aldring-mat-og-helse/2013/11/lite-blir-gjort-eldre-med-underernaering

Takk for meg! www.ogbedreskalvibli.com @RokildeUSH