Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg?

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Bibliotekarforbundet - tillitsvalgtkonferansen 2015 Sissel C. Trygstad

17.11.2015 Presentasjon 2

Myter eller fakta om ytringsfrihet og varsling Offentlig ansatte har bedre ytringsvilkår enn privat ansatte Ansattes ytringsfrihet er svekket Frykt for å miste jobben gjør at få varsler Alle varslere straffes Det hjelper som regel ikke å varsle Varslerbestemmelsene har gjort det tryggere å varsle 4

«munnkurv» and (ansatt* or arbeidstaker*) 2013 2012 130 135 2011 81 2010 122 2009 95 2008 105 2007 2006 95 93 2005 2004 74 73 Kilde: Retriever 5

«Fra klagebehandlingen ser vi at det offentlige på ulike måter innskrenker de ansattes rett til å ytre seg offentlig. Dette skjer blant annet gjennom interne etiske retningslinjer og mediereglement eller ved tjenstlige tilrettevisninger og ordensstraff. Det offentlige har i mange saker krevd for stor lojalitet fra de ansatte i strid med ytringsfriheten.» (Aa.T. Falkanger) 6

Fra ytring til varsling Varsler eksternt Varsler internt Enighet/ konsensus Diskusjon/ innvendinger Sier ifra

Om ytringer og varsling «Det vil ofte foreligge en uklar grense mellom hva som kan karakteriseres som varsling og andre ytringer med kritisk innhold, og Grunnloven skiller ikke mellom disse ulike formene for ytringer.» (Sivilombudsmannen, 19. april 2013 (sak 2012/1031)) 8

Fra ytring til varsling Varsler eksternt Varsler internt Enighet/ konsensus Diskusjon/ innvendinger Sier ifra Grunnlovens 100

Gjennomgang av saker «En observasjon etter gjennomgangen av rettspraksis viser at et mindretall av sakene vitner om bevisst forhold til at retten til å ytre seg er vernet både gjennom Grunnloven og arbeidsmiljøloven. En mulig forklaring er aktørene ikke i tilstrekkelig grad er kjent med at Grunnlovens også verner arbeidstakeres ytringer i tilfeller hvor det ikke er snakk om varsling på grunn av kritikkverdige forhold.» (Arntzen de Besche, 2013) 10

Arbeidstakeres ulike rollefunksjoner

«Offentlig ansatte har et vidt spillerom både i form og innhold for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på eget arbeidsområde og endog på egen arbeidsplass.» (Sivilombudsmannen, sak 2006/1632) Hvordan står det til - egentlig?

Borgerrollen: hva mener politikerne? N=400 Er det akseptabelt at ledere deltar i demonstrasjoner eller markeringer mot kommunen de jobber i? 23 73 4 Er det akseptabelt at ansatte deltar i demonstrasjoner eller markeringer mot kommunen de jobber i? 58 36 6 Er det akseptabelt at ledere benytter media til å kritisere kommunen de jobber i? 16 80 4 Er det akseptabelt at ansatte benytter media til å kritisere kommunen de jobber i? 37 60 3 Ja Nei Vet ikke Kilde: Skivenes & Trygstad, 2012

Borgerrollen: hva sier Sivilombudsmannen? «A engasjerte seg gjennom leserinnlegg og deltakelse på folkemøter og foreldremøte i debatten om mulig nedleggelse av x skole, hvor hun er lærer. Skoleledelsen ga gjennom oppslag på skolen og på andre måter uttrykk for at de ansattes syn skulle fremmes gjennom personalets kanaler A hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret i Grunnloven 100 og EMK artikkel 10.» (Sak 2007/544)

Borgerrollen: hva mener arbeidstakerne? «Toppledelsen på arbeidsplassen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter» Kilde: Befolkningsundersøkelsen 2013 15

Profesjonsrollen: hva sier Sivilombudsmannen? A jobber ved et senter som arbeider med selvmordsforebygging. Sommeren 2009 ble hans artikkel «Vincent van Goghs selvmord revisited» publisert i avisen. Lederen tok kontakt med avisen med sikte på å få publiseringen stoppet. Etter at kronikken var blitt publisert, ble A meddelt en skriftlig advarsel. Konklusjon: Ombudsmannen kom til at den skriftlige advarselen ikke var berettiget. Etter en fornyet vurdering trakk arbeidsgiveren tilbake advarselen. (Sivilombudsmannen, 2009/2770) 16

Profesjonsrollen: hva mener arbeidstakerne? «Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede» Kilde: Befolkningsundersøkelsen 2013 17

Ansatterollen: eksempel på begrensninger «Arbeidstaker har absolutt og generell taushetsplikt med hensyn til virksomhetsopplysninger og andre fortrolige forhold/ opplysninger/informasjon etc. som arbeidstaker måtte få kjennskap til om xxx samarbeidspartnere, xxx eller ansatte i xxx.» (arbeidsavtale, off. sektor)

Ansatterollen: hva mener arbeidstakerne? «Min arbeidsavtale med min arbeidsgiver begrenser min mulighet til å omtale arbeidsplassen offentlig» Kilde: Befolkningsundersøkelsen, 2013 20

Balansen mellom ytringsrett og lojalitet «Ombudsmannen har lenge vært oppmerksom på faren for begrensninger i ytringsfriheten som følge av slike interne reglementer. Retningslinjene vil lett kunne bli statiske, og ute av stand til å fange opp den rettslige utviklingen. Det kan med dette synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det tiltenkte gjennomslag i praksis.» (SOM 2013:8) 21

I hvilken grad bør en arbeidsgiver, av hensyn til omdømme og økonomiske interesser kunne begrense ansattes mulighet til å: Besvare spørsmål og henvendelser fra pressen 37 Omtale alvorlige kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig 26 Uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål offentlig 14 22

Varsling er også ytring: ( ) tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem som har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet (Near & Miceli 1985).

Lovens ordlyd 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten: (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. 2.5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling: (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. 3-6. Plikt til å legge forholdene til rette for varsling: Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det.

Fra ytring til varsling Varsler eksternt Varsler internt Enighet/ konsensus Diskusjon/ innvendinger Sier ifra Arbeidsmiljøloven Grunnlovens 100

Kort vei fra faglig uenighet til konflikt «Gjennom et meget langt politiliv har jeg kunnet observere diverse interne konflikter. To ting har slått meg. Alle konfliktene har sannsynligvis vært unødvendige. Og: Veien fra en faglig uenighet til en intern konflikt kan av og til være relativt kort.» Rolf B. Wegner, tidligere politimester 26

«varsling» and «arbeid*» 2013 1852 2012 2144 2011 2010 1668 1719 2009 1326 2008 1524 2007 1304 2006 906 2005 588 2004 288 0 500 1000 1500 2000 2500 27

17.11.2015 Presentasjon 28

Hva er et kritikkverdig forhold? 1) Kriminelle forhold 2) Brudd med etiske regler: - gitt av virksomheten el normer som har allmenn oppslutning i samfunnet Tolkningsrammen for hva som er kritikkverdig er at det «bør ha en viss allmenn interesse» Forhold «som arbeidstaker mener er kritikkverdig ut fra egen politisk eller etisk overbevisning omfattes derved ikke av bestemmelsen.» (Ot.prp. 84, s. 50).

Kritikkverdige forhold og ulike dimensjoner (Skivenes & Trygstad 2013) Subjektiv/verdier Engangsforeteelse Uintendert Ikke off interesse Ikke sårbare personer Objektiv/fakta Regelmessighet Intendert Off interesse Sårbare personer

Utvalg: Norsk arbeidsliv LKU 2006 N= 9200 Matthiesen et al. 2008 N=1604 Trygstad 2010 N= 6000 Bjørkelo et al. 2010 N=2539 Fritt ord, 2013 N=1161 Varslingsaktivitet 77 % 55 % 53 % 62 % Varslingseffektivitet 51 % 50 % 59 % 54 % Sanksjoner 12 % 18 % 13 % - 13 % Varslingsrutiner 19 % 41 % 55 % Varsle igjen? 81% 82 % 86 %

Hvorfor varsler de ikke? N=884. Forholdet ble oppdaget nettopp, planlegger å varsle Det ville være i strid med min lojalitetsavtale Det ville ikke ha hjulpet 3 4 4 Vil ikke sladre på leder/ledere 7 Det ville ødelegge mine karrieremuligheter 11 Jeg er ikke modig nok 15 Vil ikke sladre på kolleger Andre varslet Har sett at det å varsle medfører store pers. belastninger for den enkelte Manglet info til å vurdere alvorlighetsgraden 18 19 20 25 Tror ubehagelighetene ville blitt for store 30 Kilde: Trygstad, 2010 33

Hva påvirker varslingseffektiviteten og reaksjonene negativt? Analyser fra ulike undersøkelser viser at dette har betydning: Høy hierarkisk posisjon hos den ansvarlige Fravær av varslingsrutiner Fravær av tillitsvalgtressurser på arbeidsplassen Høy utdanning 34

De aller fleste ville varsle igjen «Det var den eneste muligheten jeg hadde slik jeg så det der og da og slik jeg ser det nå.» (Skivenes & Trygstad 2006) Men Sanksjoner fremmer taushet hos arbeidstakere som har vært vitne til, opplevd eller avdekket kritikkverdige forhold. (Trygstad 2010/2014) 35

Har lovbestemmelsene hatt noen betydning? Varslerbestemmelsene har gjort det tryggere for arbeidstakere som varsler 38 44 Varslerbestemmelsene har gjort det enklere for arbeidstakere som varsler 35 45 Har varslet Har ikke varslet Tillitsvalgtpanelet, 2014 36