VA-benchmarking 2012 Sammendragsrapport for ommune () utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 20.01.2013 Oppsummering Omfang Prestasjoner sine prestasjoner er sammenliknet med 40 andre VA-virksomheter i seks viktige dimensjoner for året 2011. Prestasjonene er også sammenliknet med året før. Denne rapporten inneholder endelige resultater med vekter for bedømmelse av standard harmonisert med bedreva. Middels eller bedre enn middels posisjon ble oppnådd i 3 av 6 dimensjoner. var best på, men blant de svakere på driftseffektivitet, og. Nær middels posisjon ble oppnådd på gebyrnivå, og. Samlet prestasjon var svakere enn middels men forbedret i forhold til 2010. Den største forbedringen skyldes gebyrnivå, og den største svekkelsen skyldtes driftseffektivitet. Sterke og svake sider Den svakeste aktiviteten syntes å være vannproduksjon, mens vanndistribusjon fremstod som den sterkeste; kostnadseffektiviteten var relativt svak, men varierte noe fra aktivitet til aktivitet. Gruppen av virksomheter tenderte til å ha lav finansiell styrke (evne til å finansiere systemfornyelse med gebyret). Fornyelsesevnen og en kan derfor være overvurdert. Forbedringsmuligheter En statistisk analyse av årsakssammenhenger viser hvordan endringer og omprioriteringer synes å kunne bidra til en bedre balanse mellom prestasjonene. hadde trolig flere muligheter som kan vurderes. Det teoretiske effektiviseringspotensialet med den mest kostnadseffektive virksomheten som referanse var stort. Denne virksomheten fremstod som mer kostnadseffektiv både på drift og VA-system. Identifisering av konkrete sparetiltak er imidlertid nødvendig før et reelt effektiviseringspotensial kan anslås. Bemerk også at inntekten pr. kunde var 8,6% lavere enn kostnaden, og at kapitalkostnadene etter hvert bør økes med ca 10 mill. kroner pr. år for å finansiere reinvesteringer som tilsvarer jevn fornyelse av VA-systemet med dagens kostnadsnivå. Nødvendig investering for å oppnå 'god' standard var oppgitt til 47 mill. kroner. Videre arbeid Inndata er kontrollert av deltakerne og av EDC. Resultatene bør drøftes med ansatte og eiere for å få en felles oppfatning av hva som er bra, og hvor hovedutfordringene ligger. bør vurdere å styrke kostnadseffektiviteten for å bedre n. Nivået for kapitalkostnadene på lang sikt bør også vurderes. Sammenlikningen med H kan hjelpe til å belyse situasjonen ytterligere. Avviket fra forrige benchmarking er så stort at det anbefales å kvalitetssikre inndata foran neste benchmarkingsrunde. En slik prosess vil også kvalitetssikre beregningene og forutsetningene de er basert på og danne grunnlaget for en videreutvikling av virksomhetsstrategien. INNHOLD SIDE OPPSUMMERING... 1 1 PRESTASJONER... 2 1.1 BALANSERT MÅLSIVE... 2 1.2 GEBYRNIVÅ... 2 1.3 TJENESTESTANDARD... 3 1.4 MILJØSTANDARD... 4 1.5 OSTNADSEFFETIVITET... 4 1.6 FORNYELSESEVNE... 5 2 STERE OG SVAE SIDER... 6 3 UTVILINGSMULIGHETER... 6 4 ONLUSJONER OG ANBEFALINGER... 7 VEDLEGG: DEFINISJONER... 8 Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 1
1 Prestasjoner 1.1 Balansert målskive = høyest = lavest driftseffektivitet Den balanserte målskiven oppsummerer 's prestasjoner i de viktigste dimensjonene og 10* angir endringer fra 2010. Høy score er generelt bedre enn lav score, men 'riktig' nivå er gitt av kommunens prioriteringer. Middels eller bedre enn middels score er oppnådd i 3 av 6 dimensjoner. Resultatene er målt i forhold til de 40 andre deltakerne i sammenlikningen. 'Tjenestestandard' er veid sum (lavt) gebyrnivå av indikatorer som er viktige for det opplevde standardnivået. * '10' er i 2010 Miljøstandard' er veid sum av indikatorer for virksomhetens påvirkning av ytre miljø. 'Gebyrnivå' er resultatindikatoren for enhetspris pr. innbygger; lav pris gir høy score. 'Driftseffektivitet' er beregnet ut fra driftskostnader minus energikostnader og '' fra kapital- og energikostnader. Fornyelsesevne er virksomhetens evne til å fornye VA-systemet både fysisk og finansielt. 1.2 Gebyrnivå % av middel 16 14 12 10 8 6 4 2 inntekt/ kunde Prestasjonsindikatoren 'gebyrnivå' er høy når inntekten pr. kunde er lav. Samlet inntekt pr. kunde i 2011 var 92% av middelet. Dette ga en posisjon blant de deltakende VAvirksomhetene som var bedre enn middels. Posisjonen var forbedret fra 2010 til 2011. Antall kunder er antall tilknyttede innbyggere. 11 10 *Det tosifrede tallet på aksen markerer 's posisjon dette året. 25 20 kostnad/ kunde utbetaling/ kunde oppgave/ kunde Lineær (inntekt/ kunde) inntekt/ kunde 15 % av inntekt 10 5 Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 2
Figuren på forrige side viser kostnad, utbetaling og 'oppgave' pr. kunde i % av inntekt pr. kunde i 2011. 'Oppgave' er prognosert kostnad ved midlere kostnadseffektivitet. For lå kostnaden pr. kunde 9% over inntekten, og utbetalingen pr. kunde lå 36% over. I middel for alle deltakerne var inntekten 3% høyere enn kostnaden. At kostnaden lå over oppgaven tyder på at hadde en svakere enn middels kostnadseffektivitet. ostnad er sum driftskostnader inkl. energikostnader, avskrivninger og kalkulatorisk finanskost. Utbetaling er sum driftskostnader inkl. energikostnader og investeringer. 8 7 kapitalkost i % av normverdi 6 5 4 3 2 1 Med 100 års levetid for nettet, 40 år for behandlingssystemet og flat aldersprofil for komponentene bør kapitalkostnaden, dvs. kalkulatorisk finanskostnad og avskrivninger, ligge på ca 1,1% av nyverdien (gjenanskaffelsesverdien i dag) for å dekke reinvesteringer og kapitalavkstning. I figuren er aktuell kapitalkost i 2011 vist i forhold til denne normverdien. 's kapitalkost var 56% av normverdien. Hvis forutsetningene er korrekte, betyr det at kapitalkostnadene på lengre sikt bør økes med ca 10 mill. kroner pr. år for, og at de fleste deltakerne hadde kapitalkostnader som lå under normen. 1.3 Tjenestestandard % av maks score 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 11 10 Tjenestestandard 'Tjenestestandard' er definert som sum score av åtte indikatorer for vannkvalitet, driftssikkerhet og regularitet som vist på figuren under. Målt på en skala med 100% som maksimum hadde i 2011 en som var 95%. Dette ga en bedre enn middels posisjon som var forbedret i forhold til 2010. *Det tosifrede tallet på aksen markerer 's posisjon dette året. jelleroversvømmelser, kom. ansvar loakkstopp på nett, kummer, stasjoner Driftshendelse med skade, vann Avbrudd vann Reserveforsyning vann Bruksmessig vannkvalitet Hygienisk vannkvalitet; barrierer Hygienisk vannkvalitet; E-coli maks middel hadde høy score på bl.a. 'hygienisk vannkvalitet, E-coli'', mens 'kloakkstopp på nett'' trakk ned. Bemerk at både positive og negative indikatorer er med, men at høy score er best. 'maks' viser hvilken vekt hver indikator har. Vektene er harmonisert med bedreva. 5 % 1 15 % 2 bidrag til Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 3
1.4 Miljøstandard % av maks score 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Miljøstandard 'Miljøstandard' er definert som sum score på energiforbruk, avløpsrensing og nettets tetthet målt med seks indikatorer som vist på figuren under. På en skala med 100% som maksimum hadde i 2011 en som var 68%. Dette ga en bedre enn middels posisjon som var forbedret i forhold til 2010. 11 10 *Det tosifrede tallet på aksen markerer 's posisjon dette året. Energibruk Overløpsutslipp, andel fosfor Gjenbruk slamproduksjon Rensestandard avløp Tilknytningsgrad Lekkasjetap vann maks middel hadde høy score på bl.a. ''gjenbruk slamproduksjon', mens bl.a. 'overløpsutslipp ' trakk ned. Både positive og negative indikatorer benyttes, men høy score er best. 'maks' viser hvilken vekt hver indikator har. Vektene er harmonisert med bedreva. 1 2 3 4 bidrag til 1.5 ostnadseffektivitet % av samlede kostnader 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 driftspotensiale systempotensiale effektivitet Effektivitet er gitt av kostnaden som tilsvarer det høyeste effektivitetsnivået i benchmarkingen i % av 's aktuelle kostnad for 2011. Høyeste effektivitetsnivå er gitt av det laveste observerte forholdet mellom kostnad og 'oppgave', der oppgaven er prognosert kostnad når virksomhetens viktigste kostnadsdrivere (km nett, m3 volum osv) er gitt en midlere vekt i kroner. *Det tosifrede tallet på aksen markerer 's posisjon dette året. 10 11 hadde i 2011 et relativt effektivitesnivå som er anslått til 73%. Dette plasserer svakere enn middels i denne dimensjonen. Effektiviteten var svekket i forhold til 2010. Samlet effektivitet er satt sammen av og driftseffektivitet. Driftseffektivitet er årskost ved antatt rimeligste drift av det etablerte VA- systemet i % av dagens driftskostnad. Systemeffektivitet er årskostnad for det antatt rimeligste VA- systemet i % av dagens systemkostnad. Systemkostnad er summen av kapitalkost og energikostnader. Figuren illustrerer hvordan effektiviteten avtar med økende teoretisk system- og driftspotensiale. Noen kommuner så ut til å aktivere en større del av utbetalingene enn andre og kan derved fremstå som mer kostnadseffektive. Ulik tjeneste- og influerer også på kostnadseffektiviteten, og det er særlig en som påvirkes. Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 4
vannproduksjon vanndistribusjon avløpstransport avløpsrensing kunder & service støtte drift system 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % teoretisk potensial i % av sum korrigerte kostnader Det samlede teoretiske potensialet for kostnadseffektivisering fikk bidrag fra aktivitetene som vist i figuren. Vi ser at avløpsrensing ga det største bidraget for i 2011. Vær oppmerksom på at effektivitetsnivået kan svinge fra år til år, og at en realisering av det langsiktige potensialet kan kreve endringer i pålagte, politiske rammer for virksomheten og en reduksjon av standarden. onkrete sparetiltak må vurderes for å fastslå et reelt potensial. 1.6 Fornyelsesevne % av maks score 10 9 8 7 6 5 4 3 2 Fornyelsesevne Indikatorene for '' er mål på virksomhetens tekniske og finansielle evne til å fornye VA-systemet over tid. Målt på en skala med 100% som maksimum hadde i 2011 en som var 54%. Dette ga en svakere enn middels posisjon som var forbedret i forhold til 2010. 1 *Det tosifrede tallet på aksen markerer 's posisjon dette året. 11 10 10 9 8 Vannettets fysiske Avløpsnettes fysiske Finansiell 7 relativt maksimum 6 5 4 3 2 1 Figuren viser hvordan '' er et resultat av 'fysisk vannett', 'fysisk avløpsnett' og 'finansiell '. For var det 'avløpsnettes fysiske ' som ga det største bidraget, mens 'finansiell fonyelsesevne' trakk ned. Fysisk er gitt av systemalder og fornyelsestakt, og finansiell er gitt av virksomhetens evne til å bekoste fornyelse av VA-systemet ved hjelp av gebyrinntektene. Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 5
2 Sterke og svake sider Benchmarkingsresultatene pr. aktivitet er oppsummert i figurene under. En sammenstilling av prestasjonene viser at vannproduksjon hadde det største behovet og de største mulighetene for utvikling og forbedring, mens vanndistribusjon var en relativt sterk aktivitet. Gebyrnivå er aktivitetens kostnadsbidrag til gebyret. Tjenestestandard og er definert pr. aktivitet og indikatorene er vektet i tråd med bedreva. Vannproduksjon Vanndistribusjon = høyest = lavest driftseffektivitet = høyest lavest driftseffektivitet (lavt) gebyrnivå (lavt) gebyrnivå Tjenestestandard omfatter hygienisk vannkvalitet, barrierer, bruksmessig vannkvalitet og reserveforsyning. Miljøstandard er gitt av energiforbruk. Tjenestestandard omfatter reserveforsyning, avbrudd og driftshendelse med skade. Miljøstandard omfatter vanntap og energiforbruk. Avløpstransport = høyest = lavest driftseffektivitet Avløpsrensing =høyest = lavest driftseffektivitet (lavt) gebyrnivå (lavt) gebyrnivå Tjenestestandard omfatter kloakkstopp på nett og kjelleroversvømmelser, kommunalt ansvar. Miljøstandard omfatter overløpsutslipp, tilknytningsgrad og energiforbruk. Tjenestestandard er ikke relevant. Miljøstandard omfatter tilknytningsgrad, rensestandard, gjenbruk slam og energiforbruk. 3 Utviklingsmuligheter Grunnlaget for å bedømme utviklingsmuligheter er kunnskap om nåtilstanden og børtilstanden i forhold til referansevirksomhetene. Vi så i avsnitt 2 at vannproduksjon syntes å ha det største behovet og de største mulighetene for utvikling og forbedring, men at det fantes viktige utviklingsmuligheter i flere aktiviteter og dimensjoner. Økning i kapitalkostnadene for å oppnå 'god' standard er oppgitt til 47 mill kroner pr. år. Dette tilsvarer et investeringsbehov pr. kunde som var under middelet for de 41 kommunene. Basert på en statistisk analyse av årsakssammenhenger illustrerer denne tabellen hvordan kan prioritere mellom prestasjonsdimensjoner og virkemidler for å bedre utvalgte prestasjoner ved økning (grønne felt) og reduksjon (røde felt). kan ut i fra de sammenhenger som er avdekket ha muligheter til å forbedre effektiviteten, og gebyrnivået ved å øke grønnmerkede faktorer. Prestasjonen vedr. lå allerede på et høyt nivå. prestasjonsindikator virkemiddel/ driver effektivitet gebyrnivå* effektivitet uten betydning uten betydning uten betydning (lavt) gebyrnivå* positiv svak positiv svak negativ positiv avskrivningsnivå svak negativ positiv uten betydning investeringsnivå svak positiv uten betydning uten betydning svak positiv aktiveringsgrad positiv uten betydning uten betydning svak positiv bokført verdi svak negativ uten betydning svak positiv svak negativ størrelse uten betydning uten betydning svak positiv svak positiv bortsettingsgrad uten betydning uten betydning uten betydning uten betydning *lavt gebyr pr. kunde Grønn bakgrunnsfarge betyr positiv virkning på prestasjonsindikatoren; rød betyr negativ virkning. Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 6
nettplanlegging og - utvikling nettdrift og -vedlikehold kundebetjening støtte og adm. 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Mkr Det samlede teoretiske driftspotensialet med middels kostnadseffektivitet som referanse er anslått til over 2 millioner kroner pr. år. En endring av VA-systemet til midlere effektivitet kunne teoretisk gitt en kostnadsbesparing på ca 1 mill, men anslaget er meget usikkert og krever systemomlegging som er svært langsiktige og kan medføre redusert standard. Teoretisk potensial i støtte og kundeservice var nær null. gebyr 2011 - med beste effektivitet - med beste effektivitet og god standard - med god effektivitet, god standard og selvfinansieringav midlere reinvest. - med god effektivitet, god standard og selvfinansieringav reinvest. på årets nivå 0 500 1000 1500 2000 2500 gebyr under ulike forutsetninger (kr) Figuren viser gebyret pr. innbygger i 2011 og beregnet gebyr under ulike forutsetninger. Gebyr med 'beste effektivitet' er gebyrnivået dersom oppnår en kostnadseffektivitet på nivå med den mest effektive virksomheten. I gebyr med 'høy standard' er kapitalkostnadene økt i forhold til nødvendige investeringer, og 'selvfinansiering' innebærer at gebyret også dekker anslått, midlere reinvesteringsbehov. 4 onklusjoner og anbefalinger Inndata er kontrolleret av EDC og av ommune. Siden analysemodellen ikke gir et eksakt bilde av virkeligheten, vil prestasjonssammenlikningen uansett være beheftet med en usikkerhet som gjør at de virkelige forbedringsmulighetene kan være både større og mindre enn de beregnede. Referansegruppen er stor og representativ, og det er grunn til å anta at benchmarkingsresultatene gir et meget godt grunnlag for å vurdere posisjon og prestasjoner. bør vurdere følgende alternative muligheter for å nyttiggjøre seg denne analysen: 1) Drøfte analyseresultatene med ledergruppen, ansatte og eiere for å etablere et felles bilde av muligheter og utfordringer. 2) Ivareta monopolansvaret ved å bruke analysen til å gi bedre innsyn i virksomheten. 3) Godta virksomhetens prestasjonsnivå og utvikling for nå, men revurdere posisjonen ved neste års benchmarking. 4) Iverksette tiltak for å styrke de svakere prestasjonene som er avdekket, driftseffektivitet, og, og utvikle den svakeste aktiviteten, vannproduksjon. 5) Iverksette tiltak for å bygge videre på de sterke prestasjonene som er avdekket, og, og den sterkeste aktiviteten, vanndistribusjon. 6) Identifisere utviklingsmuligheter og benytte benchmarkmodellen til å beregne konsekvensene av alternative drift- og systemstrategier før det konkluderes endelig. Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 7
Vedlegg: Definisjoner Driftsfornying Driftskostnad Effektiviseringspotensial Effektivitet Systemeffektivitet Driftseffektivitet Effektivitetsfaktor, drift Effektivitetsfaktor, syst. Ekvivalent mengde (tonn) Finansiell styrke Fornyelsesevne Gebyrnivå apitalkostnad Miljøstandard Normkostnad Nyverdi Oppgave (sum) Driftsoppgave Systemoppgave Systemkostnad Praksis Prestasjon Tjenestestandard Utbetalinger inntekt minus driftskostnader, avskrivninger og normerte kapitalkost summen av egne personalkostnader og andre driftskostnader (ikke energikost) årskostnad ved dagens praksis minus årskostnaden ved antatt rimeligste praksis. årskostnad ved rimeligste observerte praksis i % av årskost ved dagens praksis. årskostnad for det antatt rimeligste VA- systemet i % av dagens systemkostnad årskost ved antatt rimeligste drift av det etablerte VA- systemet i % av dagens driftskostnad driftskostnad dividert med driftsoppgaven (normert enhetskostnad drift) kapital og energikostnad dividert med systemoppgaven (norm. enhetskost system). vannmengde som håndteres hensyn tatt til omfanget av håndteringen; dvs. mengde behandlet x kostandel til vannbeh. + mengde distribuert x kostandel til vannledning osv. avskrivninger, kalk. finanskost og merinntekt i forhold til beregnet nyverdi (finansiell bærekraft) virksomhetens evne til å fornye VA-systemet både fysisk og finansielt. resultatindikatoren for enhetspris pr. innbygger; lav pris gir høy score. avskrivninger pluss kalkulatorisk finanskost (% av bokført verdi). veid sum av indikatorer for virksomhetens påvirkning av ytre miljø enhetskostnaden for en aktivitet som tilsvarer et visst effektivitetsnivå anslått gjenanskaffelsesverdi for hele VA-systemet med dagens kostnadsnivå progonsert årskostnad ved midlere effektivitet (driftsoppgave + systemoppgave) forventet årskostnad for drift av det eksisterende VA-systemet ved midlere effektivitet forventet årskostnad for å dekke systemets kapital- og energikost ved midlere effektivitet. summen av kapitalkost og energikostnader måten VA-virksomheten utføres på. selskapets målbare resultat i en dimensjon; f.eks.. veid sum av indikatorer som er viktige for det opplevde standardnivået driftskostnader inklusive energikostnader og investeringer Definisjon av aktiviteter - vannproduksjon - vanndistribusjon - avløpstransport - avløpsrensing - kunder & service utvikling, drift og vedlikehold av system og anlegg for produksjon av drikkevann utvikling, drift og vedlikehold av system og anlegg for transport og distribusjon av vann utvikling, drift og vedlikehold av system og anlegg for for mottak, distribusjon og transport av avløpsvann utvikling, drift og vedlikehold av system og anlegg for mottak og behandling av avløpsvann etablering, drift og vedlikehold av opplegg for kundebetjening inkl. informasjon, fakturering osv - støtte etablering og gjennomføring av de deler av kommunens ledelse-, administrasjons- og støttefunksjoner som gjelder VA-virksomheten, men som i mindre grad er avhengig av virksomhetens omfang Energidata Consulting AS - VA-benchmarking, 04.10.2012 Side 8