Vedlegg 1 Forslag til forskrift om endring i forskrift om drift av akvakulturanlegg av 17.6.2008 (akvakulturdriftsforskriften).

Vedlegg 1 Forslag til forskrift om endring i forskrift om drift av akvakulturanlegg av 17.6.2008 (akvakulturdriftsforskriften). Endringer i forskrift av 17.6.2008 er markert med blå kursiv og understrekning. Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet xxxx (dato) med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 1, 2, 3, 4, 5, 10, 11, 12, 13, 17, 21, 22 og 24, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 8, 14, 15 og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 30, jf. delegeringsvedtak av 6. februar 2004 nr. 307, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 2006/88/EF). I forskrift av 25. juli 2008 gjøres følgende endringer: Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål skal lyde: Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Formålet er også å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk. Formålet er også å forebygge og begrense forurensning fra akvakultur som kan medføre skader og ulemper for miljøet og å sikre en forsvarlig miljøkvalitet. 3. Forskriftens saklige virkeområde skal lyde: Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder ved fangstbasert akvakultur. Akvakultur av matfisk og stamfisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 4 og 7. Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7. Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 5 tredje ledd, 6 unntatt første ledd, 7 første og andre ledd, 10 første ledd, 11, 12 unntatt tredje ledd, 13, 14, 16, 19 til og med 22, 24 til og med 34, 50, 51 tredje, fjerde og femte ledd, 57 unntatt første ledd bokstav b, 58 andre ledd, 59 til og med 62. Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7. Akvakultur av pigghuder reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas 64 bokstav b og e, og 66. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 5 unntatt siste ledd, 6 første og andre ledd, 7 unntatt andre ledd, 8, 10 første ledd, 12 første, tredje og fjerde ledd, 15, 17 og 18, 64 bokstav a, c og d og 65. Oppbevaring av matfisk i slaktemerder ved slakteri reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 5 til og med 10, 11 første ledd, 12, 13 andre og siste ledd, 14 første ledd, 16, 17, 19 til og med 23, 25, 28 til og med 32, 37 til og med 39, 41 bokstav c og g, 42 unntatt bokstav c i første ledd og bokstav d i andre ledd, 46, 47 og 54. Oppbevaring av leppefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: 5, 8, 10 til og med 16, 17, 19, 20, 22, 23, 25, 27, 28, 29, 31, 32, 33, 34, 37, 38 og 47. Installasjoner for fritidsfiske reguleres av kapittel 1, 2, 3 unntatt 27 og kapittel 7. I tillegg gjelder 42, 48 og 50. Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om

velferd, 10, 11 første ledd, 13 unntatt fjerde ledd og siste ledd bokstav c, 14, 16 unntatt første ledd. Annen produksjon enn det som følger av de foregående ledd, reguleres av kapittel 1, 2 og 7. Dersom produksjonen gjelder fisk gjelder i tillegg kapittel 3. Dersom produksjonen gjelder andre akvakulturdyr enn fisk, bløtdyr eller krepsdyr er den unntatt fra 5 tredje ledd, 6 tredje, fjerde og femte ledd, 7 andre ledd, 9, 10 andre ledd, 11, 12 andre og femte ledd, 13, 14 og 16. 4. Definisjoner skal lyde: I denne forskriften menes med: a) Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet. b) Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr. c) Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. d) Akvariedyr: alle kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes, bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål. e) Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg. f) Akvakulturtillatelse: tillatelse gitt i medhold av akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til bestemt type produksjon av bestemt art, i bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter. g) Biomasse: den til enhver tid stående biomasse av levende fisk (målt i kg eller tonn). h) Bløtdyr: leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner. i) Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann. j) Forøket dødelighet: dødelighet som er signifikant høyere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr under rådende forhold. Hva som anses som forøket dødelighet avgjøres i samarbeid mellom oppdretter og Mattilsynet. k) Installasjon: innretning der akvakulturdyr fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter. l) Installasjon for fritidsfiske: dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr. m)krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe. n) Kultiveringsfisk: anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite. o) Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur. p) Marin fisk: fisk som lever hele livet i sjøvann. q) Matfisk: fisk som produseres med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene av settefisk eller stamfisk. r) Pigghuder: sjøliljer, sjøstjerner, slangestjerner, sjøpiggsvin og sjøpølser. s) Produksjonsenhet: merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende. t) Samdrift: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet. u) Samlokalisering: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie. v) Settefisk: rogn, yngel eller smolt som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter. w) Stamfisk: fisk som skal strykes eller reproduseres på annen måte.

x) Vassdrag: alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt. y) Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet. Kapittel 2. Generelle krav 6. Kompetanse, opplæring mv. skal lyde: Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående kurs II-nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg, og i tillegg inneha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk. Det skal også være tilstrekkelig med personell med nødvendig kompetanse for å ivareta det ytre miljø mot forurensning til enhver tid. Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov. Nødvendig kompetanse i henhold til tredje og fjerde ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år. 15. Bruk av legemidler og kjemikalier skal lyde: Ved bruk av legemidler og kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå at midlene slipper ut i det omkringliggende miljø. Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med lokalitetsskiltet. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt. Rester av legemidler og kjemikalier, eller avfall som inneholder legemidler og kjemikalier, skal håndteres separat fra annet avfall. Ny 16a. Lys, lukt og støy skal lyde: Driften og installasjonenes utforming skal ikke medføre urimelige lys-, lukt- eller støyulemper for omgivelsene. Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: a) mandag-fredag: 55 L den b) lørdag: 50 L den c) søn- og helligdager: 45 L den d) natt (kl. 23-07): 45 L night e) natt (kl. 23-07): 60 L 5AF

der L den er definert som døgnmiddel, L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl 23-07 midlet over reell arbeidstid, og L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 prosent av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støygrensene gjelder all støy fra den ordinære virksomheten, inkludert intern transport på anlegget og lossing eller lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 17. Opprydding skal lyde: Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften. Dersom en lokalitet skal forlates i tre måneder eller mer som følge av brakklegging eller annen driftsstans, skal det sørges for at alt avfall leveres til lovlig mottak før lokaliteten forlates. Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør. Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk 19. Installasjoner og produksjonsenheter skal lyde: Installasjoner og produksjonsenheter skal: a) være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul, b) ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken, c) medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging, d) være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene, e) være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer, f) være tilrettelagt for godt renhold, og g) være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene. h) være utformet slik at utslipp minimaliseres. Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer. 27. Fôring skal lyde: Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov. Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring. Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig. Fisk skal ikke overfôres, eller fôres på en måte som kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Det skal brukes tørrfôr eller mykfôr, eller fôr med tilsvarende gode egenskaper mht. oppløsning i vann. Ny 35. Miljøtilstand skal lyde: Utslipp fra akvakultur skal ikke medføre at gravende bunndyr ikke kan eksistere under eller i nærsonen til produksjonsenheter i sjøvann eller ved utslippspunkt i sjø fra akvakultur på land.

I influensområdet utenfor nærsonen til utslipp fra produksjonsenheter i sjøvann eller fra utslippspunkt i sjø fra akvakultur på land, skal tilstanden for dypvann, bløtbunnsfauna og sediment være god (tilstandsklasse II) eller bedre, i henhold til forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen, vedlegg 5. Utslipp fra akvakultur skal ikke gi en dårligere tilstandsklasse i øvre vannlag om sommeren enn naturtilstanden. Strandsonen i nærheten av en lokalitet skal ikke være synlig påvirket av utslipp eller annen forurensning fra akvakultur. Det skal foretas jevnlig, risikobasert miljøovervåking for å dokumentere at første til fjerde ledd overholdes. Ny 35a. Krav til miljøovervåkning på lokaliteten (B-undersøkelse) skal lyde: Bunnforholdene på lokalitet i sjøvann med produksjon av fisk skal overvåkes i henhold til NS 9410 - Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (B- undersøkelse) eller tilsvarende internasjonal standard/anerkjent norm. Kravet i første ledd gjelder ikke når biomassen er under en tredjedel av det tillatte eller under 300 tonn stående biomasse. B-undersøkelse skal foretas av et kompetent organ. Et kompetent organ skal dokumentere relevant faglig kompetanse for oppdragsgiver og være uavhengig av oppdragsgiver. Undersøkelsesfrekvens for B-undersøkelser på en lokalitet bestemmes av resultatet fra siste undersøkelse: a) lokaliteter med lokalitetstilstand 1 etter NS 9410 skal undersøkes hvert annet år b) lokaliteter med lokalitetstilstand 2 etter NS 9410 skal undersøkes hvert år c) lokaliteter med lokalitetstilstand 3 etter NS 9410 skal undersøkes hver sjette måned d) lokaliteter med lokalitetstilstand 4 etter NS 9410 skal undersøkes igjen senest innen to måneder, med en utvidet B-undersøkelse. B-undersøkelse skal fortrinnsvis gjennomføres på det tidspunkt i produksjonssyklusen der det er størst belastning på lokaliteten. På lokalitet hvor B-undersøkelse er vanskelig å gjennomføre på grunn av dybdeforhold eller lokalitet med stein- eller fjellbunn, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om alternativt overvåkingsprogram. Etter endt B-undersøkelse skal resultater rapporteres via www.altinn.no. En elektronisk versjon av undersøkelsesrapport skal vedlegges. Rapportering skal skje innen 30 dager etter prøvetakingsdato. Ny 35b. Krav til miljøovervåkning i resipienten (C-undersøkelse) skal lyde: Miljøforholdene omkring lokalitet i sjøvann skal overvåkes i henhold til NS 9410 - Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (C-undersøkelse) eller tilsvarende internasjonal standard eller anerkjent norm, dersom lokalitetens tillatte kapasitet er større enn følgende grenser: a) For vanntypen Åpen eksponert kyst (kysttype 1, jf. nettstedet Vann-Nett ) er grensen 3120 tonn MTB b) For vanntypen Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård (kysttype 2, jf. nettstedet Vann-Nett ) er grensen: i. 3120 tonn MTB i økoregion Barentshavet ii. 1560 tonn MTB i økoregion Norskehavet iii. 780 tonn MTB i økoregion Nordsjøen c) For resten av kysten (kysttyper 3 7, jf. nettstedet Vann-Nett ) er grensen 780 tonn MTB

C-undersøkelse skal gjennomføres hvert sjette år. Følgende frister gjelder for første undersøkelse: a) Innen utgangen av 2010 for anlegg lokalisert i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland b) Innen utgangen av 2011 for anlegg lokalisert i Hordaland og Sogn og Fjordane c) Innen utgangen av 2012 for anlegg lokalisert i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag d) Innen utgangen av 2013 for anlegg lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark Første ledd gjelder ikke for lokalitet som til enhver tid har en lavere utnyttelsesgrad enn 50 prosent av grensen. Dersom utnyttelsesgraden likevel overstiger 50 prosent etter fristens utløp i annet ledd, skal C- undersøkelsen gjennomføres og rapporteres innen 6 måneder. C-undersøkelse skal foretas av et akkreditert organ. Klassifikasjonssystemet i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen skal legges til grunn for vurdering av miljøtilstanden. Rapporten skal inneholde en vurdering av utviklingen i tilstand siden forrige C-undersøkelse. Rapporten skal sendes elektronisk til Fylkesmannen innen fristene etter annet og tredje ledd. 36. Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand skal lyde: Ved uakseptabel miljøtilstand, jf. 35, skal årsaksforholdet kartlegges og tiltak iverksettes. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve andre typer undersøkelser av bunntilstanden i nærsonen og overgangssonen. Undersøkelser skal utføres av et kompetent organ. Fiskeridirektoratets regionkontor kan fatte vedtak om brakklegging av lokaliteten dersom utvidet B- undersøkelser etter 35a fjerde ledd d, viser lokalitetstilstand 4. Ved pålagt brakklegging etter denne bestemmelsen kan lokaliteten først tas i bruk etter at ny B-undersøkelse viser at lokalitetstilstanden er 1 eller 2. 44. Rapportering og melding skal lyde: Fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk skal det månedlig rapporteres via www.altinn.no om tidspunktet for brakklegging på hver lokalitet. Fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk skal det månedlig rapporteres via www.altinn.no om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift: a) nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse, b) utsett av fisk: art, antall fisk og årsklasse, c) beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse, d) biomasse, e) utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand, f) uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til, g) tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, h) fôrforbruk i kilo og fôrtype, og i) volum. I tillegg til årsklasse nevnt i annet ledd bokstav b skal det for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering, hvor en tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret inngår, skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme. Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første og andre ledd settes til den 7. i påfølgende måned. Fra akvakulturanlegg på land eller i ferskvann, skal det meldes fra til Fiskeridirektoratets regionkontor når: a) et akvakulturanlegg tas i bruk og hvilken art som settes ut,

b) et akvakulturanlegg er tømt for akvakulturdyr, og c) ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar. Ved samdrift skal det sendes inn felles rapport og melding. Ny 46a. Forhøyet fôrforbruk skal lyde: På lokaliteter for laks, ørret, regnbueørret og torsk med forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å bringe fôrforbruket på neste utsett ned. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,2. 47. Biomasse skal lyde: Biomassen per akvakulturtillatelse skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som følger av tillatelsen. Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art og tilhørende samme person innenfor en av Fiskeridirektoratets regioner utgjør ett biomassetak. Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges biomassetaket til grunn. Ved samdrift vil den enkelte innehavers ideelle andel av biomassen på lokaliteten inngå i biomasseberegningen i forhold til biomassetaket. Biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er klarert for lokaliteten. Fisk tilhørende ulike innehavere skal ikke befinne seg i samme produksjonsenhet, med mindre innehaverne driver i samdrift. Ved samdrift og samlokalisering er de ulike innehaverne solidarisk ansvarlige for overskridelse av lokalitetsbiomasse. Ved mistanke om brudd på maksimalt tillatt biomasse fastsatt i tillatelsen, kan Fiskeridirektoratet kreve oppveiing eller annen fysisk måling av biomassen, for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet skal kunne være til stede under oppveiing. 49. Samdrift skal lyde: Samdrift tillates kun for produksjon av matfisk av samme art og av samme type tillatelse. Det er ikke tillatt med samdrift og samlokalisering på samme lokalitet. Samdrift skal meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor senest en kalendermåned før iverksettelse. Meldingen skal inneholde opplysninger om: a) hvilke lokaliteter, hvilke tillatelser og hvilke innehavere som er omfattet av samdriften, og b) hvilken ideell andel av fisken som knytter seg til de ulike tillatelsene. Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav a kan først iverksettes en kalendermåned etter at ny melding er kommet frem til Fiskeridirektoratets regionkontor. Endringer i forhold som nevnt i andre ledd bokstav b må senest fremkomme sammen med rapportering av samdriften etter 44. Meldinger etter andre ledd og tredje ledd første punktum må underskrives av alle som deltar i samdriften. Ved samdrift er deltakerne solidarisk ansvarlige for overtredelser av bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, med mindre annet fremgår av den enkelte bestemmelse. 58. Rapportering og melding skal lyde: Fra akvakulturanlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres via www.altinn.no om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startforingsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt, dødelighet og fôrforbruk. Frist for innsendelse er den 7. i påfølgende måned.

Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk. Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig innen 7. januar. 59. Vanninntak, vannkilde og avløp skal lyde: Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk. Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden. Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet og fylkesmannen kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse. For anlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd. Kapittel 6. Særskilte krav ved produksjon av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder 64. Journalføring skal lyde: Driftsjournalen skal til enhver tid minst inneholde opplysninger om: a) tidspunkt for når akvakulturanlegget tas i bruk og hvilken art som settes ut, b) mengde eller antall akvakulturdyr tatt inn og opprinnelsessted, mengde eller antall akvakulturdyr tatt ut og mottakssted, c) tidspunkt for når akvakulturanlegget er tømt for akvakulturdyr, d) antall egne tilsyn med installasjonen og akvakulturdyrene pr. måned, e) helsestatus: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger, og f) dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen. Kapittel 7. Administrative bestemmelser, tiltak og straff 67. Tilsyn og vedtak skal lyde: Fiskeridirektoratet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i 5 unntatt tredje ledd, 6 første ledd, 7 unntatt andre ledd, 8, 10 første ledd, 12 første, tredje og fjerde ledd, 15 første og andre ledd, 17 første og tredje ledd, 18, 35 første og femte ledd, 35a, 36, 37, 38, 39, 40 unntatt tredje ledd, 41 bokstav a-f og h, 42 første ledd bokstav a, b, c og g og andre ledd, 43, 44, 45, 47, 48, 49, 52, 53, 55, 57 første ledd bokstav a-d, 64 unntatt bokstav e, 65 og 66. Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i 5 tredje ledd, 6 unntatt første og andre ledd, 7 unntatt fjerde ledd, 9, 10, 11, 12 unntatt tredje ledd, 13, 14, 16, 19 unntatt første ledd bokstav h, 20 til og med 26, 27 unntatt fjerde ledd, 28 til og med 34, 37, 40 med unntak av fjerde ledd, 41 bokstav a, b, e, f, g og h, 42, 43, 44 unntatt siste ledd, 45, 46 47 tredje ledd, 50, 51, 52, 54, 56, 57 unntatt første ledd bokstav b, 58 til og med 65. Fylkesmannen fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i 5 første ledd, 6 andre ledd, 7 første og tredje ledd, 8 tredje ledd, 10, 12 første og fjerde ledd, 15 første og tredje ledd, 16, 16a, 17 annet ledd, 19 første ledd bokstav h, 23 annet ledd, 27 fjerde ledd, 34 tredje ledd tredje punktum, 35, 35b, 36 første ledd, 41 første ledd bokstav a, b, og e-h og annet ledd, 42 første ledd bokstav a-c og f og annet ledd, 44 annet ledd bokstav a-h, tredje, fjerde og sjette ledd, 46a, 47 tredje ledd, 49 annet ledd bokstav a og femte ledd, 57 første ledd bokstav a, c, d og g, 58 første ledd, 59 tredje ledd, og 64 første ledd bokstav b.

68. Unntak og dispensasjon skal lyde: Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i 67 første ledd, bortsett fra 48 første og annet ledd. Frem til og med 31. desember 2013 kan Fiskeridirektoratet i særlige tilfeller dispensere fra 52. Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene nevnt i 67 andre ledd. Frem til og med 31. desember 2013 kan Mattilsynet i særlige tilfeller dispensere fra 52. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra, eller skjerpe kravene i bestemmelsene nevnt i 67 tredje ledd. Det er en forutsetning for dispensasjon etter første, andre eller tredje ledd, at denne ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. 69. Straff og andre reaksjoner ved overtredelse skal lyde: Overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kan medføre straff og andre reaksjoner etter lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern, lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall. 70. Ikrafttredelse, oppheving av forskrift og overgangsbestemmelser skal lyde: Denne forskriften trer i kraft xx.x. 2009. Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg. Følgende bestemmelser trer i kraft fra xx.x. 2010 (et halvt år etter ikrafttredelse i første ledd): a) paragraf 40 tredje ledd om brakklegging av akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, b) paragraf 44 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret, og c) paragraf 58 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg med settefisk. Paragraf 6 fjerde ledd om dokumentasjon av kompetanse trer i kraft 1. januar 2011.

Kommentarer til bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften som er hjemlet i forurensningsloven Hjemmelsgrunnlaget for forskriften foreslås utvidet til også å omfatte forurensningsloven. Forvaltningsansvaret for miljø- og forurensningsrelaterte bestemmelser i medhold av forurensningsloven er lagt til fylkesmannen. I det følgende utdypes hvilke bestemmelser i forslaget til endring av akvakulturdriftsforskrift som hjemles av forurensningsloven, enten sammen med fiskeri- og matlovgivningen eller alene. Det er bare de forurensningsrelaterte bestemmelsene som er kommentert. Kapittel 1. Formål, virkeområde og definisjoner 1. Formål Nytt tredje ledd hjemles av forurensningsloven, og tar inn formålsbestemmelser med hensyn til forurensning. Dette viderefører formålet fra eksisterende forvaltningspraksis, der det settes vilkår for driften i utslippstillatelser for akvakulturanlegg. Tredje ledd: Forskriftens bestemmelser skal hindre, minimalisere og forebygge skader og ulemper for miljøet som følge av utslipp fra akvakulturvirksomhet mest mulig. Utslippene skal ikke på noen vesentleg måte endre naturtilstanden i miljøet omkring akvakulturlokaliteter, verken i vann eller på land. 2. Forskriftens geografiske og personelle virkeområde Bestemmelsen hjemles også av forurensningsloven. Første ledd: Akvakulturlovens og forurensningslovens geografiske virkeområde er sammenfallende. Annet ledd: Teksten anses som dekkende også for forurensningslovens krav om tillatelse til forurensning, da de som plikter å ha akvakulturtillatelse, også må ha tillatelse til forurensning før akvakulturtillatelse kan gis, enten gjennom forskrift eller som en utslippstillatelse fra fylkesmannen. Det personelle virkeområdet for denne forskriften omfatter dermed både akvakulturvirksomhet etablert i medhold av forurensningsforskriftens kapittel 31 om etablering av akvakulturvirksomhet, og virksomheter med utslippstillatelser fra fylkesmannen i medhold av forurensningsloven 11. 3. Forskriftens saklige virkeområde Første til sjette ledd, og ellevte ledd hjemles også av forurensningsloven. Første ledd: Drift av akvakulturanlegg forstås til å omfatte alle former for forurensninger fra, og avfallshåndtering på, akvakulturanlegg. Annet til ellevte ledd: Disse gruppene har hittil i varierende grad hatt utslipptillatelser med vilkår etter forurensningsloven. Generelle krav til drift i denne forskriften vil komme i tillegg til eller erstatte vilkårene i eventuelle tillatelser (jf. kap. 31 i forurensningsforskriften). 4. Definisjoner Kapittel 2. Generelle krav 5. Generelle krav til forsvarlig drift Første ledd hjemles også av forurensningsloven.

Første ledd: En miljømessig forsvarlig drift av akvakultur krever at hensynet til miljø i formålsparagrafen til denne forskriften ( 1) oppfylles og innarbeides i den daglige driften. Det er gitt en rekke bestemmelser andre steder i forskriften som anses som viktige i forhold til en miljømessig forsvarlig drift på forurensningsområdet, for eksempel 6 om kompetanse, 15 og 16 om kjemikalieog avfallshåndtering, 27 og 46a om fôring, 35-36 om miljøtilstand og miljøundersøkelser, og 16 om lys, lukt og støy, for å nevne noen. 6. Kompetanse, opplæring mv. Nytt annet ledd hjemles av forurensningsloven Forvaltningsansvaret for annet ledd er lagt til fylkesmannen. Annet ledd: Alle akvakulturvirksomheter skal ha god oversikt over sine utslipp (og mulige utslipp) og effektene dette har eller kan få i det ytre miljø. Personalet skal ha nødvendig kompetanse til å forebygge og minimere miljøskade i enhver situasjon, både i daglig drift og ved akutte hendelser. God oversikt og kunnskap om egen drift og egne utslipp vil være nødvendig for å oppfylle virksomhetens plikt til å ha kunnskap om miljøforhold, jf. miljøinformasjonsloven. 7. Beredskapsplan Første og tredje ledd hjemles også av forurensningsloven. Første og tredje ledd: Forurensningslovens 40 gir bestemmelser om virksomheters generelle beredskapsplikt for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkning av akutt forurensning. Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved stor dødelighet, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 8. Plassering, merking og fortøyning av installasjon Tredje ledd hjemles også av forurensningsloven. Tredje ledd: Ved samlokalisering må det fremgå hvem som er ansvarlig for de ulike delene av anlegget, slik at den ansvarlige i forhold til forurensningslovens bestemmelser er kjent. 9. Mottak av akvakulturdyr 10. Journalføring Bestemmelsen er også hjemlet i forurensningsloven. Første og annet ledd: Fylkesmannen har behov for opplysninger om driften som foregår eller har foregått på den enkelte lokalitet for å kunne føre tilsyn med produksjon og utslipp.

11. Smittehygiene 12. Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner Første og fjerde ledd hjemles også av forurensningsloven. Første ledd: Et eget, risikobasert tilsyn med akvakulturanlegget vil være en del av virksomhetens internkontroll, jf. internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 6 om å vurdere risiko og utarbeide tiltak for å redusere risiko for at farer eller problemer skal oppstå. Forebygging av uønskede hendelser som kan medføre skade eller ulempe for miljøet er langt å foretrekke framfor å måtte iverksette avbøtende tiltak i etterkant. Gjennom rutinemessig vedlikehold og kontroll av eget anlegg kan feil og mangler forhindres eller oppdages tidlig, slik at miljøet blir minst mulig påvirket. Risikofaktorer for det ytre miljø kan for eksempel være håndtering og lagring av kjemikalier og avfall/ farlig avfall, fôrspill og overfôring, m.m. Fjerde ledd: Feil og mangler på utstyr og installasjoner kan medføre utslipp/ økte utslipp og uønskede miljøeffekter, og skal der for utbedres hurtigst mulig. 13. Helsekontroll og varsling 14. Helsekontrollens innhold 15. Bruk av legemidler og kjemikalier Første ledd hjemles også av forurensningsloven. Nytt tredje ledd hjemles av forurensningsloven. Første ledd: Legemidler og kjemikalier skal være sikret mot utslipp til miljøet, dette stiller krav til risikovurderinger og forsvarlig lagring og avfallsbehandling. Lagringssted bør for eksempel ha sikring mot uvedkommende og tilstrekkelig oppsamlingsmulighet for utslipp, søl og spill. Det er ikke tillatt å vaske eller impregnere oppdrettsnøter med miljøskadelige kjemikalier, herunder for eksempel kobber, på oppdrettslokaliteter, jf, forurensningsforskriften kapittel 25. Grovrengjøring av nøter på en oppdrettslokalitet ved for eksempel spyling, er likevel tillatt, uavhengig av om disse tidligere er behandlet med miljøskadelige kjemikalier. Nøter som ikke er behandlet med miljøskadelige kjemikalier kan vaskes og reimpregneres med impregnering uten miljøskadelige kjemikalier på oppdrettslokaliteten, dersom dette ikke medfører utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. Begroingsrester fra grovrengjøring eller vask av nøter er utslipp som vil virke sammen med anleggets øvrige utslipp på lokaliteten. Tredje ledd: Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, for eksempel medisinfôr, antibiotika, insekticider og andre miljøfarlige stoffer, inkludert deres emballasje, må samles og lagres forsvarlig før de leveres tilbake til produsent eller annen lovlig mottaker. Avfallsprodukter fra akvakulturvirksomheten skal i størst mulig grad utnyttes som en ressurs. Avfall i form av legemiddel- eller kjemikalierester, eller ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemidler eller kjemikalier må om nødvendig behandles og lagres separat, slik at ikke rent avfall blir kontaminert og ubrukelig som ressurs. 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr Bestemmelsen hjemles også i forurensningsloven.

Første ledd: Slakteri- og fiskeforedlingsvirksomheter omfattes ikke av forurensningsforskriftens kapittel 31 om akvakulturanlegg eller utslippstillatelser for akvakultur, denne aktiviteten må ha egen tillatelse etter gjeldende regelverk. Annet ledd: Død fisk som ikke fjernes fra produksjonsenhetene, vil gå i oppløsning og bidra med forurensning på lokaliteten. Tredje ledd: Ensilasjetanker skal ha tilstrekkelig kapasistet, og være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottaker, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall, både ved utnyttelse av avfallet som en råvare i annen produksjon, eller videre avfallshåndtering. Avfallet skal så langt mulig utnyttes som en ressurs, for eksempel som råvare i fôrprodukter, som gjødsel/ jordforbedringsmiddel, eller annen lovlig disponering. Jf. også kommentar til 15, tredje ledd, om separat håndtering av avfall som inneholder legemidler eller kjemikalier, slik at ikke større partier med organisk avfall/råstoff går unødig til spille. Fjerde ledd: Kverning og ensilering gir en bedre lagring av avfallet mht. lukt, og konserverer avfallet slik at annen utnyttelse blir mulig på et senere tidspunkt. 16a. Lys, lukt og støy Bestemmelsen er hjemlet i forurensningsloven. Forvaltningsansvaret er lagt til fylkesmannen. Første ledd: Bestemmelsen er en generell aktsomhetsregel for lys, lukt og støy. Produksjonslys som ikke skjermes mot naboer er erfaringsmessig årsak til en del konflikter mellom akvakultur og bebyggelse (boliger, fritidsbebyggelse m.fl.). Bestemmelsen er ikke til hinder for bruk av produksjonslys, men fordrer en bruk som ikke er til unødig ulempe for omgivelsene. Aktiviteter som for eksempel fôrlagring, spyling, rengjøring og tørking av nøter, håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget må foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer eller andre. Tilsvarende for støy: driften skal ikke påføre omgivelsene støyulemper av betydning. Annet ledd: Støy fra driften ved akvakulturanlegg er i en del tilfeller årsak til konflikter mellom akvakultur og bebyggelse (boliger, fritidsbebyggelse, m.fl.). Grensene som angis i denne bestemmelsen er de samme som brukes for annen industri der støy kan være et problem, og er relativt romslige. Bestemmelsen lovliggjør normale støyutslipp fra akvakultur, samtidig som den mest støyende aktiviteten må begrenses i helger og på natten. Det vises forøvrig til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), samt veileder til støyretningslinjene (TA-2115). Tredje ledd: Bestemmelsen avgrenser støygrensene i annet ledd til å gjelde anleggets ordinære virksomhet. Dette vil også omfatte aktivitet på og ved anlegget som ikke skjer daglig, for eksempel er brønnbåtaktivitet og fôrleveranser ved selve anlegget omfattet, men ikke båttransporten til og fra anlegget. 17. Opprydding Nytt annet ledd er hjemlet i forurensningsloven (dagens annet ledd blir tredje ledd). Nytt annet ledd: Dersom lokaliteten ikke skal ha jevnlig oppsyn i en periode på tre måneder eller mer, som for eksempel ved brakklegging eller annen langvarig driftsstans, skal den ansvarlige innen lokaliteten blir forlatt, sørge for at alt avfall, for eksempel kasserte gjenstander, ensilasje, farlig avfall, m.m. leveres til mottak som er godkjent for den aktuelle typen avfall. Bakgrunnen for kravet er å sikre en forsvarlig avfallshåndtering, og minske risiko for forsøpling av anleggets nærområde på land og i sjø, eller at farlig avfall kommer på avveie.

Forurensningsloven 20, jf. 37, gir generelle bestemmelser om nedleggelse og driftsstans, og om forurensningsmyndighetenes anledning til å pålegge virksomheter å rydde opp eller å betale for opprydding av avfall. Avfallsforskriftens 11-8 gir bestemmelser om tidsfrister for levering av farlig avfall ved normal drift, nedleggelse og driftsstans. 18. Fiske- og ferdselsforbud Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk 19. Installasjoner og produksjonsenheter Første ledd, nytt punkt h) hjemles i forurensningsloven. Første ledd, nytt punkt h): Av hensyn til miljøet skal utformingen av merder og kar og installasjoner i disse medvirke til å gi minst mulig utslipp, f.eks av fôrspill. 20. Metoder og tekniske innretninger 21. Alarm 22. Vannkvalitet 23. Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø Annet ledd hjemles også i forurensningsloven. Annet ledd: Utslippene fra akvakulturanlegg i sjø er til en viss grad påvirket av miljøbetingelsene. I perioder med for eksempel høy temperatur og lav oksygenmetning, kan det være behov for målinger som grunnlag for vurderinger og tiltak, jf. 46a. Antall og plassering av målepunkter på anlegget må vurderes ut fra hver måleparameter, strømforhold, anleggets utforming, m.m. For eksempel kan temperatur og salinitet ofte måles på ett eller få punkter i anlegget, mens det for oksygenforhold kan være behov for målinger i alle eller flere av merdene. 24. Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg 25. Tetthet 26. Tester og utsett i sjøvann 27. Fôring Nytt fjerde ledd er hjemlet i forurensningsloven Forvaltningsansvar for fjerde ledd er lagt til fylkesmannen. Fjerde ledd: Overfôring og fôrspill medfører uønskede utslipp til miljøet. Akvakulturvirksomheten må ha rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Ulike fôrtyper har ulike egenskaper mht. oppløsning i vann. Det beste for miljøet er at fôret i størst mulig grad spises opp av fisken, og at minst mulig del av utfôrt mengde går til spille. Det betyr at fôrpellets ikke, eller i liten grad, kan gå i oppløsning i vannet før fisken får spist opp fôret. Ut fra forurensningsmessige hensyn er det derfor bare tillatt å benytte tørrfôr eller mykfôr. Bestemmelsen er likevel ikke ment å være til hinder for for eksempel startfôring med levendefôr til yngel av marine arter.

Tørrfôr defineres som fôr med over 90 % tørrstoffinnhold. De fleste akvakulturproduksjoner av fisk benytter tørrfôrvarianter i dag. Mykfôr defineres som oppmalt fisk/avskjær/bioråstoff, tilsatt så mye bindemiddel, eller med en overflatebehandling, som sikrer at utfôring skjer uten at pellets går i oppløsning. Vanligvis er tørrstoffinnholdet i mykfôr over 50 %. Fôr med tilsvarende oppløsning i vann er tatt med for ikke å utelukke bruk av alle fôrtyper med lavere tørrstoffinnhold enn 50 %. For at slike fôrtyper skal kunne brukes, må det være dokumentert like gode egenskaper som tørrfôr og mykfôr mht. holdbarhet for pelletsen i vann før den går i oppløsning. 28. Håndtering og stell 29. Intern flytting 30. Predatorer, alger og maneter 31. Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler 32. Kjemiske substanser og hormoner 33. Fremvisning 34. Avliving av fisk Tredje ledd, tredje punktum hjemles også av forurensningsloven. Tredje ledd, tredje punktum: Alt avfall fra avliving av fisk skal samles opp og håndteres forsvarlig. Ny 35. Miljøtilstand Ny bestemmelse, hjemlet i forurensningsloven og i akvakulturloven. Forvaltningsmyndighet for første og femte ledd er lagt til Fiskeridirektoratet, for lokaliteter i sjøvann. Forvaltningsmyndighet for første ledd for akvakultur på land, og annet til femte ledd er lagt til fylkesmannen. Kravene gjelder både for miljøtilstanden på selve lokaliteten, og tilstanden i resipienten for utslippene til akvakulturanleggets omgivelser. Første ledd: Innenfor akvakulturanleggs umiddelbare nærsone aksepteres en viss miljøpåvirkning. Nærsonen til anlegg i sjøvann defineres som under og i umiddelbar nærhet til produksjonsenhetene, jf. Norsk Standard NS 9410, mens for et landanlegg vil det være enden av utslippsledningen i sjøen. I dette området vil det meste av større partikler sedimentere. Grensen for akseptabel miljøtilstand går ved om gravende bunndyr kan leve i sedimentet i nærsonen, for anlegg i sjøvann tilsvarer dette grensen mellom lokalitetstilstand 3 og 4, jf. NS 9410. Annet ledd: Utslippene fra akvakultur vil også kunne ha en viss effekt ut over nærsonen. I området utenfor nærsonen (som kalles overgangssonen og fjernsonen for anlegg i sjø, jf. NS 9410) aksepteres det bare en mindre miljøpåvirkning. Utslipp fra anlegget i form av finere partikler vil samles i dypområder i større eller mindre avstand fra utslippspunktet, der påvirkningen på resipienten kan overvåkes over tid. Miljøtilstanden i kyst- og fjordområder klassifiseres etter det til en hver tid gjeldende nasjonale klassifikasjonssystem. I dag brukes SFTs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (veileder 97:03, TA-1467-1997), parallelt med at det utarbeides et nytt system for klassifisering etter retningslinjene i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Begge har en femdelt inndeling, og akseptabel miljøtilstand i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen er tilstandsklasse II (god) eller bedre.

Forskrift om rammer for vannforvaltningens 4 har bestemmelser om at vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse. Dersom utslipp fra akvakultur gir en reduksjon fra tilstand I til tilstand II, anses dette likevel ikke å være i strid med forskrift om rammer for vannforvaltningen. Vilkårene i unntaksbestemmelsen i forskrift om rammer for vannforvaltningens 12 anses oppfylt av at akvakultur er en samfunnsnyttig, bærekraftig aktivitet, og at bestemmelsene i denne forskriften (akvakulturdriftsforskriften) sikrer at alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, gjennom å kreve miljømessig forsvarlig drift med minst mulige utslipp til resipienten. Tredje ledd: En del av utslippene fra akvakultur er i form av næringssalter. Disse kan bl.a. bidra til økt algevekst. Det aksepteres ikke at øvre vannlag omkring anlegg i sjø, eller omkring utløpspunkt fra anlegg på land, får en nevneverdig redusert miljøkvalitet som følge av utslipp fra akvakultur. For utslipp fra anlegg på land vil det ofte være avgjørende å sikre en tilfredsstillende innlagring av avløpet under overflatelaget for å unngå dette. Man kan vanligvis ikke måle høyere næringssaltkonsentrasjoner nær anlegg i sjø sammenlignet med resten av resipienten. Dersom forskjellen er så stor at den er målbar og gir en varig nedklassing av miljøtilstanden i forhold til det naturlige, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningens klassifikasjonssystem, antyder dette en svært dårlig vannutskifting på lokaliteten, og for dårlige naturgitte betingelser til å omsette utslipp fra akvakulturproduksjon. Fjerde ledd: Akvakultur deler arealbruken av kystsonen med mange andre interesser. Det aksepteres ikke at utslipp eller annen forurensning fra akvakultur forringer miljøkvaliteten i strandsonen i nevneverdig grad. Synlig påvirkning vil for eksempel være omfattende funn av avleiring av fett, økt algevekst, forsøpling, m.m. Femte ledd: Alle akvakulturanlegg må kunne dokumentere at miljøtilstanden ikke forverres på kort eller lang sikt som følge av driften. Type og nivå for dokumentasjonen bestemmes ut fra risikovurderinger på den enkelte lokalitet, der en tar hensyn til type produksjon, mengde utslipp, naturgitte miljø- og resipientforhold, m.m. For anlegg i sjø med fisk er kravene til overvåkningens innhold, frekvens og rapportering når det gjelder dokumentasjon av miljøtilstanden i og ved sedimentet etter første og annet ledd, utdypet i 35a (Bundersøkelser) og 35b (C-undersøkelser). For anlegg på land vil kravene være utdypet i vilkår til utslippstillatelsen. Det stilles ikke universelle krav til dokumentasjonen på miljøtilstand i øvre vannlag, jf. tredje ledd, og tilstand i strandsonen, jf. fjerde ledd, ut over at dette også skal overvåkes. Omfang og frekvens av overvåkningen fastsettes av det enkelte akvakulturanlegg som del av internkontrollen, ut fra forholdene på stedet. For eksempel kan det være naturlig at det fra tid til annen foretas en enkel strandsonebefaring i forbindelse med annen oppfølging av miljøtilstanden på lokaliteten. Synlige påvirkninger mht. fettavleiringer, begroingsalger, forsøpling, m.m. skal kommenteres i rapporten fra befaringen. 35a. Krav til miljøovervåkning på lokaliteten (B-undersøkelse) Bestemmelsen hjemles også i forurensningsloven, men fylkesmannen fører ikke tilsyn med eller gjør vedtak etter denne bestemmelsen (jf. 67). Forvaltningsmyndighet er lagt til Fiskeridirektoratet. Innholdet i 35a ikke er kommentert ut over det strukturmessige: Den endrede forskriftsteksten er et forslag til omskriving av tidligere 29, og et forsøk på å avstemme de to overvåkningsparagrafene til hverandre, slik at de blir mer like i struktur. Vi foreslår også noen mindre endringer: Vi foreslår at en bl.a. fastsetter undersøkelsesfrekvensen direkte i forskriften, og fjerner forskjellen i undersøkelsesplikt for laksefisk og andre fiskearter. Vi foreslår et felles innslagspunkt for B-undersøkelser for alle typer fiskeproduksjon når den totale produksjonen i en produksjonsperiode kommer opp i en tredjedel av tillatt biomasse eller 300 tonn biomasse. Det vil si at når en planlegger å produsere mer enn en tredjedel av tillatt biomasse, eller mer enn 300 tonn i løpet av produksjonsperioden, skal en utføre B-undersøkelse i tråd med fjerde ledd, helst på det tidspunktet i

produksjonssyklusen med størst belastning eller biomasse, jf. femte ledd. Grensen på 300 tonn vil unnta de typer av mindre akvakulturanlegg som i dag er unntatt fra kravet om å utføre B-undersøkelser. Vi antar at B-undersøkelser vil være foretatt minst en gang fra før på alle akvakulturlokaliteter før denne forskriften trer i kraft, enten i forbindelse med søknad om etablering eller utviding, eller etter 29 i eksisterende akvakulturdriftsforskrift, og har derfor tatt ut det som gjelder første gangs undersøkelse. Dersom det likevel finnes lokaliteter som ikke har gjennomført B-undersøkelse tidligere, anser vi at disse vil fanges opp av den nye teksten, og komme i gang med undersøkelser ved størst belastning i tråd med bestemmelsene. Vi har også tat ut teksten om i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling i sjette ledd, da dette er mer egnet som informasjon i en merknad til bestemmelsen. 35b. Krav til miljøovervåkning i resipienten (C-undersøkelse) Bestemmelsen hjemles i forurensningsloven. Forvaltningsmyndighet er lagt til fylkesmannen. Første ledd: Alle akvakulturlokaliteter i sjø som oppfyller gitte kriterier skal ha en risikobasert overvåkning av miljøtilstanden i resipienten med C-undersøkelser etter NS 9410. Innslagspunktet for når det kreves C-undersøkelser er differensiert på kysttype, geografisk beliggenhet og lokalitetskapasitet i MTB. Akvakulturanlegg på lokaliteter med antatt gode resipienter trenger ikke å gjennomføre C- undersøkelser før ved relativt høy produksjon, mens en i de antatt svakere resipientene må begynne med C-undersøkelser ved lavere produksjon. En forutsetter her at åpne eksponerte områder generelt sett har bedre resipientkapasiet enn for eksempel innelukkede terskelfjorder, og at resipientkapasiteten generelt sett er bedre i nord enn i sør. Kysttypene er de samme som brukes i arbeidet med å følge opp vanndirektivet. Inndeling av vanntyper for kystvann er gitt i kartløsningen Vann-Nett som er utviklet for å følge opp vanndirektivet (http://vann-nett.nve.no). En differensiering basert på typologi er imidlertid ganske grovmasket, og det kan tenkes at det vil finnes noen lokaliteter som faller uheldig ut. Disse vil fanges opp av fylkesmannens mulighet til å gjøre enkeltvedtak og å gi dispensasjoner etter 68. Annet ledd: Alle akvakulturlokaliteter som omfattes av undersøkelseskravet etter første ledd, må ha gjennomført en C-undersøkelse innen fristen for sin landsdel, som er gitt i annet ledd. Undersøkelsene skal differensieres i tid fra landsdel til landsdel, slik at det ikke blir problemer med kapasitet hos akkrediterte organer, og slik at frivillig samarbeid om undersøkelser i kyst- og fjordsystemer med flere lokaliteter blir mulig. Felles undersøkelser vil gi en lavere kostnad per lokalitetet. Første frist er utgangen av 2010 for de sørligste fylkene, og videre fram til utgangen av 2013 for de nordligste. Bestemmelsen er ikke til hinder for å gjennomføre undersøkelser tidligere enn det året fristen går ut. Nylig utførte C-undersøkelser fra før forskriften trer i kraft, vil i mange tilfeller være dekkende for å oppfylle kravet om den første undersøkelsen. Deretter skal resipienten undersøkes hvert sjette år. C-undersøkelsen er mindre avhengig av å bli utført med høyeste belastning på lokaliteten enn B-undersøkelsen, og vil gi et representativt bilde av miljøtilstanden i resipienten også etter noe tids brakklegging av lokaliteter. Krav tilsvarende som i 35a om å undersøke på tidspunkt med høyest belastning er derfor ikke tatt med her, men det vil være mest gunstig å gjenta undersøkelsen på den enkelte lokalitet på omtrent samme tid av året fra gang til gang. Tredje ledd: Innslagspunktet for undersøkelse etter første ledd er biomassegrensen i MTB som lokaliteten er klarert for. Begrunnelsen for differensieringen er utslippsmengde i forhold til resipientkapasitet, dette forutsetter at produksjonen og lokalitetsklareringen samsvarer. På lokaliteter med svært lav produksjon i forhold til klareringen er det forurensningsmessige grunnlaget for undersøkelse ikke til stede. Bestemmelsen er ment å fange opp lokaliteter med anlegg som er i en oppbyggingsfase, og andre tilfeller der lokalitetsklareringen er mye høyere enn den faktiske produksjonen på lokaliteten. Ettersom undersøkelsfrekvensen er seks år, skal det gjøres en vurdering av om man forventer å komme opp i en produksjon som utløser undersøkelser i løpet av denne tiden. Er svaret ja, gjennomføres en C-

undersøkelse innen fristen i annet ledd på vanlig måte. Dersom man har antatt nei (jf. driftsplaner m.m.), men likevel kommer over grensen i løpet av seksårsperioden, er det satt en kort frist for å gjennomføre og rapportere en C-undersøkelse. Fristen på seks måneder løper fra det tidspunktet hvor biomassen første gang overskrider 50 prosent av MTB. Fjerde ledd: Resipientundersøkelsen skal i sin helhet utføres av akkrediterte organer for slike undersøkelser dette gjelder både prøvetaking, analyser, og rapportering. Per februar 2008 er det i følge Norsk Akkreditering to organer som er akkreditert for prøvetaking og analyser av marine bunnsedimenter, og to som er akkreditert for hele C-undersøkelsen fra feltarbeid til rapport. Disse fire organene oppgir å ha en kapasitet, eller er i gang med å utvide sin kapasitet, slik at det blir mulig å få gjennomført vesentlig flere C-undersøkelser for akvakulturnæringen enn det som gjøres i dag. I tillegg er det et antall ikke akkrediterte organer som gjennomfører hele eller deler av C- undersøkelsene i dag, og som antas å kunne bli akkreditert for oppgaven innen et par års tid. Kapasiteten hos akkrediterte organer anses ikke som et problem for gjennomføringen av første og annet ledd. Femte ledd: I overgangssonen til et anlegg (mellom nærsonen og fjernsonen, jf. NS 9410) bruker NS 9410 en egen miljøstandard for vurdering av tilstand. Forurensningsmyndighetene ønsker en klassifisering som samsvarer med de tilstandsklasser som ellers brukes for miljøpåvirkning. Dataene må derfor vurderes opp mot gjeldende nasjonale klassifiseringssystem for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, i tillegg til NS 9410s miljøstandard. Dette medfører ingen ekstra analyser, kun at dataene også rapporteres i en form som kan sammenlignes med resultater av andre undersøkelser i det marine miljø. Det er et krav at rapporter viser utviklingen siden forrige undersøkelse, for eksempel ved hjelp av tabeller og/eller grafikk, og vurderer resultatene på bakgrunn av dette. Resultater av C-undersøkelser skal gjennom internkontrollen inngå som grunnlag for anleggets egne vurderinger av om driften er miljømessig forsvarlig. Rapporter for C-undersøkelser skal også sendes elektronisk til Fylkesmannen. Per i dag er det ikke lagt opp til rapportering av C-undersøkelser via Altinn, rapportene skal sendes til den respektive fylkesmannens e-postmottak. 36. Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand Nytt første ledd hjemles av forurensningsloven og akvakulturloven. (Tidligere første og annet ledd blir annet og tredje ledd.) Forvaltningsmyndighet er lagt både til fylkesmannen og Fiskeridirektoratet, ut fra den samme myndighetsfordelingen som i 35: Fiskeridirektoratet følger opp miljøtilstanden på selve lokaliteten (Bundersøkelser, og ev. andre undersøkelser i nærsonen og utover i overgangssonen) og fylkesmannen følger opp resipienten for øvrig (C-undersøkelser i overgangssonen og fjernsonen til anlegget, og de øvrige miljøtilstandskravene i 35). Første ledd: Resultater av alle typer undersøkelser av miljøtilstand skal gjennom internkontrollen inngå som grunnlag for anleggets egne vurderinger av om driften er miljømessig forsvarlig, jf. 5 første ledd og 35. Funn av dårlig miljøtilstand skal følges opp i internkontrollen. Vedvarende dårlig miljø betyr at det må gjøres tiltak på lokaliteten, for eksempel redusere belastningen på lokaliteten gjennom redusert drift eller forlenget brakklegging, i en periode eller på permanent basis. Den endrede forskriftsteksten i annet og tredje ledd er et forslag til forenkling og omskriving av tidligere 36. Forvaltningsmyndighet for annet og tredje ledd er lagt til Fiskeridirektoratet. 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming 38. Meldeplikt ved rømming 39. Gjenfangst etter rømt fisk Kapittel 4. Ytterligere krav ved produksjon av stamfisk og matfisk

40. Driftsplan og brakklegging 41. Journalføring på lokalitetsnivå Første ledd punkt a, b, e, f, g og h og andre ledd hjemles også av forurensningsloven Første ledd: Fylkesmannen har behov for opplysninger om driften for å kunne føre tilsyn med produksjon og utslipp, avfallshåndtering, kjemikaliehåndtering og miljøoppfølging på den enkelte lokalitet. Til punkt e): Se kommentarer til 15 om kobberholdige kjemikalier for notimpregnering. Annet ledd: Ved samdrift må det fremgå hvem som deltar i driften på anlegget, slik at alle de ansvarlige i forhold til forurensningslovens bestemmelser er kjent. 42. Journalføring på produksjonsenhetsnivå Første ledd punkt a, b, c, og f, og annet ledd hjemles også av forurensningsloven. Første og annet ledd: Fylkesmannen har behov for opplysninger om driften for å kunne føre tilsyn med produksjon og utslipp på den enkelte lokalitet. 43. Tilleggskrav til journalføring for stamfisk 44. Rapportering og melding Annet ledd punkt a, b, c, d, e, f, g og h, samt tredje, fjerde og sjette ledd hjemles også i forurensningsloven. Første og annet ledd er endret for å gi mer informasjon om rapporteringsmåte. Oppdretter skal bare behøve å forholde seg til rapportering ett sted (Altinn). Opplysningene videreformidles til Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, SFT og fylkesmannen, ut fra hvilken informasjon de ulike etatene trenger for å forvalte sitt fagområde. Annet ledd: Fylkesmannen har behov for opplysninger om driften for å kunne føre tilsyn med produksjon og utslipp på den enkelte lokalitet. Tredje ledd: Ved samlokalisering må det fremgå hvem som er ansvarlig i forhold til forurensningslovens bestemmelser. Fjerde ledd: Fristen for innsending sikrer at myndighetene kan hente ut nødvendige data til de ulike etatenes databaser på faste tidspunkt og vite at alt er med. 45. Årlig rapportering stamfisk 46. Tetthet Ny 46a. Forhøyet fôrforbruk Ny bestemmelse, hjemles i forurensningsloven. Forvaltningsansvar er lagt til fylkesmannen. Bestemmelsen har sammenheng med 27 fjerde ledd om fôring av fisk til skade eller ulempe for det ytre miljø i kapittel 3, men grenseverdien er bare rettet mot stam- og matfiskproduksjon av laks, ørret,

regnbueørret og torsk, og plasseres derfor i kapittel 4. Produksjonen av de nevnte artene vurderes som så etablerte at en har et statistisk grunnlag for å anslå en norm for normalt fôrforbruk. En høy fôrfaktor er generelt sett mindre gunstig for miljøet, da mer fôr også genererer større utslipp, enten som følge av dårlig fôrutnyttelse eller stor andel fôrspill. Forhøyet fôrfaktor som utelukkende skyldes miljøforhold som for eksempel høy temperatur, utløser ikke iverksetting av tiltak. Kravet er da at årsaksforholdene dokumenteres. Dersom høy fôrfaktor ikke kan tilskrives naturlige årsaker, skal tiltak iverksettes for å forbedre resultatet på neste utsett. Vedvarende høy fôrfaktor er uønsket. Grensen på 1,2 skal forstås som et forholdstall mellom det totale fôrforbruket av tørrfôr og den totale produserte biomassen regnet som våtvekt, gjennom en produksjonssyklus på lokaliteten. For fisk som flyttes underveis i produksjonen, er det fôrforbruk og biomasseproduksjon på den enkelte lokalitet som skal legges til grunn for utregningen, siden det er det eventuelle behovet for tiltak av hensyn til miljøet på den enkelte lokalitet som er bakgrunnen for kravet. For andre fôrtyper enn tørrfôr må omregninger utføres, se kommentarer til 27 for definisjoner av fôrtyper. 47. Biomasse Tredje ledd hjemles også i forurensningsloven. Tredje ledd: Akvakulturanlegg etableres i medhold av en tillatelse fra Fiskeridirektoratet, som forutsetter tillatelse fra Mattilsynet og melding til fylkesmannen i tråd med forurensningsforskriften kapittel 31. De ulike sektormyndighetenes vedtak og vurderinger er gjort ut fra de opplysninger som er kommet fram i søknad og melding, og kan ikke gjøres gjeldende for en større produksjon enn dette. 48. Felles biomassetak for konsern 49. Samdrift Annet ledd punkt a og femte ledd hjemles også i forurensningsloven. Annet ledd: Opplysninger om eier- og ansvarsforhold behøves for fylkesmannens kontrolloppgaver etter forurensningsloven. Femte ledd: Samdriftens deltakere er solidarisk ansvarlige også for overtredelser av forurensningsloven. 50. Helsekontroll med stamfisk og matfisk 51. Avl og reproduksjon 52. Stryking av matfisk 53. Kompetanse stamfisk 54. Slaktemerd Kapittel 5. Ytterligere krav ved produksjon av settefisk og for kultiveringsfisk 55. Vektbegrensning 56. Produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet