LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3. år



Like dokumenter
LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING. Vårt hovedmål for elevene er Å klare meg best og mest mulig. 1. år 2. år 3.

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Halvårsplan Høst 2018

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Halvårsplan høst 2017

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

AKTIVITETSTILBUD FOR AKS KORSVOLL SKOLE

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann trinn

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

ÅRSPLAN 2015/2016 AKTIVITETSSKOLEN NORDSTRAND

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Halvårsplan Lillebasen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Forord. Hverdagslivstrening - et bidrag til bedre og mer helhetlig tilbud for søkerne. Det er tid for mestring! Sedolf Slettli Fylkesutdanningssjefen

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

HALVÅRSPLAN- Vår 2017 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1-2

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk, 2. trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg2 Kjøretøy/Lakk/skade/Karosseri

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2017/2018

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

LOKAL PLAN AKTIVITETSSKOLEN ABILDSØ 2016/2017

Valg av fordypningsfag u-trinnet

Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

PERIODEPLAN 1. TRINN

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Verdier og mål i rammeplanene

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

ÅRSPLAN 1. TRINN BORGE SKOLE ÅRSPLAN FOR 1. TRINN, BORGE SKOLE

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Årsplan i norsk 1.klasse,

Halvårsplan Zoonen. Planleggingsdag onsdag 2. januar. AKS holder stengt

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Barnehagens progresjonsplan

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

Kropp, bevegelse og helse

Læreplan i norsk - kompetansemål

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Lokal Rammeplan Aktivitetsskolen Hasle

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk TRINN

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Læreplan i norsk - kompetansemål

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål August

Årsplan «Norsk»

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Uke Tema Satsingsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i norsk - kompetansemål

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Bjølsen Aktivitetsskole. Tilbudskatalog. Et lite hefte med voksenstyrte aktiviteter 2017/2018

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Årsplan Nasa 2016/17

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Progresjonsplan Trollungene

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

PERIODEPLAN 1. TRINN

Det nye KRL-faget fra 2005*

Transkript:

HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Vårt hovedmål for elevene er LOKAL LÆREPLAN STUDIESPESIALISERING MED HVERDAGSLIVSTRENING Å klare meg best og mest mulig Skolens mål er å legge til rette for en progresjon i undervisningen inn mot et arbeidsliv eller en dagaktivitet. Eleven i sentrum: Elevens individuelle opplæringsplan (IOP) er grunnlaget for alt vårt pedagogiske arbeid. Den lokale Læreplanen er generell, men samtidig grunnlaget for elevenes IOP. For at det skal bli en sammenheng som skaper helhet og forståelse, vil fagene gjenspeiles i elevens IOP, timeplan, dagsplan, ukeplan, terminplan og årsplan. 1. år 2. år 3. år FELLESFAG VALGFRIE PROGRAMFAG HVERDAGSLIVSTRENING Fellesfag Fellesfag Fellesfag Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Samfunnsfag Kroppsøving Norsk Matematikk Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Samfunnsfag Kroppsøving Programfag til valg Musikk, dans og drama Kunst og håndverk Mat og helse Prosjekt til fordypning (PTF) Hverdagslivstrening Utarbeidet ved Hjalmar Johansen videregående skole Internett www.telemark-fk.no www.hjalmarjohansen.vgs.no

Studiespesialisering med Hverdagslivstrening Dette opplæringstilbudet er beregnet på elever med spesielle behov knyttet til læring og sosial fungering og som har behov for tilrettelegging utover det som tilbys i ordinære klasser. Elevene har generelle, sammensatte og spesifikke lærevansker og behov for opplæring i grupper med redusert elevtall. Opplæringen er rettet mot trening på daglige gjøremål og arbeidstrening som forbereder til framtidig varig tilrettelagt arbeid eller arbeidslignende aktiviteter og er definert som spesialundervisning (jf. Opplæringsloven 5-1). Opplæringstilbudet følger lokale læreplanmål i alle fag med skriftlig vurdering uten tallkarakter. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og pedagogisk rapport for den enkelte elev. Den lokale Læreplanen tar utgangspunkt i overordnet styringsdokumenter som felles læreplanverk for grunnskole og videregående opplæring, den generelle delen av læreplanverket og læringsplakaten. Den er utgangspunktet i arbeidet med å utarbeide IOP for den enkelte elev. Programområdet arbeidstrening er fordypning som sier noe om hvilket opplæringsbehov elevene har. Opplæringen er målrettet og tilpasset den enkelte elev, noe som danner grunnlaget for vurdering av målene som er nedfelt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Et sentralt mål er å legge til rette for framtidig arbeid eller dagtilbud og kvalifisere til avgrensende arbeidsoppgaver. Intensjonen med opplæringen er at de fleste elevene går ut i et arbeidsforhold etter endt skolegang. For noen vil dagsenter være aktuelt. Den beste motivasjon for læring er når elevene opplever mestring og fremgang, og det er fokus på at opplæringssituasjonen skal være en positiv opplevelse for elevene. Opplæringen tar sikte på økt livskvalitet og skal legge grunnlaget for at den enkelte elev blir mest mulig selvhjulpen i bolig, arbeid, fritid og i samfunnet for øvrig. Det blir lagt vekt på mestring hvor eleven får utfordringer etter evner både på det praktiske og det sosiale planet. Opplæringen er en kombinasjon av teori, praksis og trening i dagliglivets gjøremål, alt etter elevens behov og ståsted. Undervisningen er tverrfaglig og fellesfagene blir i stor grad integrert i den praktiske delen av undervisningen, slik at det blir en helhet i elvens tilbud. En viktig del av opplæringen er kombinasjon av skole og arbeidstrening eller utplassering i bedrift hvor skolen inngår opplæringsavtale med bedrift, når det er mulig og hensiktsmessig. Arbeidstrening blir også organisert internt på skolen. Elevenes individuelle behov er avgjørende for om opplæringen skjer som eneundervisning eller i liten eller større gruppe. Elevene deltar i skolens fellesarrangementer. Det er tett samarbeid med foresatte, PPT og andre støttetjenester rundt eleven. Skolen deltar i ansvarsgruppe. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. De grunnleggende ferdighetene er tilpasset elevenes ferdighetsnivå i IOP. Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy 2

FELLESFAG NATURFAG Å få økt bevissthet om naturen. Kunne beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. Få forståelse av egen kropp og utvikling. Bli miljøbevisst. Mål for opplæringen er at eleven skal Styrke og utfordre sine fysiske ferdigheter gjennom fysisk aktivitet Øke balanse og koordinasjon. Kunne sette navn på og beskrive funksjoner til indre og ytre deler av menneskekroppen. Få kunnskap om seksualitet, kjæreste, nærhet og venner Kunne beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. Kunne delta i aktiviteter ute i naturen og kunne fortelle om dette etterpå. Kunne gjenkjenne og beskrive ting i naturen (planter, dyr osv.). Kunne observere og beskrive de ulike årstider, døgn og månefaser. Få kunnskap om været og værforhold. Få kunnskap om naturens biologiske prosess, som å så, plane og høste. Ha forståelse for forsvarlig fremferd i naturen. Kunne delta i aktiviteter i nærmiljøet både kulturelt og sosialt. Og kunne fortelle om dette etterpå. Bli bevisst sitt nærmiljø ved bruk av buss, kino, butikk, post, kafé, kirke, brannstasjon, politi osv. Kunne søppelsortering. 3

SAMFUNNSFAG : Å få økt kunnskap og forståelse om samfunnet rundt oss. Samfunnsfaget skal utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. Fremme evnene til å diskutere, resonnere og løse problemer i samfunnet. Forstå seg selv, mestre sitt eget verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. Mål for opplæringen er at eleven skal få kunnskap om familie og variasjoner i familieformer. Bruke begrepa fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin. tradisjoner og feiringer av høytider og merkedager hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet vårt. andre land, folk og tradisjoner. regler for samspill med andre, toleranse og respekt for ulike meninger og holdninger. hvorfor vi har lover og regler trykte og digitale medium og bruke disse for å orientere seg i samfunnet planlegging av reiser i nærområdet i forbindelse med å oppsøke ulike kulturinstitusjoner eller serviceinstitusjoner historiske hendelser som har vært viktige for oss personlig økonomi oppførsel i trafikken muligheter for arbeid, fremtidig yrkesliv hvordan en kan påvirke sin hverdag, skole arbeid og fritid hvordan landet styres. Konge, regjering og storting 4

NORSK Norsk og Kommunikasjon er et sentralt fag for kulturforståelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språk i arbeid og møte med andre skal eleven kunne uttrykke følelser, meninger, behov. Dette skjer muntlig, skriftlig eller ved hjelp av kommunikasjonsverktøy. Faget Norsk og Kommunikasjon er på vår avdeling i hovedsak integrert i praktiske fag og aktiviteter. Muntlige tekster uttrykke egne følelser og meninger fortelle om opplevelser og erfaringer lytte og gi respons til andre i samtaler og ved høytlesing samtale om personer og handling i tekster gi og ta imot beskjeder oppleve mestring gjennom positiv kommunikasjon få opplæring i alternativ kommunikasjon, som tegn til tale, pcssymboler, talebok, talemaskin, o.l kommunisere med bilder Skriftlige tekster bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur finne og bruke litteratur og informasjon på biblioteket og internett bruke datamaskinen til å skrive med tekst og bilder trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift og på tastatur. Sammensatte tekster arbeide kreativt med tegning og/eller skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekster og opplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Språk og kultur snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk få økt begrepsforståelse 5

MATEMATIKK Å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål, argumentere og forklare sin tankegang ved hjelp av matematikk. Kjenne til og mestre regneoperasjoner, gjøre overslag og vurdere. Kunne bruke matematikk i dagliglivet Tall Mål for opplæringa er at eleven skal kunne telle, dele og sammenligne tall tall og tallsymboler større og mindre desimaltall doble og halvere praktiske oppgaver i dagliglivet, som antall, mål og vekt Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sortere og sette navn på figurer. Måling Mål for opplæringa er at eleven skal kunne sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av passende måleredskap gjøre overslag og kunne måle lengde, vekt, temperatur og tid nevne dager, måneder og enkle klokkeslett kjenne de norske myntene og bruke de i kjøp og salg ha kjennskap til prosent ved kjøp og salg Statistikk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram 6

ENGELSK Å få noe forståelse for det engelske språk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport, handel, produkter, yrker og underholdning, og gjennom disse kanalene har mange engelske ord og uttrykk funnet veien til vårt eget språk. Hovedområdet innenfor faget engelsk vil dreie seg om kommunikasjon. Språklæring gi eksempler på situasjoner der det er nyttig å kunne engelsk. finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk. finne ord og uttrykk på engelsk ut fra egen interesse. Kommunikasjon forstå og bruke en del vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til nære omgivelser. hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål. forstå enkle instrukser på engelsk. gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster. bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk. bruke tall i kommunikasjon. bruke språket gjennom flere sanser og medier. forstå innholdet i enkle muntlige fremstillinger om kjente temaer. Kultur, samfunn og litteratur ta del i engelsk ungdomskultur og litteratur gjennom bruk av ord, bilder og musikk. 7

KROPPSØVING Faget legger vekt på utvikling og automatisering av naturlige, grunnleggende bevegelser i ulike aktivitetsmiljøer, både ute og inne. Faget omfatter også grunnleggende kunnskap om kropp og hygiene. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke grunnleggende bevegelser i varierte miljøer og i tilrettelagte aktiviteter være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet være trygg i og ved vann bruke små og store redskaper og apparater bruke ball vise evne til samhandling i ulike aktiviteter navnsette kroppsdeler navnsette bevegelsesmåter personlig hygiene utføre varierte aktiviteter som bygger kroppen på ulike måter delta i planlegging og gjennomføre aktiviteter 8

VALGFRIE PROGRAMFAG MAT OG HELSE Mat og måltid er viktig for menneskers fysiske og psykiske helse, og for det sosiale velværet. Som praktisk fag skal opplæringen i Mat og Helse stimulere elevene til arbeidsglede og gode matvaner. Vi skal inspirere elevene til å bruke denne kompetansen utenfor skolen og senere i livet. Faget skal medvirke til en bevisst og helsefremmende livsstil. Menyen blir valgt ut i fra elevenes evner og forutsetninger. Oppskrifter blir tilpasset den enkelte elev. Mat og livsstil gjøres i stand til å utføre enkle arbeidsoppgaver på kjøkkenet skille mellom sunn og usunn mat/kosthold kunne tilberede enkle retter ved bruk av tilpasset oppskrifter velge ut mat og drikke som er med i et variert og sunt kosthold bruke mål, vekt og antall i forbindelse med oppskrifter, matlaging og borddekking. praktisere regler for god hygiene bidra til trivsel rundt måltidene lære god bordskikk arbeide i gruppe og samarbeide med andre elever Mat og forbruk undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser bruke syn, lukt, og smak av diverse råvarer. bruke de 5 sansene: høre, føle, se, lukte og smake. tilegne seg kunnskaper om hva en kan tilberede av råvaren. forstå enkel marking av matvarer fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk undersøke matvarer med tanke på smaksopplevelser, forstå enkel marking av matvarer fortelle om råvarer fra produksjon til forbruk Mat og kultur skal kunne delta i planlegging og gjennomføring av fest og høytider lage mat i naturen og bruke naturens ressurser 9

MUSIKK, DANS, DRAMA At eleven skal oppleve mestring, trygghet og musikkglede. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Det skal være faste rammer rundt timene. Kjent oppstart og avslutning. delta og fremføre sang, musikk og dans. ta initiativ til musikkaktiviteter som sang, lytte til musikk, spille instrumenter, rytmeaktiviteter, dans med mer. improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør imitere rytmer og korte melodier gjenkjenne lyden og kunne navnet på ulike instrumenter gi uttrykk for opplevelser gjennom, dans, musikk og bevegelser synge alene og sammen med andre bruke mikrofon ta selvstendig valg av sanger og tekster fremføre bruke instrumenter og rytme alene og i fellesskap. Klapping, rytmeinstrumenter, trommer osv. være med å lage egne tekster. bruke tekst og sangpermer med bilder og symboler. 10

KUNST OG HÅNDVERK Å utvikle fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte. Dette skal gi den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. Faget står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon, samt idèutvikling er sentrale emner. blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid eksperimentere med rytme, form og farge i border visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer samtale om bruk av egne arbeider, og andres arbeider lage utstillinger av egne arbeider samtale om bruk av symbolfarger Design I design står formgivning av gjenstander sentralt. lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne, flette med mer lage enkle produkter av ulike materialer gjennom å strikke, veve, filte, sy, tove, spikre, skru med mer benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider bruke symaskin eller andre enkle hjelpemidler i en formgivnings prosess bruke digitale hjelpemidler eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer Kunst Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider 11

PROSJEKT TIL FORDYPNING HVERDAGSLIVSTRENING Faget skal gi den enkelte en praktisk og variert opplæring. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle praktiske ferdigheter og vurderingsevne. Den skal fremme elevens evne til å samhandle med andre og utvikle evnen til å mestre selvstendig. Opplæringen skal være forberede eleven på aktivitet etter videregående skole. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne utvikle praktiske ferdigheter og evnen til utholdenhet. trene utholdenhet trene motorikk og koordinasjon oppøve selvstendighet utføre delprosesser følge instrukser trene sosiale ferdigheter utføre konkrete arbeidsoppgaver 12

Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne l æringsstrategier og evne til kritisk tenkning (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del) sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen (Oppl.l. 1-2 og forskrift 3-2) legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 13