W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 3 2014 48. ÅRGANG Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene
Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA HK * Reklamebyrå 0314 / DNBE0714 Ta med Akademikerkortet på ferie Trygg betaling både hjemme og i utlandet! Visste du at Akademikerkortet har en rekke fordeler som gjør det spesielt godt egnet på reiser og ferie? Gratis SMS-varsel og rentefri betalingsutsettelse er bare to av grunnene til å ta med dette kortet på neste reise. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak, heller ikke krav om fast sparebeløp. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,- Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis SMS-varsel som viser uttaksbeløp i lokal valuta og norske kroner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. www. akademikerkortet.no Kundeservice 815 22 040
Innhold 6 12 Aage Thor Falkanger Siden sist 6 Sivilombudsmannen Aage Thor Falkanger tiltrer snart som ny sivilombudsmann. 14 Karakterfokus 16 Rettskommentatorene 20 22 26 Patentbyråer Kvoteflyktninger Cabaret Intime 14 Karakterjag Studentleder vil bremse usunt karakterjag. 29 Kunnskapsarbeidere 30 32 36 Nord-Østerdal tingrett Arbeidslivet Karriereråd 16 Kommentator Eirin Eikefjord kommenterer jus i Bergens Tidende. 38 Juss-Buss kommenterer 39 Bokanmeldelse 40 41 42 Fagartikkel Doktorgrader Curt A. Lier mener 22 Flyktninger Dominic M. O'Fahey klarerer kvoteflyktninger. 43 Meninger 49 58 Stilling ledig Nytt om navn 26 Revy Oslostudentene har laget revyer siden 1949. Å være utreder i lagmannsrettene burde være en attraktiv stilling for yngre jurister, særlig dersom antall utredere økes slik at det blir et større utredermiljø Vibeke Løvold, side 43
Bok + ebok Stig Berge Lars Eirik Gåseide Røsås Avtaler med aksjeeiere mv. aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 i praksis Kr 380, Kr 355, Børge Busvold Bok + ebok Bok + ebok Avtaler med aksjeeiere mv. aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 i praksis Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 bestemmer at visse avtaler som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap inngår med sine aksjeeiere, nærstående til aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse, må godkjennes av generalforsamlingen. Bestemmelsen stiller også særskilte krav til selskapets saksbehandling mv. 5. UTGAVE Skattefri omdanning Advokatene Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås i advokatfirmaet Thommessen har skrevet denne nyttige veiledningen for praktikere som i konkrete saker skal ta stilling til om 3-8 gjelder, hva det innebærer at bestemmelsen gjelder og hva som vil være konsekvensene av at den ikke blir fulgt. Begge forfatterne arbeider i det daglige med blant annet selskapsrettslige problemstillinger og transaksjoner. Berge har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Røsås har arbeidet hos Regjeringsadvokaten. EGENKAPITAL TRANSAKSJONER Boken henvender seg til praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Enhver med interesse for emnet kan ha nytte av denne boken. ur Avtaler med aksjeeiere mv. er en kombinert trykt utgave og ebok. Bruk bokens ekode og få tilgang til eavtaler med aksjeeiere (pdf) på www.revisorforeningen.no. Denne 2. utgaven er oppdatert pr. april 2014. Endringer etter utgivelsen kan bli oppdatert i eboken. Logg inn for å se eventuell endringsoversikt. ISBN: 978-82-7082-341-3 y(7ii2h0*smnoln( 5. UTGAVE 2. utgave Egenkapitaltransaksjoner Avtaler med aksjeeiere mv. Skattefri omdanning En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. Femte utgave ventes april 2014. Aksjelovenes 3-8 og den praktiske anvendelsen av reglene behandles i veiledningen av Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås, advokater i Advokatfirmaet Thommessen. Annen utgave ventes april 2014. Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og belyser skattemyndighetenes praksis. Oktober 2013. regnskap og skatt Bok + ebok En praktisk håndbok Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november 2007. Metodikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar 2008. Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet. Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR). Pensjonsordninger regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening. STYRETS lovgivningen Pensjonsordninger regnskap og skatt Kr 360, En praktisk håndbok En praktisk håndbok aksje Kr 295, Pensjonsordninger Bok + ebok eboken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Pensjonsordninger regnskap og skatt Kr 360, arbeid og ansvar 11. utgave Aksjelovgivningen Styrets arbeid og ansvar Pensjonsordninger regnskap og skatt Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Ellevte trykte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli 2013. Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. November 2013. Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave, august 2013. Bok + ebok eboken er oppdatert pr. 1. februar 2014 BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift 3. utgave Kr 325, Bok + ebok Bookkeeping Legislation NORWEGIAN Kr 380, Company Legislation Accounting Act NORWEGIAN Bokføringsloven NORWEGIAN ge m n. ske, Sere Kr 480, Avtaler med aksjeeiere mv. ag Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. EGENKAPITALTRANSAKSJONER og bøker og tidsskrifter fra NORWEGIAN VAT Act Bokføringsloven Bygg og anlegg regnskap, skatt og avgift Engelske oversettelser av norske lover En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Åttende utgave, november 2013. «Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» og «Avgiftsplikt ved oppføring av bygg i egen regi» innleder samlingen av regler i bokføring, regnskap, skatt og avgift spesifikke for bygge- og anleggsbransjen. Tredje utgave, februar 2014. Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 550, Bok + ebok Aksjelovene (Company Legislation) kr 550, Bok + ebok, eboken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 420, Bok + ebok Regnskapsloven (Accounting Act) kr 420, Bok + ebok
JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Fra Fliflet til Falkanger Journalist Henrik Pryser Libell I Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen D Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 25. april 2014. Redaksjonen avsluttet 25. mars 2014. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av juni tar høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger permisjon fra sitt embete for å bli Norges nye sivilombudsmann den femte i rekken. Han tar over etter Arne Fliflet, som har vært ombudsmann i 24 år. Falkanger sier i intervjuet lenger bak i denne utgaven at han gleder seg til å ta fatt på jobben og de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover. Avgående sivilombudsmann Arne Fliflet varslet allerede i fjor høst i Juristkontakt at det ville komme endringer i måten å jobbe på, og ifølge Falkanger har Fliflet delt både erfaringer og synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. For det norske samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv og menneske rettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet, peker Falkanger på. Utgiver: en påtroppende ombudsmannen sier han ikke skal være en første linjedebattant og at man ikke vil se ham i media samme dag som en sak eksploderer i avisene. «Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning», sier han. Falkanger erkjenner at den strategien kan være et dilemma, når man samtidig sier at den viktige institusjonen må bli mer kjent blant folk. «Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere», sier han. Når det gjelder forholdet til journalister, sier han at hans ambisjon er å «tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid». A kkurat det synes ikke presseorganisasjonene hans nåværende arbeids plass bidrar til ved å åpne for at søkere til dommerembeter i Høyesterett kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten. Blant annet har Redaktørforeningen vært svært kritisk. Og når Falkanger starter hos Sivil ombuds mannen blir det enda en plass som skal fylles i Høyesterett. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling i domstolen, og når det nå åpnes for at søkere kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, er det fordi advokater sies å ikke søke hvis søknaden deres blir kjent blant kolleger og klienter. Påtroppende sivilombudsmann sier at han synes hemmeligholdet er «et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder» og at det er en «klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere». H øyesterett utlyser i disse dager to ledige dommerembeter med søknadsfrist 23 april, der søkere kan be om å ikke stå å den offentlige søker listen, så da får vi se om det kommer flere søkere denne gang. Forsvarerne av hemmelige søkerlister argumenterer med at noe måtte gjøres i den situa sjonen man er i med manglende søkere. Men dersom praksis med søkere unntatt offentlighet setter seg, vil offentligheten tape muligheten til å være med å påvirke i forkant, og vil som regel heller ikke kunne vurdere søkere som ikke nådde opp. Og som Falkanger sier: Dette er stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no
Vil synliggjøre Sivilombudsmannen Når han ikke kunne leve av ishockeyen måtte han finne på noe annet. Det ble juss. Nå er han snart på banen som borgernes fremste vaktbikkje. Møt Norges nye sivilombudsmann, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen
Vent! En høy mann i frakk løper forbi Juristkontakts utsendte etter en eldre kvinne i mørkebrun kåpe oppover Rosenkrantz gate i Oslo sentrum. Han tar henne igjen i løpet av få sekunder. Noen få nysgjerrige snur seg etter mannen. Kanskje jobber de som journalister eller advokater på et av de mange kontorene som omkranser området ved tinghuset. Kanskje drar et knippe kjensel på Norges nye sivilombudsmann som springer etter kvinnen i regnet. Du mistet denne, sier han uten særlige spor av å være andpusten og legger noe i hånden hennes. En én-kroning. Kvinnen blir litt forbauset, men smiler og takker før hun fortsetter videre. Rett skal være rett. Aage Thor Falkanger skal kanskje få mange takknemlige smil fra forskjellige borgere i tiden fremover. Jeg bruker bare det ene navnet da; Aage, forteller han en time tidligere, idet han plasserer den lange kroppen i en sofa i Bibliotekbaren på Bristol. Som sønn av den kjente professoren Thor Falkanger er det lett å tenke at Aages vei var staket ut tidlig. Likevel var det aldri opplagt at han skulle drive med juss. I lang tid visste jeg knapt nok hva juss var. Jeg skjønte det var noe som surret rundt i hjemmet, men jeg hadde ikke noe egentlig begrep om hva det var. Jeg spilte ishockey i eliteserien på Frisk Asker fra jeg var 16 til jeg var 18, og etter det gikk jeg på befalsskolen. Det var nok da jeg bestemte meg, forteller han. Inntil da skulle jeg jo bli ishockeyspiller, smiler han. Etter at Aage Thor Falkanger først bestemte seg for jussen gikk det slag i slag. På CV-en står advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, professor ved universitet i Tromsø for å nevne noe. I 2010 ble han utnevnt som høyesterettsdommer i en alder av 44 år. Fra 15 juni har han permisjon for å være i Norges femte sivilombudsmann. Jeg gleder meg til å begynne, men jeg var i tvil om jeg skulle ta vervet fordi jeg trives så godt i Høyesterett, forteller han. Etter at den første forespørselen kom brukte Falkanger mye tid på å veie spørsmålet frem og tilbake. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant Hemmelige søkere Det endelige tilbudet fra stortingspresidenten kom da han var ute på kjøretur i starten av februar. Jeg stanset bilen, tok telefonen og svarte ja med en gang, forteller han. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med mine nye medarbeidere og å gjøre de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover, sier Falkanger og legger til; Den nåværende sivilombudsmannen, Arne Fliflet, har gjennom 24 år styrt skuta og gjennomført en rekke viktige reformer. Men det er alltid slik at ting kan forandres, og et lederskifte vil være en passende anledning. Også når jeg slutter, vil det være behov for reformer, sier han og tar en slurk mineralvann. Fliflet har på en raus måte latt meg ta del i hans erfaringer, og dessuten meddelt noen synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. Det setter jeg stor pris på, sier han. Stemmen er tydelig, og bærer gjennom summingen fra andre stemmer inne på Bristol. Noen hundre meter lenger bort ligger Høyesterett, der en stol blir ledig når Falkanger tar permisjon fra sitt embete. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling, og både Justisdepartementet og Advokatforeningen har åpnet for hemmelige søkerlister. I mars ble to stillinger lyst ut, og ifølge Aftenposten vil slike søkere nå for første gang kunne be om at navnet deres sladdes fra søkerlisten. Dette er et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder. Det er tale om stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse og det er derfor en klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere, sier Falkanger og understreker at offentlighet sikrer kontroll av beslutningsprosessen. Det er samtidig særdeles viktig at dommerne til Høyesterett rekrutteres blant de beste og fra ulike grupper jurister herunder advokater. Det er mye som tyder på at en del advokater vegrer seg for å søke fordi en søknad sender et signal om at man melder seg ut, ikke bare overfor klienter, men også i forhold til sine kolleger, sier han. For ting- og lagmannsretten har man derfor allerede i betydelig grad gitt søkere anledning til å holde sine navn unntatt fra offentlighet. Dette skaper en konkurransevridning i forhold til Høyesterett og vi ser da også at det er langt flere advokater som søker seg til ting- og lagmannsrett enn til Høyesterett. Med den foreslåtte ordningen blir det en likestilling av alle domstolene, forteller han. Likevel er det er klart at det ideelt sett burde vært full offentlighet, sier han men påpeker at det alltid vil være offentlig hvem som faktisk får stillingen. Offentligheten taper imidlertid muligheten til å være med å påvirke valget i forkant, men det er det liten tradisjon for her i landet, sier han. I tillegg kan offentligheten miste muligheten til å vurdere om en anonym søker som ikke nådde opp, burde ha fått stillingen isteden. En anonym søker som mener seg forbigått, kan selvfølgelig selv reise debatten ved å offentliggjøre sitt navn i ettertid. Men hvis han ikke gjør det, vil offentlighetens muligheter være begrenset, forteller han. Internasjonale rettskilder Da Falkanger selv flyttet fra Tromsø i 2010, for å begynne som dommer i 8 Juristkontakt 3 2014
Høyesterett som 44-åring, fikk han mange kommentarer om at han var for ung. Det er ingen fordel i seg selv å være såpass ung. Men det er en fordel for miljøet at det er en blanding, sier han og legger albuen på armlenet på den røde sofaen. Rommet er fylt av dype skinnstoler og en og annen grønn palmebusk. Interiøret på Bristol ser ut som det ikke har forandret seg på femti år. Det har samfunnet på utsiden av baren. Det blir viktig for Falkanger i hans nye rolle som sivilombudsmann. Forvaltningen i seg selv forandrer seg. Bildet vi kjenner der Regjeringen med de underliggende departement utøver tradisjonell forvaltningsvirksomhet med fullmakt fra Stortinget er i en viss endring, sier han. Samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv. Ombudsmannens oppgave er jo å hindre urett mot borgerne. I dette ligger også krenkelser av menneskerettigheter, forteller han. Menneskerettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet og dermed også ombudsmannens rolle, opplyser han og legger til; Det går ikke lenger et klart skille mellom norsk og internasjonal rett. Hvorvidt en borger har lidt urett, vil i økende grad bero på de internasjonale rettskildene. Falkanger på Stortinget i februar i år, da han ble innstilt til vervet som sivilombudsmann. Her sammen med medlemmer av Stortingets presidentskap. F.v. Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Aage Thor Falkanger og Marit Nybakk (A). (Foto: Stortinget) 17 mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. I flere kretser diskuteres det tidvis heftig om menneskerettighetene i større grad bør inn i konstitusjonen. Falkanger ønsker ikke å gå ut med et klart standpunkt, men forteller at han selvfølgelig har tenk på spørsmålet. Gjennom menneskerettsloven er jo en rekke viktige konvensjoner gjort til norsk rett, og det fremgår av loven at konvensjonene skal gis forrang hvis de skulle stå i strid med andre lover. Dette praktiseres lojalt av domstolene. Teoretisk sett kan menneskerettsloven settes til side ved ny lov, lex posterior, men praktisk sett er dette i dag utenkelig, mener han. Det ligger i midlertid en viktig symbolverdi i å løfte menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dessuten kan man selvfølgelig ikke se bort fra at Stortinget en gang i fremtiden under helt andre omstendigheter enn vi har i dag vil utfordre menneskerettighetene. Den foreslåtte reformen vil kunne virke som et vern mot en slik utvikling, forteller han. Dette vernet kunne imidlertid ha vært oppnådd ved å inkorporere menneskerettighetskonvensjoner hele eller deler direkte inn i Grunnloven. Jeg er redd for at konsekvensene av den foreslåtte modell med egne men- Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: 33 48 43 00 e-post: advisor@advisor.no www.advisor.no Juristkontakt 3 2014 9
Hva tenker du om å forholde deg til journalister i større grad? Jeg vil ha som ambisjon å tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid, svarer han etter en liten tenkepause. Tidligere har det nok ikke stormet rundt Falkangers person i mediene, men en del «skriverier» har det vært. Først da han ble høyesterettsdommer samtidig som han arbeidet med en bok om Høyesteretts historie. Flere mente han var inhabil til å rette et kritisk blikk på historien til sin egen arbeidsplass. Han fant det da riktig å trekke seg fra prosjektet. I 2010 ble Falkanger utnevnt til dommer i Høyesterett, samtidig med Kristin Normann. Her hilser de på daværende justisminister Knut Storberget. (Foto: Regjeringen) neskerettsregler kan være vanskelige å overskue. Den kan dessuten medføre at domstolene må gå opp en rekke rettslige grenseganger uten at man dermed oppnår så mye, forklarer han. Må bli mer kjent Falkanger snakker tydelig og klart. Snart skal han på oppdrag for Stortinget skape klarhet rundt ombudets rolle. Mye har forandret seg siden 1962 da Sivilombudsmannen ble etablert. Samfunnet har endret seg. Nå er det flere aktører som driver en kontroll av forvaltningen: Klageorganer og ordninger plassert i forvaltningen, pressen og uavhengige organisasjoner som fører en løpende kontroll, opplyser han. Jeg vil bidra til å skille Sivilombudsmannen fra den type kontroll. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant, men skal utføre etterfølgende juridisk kontroll på grunnlag av tung faglighet, forteller Falkanger som tar over etter Arne Fliflet som har vært sivilombudsmann i 24 år. Ombudsmannsordningen er innrettet slik at den er helt avhengig av tillit. Hvis man på noe tidspunkt slutter å ha det for øyet så vil institusjonen sakke akterut. Som ny ombudsmann er det helt selvsagt at jeg må vurdere hva som må gjøres med tanke på fremtiden, sier han. Å prioritere synlighet vil innebære at Falkanger må prioritere tid i pressen. Likevel vil man ikke se meg i media samme dag som en eller annen sak eksploderer i avisene. Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning, forsikrer han. Falkanger understreker at intensjonen ikke bare vil være å gjøre Sivilombudsmannen mer kjent i akademia og lignende, men for den typiske bruker som er mer eller mindre intetanende om ombudsmannens eksistens. Det kan være et dilemma. Institusjonen må bli mer kjent i mediene, og likevel kan vi som nevnt ikke være først ute i avisene når noe skjer. Men vi skal ikke ligge så langt etter heller. Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere. 22. juli-kommisjonen Et forhold han aldri har kommentert, gjaldt det mange mener var blant vår tids viktigste rapporter. På direkte spørsmål om han den gangen ble spurt om å lede 22-juli kommisjonen, svarer han kort: Jeg ble spurt og jeg svarte ja. Hva skjedde? Noen partier mente at det prinsipielt var uheldig at en høyesterettsdommer skulle lede kommisjonen. De mente blant annet at vedkommende kunne bli inhabil til senere å behandle straffesaken mot den aktuelle gjerningspersonen, dersom den ble anket til Høyesterett, svarer Falkanger. Det er selvsagt helt opp til politikerne å velge hvem de vil ha som leder for en slik kommisjon, sier han. Mandag 13. august 2012 la kommisjonen, ledet av Alexandra Bech Gjørv, frem rapporten som redegjorde for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011. Rapporten dannet grunnlag for flere debatter blant politikerne, satte dagsorden i pressen og høstet mye ros for dens grundighet. Jeg er ikke skuffet for ikke å ha fått vervet. Det viste seg jo at det var et godt valg det som ble gjort, sier han. Utenfor vinduet vaskes gatene i Oslo av kaldt regn. Den eldste sønnen på 20 omgir seg med snø i de franske Alpene der han står på ski, og den yngste på 18 år bor i Tromsø. Han skal snart 10 Juristkontakt 3 2014
på musikkhøyskole. Det er foreløpig lite som tyder på at de vil følge i farens fotspor når det kommer til yrkesvalg. Du har en ganske imponerende CV. Har du opplevd mye misunnelse i ditt liv? Nei aldri. Jeg har ikke opplevd å bli misunt i forbindelse med jobb, forsikrer han. I forbindelse med vervet som sivilombudsmann har jeg bare fått hyggelige tilbakemeldinger også blant mine kolleger i Høyesterett. Noe av det flotte med Høyesterett er at det ikke er noen albuer ute og går. Det er ingenting å konkurrere om der, alle har kommet dit de ønsker å være, sier han. Erfaring som sersjant Falkanger forteller at det stedet han har opplevd den tøffeste konkurransen i sitt liv var aspirantuken på befalsskolen. I sin stilling som sersjant fikk han viktig ledererfaring. Det klassiske bildet av en sersjant som bare kjefter, er ikke dekkende. Det var en god lederutdannelse. Videre fikk jeg noe ledererfaring på universitetet. I tillegg vet jeg at det er dyktige kontorsjefer hos Sivilombudsmannen så jeg tror jeg får god støtte, forteller han. Som Juristkontakt tidligere har omtalt, viste en arbeidsmiljøundersøkelse fra 2013 blant Sivilombudsmannens 45 ansatte, hvor 33 er jurister, at de ansatte savnet klarere signaler og en fornyet fortolkning av ombudsrollen. Hele 72 prosent svarte at de var helt eller delvis uenig i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler. Falkanger har ikke lest undersøkelsen og kjenner ikke til hvordan forholdene er hos Sivilombudsmannen. Hvordan er du som leder? Jeg vil prøve å være forutsigbar og lyttende. Jeg vil søke å gjennomføre en konsekvent praksis, og sende konsekvente signaler, sier han. På spørsmål om de ansatte «stoler på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid» svarte nesten 48 prosent at de var helt eller delvis uenig. 50 prosent var i tillegg helt eller delvis uenig i at «de ansatte fritt kan utrykke sine meninger og følelser». Falkanger sier på generelt grunnlag at meningsmangfold er en viktig del av arbeidet. Folk skal kunne komme med sine meninger til meg. Jeg er avhengig av det for å kunne ha noen å sparre med, sier han. En annen sparringspartner som har vært viktig for Aage Thor, er hans far, Thor Falkanger. Professoren Thor og høyesterettsdommeren Aage diskuterer mye fag og flere saker, men aldri før dommen har falt i Høyesterett. Han går på kontoret seks dager i uken, og har en veldig interesse for jus. Han leser mange av de dommene som kommer fra Høyesterett, også utenfor sitt fagfelt. Hvis vi en sjelden gang gjør en skrivefeil, kan man være sikker på at han fanger det opp. Hva har han lært deg? Å skrive godt og enkelt norsk. Han er vel bevandret i fremmedord, men bruker dem nesten aldri, sier han. Ute på gaten igjen samler regnet seg mellom brosteinene der Rosenkrantz gate møter Hambros plass foran tinghuset. Kvinnen i den brune kåpen har rundet hjørnet. Det er meldt om sol de kommende dagene, og snart kommer våren igjen til hovedstaden. 15 juni setter Falkanger seg i sjefsstolen der han skal lede kontrollen av forvaltningen i enkeltsaker, svare media og gjøre institusjonen mer synlig. Som kanskje vil få kvinner og menn med eller uten brune kåper til å smile takknemlig i tiden fremover. Aage Thor Falkanger (49) Juridisk embetseksamen i 1991 Advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1991 til 1992 Stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995 til 1999. Ble dr. juris i 1999 Var lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007, og professor i jus ved Universitetet i Tromsø fra 2007 til 2010 Falkanger har vært utnevnt som konstituert høyesterettsdommer i Høyesterett to ganger, i 2007 og 2008 Han ble utnevnt til høyesterettsdommer 12. februar 2010 Sivilombudsmann fra 15 juni 2014 TIL SALGS Tidsskrift for rettsvitenskap fra 1888 til 2012, innbundet, selges. Bøkene selges samlet. Bud sendes til DNB Juridisk v/anne Valle, e-post: anne.valle@dnb.no
Jusstudenter til Gatejuristen på Lillehammer Gatejuristen er nå i gang med gratis oppsøkende rettshjelp på Lillehammer med jusstudenter som frivillige. Lillehammer er den tiende byen der folk som har eller har hatt et rusproblem får bistand fra Gatejuristen. Rettshjelptiltaket har lenge lagt til rette for frivillighet blant jurister og advokater med snart 150 frivillige på landsbasis. På Lillehammer er det derimot jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer som i stor grad står for klientkontakt og saksbehandling. Mange studenter søkte seg til prosjektet og nå er seks frivillige på plass, opplyser Tamar Thorud, prosjektleder for Gatejuristens virksomhet i innlandet. Vi har opplevd stor interesse fra jusstudentene og har gjennomført en grundig rekrutteringsprosess, der seks studenter er valgt ut til prosjektet. Våre nye frivillige er både faglig flinke og veldig motiverte for oppgavene, sier Thorud. Studentenes første møte med rettshjelp var en opplæringsdag, der jurister Jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer driver rettshjelp gjennom Gatejuristen. F.v. Irene Hagen, Kaia Maartmann, Victoria Drange, Marielle Hagengen, Katrine Håtuft og Sveinung Aas. fra Gatejuristen ga en innføring. Der deltok også Harald Thoresen, advokat og førsteamanuensis ved seksjon for rettsvitenskap ved Høgskolen på Lillehammer. Advokater med Thoresen er involvert i Gatejuristens prosjekt og snakket til studentene om egen erfaring med praktisk juridisk arbeid. Også en annen aktør i det lokale juridiske miljøet stiller opp for prosjektet: Det Lillehammer-baserte advokatfirmaet Thallaug bidrar med tre advokater som møter studentene i forbindelse med saksgjennomganger. Her legger vi Det er et stort udekket rettshjelpsbehov i regionen, sier prosjektleder Tamar Thorud. opp til en lærerik dialog mellom studenter og advokater, sier Thorud. Han forteller om strenge kvalitetskrav til rettshjelpen som gis og at studentene derfor får tett oppfølging. Det innebærer blant annet at studentene får en fremdriftsplan for sine saker, oppfølging underveis og konkrete tilbakemeldinger på all skriftlig korrespondanse. En jurist fra Gatejuristen er også alltid tilstede i klientmøter. Gatejuristen tok inn syv saker allerede ved det første saksmottaket i begynnelsen av mars. Det vitner om et stort udekket rettshjelpsbehov i regionen. Vi må være der klientene er for at hjelpen skal nå ut. Takket være vår nye studentmodell når rettshjelpen ut til stadig flere av samfunnets mest sårbare, sier Tamar Thorud. Økende lønnsgap mellom stat og kommuner Juristforbundets siste lønnsundersøkelsen blant jurister viser at lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor øker. Hovedårsaken til dette antas å være at lønn forhandles lokalt i kommunal sektor, mens det meste skjer sentralt i staten. Juristforbundet jobber for at lønnsdannelsen skal skje lokalt ut i den enkelte virksomhet også i staten slik at jurister og andre akademikerne skal få lønn som fortjent, sier juristforbundet president, Curt A. Lier. 12 Juristkontakt 3 2014
Bedriftsfastsatte aldersgrenser for fall? Det spørsmålet stiller Steffen Gulbrandsen vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. Ny pensjonsreform er gjennomført, og myndighetenes mål er å få flere til å stå i arbeid lenger. Dessuten er folk friskere og lever stadig lenger, noe som ytterligere belyser det aktuelle spørsmålet om det i dag er grunnlag for å hevde at bedriftsfastsatte aldersgrenser står for fall, sier Steffen Gulbrandsen, student ved Universitetet i Oslo. I mars presenterte han masteroppgaven «Aldersdiskriminering og aldersgrenser i arbeidslivet Bedriftsfastsatte aldersgrensers lovlighet, vilkår og hensiktsmessighet» for Juristforbundet i anledning av at han er vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. Stipendet viser at Juristforbundet tar den såkalte eldrebølgen på alvor og retter fokuset mot aldersdiskriminering og lave aldersgrenser i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet har varslet at de skal legge frem en utredning om aldersgrensene i arbeidslivet og adgangen til å ha egne bedriftsfastsatte aldersgrenser i løpet av 2014. Temaet er derfor svært aktuelt, sier Gulbrandsen. Aldersdiskriminering Temaet i masteroppgaven omhandler aldersdiskriminering og aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold generelt, og ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser spesielt. Fremstillingen tar utgangspunkt i forbudet mot aldersdiskriminering samt unntakene fra forbudet etter arbeidsmiljøloven og EUs Rådsdirektiv 2000/78/ EF. Problemstillingene er hvorvidt ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser fastsatt etter arbeidsmiljøloven 15-13a på denne bakgrunn er lovlige, eventuelt på 180x33 annonse_layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004, sier Steffen Gulbrandsen. hvilke vilkår, samt om de er hensiktsmessige for fremtiden. Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004. Spørsmålet er om det fortsatt kan og bør tillates unntak fra hovedregelen om 70-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven, ved at bedrifter ensidig kan fastsette enda lavere aldersgrenser. To mulig motstridende høyesterettsdommer, Gjensidige-dommen og Helikopterpilot-dommen, er sentrale i en helhetsvurdering i forhold til gjeldende norsk og EU-rettslig regelverk. Her i Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, med de mulighetene og utfordringene denne eldrebølgen innebærer, sier Gulbrandsen Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Kurset i oljejus var fulltegnet og bekrefter at den stadig økende oljevirksomhet på norsk sokkel innebærer en rekke arbeidsoppgaver av juridisk art. Disse vil neppe bli færre i årene som kommer.» (Femti deltakere og lang venteliste) Juristkontakt for 30 år siden «Advokatforeningens formann, høyesterettsadvokat Jan Villum, går inn for at tittelen høyesterettsadvokat sløyfes også for dem som i dag har rett til å bruke den.» (Kontroversielt tema blant advokater) Juristkontakt for 20 år siden «Det får ikke hjelpe at plassen var altfor snau og at mye etter hvert var blitt temmelig forfallent, men stemningen i lagmannsrettens rettssal 23 under behandlingen av alvorlige, store jurysaker, lar seg ikke uten videre gjenskape i moderne haller.» (Førstelagmann Agnes Nygaard Haug minnes det gamle tinghuset under åpningen av nytt tinghus i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden «I Norge har vi enorme mengder informasjon samlet i biobanker. Verdifull informasjon om flere generasjoner er samlet.» (Den nye biobankloven etterlater mange spørsmål og en rekke juridiske oppgaver) VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 3 2014 13
Ønsker debatt om årsaker til usunt karakterfokus Flere studenter peker på et negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. (Foto: Jonas Bjørkli) Gang på gang påvises det usunn og negativ konkurranse på jusstudiet. Noe må gjøres, sier studentleder Vegard R. Lauvdahl. Han mener en viktig årsak til usunt karakterfokus er et feil bilde av arbeidsmarkedet. Av Ole-Martin Gangnes Vi ønsker en mer realistisk fremstilling av arbeidsmarkedet og økt deltagelse på fakultetene fra hele bredden i arbeidsmarkedet, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet- Student. Hvert år gjennomfører Juristforbundet, i samarbeid med de tre juridiske fakultetene, en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater. Undersøkelsen favner bredt, men det er funn som angår studiemiljø og karakterpress som bekymrer Lauvdahl. År etter år ser vi at kandidatene påpeker at studiemiljøet ikke er så godt som det burde være. Flere peker på et svært hardt og negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss i studentseksjonen at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Lauvdahl. Også i kandidatundersøkelsen for 2014 fremkommer misnøye med studiemiljøet på jussen. I undersøkelsen blir kandidatene spurt om hvordan de opplevde konkurransen mellom stu- 14 Juristkontakt 3 2014
dentene. Her oppgir så mange som halvparten at de opplever en negativ konkurranse. Svarene fra undersøkelsene de tre foregående årene ligger på samme høye nivå. I undersøkelsen fra 2013 ble kandidatene også spurt om hvordan et negativt karakterpress artet seg. En av kandidatene svarte at «fokuset på karakterer gikk utover studiegleden og skapte mange unødige bekymringer». En annen opplevde at «man ble litt skeptisk til andre og egoistisk selv». Det pekes også på «advokatkontorfokus» og mange mener at påvirkning fra de store advokatkontorene fører til økt karakterpress. Dette er førstehåndskunnskap fra studentenes egne rekker som vi må ta svært alvorlig, sier Lauvdahl. Det store og ofte negative karakterpresset på jussen har versert som et problem i mange år. Det er sunt med positiv konkurranse hvor man gjør hverandre bedre og det vil alltid være en konkurranse mellom studenter om de beste jobbene. Problemet oppstår når konkurransen blir negativ, fører til usunne holdninger og direkte rivalisering mellom studenter som forsurer et allerede presset studiemiljø, sier han. Uriktig bilde Juristforbundet-Student mener det er sammenheng mellom det negative karakterpresset og bildet av arbeidsmarkedet som presenteres for studentene gjennom arbeidsplassers rekrutteringsarbeid på fakultetene. Den jevne jusstudent får i dag arbeidsmarkedet presenter gjennom arbeidslivsdager med de største advokatfirmaene, traineeopphold hos de samme firmaer, skriveplasser hos firmaene, sponsoravtaler og reklamebannere. Det offentlige er bare representert ved prestisjekontorene som Høyesterett, Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten. Når det bare er slike aktører som utgjør det samlede bilde av arbeidsmarkedet for jusstudenter, gir det et skjevt og forvrengt bilde av arbeidsmarkedet, sier Lauvdahl. Det leder studentene til å tro at det er et snitt på A som gjelder om du overhodet skal klare å få deg jobb. Dermed øker presset og fokuset på karakterene og dette er med på å bidra til en økt negativ konkurranse. Det at noen aktører er aktive og dyktige i sitt rekrutteringsarbeid skaper ikke problemet, heller ikke at noen aktører stiller høye krav til kvalitet. Det er alle de aktørene som ikke er synlige som skaper problemet. Det er heller ikke slik at det bare er private aktører som bidrar til skjevheten. Lederen av Juristforbundet- Student sier han ser to hovedutfordringer: At det er for lite kontroll på aktørene i rekrutteringsarbeidet og synligheten deres på fakultetene og at det er manglende synlighet fra bredden i arbeidsmarkedet i rekrutteringsarbeidet på fakultetene. Fakultetene burde sette klarere rammer Det er studentene selv, gjennom studentforeningene, som har kontrollen over arbeidslivsdag og sponsoravtaler med aktørene i arbeidsmarkedet. Vi er positive og en forkjemper for at det fortsatt skal være studentorganisasjonene som står for dette arbeidet og som får inntektene fra dette. Samtidig burde fakultetene sette klarere rammer for hvordan og hva studentene blir presentert. Man kan se for seg en løsning hvor fakultetene engasjerer seg mer i studentens kontakt med arbeidsmarkedet. En mulighet er en «rammelovgivning» fra fakultetene som studentorganisasjonene arbeider innenfor, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. Den som betaler mest som er mest synlig Slik det er i dag er det ofte den som betaler mest som er mest synlig for studentene. En slik filosofi er dømt til å gi et uriktig bilde av arbeidsmarkedet. Han etterlyser arbeidsplasser som departementer, kommuner, direktorater, NAV osv. Det er svært viktig at jusstudentene blir kjent med den enorme bredden i arbeidsoppgaver for jurister som finnes. Hvorfor tilbys det ikke flere tranieeopphold i det offentlige? Hvorfor bidrar ikke offentlige aktører med faglige bidrag til jusstudentene? Hva om Oslo kommune eller NAV holdt en manuduksjon i forvaltningsrett og samtidig fortalte om mulighetene for jobb hos dem? Men det er ikke bare det offentlige som mangler på fakultetene. De fleste advokater sitter ikke på Aker Brygge, men jobber i små eller mellomstore advokatkontor. Hvorfor deltar ikke disse med en advokat eller advokatfullmektig på arbeidslivsdagene? Det samme gjelder jurister i det private næringsliv og ikke minst organisasjonslivet i Norge som sysselsetter en rekke jurister, sier Lauvdahl. Juristkontakt 3 2014 15
De som kommenterer De har sterke meninger om jus og flere dager i retten enn mange advokater. Juristkontakt har snakket med rettsog juskommentatorene Inge D. Hanssen i Aftenposten og Eirin Eikefjord i Bergens Tidende. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen har som journalist jobbet 45 år med krim- og rettssaker. Siden NOKAS-saken i 2005 har han vært avisens første rettskommentator og for tiden Norges eneste med en slik tittel. Vi i Aftenposten er de første som rendyrker rollen, men mange aviser har jo kommentatorer ved store rettssaker, sier han, og presiserer at spalten hans pendler mellom kommentarer, kommenterende referat og bakgrunnsopplysning. Er det en større interesse for rettssaker enn før? Nei, det har alltid vært stor interesse. Det er heller journalistikken og papiravisene som har forandret seg. Hendelses nyhetene kommer i dag ut på nett, og mange rettssaker dekkes minutt for minutt. Dagen etter er alle nyheter fra rettssalen for lengst publisert. Papiravisene må derfor i større grad rendyrke bakgrunnsstoff, kommentarer, analyse og egne nyhetssaker, sier Hanssen. Arbeidsdagen hans starter som regel når rettsdagen starter, og skal i utgangspunktet være over innen 18.00 det er deadline. Men det er ikke bare enkeltsakene Hanssen kommenterer. Han ser også etter lange linjer; hvordan Høyesterett endrer sin praksis og hvordan ulike saksfelt endres. De siste årene har han blant annet merket seg flere sedelighetssaker og et økende antall partnerdrap. Men økningen trenger ikke leses som at det skjer en faktisk økning i sakene. Det kan også bety at flere enn før iretteføres. Domstolenes åpenhet kan bidra til at flere lovbrudd iretteføres. Når pressen dekker sakene og forteller om overgripere som blir dømt, tør også flere ofre å stå frem, sier Hanssen og vil generelt gi en «blomst til dommerne» for å ha åpnet opp domstolene over tid. Prinsipielle debatter En slik åpenhet var utenkelig da den 20-årige Inge D. Hanssen ble sendt avgårde for lokalavisen Dagbladet Sørlandet til tingretten i Kristiansand. Den gang ble du som journalist sporenstreks kastet ut, sier han, og sikter til både sedelighet og mange andre saker. Når det nå er mer åpnet opp legger det ansvar på oss journalister også, for at vi behandler stoffet med respekt, blant annet med tanke på navnebruk og identifisering, sier Hanssen. Hvordan velger du sakene du skal følge? Jeg forsøker å skaffe meg en god oversikt over hvilke saker som er interessante. Jeg ønsker ofte å ta opp prinsipielle debatter gjennom enkeltsaker, sier han. Hanssen observerer for eksempel effekten av Høyesterett arbeid. Blant annet så han at landets øverstes rettsinstans sakket farten på straffeskjerping etter at Stortinget i 2010, som Hanssen uttrykker det, «ville skjerpe straffene over natten». Den gang var gjennomsnittstraffen for drap ni år. Nå er den kommet opp i tolv år, som var politikernes oppfatning at den burde være. Høyesterett sørget for at ikke skjedde over natten, men i stedet over tid. Den erfarne kommentatoren sier også at han har observert at sammensettingen av Høyesterett fra dom til dom påvirker utfallet, ikke minst i forvaringssaker. Er det avstand mellom hvordan juristene og leserne dine tenker rundt straff? Til en viss grad, ja. Det er nok et misforhold mellom hva aktørene i retten opplever som streng straff og hva folk ofte opplever som streng straff. Mye av det jeg gjør som kommentator er å forklare hvorfor utfallet blir som det blir og hvordan det blir slik, sier Hanssen. Samtidig observerer Hanssen at en god del frikjennelser fra juryer tilsidesettes av dommerne. Jeg har inntrykk av at det er langt flere frikjennende enn fellende kjennelser som settes til side. Har vi først en juryordning, kan man diskutere om det er en god ting at deres kjennelser tilsidesettes. Du har fulgt rettssaker over hele landet opplever du forskjeller domstolene imellom? Det var nok større forskjeller før. I gamle dager var det en del dommere Juristkontakt 3 2014 17
Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det, sier Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, som selv er jurist. som så seg selv som småkonger. Det var mindre forhold før. I 1974 kjente man som journalist til nesten hver eneste dommer i byretten. I dag er det vel over hundre ansatte i tingretten i Oslo. Olav Hestenes sa dessuten i sin tid «Skal du begå et drap, så begå det for Guds skyld ikke i Agder». Der var straffene strengest, og de var mildest i Nord-Norge. Men i dag er det ikke slik. Får du mange reaksjoner fra leserne? Det ene øyeblikket er jeg verdens klokeste i det neste er jeg den største idioten på jord. Under Øygard-saken fikk jeg blant annet en mail som avsluttet med følgende «Dessuten ser du ut som en forfyllet uteligger». I den andre enden har du saklig begrunnede protester fra forsvarsadvokater som mener jeg går noen av rettssakens parter for langt etter i sømmene. Jurist i Bergen Eirin Eikefjord er jurist og kommentator i Bergens Tidende. Hun begynte som journalist mens hun studerte jus. Kommentaravdelingen i Bergens Tidende består av fem kommentatorer og politisk redaktør. Vi skriver om alle felt, men hver kommentator har spesielt ansvar for noen saker. For meg som har bakgrunn i jus, blir det særlig justisfelt og rettsdekning. Eikefjord var ferdig jurist i 2008, men begynte i avis allerede på andre studieår da hun skrev for studentavisen Studvest, og senere for Bergens Tidende. Det er altfor få jurister i norsk presse. Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det. Flere jurister i pressen ville nok hindret en del av de misforståelsene som går igjen i dekningen av rettssaker og rettsspørsmål og ført til at flere justissaker ble satt på dagsorden, sier hun og kaller det litt av sin «misjon å drive folkeopplysning». Spesielt ser jeg naturligvis etter viktige og prinsipielle saker, som kvotedommen fra Høyesterett. Saken er interessant fordi den både handler om en ideologisk viktig skillelinje i norsk politikk og om hvordan en grunnlovsregel som per definisjon skal skape forutsigbarhet i praksis blir tolket slik at den ikke gjør det. Store justispolitiske debatter i hennes kommentatortid har vært 22. juli-rettssaken og diskusjonene denne skapte om forvaring, rettspsykiatri, terror og beredskap. Ofte er det enkeltsaker som kaster lys over viktige fenomener. Ingen 18 Juristkontakt 3 2014
var for eksempel spesielt opptatt av tung psykiatri før 22. juli-saken. Til da hadde alle slags utvalgsrapporter havnet i en skuff i Justisdepartementet. Nylig har Eikefjord skrevet om en prinsipiell sak som handler om hvorvidt foreldre har rett til erstatning for barn født med Downs syndrom etter at det har skjedd en feil med en fostervannsprøve. Hun og andre medier har også fulgt saken om prøveløslatelse av Kjell Alrich Schumann fra NOKASranet. Straff Er folk flest mer ivrig etter strenge straffer enn juristene selv? Begrepet folk flest er et «monsterbegrep» som blir brukt som en buffer for å øke straffene. Man antar at folk er helt hodeløse og alltid vil ha strenger straffer, men ofte er det ikke slik i virkeligheten. Folk er ikke én entydig størrelse. Justispolitikk er komplisert og det tror jeg lesernes holdning er også. Det mangler vel ofte stort folkelig engasjement i justisdebatten? Fokus på enkeltsaker, som vi har i pressen, er helt nødvendig for å engasjere flere enn politikerne. Det kan kanskje lyde populistisk, men vi trenger enkeltsakene. Jo mer spesifikk jeg blir på det rent juridiske, jo mindre blir sakene lest, men desto flere professorer kommenterer. Akademikere, forskere og fagfolk må ofte legge bånd på seg, men en kommentator har som oppgave å være tydelig. Jobben vår er også å formidle saker på en tilgjengelig måte. Også i en rettssak, ved at at du er mer fri enn aktørene? Det er klart, for eksempel til å kommentere hvilke bevis som bør og kommer til å tillegges mest vekt. Jeg Fokus på enkelt- saker, som vi har i pressen, er helt nødvendig har ingen bindinger til parter eller prosess. Som kommentator står jeg helt fritt, sier hun og trekker frem Breiviks tilregnelighet som et eksempel; Aktoratet var bundet av lovverket slik det er i dag og måtte be retten anse Breivik som strafferettslig utilregnelig. Som kommentator kan man skjære gjennom og heller si at regelverket er mangelfullt, hvis man mener det. Vi lever i et velfungerende samfunn, men maktkritikk og lovkritikk er likevel viktig. Den eneste binding jeg har som kommentator, er at jeg er nøye med at fakta er korrekt, sier Eikefjord. Nøtteskallserien Serien består av korte og enkle introduksjonsbøker som retter seg mot studenter og profesjonsutøvere. Følg med på www.gyldendal.no/juridisk for nye titler. Juristkontakt 3 2014 19
Kamp om patentkundene Patentbyråer og advokat bransjen konkurrerer om kunder etter at Norge meldte seg inn i den europeiske patentorganisasjonen. Av Henrik Pryser Libell At Norges største patentbyrå, Zacco Norway, i år etablerer seg med nytt kontor i Stavanger, i tillegg til kontorer i Oslo, Ålesund og Sarpsborg, er ikke bare et tegn på at selskapet er i vekst, men at noe er i forandring i patentbransjen etter at Norge og Norden ble med i den europeiske patentorganisasjonen EPO i 2008. Det får konsekvenser for juristene på flere måter. En kan kanskje si at patentbyråene går advokatkontorene mer etter i næringen, og visa versa. Vi driver tradisjonelt med porteføljehåndtering, men det har også advokatkontorene begynt med på varemerkesiden, sier Thor Mosaker, leder for patentkonsulentselskapet Zacco Norway AS til Juristkontakt. Thor Mosaker er selv jurist og tidligere advokat. Zacco het tidligere Bryns patentkontor, oppkalt etter mannen som regnes «patentlovens far ; Alfred Bryn. Etter en fusjon er Zacco Norway AS en del av Zaccogruppen, som er et av Europas største IP-konsern. Zacco Norway forvalter blant annet kjente norske patentporteføljer som Stokke og Rottefella. Porteføljehåndtering vil si at vi passer på og fornyer og oppdaterer blant annet patenter, varemerkerettigheter og søker nye jevnlig. Samtidig har vi innrettet oss med flere advokater og kan gå i retten. Derfor er skillene i en viss grad i ferd med å bli utvisket, men en avgjørende forskjell er at vi har patentingeniører som skriver patentsøknader, det har ikke advokatkontorene, utdyper Mosaker. Etter Norges inntreden i EPO i 2008, som Juristkontakt tidligere har omtalt, trenger ikke lenger amerikanske og asiatiske selskaper å sende søknader om patent til hvert land i Europa. Det holder med å sende én søknad til EPOs kontor i München og så behandles patentsøknaden der før den sendes til validering i de enkelte land man søker for. Fordi patenter har en behandlingstid på tre-fire år, har man ikke helt merket effekten av 2008 før for et par år siden, sier Mosaker. Men nå kommer den. Øker i Norge Norske patentbyråer har begynt å merke konkurransen fra blant annet engelske og svenske byråer. Blant annet har Marks & Clerk, et av Europas aller største patentbyråer, økt sin virksomhet i Norge, sier han. Derav det nye fokuset på norske kunder også de som til nå har vært i advokatkontorenes fold. Et annet resultat av medlemskapet i den europeiske patentorganisasjonen er ifølge Zacco-sjefen at det norske næringslivet vil få stadig flere utenlandske rettigheter å forholde seg til. Det og behovet for å beskytte egen teknologi i et globalisert marked, har medført at behovet for rådgivning innenfor det immaterielle rettsområdet er økende i Norge. IP-konsulentbyråer tilbyr også rådgivning innenfor et bredere felt innenfor immaterialretten enn tidligere. Det betyr også at de er i ferd med å tre delvis inn på advokatkontorenes domene, bekrefter Mosaker. Det får også følger for antall juriststillinger i selve patentbyråene. 20 Juristkontakt 3 2014