Demokratisk deltakelse Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Studiemateriale til temaet Demokratisk deltakelse Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Demokratisk deltakelse Med støtte fra UNESCO- kommisjonen inviterer BIFF og Raftostiftelsen elever og lærere til å utforske ulike perspektiver på demokrati og menneskerettigheter. Ikke alle brenner og arbeider for en politisk sak, men de fleste opplever noe som frustrerende eller urettferdig. Noen mennesker søker aktivt å påvirke samfunnet rundt seg. Mens andre føler at mulighetene for å gjøre noe er få. Med årets skoleprogram om demokratisk deltakelse utforsker vi demokratibegrepet hva er nødvendige ingredienser i et demokrati? Kan et demokrati bli ferdig utviklet? I filmene på dagen med tema Demokratisk deltakelse møter vi mennesker som har funnet sine påvirkningskanaler, men også mennesker som er fratatt sine muligheter til å delta i samfunnet. Praktisk informasjon om opplegget I årets undervisningsopplegg har vi laget en øvelse som heter demokratikake. Elevene skal først bygge en stat ved valg av gitte ingredienser. Deretter velger de seg flere ingredienser som de legger i en kronologisk rekkefølge ut fra hva grupper mener bør komme først. For å få maksimalt utbytte, vil vi anbefale tidsbruk til to timer før og to timer etter filmdagen. God film! Håkon Tveit Anna Sødal Solveig Moldrheim Skoleansvarlig Skoleansvarlig Undervisningsleder BIFF BIFF Raftostiftelsen

Demokratikake FØR FILMDAGEN Forarbeid for lærer Ta utskrift av kaken (landet) og ingrediensene som du finner under. Gi ett sett til hver gruppe. Dersom mulig kan kaken med fordel skrives ut på A3- ark. Ingrediensene må klippes opp. I klasserommet 1. Del opp i grupper på 3-5 elever. Del ut kaken og stats- ingrediensene. Du kan fortelle elevene følgende: Dere skal nå bygge en stat. Legg disse ingrediensene i kronologisk rekkefølge innenfor kaken. Det er også mulighet å legge ingredienser parallelt, det vil si at de innføres i staten på samme tid. Bruk 10 minutter. Begrunn rekkefølgen gruppen har valgt. Forklar ingrediensene dersom eleven synes de er vanskelige. Har gruppene valgt lik eller ulik rekkefølge? Hva begrunner de rekkefølgen med? Her finnes det ingen fasit, men øvelsen er viktig for å få forståelse av hvilke grenser et demokrati opererer innenfor. 2. Fortsett i de samme gruppene. Del ut demokrati- ingrediensene. Noen av ingrediensene blir ansett som avanserte vurder hvilke du vil ta med i klassen din. Fortell elevene: Dere skal nå lage et demokrati. Velg først fem ingredienser i kronologisk rekkefølge. Begrunn valget. Bruk 15 minutter. Hvilke ulike ingredienser valgte gruppene? Hvordan høres begrunnelsene ut? Hva synes gruppene om de andre gruppenes begrunnelser? Diskuter gjerne. Velg så de andre ingrediensene. Blir demokratiet ferdig og perfekt? Kan et demokrati bli ferdig? Hvilke svakheter har et demokrati som styreform? Hva kan true demokratier? Hva er et demokrati avhengig av fra oss som medborgere? 3. Som lærer putter du oppi noen dårlige ingredienser i kakene, gjerne ulike for hver gruppe. Hvilke ingredienser fikk de ulike gruppene. Snakk om de ulike begrepene. Kan de finne ingredienser de allerede har som kan bekjempe de dårlige ingrediensene? Eller trenger de nye ingredienser? Hvor går grensen for bekjempelse innenfor demokratiske spilleregler? 4. Som forberedelse til filmene kan du gjerne dele klassen i tre grupper der hver gruppe får spesialisere seg i sin film. Be elevene lete etter dette når de ser filmene: Hvilke ingredienser er tilstede i de tre ulike filmene? Hvilke ingredienser mangler i de tre ulike filmene? Hvilke dårlige ingredienser er tilstede? Fortell om de ulike filmene dere skal se. Du finner informasjon og diskusjonsspørsmål under.

ETTER FILMDAGEN Gå gjennom spørsmålene som elevene har hatt i oppdrag å finne svar på under filmdagen. Prøv å knytte filmene til demokratibegrepet. Spør også: Kan dere gjøre samme øvelse i forhold til Norge? Hvilke ingredienser har vi og hvilke mangler vi? Finnes noen av de dårlige ingrediensene i samfunnet rundt oss? Må et demokrati utvikles innenfor rammene av en stat? Tenk på filmen WE ARE LEGION. Fortell hvem Winston Churchill var (markant statsminister i Storbritannia og sentral aktør for de allierte under Andre verdenskrig), og diskuter dette sitatet fra ham: It has been said that Democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time. Spørsmål Hva tror dere Winston Churchill mener med sitatet? Er han for eller mot demokrati? Må et demokrati være mangelfullt i sin perfekte form? Er demokrati en pågående prosess, noe som hele tiden er under utvikling? Hvis ja hva er det som utvikles? Hvis nei kan et demokrati stagnere bli dårligere? Hva må til for å holde det levende?

MAORI BOY GENIUS Urfolksemansipasjon og andre tenåringsproblemer. 16 år gamle Ngaa Rauuira Pumanawawhiti er langt over gjennomsnittlig intelligent. Såpass intelligent, faktisk, at han har blitt utpekt som mannen som skal frelse maorifolket på New Zealand fra senskadene etter de overgrep som gjennom århundrenes løp har blitt begått mot dem av kolonistene fra det nordvestlige Europa og deres etterkommere. Å bli tildelt ansvaret for et helt folkeslags fremtid lenge før myndighetsalder er imidlertid ikke bare enkelt. Ngaa Rauuira sikrer seg plass på sommerkurs ved Yale- universitetet i USA, men kursene i internasjonal politikk, menneskerettigheter og juss er tunge. Engasjement for saken og hardt arbeid kan likevel ta unggutten langt. MAORI BOY GENIUS er et åpenhjertig og inkluderende portrett av en 16 år gammel gutt som har fått en nærmest uoverkommelig oppgave i fanget, men som på tross av sin unge alder eller kanskje heller på grunn av den skrider til verket med friskt mot.

MAORI BOY GENIUS rører ved en rekke av de mest sentrale aspektene ved demokratibegrepet. Maoriene er en minoritet som lever i opposisjon til en majoritetskultur. Et demokrati skal i prinsippet garantere minoriteters rettigheter, men disse kan være i konflikt med majoritetens goder. Ngaa Rauuira engasjerer seg for å forsvare maorienes rettigheter, som han mener ikke ivaretas av politikerne i hovedstaden, Wellington, der økonomisk vekst er i fokus. Forholdet mellom staten, kapitalinteresser, og demokrati, er noe som er svært omstridt innenfor statsvitenskap. Svarer staten mest til sterke økonomiske aktører eller til stemmeseddelen din? Hva skjer når økonomisk vekst og økt levestandard kolliderer med en enkeltgruppes interesser? Tidligere har staten prøvd å få maoriene til å tilpasse seg den dominerende europeiskættede kulturen på New Zealand. Dette resulterte blant annet i at språket ikke ble videreført via mellom generasjoner. Maorienes kultur er tett knyttet til naturen, og de er opptatt av bærekraftig utvikling. Vern om naturressurser er en kjernesak for Ngaa Rauuira og maoriene, og et felt hvor de tydelig kommer på kant med styresmaktene. Ngaa Rauuira har ambisjoner om å forbedre maorienes posisjon i hjemlandet, og kunnskap er makt. Han studerer allerede som 16- åring internasjonal politikk, menneskerettigheter og juss på det verdenskjente Yale- universitetet i USA, for å utvikle seg som politisk leder. Det er ikke for hvem som helst. Han har utmerket seg som usedvanlig talentfull, men det koster å ta en utdanning på hans nivå. Faren overdrar kredittkortet sitt med over 200.000 kroner for å virkeliggjøre drømmen. Sammen risikerer de mye for å skape en bedre framtid for sitt folk. Listen henger høyt: Ngaa Rauuira ønsker å bli første maori som statsminister i New Zealand. Spørsmål til filmen 1. Hvorfor engasjerer Ngaa Rauuira seg politisk? 2. Livet på Yale er ikke enkelt. Hvilke utfordringer møter Ngaa Rauuira? Kunne du selv tenkt deg å ta et slikt kurs? Hva ville du selv slitt med? 3. Tror du det er vanskelig å oppnå politisk makt samtidig som man holder på sin minoritetskultur? Har minoriteter mye makt i Norge? 4. På hvilke måter kan maoriene oppnå politisk innflytelse? 5. Tror du Ngaa Rauuira blir statsminister på New Zealand?

WE ARE LEGION. THE STORY OF THE HACKTIVISTS Veit du ikke hvem jeg er, eller? I 2012 er ikke aktivisme og sivil ulydighet noe som begrenser seg til demonstrasjonstog og gatekamper. Faktisk kan man langt på vei påstå at den høflige, veloppdragne demonstrasjonskulturen som de siste tiårene har fått fotfeste i Vesten ikke er egnet til så mye annet enn å la demonstrantene renvaske sin samvittighet i full offentlighet. WE ARE LEGION dokumenterer en annen, langt mer potent trussel mot det vestlige voldsmonopolet og dets uhumske forehavender, i form av hackerne i den internasjonale aktivistgruppen Anonymous. Anonymous kjennetegnes ved sin bruk av masker hentet fra tegneserien V For Vendetta, og har de siste årene sammen med WikiLeaks blitt det fremste symbolet på folks evne til å slå tilbake mot styresmaktene og de store multinasjonale selskapene. I denne dokumentarfilmen får vi et nærmere innblikk i gruppens røtter, samt en rekke eksempler på aktivistenes særegne sans for humor.

Anonymous- bevegelsen hevder å fremme et samfunn hvor styresmaktene frykter folket, ikke hvor folket frykter styresmaktene. Åpenhet og fri flyt av informasjon er noen av prinsippene som samler den brokete forsamlingen. De datakyndige aktivistene har verktøyene som skal til for å skape direkte konsekvenser for maktapparatene, men det kan også slå tilbake. Motstanderne ser ikke på dem som en seriøs politisk bevegelse, men som kriminelle. Da kan anonymiteten være god å ha. Nylig ble enhver overføring til WikiLeaks via PayPal, Master Card eller VISA, gjort umulig. På samme tidspunkt var det fremdeles fullt mulig å benytte disse selskapenes tjenester til å donere penger til rasistiske og fascistiske organisasjoner. Dette provoserte mange, og hacker- samfunnet lot ikke saken forbigå i stillhet. Som i mange andre saker de siste årene ble nettet tatt i bruk som et nytt rom for protest. Hacking, som begynte som morsomheter blant studentene ved universitetet MIT i USA, har utviklet seg til en bevegelse med klare moralske standpunkter omkring håndtering av informasjon. Med teknologi som gjør det mulig å offentliggjøre alt fra hvordan Tom Cruise i en intern rekrutteringsvideo for scientologikirken fremstiller dem som overmennesker, til hvordan USAs regjering fører krig i Irak, snus dette maktforholdet på hodet. Spørsmål til filmen 1. Hva er hacking? 2. Hva synes du om de metodene Anonymous- gruppen benytter? Bryter de selv med noen demokratiske prinsipper når de saboterer stater og bedrifter? 3. Tror du Anonymous sine metoder er effektive? 4. Hvem har muligheten til å delta i aktivisme av denne typen? Hvem har det ikke? 5. Finn ut hvilken rolle internettaktivisme spilte eller spiller i den Arabiske våren. 6. Hvorfor bruker demonstrantene masker? Finn ut hvilken betydning masken har i tegneserien V for Vendetta. Videre lesning BT- artikkel om lekking av avslørende video om presidentkandidat i USA: http://www.bt.no/nyheter/utenriks/jimmy- Carters- barnebarn- hjalp- til- med- a- lekke- Romney- videoen- 2767319.html BBC- artikkel om hackere i Mexico: http://www.bbc.co.uk/news/world- latin- america- 19618459

THE HOUSE I LIVE IN Essensen av THE WIRE i intens dokumentarfilm om USAs utstøtte USAs krig mot narkotika har resultert i 45 millioner arrestasjoner gjennom de siste 40 årene. Samtidig er narkotika billigere og mer tilgjengelig enn noensinne. THE HOUSE I LIVE IN synliggjør konsekvensene av en feilslått politikk, og forteller historier fra alle nivåer i systemet: fra dealeren på gata til patruljerende politi og fra den straffedømte til domstolsapparatet og til de private fengslene som tilbyr sårt trengte arbeidsplasser til små lokalsamfunn. THE HOUSE I LIVE IN er en sylskarp kritikk av det amerikanske rettssystemet, og stiller viktige spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter i USA. I tillegg til å ramme enkelte grupper i samfunnet, påvirker den amerikanske fengselsepidemien også demokratiet: Etter en fengselsdom mister man stemmeretten. Tidligere krimjournalist og mannen bak THE WIRE, David Simon, bidrar med innsiktsfull samfunnsanalyse i en av årets viktigste dokumentarfilmer.

Spørsmål til filmen Hvor mange mennesker sitter i fengsel i USA? Hvor stor del utgjør det av USAs befolkning? Hvilke befolkningsgrupper er overrepresenterte i fengslene? Hvorfor tror du at det er slik? Hvilke konsekvenser får dette for demokratiet i landet? Er det noen som bor i Norge som ikke har stemmerett?

DEMOKRATIKAKEN KLIPP GJERNE UT SIRKELEN: DEMOKRATIKAKE

Ingredienser til statsbygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Klipp ut hver ingrediens og plasser dem i valgt rekkefølge. Statlig voldsmonopol Staten er den eneste aktør som legitimt kan bruke fysisk tvang. Politi og militære utøver statens voldsmonopol. Avgrenset territorium Økonomisk (f.eks. handel, skatt) og geografisk avgrensning som skiller et område fra et annet. Et statsapparat Staten har det øverste ansvaret for territoriet. Staten har en administrasjon som forvalter dette ansvaret. Bevissthet om tilhørighet At man basert på felles verdier, kultur, og interesser anser seg selv som en del av staten/ nasjonen. Tilhørighet er kanskje enda mer avgjørende i en nasjonsbyggingsprosess. Felles valuta Betalingsmiddel som godtas i bytte mot varer og tjenester innenfor et eller flere lands økonomi. Den norske kronen (NOK) og euroen (EUR) er eksempler på felles valutaer.

Ingredienser til demokratibygging Hva kommer først? Bør noe komme samtidig? Klipp ut hver ingrediens og plasser først fem ingredienser i valgt rekkefølge. Diskuter i klassen før dere går videre. Ytringsfrihet Enhver har rett til ytrings- og meningsfrihet. Denne retten omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding. Organisasjonsfrihet Rettigheten til å organisere seg fritt ved friheten til å danne organisasjoner, være medlem av organisasjoner og å velge å melde seg ut. Pressefrihet Hvordan journalister og andre fritt skal kunne uttrykke seg og etablere aviser og andre medier. Trygdeordninger Økonomisk støtte og tilbud om nødvendige tjenester for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få egen inntekt. Rett til utdanning Uansett kjønn, rase, legning, foreldre, religion, har man rett til tilbud om utdannelse. Beskyttelse av minoriteters rettigheter Stater har et ansvar for å beskytte ulike minoriteter i samfunnet fra diskriminering og ivareta deres rettigheter. Personvern Den beskyttelse man har fra at myndigheter eller andre kan blande seg inn i ditt privatliv på ulike områder. Allmenn stemmerett Retten til å stemme ved nasjonale valg enten ved stortings- eller folkeavstemning. Politisk organisering Retten til å danne partier og å delta i politikk.

Frie valg At det er flere partier å velge mellom, og at man kan stemme på hvem man vil uten at noen kan påvirke ditt valg med makt eller bestikkelser. Hemmelige valg Stemmen du avgir skal være hemmelig både for myndighetene og andre sivilpersoner. Lobby Betegnelsen på hvordan man kan snakke med og påvirke myndighetspersoner utenfor formene hvor de formelle samtalene og diskusjonene foregår før en avgjørelse eller et vedtak fattes. Et sivilt samfunn F.eks. organisasjoner som fungerer som talerør og vaktbikkjer for grupper som er underrepresentert i de demokratiske organene. Høringsrunder Åpen og formell utspørring av relevante organisasjoner og personer før eller under en politisk beslutningsprosess, dette for å sikre at alle synspunkter kommer med før det fattes vedtak. Folkeavstemninger Valg over ulike saker eller avgjørelser hvor myndighetene ber befolkningen gi sin mening gjennom votering. Maktfordeling Definert av den politiske filosofen Montesqieu: den politiske makten bør deles i tre mellom utøvende, lovgivende, og dømmende makt.

Dårlige ingredienser Korrupsjon Bestikkelser ved avgjørelsesprosesser. Statlig overvåkning Statlig initiativ til å samle informasjon om innbyggere ved wiretapping, filming, registrering av nettrafikk, mobilbruk, etc. Tortur Bevisst og overlagt angrep på en persons psyke, kropp og verdighet, her utført av en offentlig tjenestemann eller andre som handler på vegne av staten. Organiseringsforbud Begrenset rett til å organisere seg i politiske partier, fagforbund, eller ikke-statlige organisasjoner. Mistillit til demokrati i befolkningen Ønske om regimeskifte og systemutskiftning. Maktmisbruk Folkevalgte representanter i offentlige organisasjoner som misbruker sin makt. Stor maktdistanse Representanter og makthavere distanseres fra befolkningen i den grad at det ikke lenger oppfattes som styring av og for folket, men styring over folket.

Avanserte ingredienser Kan brukes dersom en ønsker. Reell makt etter oppslutning Ved reell makt til de folkevalgte institusjonene menes det at de folkevalgte institusjonene som Stortinget og Regjeringen har styringsmakt og makten til å bestemme hvordan staten utvikler seg. Korporatisme Interesseorganisasjoners innflytelse og tilknytning til spesielle partier. Parlamentarisme Den utøvende makt går ut fra den lovgivende makt. Presidentialisme En styringsform hvor den lovgivende og den utøvende makt velges hver for seg. Sperregrense En nedre grense for oppslutning rundt et parti målt i en gitt prosentandel, som enten nekter partiet et sete i parlamentet, eller å kunne dra nytte av andre ordninger som gir partiet ekstra seter i parlamentet.