God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES
Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet for egg og larver Undersøkelse av ernæringsstatus i tre kommersielle stamfiskbestander før og etter gyting over 2 år Korrelere mot fôrsammensetning Korrelere mot gytt eggmengde og eggkvalitet Sammenligne ernæringsstatus i villfisk og oppdrettsfisk
Total utvikling Kondisjon 2, 1,5 1,,5, før5 etter5 før6 etter6 Tot a lt Gona de Le ve r Filet Kondisjon = Vekt (g)*1/lengde (cm) 3 Organkondisjon = Organvekt (g) *1/lengde (cm) 3 Konsentrasjon * organkondisjon er korrelert med total mengde næringsstoff i organet
Utvikling av ernæringsstatus 25-26 - et eksempel Protein 15, 1, Vitamin C 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, før5 etter5 før6 etter6 Gonade Lever Filet 5, 4 3 2 1, før5 etter5 før6 etter6 Vitamin E før5 etter5 før6 etter6
Sammenligning villfisk og oppdrettsfisk 26 Vitamin C gonade 5 mg/kg tørrvekt 4 3 2 1 Anlegg 1 Anlegg 2 Anlegg 3 Villfisk S&F Villfisk H mg/kg tørrvekt Før Etter 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Vitamin E gonade Anlegg 1 Anlegg 2 Anlegg 3 Villfisk S&F Villfisk H Før Etter
Ernæringsstatus i egg - Lodde-fôret fisk og villfisk Tiamin 25 mg/kg tørrvekt 2 15 1 5 Lodde-fôret fisk Villfisk Vitamin C og E mg/kg tørrvekt 4 3 2 1 Lodde-fôret fisk Villfisk Vitamin C Vitamin E
Foreløpige konklusjoner Små justeringer i stamfiskfôrene brukt i forsøket Stamfisk som får disse fôrene blir ikke ernæringsmessig utarmet Praktiske råd Stamfisk bør taes inn i anlegget og fôres på stamfiskfôr i god tid før første gyting Fôring med hel fisk uten ekstra tilsetninger gir vitaminmangel i stamfisken
Strategi for utvikling av rotatorier med riktig ernæringsmessig sammensetning Mål: Å identifisere næringsstoffer som kan være begrensende for vekst, overlevelse og normal utvikling hos torskelarver fôret på rotatorier Hele næringsstoffprofilen i rotatorier dyrket på fire ulike fôr er analysert Torskelarver fôret på rotatorier eller copepoder: Mineraler i fôr og larver er analysert Forsøk med torskelarver fôret på rotatorier anriket med antatt begrensende næringsstoffer
Mineraler i rotatorier mg/kg tørrvekt Rotatorier Copepoder Behov hos fisk Gjær Gjær/ Gjær Culture Tran Algamac Chlorella Selco Fosfor 94±69 124-151 45-6 Jod 5,8±3,8 3,2±3,4 7,9±2,3 3,±,5 5-35,6-1,1 Mangan 3,9±,3 4,4±,2 5,1±,4 4,3±,2 8-25 13, Kobber 2,7±,4 3,1±,4 3,1±,5 8,1±2,2 12-38 3-5 Sink 62±8 63±5 64±5 63±3 34-57 2-3 Selen,87,77,8,93 3-5,25-,3 ±,15 ±,12 ±,17 ±,15 Jern 88±17 84±14 114±23 57±7 85-371 3-15
Torskelarver fôret på rotatorier eller copepoder Larver fôret på rotatorier eller copepoder til 37 dager etter klekking Analyser av mineraler i fôrorganismer og mineralstatus i larvene (jod er ikke analysert pga begrenset mengde materiale) Mineraler som var lavere i rotatorielarver enn i copepodelarver: 2,5 2, 1,5 1,,5, Rotatorier Selen a b Copepoder Larver på rot. Larvae på cop. 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 b Sink a Rotatorier Copepoder Larvaer på rot. Larvaer på cop. 25 2 15 1 5 b Fosfor a Rotatorier Copepoder Larvaer på rot. Larver på cop.
Torskelarver fôret på rotatorier anriket med jod og selen Torskelarver fôret med rotatorier anriket eller ikke med jod og selen i tillegg til en kommersiell anrikning Forsøket varte fra startfôring til 26 dager etter klekking mm 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Standard lengde a b Kontroll +Jod og selen antall larver per liter 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Overlevelse a b Kontroll +Jod og selen
Neste skritt Etablere metoder for anrikning av rotatorier med alle antatt begrensende næringsstoffer Produksjon av rotatorier som er ernæringsmessig lik copepoder Kjøre behovsforsøk med torskelarver Kontroll: copepode-rotatorier Krever at man kan lage rotatorier med graderte nivå av de ulike næringsstoffene
Mulighet for å lage graderte rotatorier Tiamin Vitamin A Tiamin rot. 1 8 6 4 2 2 4 6 8 Ttiamin i fôr Vit A rot.wt.) 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 5 1 15 2 Vvitamin A fôr Vitamin C Vitamin E Vitamin C rot 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Vitamin C fôr Vitamin E rot. 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 Vitamin E fôr + jod og selen
Effekt av vegetabilske proteinkilder på vekst, fôrutnyttelse og helse hos torsk i vekstfasen Alternativer til fiskemel er nødvendig for å få en bærekraftig produksjon. Vil et fôr basert på alternativer kunne ivareta fiskens helse og velferd. Aktuelle planteråvarer (soya, soyaprotein konsentrat, maisgluten og hvetegluten) er testet i ulike nivå (-1%). På stor (start 15g) og liten (start 14g) fisk ved ulike temperaturer (6 og 11ºC + i sjø) Wheat Problemer knyttet til bruk av planteprotein i dietten til karnivore fiskeslag kan bla. være antinæringstoffer, fosfornivå og aminosyre balanse.
Vekst - Blandinger av planteproteiner gir små utslag på vekst med opptil 75% innblanding. Forskjeller som er funnet er spesielt knyttet til bruk av maisgluten. - Ser ut til at fisken gitt planteprotein vokser litt dårligere ved lavere temperaturer i sjø. g vektøkning 18 16 14 12 1 8 6 4 2 FM 25PP 5PP 75PP 1PP
Fordøyelighet Proteinfordøyelsen ble ikke påvirket. I forsøk med små fisk ble fettfordøyelsen noe påvirket, spesielt ved bruk av maisgluten, men disse effektene ble ikke sett hos stor fisk. Stivelsesfordøyeligheten er i liten grad påvirket. 1 8 ADC 6 4 2 Protein Fett Stivelse FM 25PP 5PP 75PP 1PP
Helse Hematologi Alle verdier innenfor normalen Ingen diettavhengige variasjoner HCT, % 2-33 RBC*1 12 l -1 1.3-2. Hb,g 1ml -1 4.3-5.8 MCV,1-15 l 131-183 MCH,1-6 g 23-35 MCHC,g 1ml -1 17-21 Andre helseparametere ASAT <3 u/l ALAT <3 u/l Ingen lysosymaktivitet i plasma Lav dødelighet (<3%) Laveste og høyeste verdi fra forsøkene sett i ett.
Konklusjoner Ved økt innblanding av planteprotein kompenserer torsken for dårligere proteinutnytting med økt fôrinntak, og opprettholder god vekst ved opptil 75% innblanding. Det arbeides videre med hva som er begrensende ved høye nivå av planteprotein Tarmhelse undersøkes ved hjelp av histologi arbeid pågår NIFES undersøker fremmedstoffer i oppdrettstorsk (Mattilsynet), startet i 26.
Samarbeidspartnere Universitetet i Bergen Arild Folkvord Roland Koedijk Ivar Rønnestad Havforskningsinstituttet Birgitta Norberg Ørjan Karlsen Anders Mangor-Jensen Fiskeriforskning Katrine Skajaa NIFES Ashutosh Srivastava Sigurd Tonheim Ted Mollan Gro-Ingunn Hemre Skretting ARC Grethe Rosenlund Sagafjord Seafarms Erling Otterlei Sigurd Handeland Havlandet Marin Yngel Kjartan Hovgaard CCN Espen Grøtan Børre Erstad Marine Harvest Thor Magne Jonassen Stolt Seafarm Turbot Norway Joachim Stoss Protevs Tor Solberg Mesteparten av dette arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd og industrien gjennom ulike forskerstyrte og brukerstyrte prosjekter